Hund som knurrer når den blir bedt om å flytte seg

[AnonymBruker]

Hunden min (1 år) knurrer hvis lillebroren min prøver å flytte den fra senga. Det er greit nok at du skal la en hund ligge i ro men det passer ikke alltid - hvordan kan jeg på en positiv måte endre dette?

Det har ikke skjedd før at den har knurret til meg men igår kveld så hadde den stjålet en sjokolade og jeg tok han på ryggen for å få han til å snu seg mot meg og da knurret han og flekket tenner. Jeg er IKKE interessert i slik oppførsel selv om jeg forstår at han ville beskytte mat osv. og jeg må innrømme at jeg ble faktisk litt redd og ropte strengt og dyttet han ned fra senga. Kanskje ikke den kuleste reaksjonen men jeg ble så overraska og han skal jo selvfølgelig ikke spise sjokolade så den måtte jeg ta uansett. Tips til hvordan det kan håndteres? Siden det skjedde så gidder han ikke å sove i senga lenger, virker som han er blodig fornærmet

Anonymous poster hash: 0db99...2ab

[Frk.K]

Ikke la den ligge i sengen i utgangspunktet.

Lag en egen plass til han på gulvet.

Endret 24. februar 2015 av Frk.K

[AnonymBruker]

Ikke la den ligge i sengen i utgangspunktet.

Lag en egen plass til han på gulvet.

Problemet er ikke at han er i sengen, men å få han med seg/flytte han fra en plass han er komfortabel. Kunne like gjerne vært sofaen eller ei jakke som tilfeldigvis ligger på gulvet som han har lagt seg til rette på.

Men han har seng på gulvet og, han ligger der nå og surmuler

Anonymous poster hash: 0db99...2ab

[Sulosi]

Knurring over matskål, leker, liggeplass etc er det nulltoleranse for. Den som knurrer får ikke viljen sin og hunden tar fort poenget når feks. matskåla forsvinner. Neste gang hunden knurrer er du mere forberedt (den første gangen kommer det gjerne brått på) og klar for å gjøre kort og bestemt prosess.

[Rainbow]

Prøv å trene det vekk ved å tilby noe bedre som er positivt. Vi trente inn slipp-kommando slik:

og "la være" (ikke ta det du er iferdt med å ta) slik:

Da ble han så god på slipp-kommando at han slapp et lemen han hadde fått tak i på fjellet.

Tilby noe bedre å bytte med når han har tatt noe, si tydelig slipp, og bytt med det andre. Godbit eller favorittleka eller noe annet. Og alltid si slipp eller la være eller hva du vil bruke som ord, da forberedes hunden på at noe skal skje, og den blir ikke overrumplet. Gi noe kjempebra, og til slutt sitter det såpass at det holder å si slipp og så skryte masse.

Når du vil ha ham ned må du tilby noe bedre. Hold godbit mot gulvet, si "gå ned" og så BRA! og gobit når han gjør det. Hver gang i en periode. Så kan du etter hvert droppe belønning og bare skryte når han gjør det.

Man trenger ikke å være sint eller "ta" hunden, den har naturlige instinkter, men du skal prøve å overstyre dem med å la ham skjønne at det at du tar noe eller at han ikke får ta noe er positivt, for da får han noe bedre og kulere.

[AnonymBruker]

Takk for gode tips :D

Anonymous poster hash: 0db99...2ab

[Hectine]

Knurring over matskål, leker, liggeplass etc er det nulltoleranse for. Den som knurrer får ikke viljen sin og hunden tar fort poenget når feks. matskåla forsvinner. Neste gang hunden knurrer er du mere forberedt (den første gangen kommer det gjerne brått på) og klar for å gjøre kort og bestemt prosess.

Du er klar over at hvis hunden knurrer over matskålen og du tar den vekk, så gir du faktisk hunden et bevis på et det faktisk er nødvendig å beskytte maten sin?

[Sulosi]

Du er klar over at hvis hunden knurrer over matskålen og du tar den vekk, så gir du faktisk hunden et bevis på et det faktisk er nødvendig å beskytte maten sin?

I så fall er det merkelig at alle hundene vi har hatt har sluttet å forsvare maten med denne metoden.

[Flavio]

Hvorfor tror så mange romantikere at det å oppdra en hund skal skje med samme demokratiske og verbale midler som man oppdrar et barn? Hvis hunden knurrer til andre familiemedlemmer, er det fordi den ikke skjønner hvor på rangstigen den hører hjemme. Nederst! Han tror han kan stjele en sjokolade uten å måtte gi den fra seg? Å knurre når den blir gitt en ordre er indikasjon på en hund som ikke har blitt gitt konsekvent oppdragelse. Dropp demokratiet og begynn å oppdra den hunden før den skader noen.

Endret 26. februar 2015 av Flavio

[AnonymBruker]

Hvorfor tror så mange romantikere at det å oppdra en hund skal skje med samme demokratiske og verbale midler som man oppdrar et barn? Hvis hunden knurrer til andre familiemedlemmer, er det fordi den ikke skjønner hvor på rangstigen den hører hjemme. Nederst! Han tror han kan stjele en sjokolade uten å måtte gi den fra seg? Å knurre når den blir gitt en ordre er indikasjon på en hund som ikke har blitt gitt konsekvent oppdragelse. Dropp demokratiet og begynn å oppdra den hunden før den skader noen.

At hunder ser på familien som en rangstige er en myte som har blitt motbevist om og om igjen. Ja, det er viktig å lære hunder å slippe ting på kommando og gi den en god oppdragelse, men ikke ved å prøve å være alfahunden i flokken.

https://positively.com/dog-training/myths-truths/pack-theory-debunked/

Anonymous poster hash: cd146...ad2

[Flavio]

"behavioral science" er psykologi som handler om forskning primært på mennesker. Funker dårlig på hunder. Og i motsetning til hva som står allerede i første avsnitt på den artikkelen: Jo, for hunder er vi tobeinte hunder. De er ikke i nærheten av å være smarte nok til å skjønne konseptet "menneske".

"In a natural pack, harmony is created because deference behaviors are offered freely by the younger wolves rather than being forced onto them by their parents." Den som skrev dette kan vanskelig ha observert en ulveflokk eller hundefamilie med objektivitet. Når mor blir lei, er det ikke skammekroken, men glefs og fysisk irettesettelse som gjelder. Stort sett gjør hun det effektivt, slik at to ganger er nok, før valpen skjønner at når mor gir mildere signaler, så er grensen nådd.

Den hunden som beskrives av TS har åpenbart aldri fått tydeliggjort hvor grensen går.

[Portvinpiken]

"behavioral science" er psykologi som handler om forskning primært på mennesker. Funker dårlig på hunder. Og i motsetning til hva som står allerede i første avsnitt på den artikkelen: Jo, for hunder er vi tobeinte hunder. De er ikke i nærheten av å være smarte nok til å skjønne konseptet "menneske".

"In a natural pack, harmony is created because deference behaviors are offered freely by the younger wolves rather than being forced onto them by their parents." Den som skrev dette kan vanskelig ha observert en ulveflokk eller hundefamilie med objektivitet. Når mor blir lei, er det ikke skammekroken, men glefs og fysisk irettesettelse som gjelder. Stort sett gjør hun det effektivt, slik at to ganger er nok, før valpen skjønner at når mor gir mildere signaler, så er grensen nådd.

Den hunden som beskrives av TS har åpenbart aldri fått tydeliggjort hvor grensen går.

Til informasjon så funker det veldig bra på hunder. Ut i fra hva du skriver så har du dessverre veldig lite kunnskap om dette og jeg har ikke engang tenkt å prøve å forklare noe fordi jeg tror du har bestemt det for lenge siden. Det å endre tankesett å tilegne seg ny kunnskap kan være veldig vanskelig for noen. Det er krevende men ikke umulig, men viljen må selvfølgelig være der.

[Rainbow]

Hjelp, finnes det fortsatt folk som tror på lederskapsteorier, rangstige og at hunden er som en ulv?

Han som lanserte den teorien (tror det var på søttitallet) har gått ut og beklaga og sagt han tok feil. Men neidaa, kryr av folk som tror på det likevel. HUNDENE PRØVER IKKE Å KONKURRERE MED OSS OM Å KLATRE PÅ RANGSTIGEN!! De vet vi bestemmer, vi avgjør når de skal gå på do og få mat.

Ulveforsøkene ble gjort på et ekstremt begrenset område, der ulvene ble stresset og agressive av å ikke leve slik det ville vært natrurlig for dem. Det er som å ta en hel gjeng i et amerikansk fengsel inn i en stor celle- og se på deres reaksjoner i konflikt - og si "sånn er mennesker".

Jeg finner ikke videoene nå, men det finnes både videoer av han som lanserte ulveteorien som beklager, og av hunder som ikke er voldelige, men varsomme, når hun skal disiplinere valpene sine.

Endret 26. februar 2015 av Rainbow81

[Tabris]

En hund som knurrer over matskåla har ingenting med rangordning å gjøre, det er ressursforsvar. Og svarer man på dette med å fjerne maten, så får jo hunden bekreftet det den er redd for - at man kan forsvinne og derfor må forsvares. Dermed kan man forsterke knurringen. Her ville jeg trent bytting - hunden får noe den synes er ok, og du har noe som er enda bedre. Så fort hunden slipper det den har, så får den det som er enda bedre.

En hund som knurrer når den blir bedt om å gå ned fra sofaen forteller eier at den ønsker avstand. Hvis eier da har latt hunden få bli liggende når den knurrer, så erfarer den at det fungerer og fortsetter med det. Det har heller ingenting med rangordning å gjøre, men ren læring fra erfaring. Her vil en løsning være å lære hunden kom eller gå ned ved å gi den godbit eller en gøy leke når den gjør det. Dvs, lære hunden at det å hoppe ned vil føre til noe mer positivt enn at den blir liggende.

Dette har ingenting med fri barneoppdragelse å gjøre, min hund har mange regler å forholde seg til, han. Forskjellen er at disse reglene er lært inn uten bruk av fysisk eller mentalt ubehag mot hunden. Ikke fordi jeg menneskeliggjør den, men fordi jeg følger med på nyeste forskning om hundetrening og læringsteori.

[Majott]

En hund som knurrer over matskåla har ingenting med rangordning å gjøre, det er ressursforsvar. Og svarer man på dette med å fjerne maten, så får jo hunden bekreftet det den er redd for - at man kan forsvinne og derfor må forsvares. Dermed kan man forsterke knurringen. Her ville jeg trent bytting - hunden får noe den synes er ok, og du har noe som er enda bedre. Så fort hunden slipper det den har, så får den det som er enda bedre.

En hund som knurrer når den blir bedt om å gå ned fra sofaen forteller eier at den ønsker avstand. Hvis eier da har latt hunden få bli liggende når den knurrer, så erfarer den at det fungerer og fortsetter med det. Det har heller ingenting med rangordning å gjøre, men ren læring fra erfaring. Her vil en løsning være å lære hunden kom eller gå ned ved å gi den godbit eller en gøy leke når den gjør det. Dvs, lære hunden at det å hoppe ned vil føre til noe mer positivt enn at den blir liggende.

Dette har ingenting med fri barneoppdragelse å gjøre, min hund har mange regler å forholde seg til, han. Forskjellen er at disse reglene er lært inn uten bruk av fysisk eller mentalt ubehag mot hunden. Ikke fordi jeg menneskeliggjør den, men fordi jeg følger med på nyeste forskning om hundetrening og læringsteori.

Enig i det du sier. Det at hunden ser at den får et bedre alternativ under innlæring er en fin måte å lære inn ulike ting på. Det betyr ikke at man må fortsette å belønne etterhvert, for dette blir fort en vane. Dette med vane er essensielt for hunder.

Jeg har hunder som har lagt seg godt til rette oppå sengeteppet i senga, og de flytter seg alltid uten protest når vi skal legge oss. Har aldri hatt problem med ressursforsvar, kanskje fordi jeg aldri har tatt det til konflikt?

Dette med å bytte til noe bedre gjør at hunden ikke kommer i forsvar, og det gir mulighet til å lære inn gode vaner. Akkurat nå ligger mine og tygger på gode elgbein. Jeg kan gå over dem og rundt dem, og jeg kan ta beina fra dem hvis jeg vil uten protest. Ingen av mine hunder har noen gang knurret mot meg, selv om jeg har skarpe hunder (som IKKE er førstegangshunder), og selv om jeg ikke har oppdratt dem med tanke på rangstiger.

Jeg er enig i at hunder trenger grenser, og at de skal vite hvordan de skal oppføre seg. Det kommer med god oppdragelse, men det går fint uten fysiske avstraffelser.

Hunder er ikke flokkdyr på samme måte som ulven, og de siste tiårs studier på løshunder viser det. Vi kan selv se det når vi er på steder med mye løshunder (som regel i andre land), vi møter ofte hunder som går alene. Rangordning og alfagreier er ikke gjeldende for hund på samme måte som for ulver.

[Kanko]

Har noe av det samme problemet selv med min hund. Det jeg gjør er å nærme meg forsiktig hunden viss jeg skal ta noe fra han som ikke er hans, på den måten vil han ikke føle seg truet av meg og heller ikke endre sinnstilstanden sin til å beskytte det han "holder". Som regel slipper han opp det han har i munnen, og ser forsiktig opp på meg. Om ikke vet jeg ikke selv hva jeg skal gjøre! Ellers er hunden min rundt 55 kg, så ikke en hund å kødde med, så flere tips kunne jeg trengt selv - interessant tema å følge med på!

[Majott]

Har noe av det samme problemet selv med min hund. Det jeg gjør er å nærme meg forsiktig hunden viss jeg skal ta noe fra han som ikke er hans, på den måten vil han ikke føle seg truet av meg og heller ikke endre sinnstilstanden sin til å beskytte det han "holder". Som regel slipper han opp det han har i munnen, og ser forsiktig opp på meg. Om ikke vet jeg ikke selv hva jeg skal gjøre! Ellers er hunden min rundt 55 kg, så ikke en hund å kødde med, så flere tips kunne jeg trengt selv - interessant tema å følge med på!

Som regel har jeg hivd f.eks pølsebiter ned på gulvet og oppmuntret til å ta dem, for å få dem til å slippe det de har i munnen. Det fører til at de ikke føler for å forsvare noe de har i munnen.

Når de fra starten av ikke har opparbeidet seg et ressursforsvar (trening fra de var små), så kan jeg nå hente godbiter ut av munnen på dem om det trengs. F.eks da min tispe stjal en buljongterning fra bordet nå nettopp. Det var bare å presse opp kjeven og ta den ut, uten noen protest annet enn at hun ikke ville åpne munnen frivillig. Så der var det en grunn til forsvar, men den lot hun gå til tross for at hun er ei tispe med både skarphet og temperament.

Likevel er min oppførsel der tvert i mot god hundeoppførsel, der de faktisk eier det de har i munnen, og føler de har rett til å forsvare det. For det å ta noe ut av munnen til andre hunder er veldig uhøflig hunder imellom. Og det er derfor de får godbiter for å forlate det som har verdi. Samtidig blir det en vane, og de lærer seg hva som gjelder her hjemme. De vet at vi har styringen på hva de skal få, til tross for at vi aldri har brukt fysisk straff eller "alfa"-greier.

Her er det f.eks forbudt å ta fra søppelposen som henger på skapdøra. Det er veldig sjelden de prøver seg på den, selv om den inneholder både kyllingrester og andre gode ting. Men OM de gjør det, så er de kjappe til å slippe fangsten, fordi de VET at de ikke hadde lov til å hente noe der. Det er kun den ene av mine som kan tenkes å hente ting fra søppelposen, og det er hun som er veldig sterk psykisk. Likevel slipper hun det hun har i munnen, og går fra søppelposen om vi bemerker det fra stua. Det er veldig sjelden at det skjer, så derfor henger søppelposen på yttersida av skapet fordi det er mest lettvint. Jeg har også en Labrador som er et matvrak, og som gjør alt for en liten godbit. Men det er ikke han som prøver seg på søppelposen

Jeg synes ikke at du skal nærme deg "forsiktig", som du sier når du skal ta noe fra han. Men som sagt, så handler dette om hva du har innlært fra før. Mine hunder på samme størrelse har alltid gitt fra seg det jeg har bedt om, men de har også fått belønning for det. Har du opplevd truende atferd, så bør du innlære en mer positiv erfaring for hunden.

[Kanko]

Som regel har jeg hivd f.eks pølsebiter ned på gulvet og oppmuntret til å ta dem, for å få dem til å slippe det de har i munnen. Det fører til at de ikke føler for å forsvare noe de har i munnen.

Når de fra starten av ikke har opparbeidet seg et ressursforsvar (trening fra de var små), så kan jeg nå hente godbiter ut av munnen på dem om det trengs. F.eks da min tispe stjal en buljongterning fra bordet nå nettopp. Det var bare å presse opp kjeven og ta den ut, uten noen protest annet enn at hun ikke ville åpne munnen frivillig. Så der var det en grunn til forsvar, men den lot hun gå til tross for at hun er ei tispe med både skarphet og temperament.

Likevel er min oppførsel der tvert i mot god hundeoppførsel, der de faktisk eier det de har i munnen, og føler de har rett til å forsvare det. For det å ta noe ut av munnen til andre hunder er veldig uhøflig hunder imellom. Og det er derfor de får godbiter for å forlate det som har verdi. Samtidig blir det en vane, og de lærer seg hva som gjelder her hjemme. De vet at vi har styringen på hva de skal få, til tross for at vi aldri har brukt fysisk straff eller "alfa"-greier.

Her er det f.eks forbudt å ta fra søppelposen som henger på skapdøra. Det er veldig sjelden de prøver seg på den, selv om den inneholder både kyllingrester og andre gode ting. Men OM de gjør det, så er de kjappe til å slippe fangsten, fordi de VET at de ikke hadde lov til å hente noe der. Det er kun den ene av mine som kan tenkes å hente ting fra søppelposen, og det er hun som er veldig sterk psykisk. Likevel slipper hun det hun har i munnen, og går fra søppelposen om vi bemerker det fra stua. Det er veldig sjelden at det skjer, så derfor henger søppelposen på yttersida av skapet fordi det er mest lettvint. Jeg har også en Labrador som er et matvrak, og som gjør alt for en liten godbit. Men det er ikke han som prøver seg på søppelposen

Jeg synes ikke at du skal nærme deg "forsiktig", som du sier når du skal ta noe fra han. Men som sagt, så handler dette om hva du har innlært fra før. Mine hunder på samme størrelse har alltid gitt fra seg det jeg har bedt om, men de har også fått belønning for det. Har du opplevd truende atferd, så bør du innlære en mer positiv erfaring for hunden.

Hvordan har du fått de til å slippe det som ikke er deres da?

Frister du med noe annet og gir dem det etter de eventuelt slepper det de har i munnen?

[Majott]

Hvordan har du fått de til å slippe det som ikke er deres da?

Frister du med noe annet og gir dem det etter de eventuelt slepper det de har i munnen?

Ja, det er jo det jeg har beskrevet i det innlegget du siterer.

[Rainbow]

Prøv videoene jeg linket til som viser hvordan du kan innlære slipp-kommando. Til slutt kan det bli sånn at ting nærmest detter ut av munnen deres når de hører ordet "slipp", fordi det er det ordet de hørte hver gang de slapp det de hadde i innlæringsfasen.