Når hunden ikke passer inn i livet lengre...

[Gjest Haaploes]

Nå vet jeg ikke hvor stor rase det er snakk om, men kanskje det finnes noen alternative måter å gå tur på? Jeg har en kamerat som gjerne putter bikkja i sekken hvis han blir sliten (de blir begge som valper når de er på fjellet, men hunden kjenner ikke helt sine egne begrensninger). Er det en sværing på 40 kilo + ser jeg selvfølgelig at det kan bli litt vanskelig...

Hva med å annonsere etter et deltidshjem? Det hender jeg sitter barnevakt for en hund som har noen av de utfordringene du nevner her, i tillegg til et par andre. Det gjør at han er altfor krevende til at jeg vil ha ham 24/7, men det er veldig hyggelig å ha ham noen dager innimellom.

[AnonymBruker]

Ser du ikke selv at det er litt kaldt, TS? Er det så rart at du får de reaksjonene du får?

Denne problemstillingen ville jo dukket opp før eller siden uansett, siden hunder eldes. Når man skaffer seg hund, så gjør man det fullt klar over at en hund kan leve i over 12 år. Fra hunder er 7-8 år kan man jo merke at mange begynner å få mindre fysisk utholdenhet. Likevel avliver man ikke hunden av den grunn. I ditt tilfelle gjorde skaden på hunden at du merker det tidligere, og det naturlige for mange ville vært å tilpasse livet sitt etter det.

Anonymous poster hash: d45c3...fdf

[Tabris]

Dette høres veldig egoistisk ut, og jeg klarer ikke helt å forstå at du ikke ønsker å finne en annen løsning. Det er f.eks mange grupper/sider på Facebook for gjensidig hundepass. Da kan du finne noen i nærområdet som kan passe hunden din mens du går på dagsturer.

[AnonymBruker]

Hva med å ha en til hund? En til langturer og så gå småturer med den andre?

Anonymous poster hash: 95f95...037

[Gjest]

Finn.no flommer over av hunder med problemer som eiere av ulike grunner ønsker å bli kvitt.

Man vet heller aldri hvordan en hund får det om den sendes ut på en omplasseringskarusell.

Jeg ville vurdert avliving her, om jeg virkelig ikke kunne ha hunden lenger.

For en død hund lider ikke!

Men for meg personlig så hadde det ikke vært aktuelt å avlive hunden av de grunner som TS har.

Men jeg har andre vurderinger enn TS.

Om friluftsliv og lange turer er viktig, så avliv hunden din og lev livet uten bindinger.

Men vær klar over at det kan ta tid før du tilgir deg selv etterpå.

Jeg synes det er å dra det litt langt om man skal utsette det å få seg barn i årevis på grunn av en hund som ikke liker unger! Jeg har hørt om hunder som blir nærmere 20 år! Ikke venter man 15 år med unger så bikkja skal rekke å dø av seg selv! Og selv om jeg aldri hadde avlivet mannen min på grunn av en ulykke som gjorde han delvis ufør, så er det noe man muligens gjør med en hund!

Bare for å ha sagt det, jeg har hunder, jeg elsker de høyt!

Men om jeg skal velge mellom å redde en av hundene eller en av ungene ut av et brennende hus, så ligger bikkja dessverre tynt an.

[AnonymBruker]

Hunden din har fått et "handicap" som gir deg tre valg:

1. Avliving

2. Omplassering

eller

3. At du tilpasser livet ditt til hunden og samtidig jobber videre med opptrening av hunden slik at den kanskje gradvis kan tåle mer og mer.

Jeg ville forsøkt omplassering selv, hvis rette eier dukker opp. Jeg har selv overtatt flere hunder med liknende issues som din, f.eks samkjønnsagressjon. Akkurat det har jeg vært både forberedt på og vant til, og hos noen hunderaser er dette dessverre ganske vanlig.

Årsakene til omplassering har vært ulike hos mine hunder: endret livssituasjon for eier, at hunden ikke har fungert i familien eller at hunden ikke har fungert til den bruken den var tiltenkt (jakt, trekk, hundesport etc), men uten at det har vært "problemhunder" av den grunn. En vellykket omplassering vil avhenge av en god match mellom hund og mulig eier, der eier vet hva h*n går til. De gangene jeg har overtatt hund har det vært via kjente eller nettverk, og ikke via finn eller organisasjoner.

Som plan B ville jeg satt det siste alternativet, nemlig fortsatt trening trening og trening, samtidig som jeg hadde tilpasset mitt liv til hundens behov. Etter min mening avliver man ikke et ellers friskt dyr.

Anonymous poster hash: 2d382...487

[Gjest Gia_]

Må si jeg synes det er veldig egoistisk å kvitte seg med hunden fordi han fikk en skade! Skaffer man seg en hund må man være forbredt på å ha den de neste 10-15åra UANSETT! De er levende, og har følelser de også, ikke noe som bare blir kastet rundt fordi den ikke passer lengre. Enten så driter du i tur, eller så går du med hunden først det den klarer også går du uten den etterpå!

[AnonymBruker]

Man vet aldri hvordan en hund reagerer på nyfødt i hus. Og dessuten er barn noe som ofte skjer uten at man helt planlegger det.

Men hallo da, når man først er blitt preggers har man jo 8-9 måneder på å planlegge! Det er jo ikke sånn at man ligger på fødestua og bare "oi, jeg er visst gravid, nå ble det kort tid på å tilrettelegge hjemme for både hund og barn du!"

Anonymous poster hash: 79988...46d

[AnonymBruker]

Et bitteliten forskjell på å kvitte seg med en hund som blir farlig mot et barn og kaste vekk en hund fordi den ikke kan gå lange nok turer som TS ønsker.

Håper i hvertfall at TS ikke kjøper ny hund.

Anonymous poster hash: e437d...876

[AnonymBruker]

I mine øyne er to typer mennesker som har hund: de som har hund som bruksdyr, og de som har hund som et familiemedlem. Mange med brukshund kan være villig til å avlive en hund når den ikke lenger oppfyller funksjonen sin (som f eks jakthund som ikke lenger kan jakte, helt ubrukelig for en som jakter mye). For meg er derimot hunden en fullverdig familiemedlem. Det er like utenkelig for meg å avlive en ung og ellers frisk hund som det er å avlive et ungt og ellers friskt barn.

Jeg har en hund som pga sykdom mistet mye følighet i bakbeina. Hun bruker derfor mye spesiallaget rullestol. Vi går også på massasje og hydroterapi ukentlig. For meg er det helt utenkelig å bare gi opp datteren min når hun ellers er frisk og har det bra. Det bare skjer ikke. Og der har vi forskjellen på meg og deg TS.

Anonymous poster hash: 79988...46d

[AnonymBruker]

Et par ufattelig dårlige argumenter her, vente med barn til bikkja er død? De kan jo leve lenge.
Skyte mannen hvis han blir handicappet eller annet?
Kan ikke sammenligne mennesker med dyr.

En kompis av meg har tre stk. To av dem står i bur når de er inne og brukes til jakt og "praktiske" ting, (jeg er ikke helt sikker på hva) i tillegg har han en kosehund som går rundt i huset som han vil, ligger i sofaen og blir koset med. Er ganske sikker på at hadde en av de i bur blitt syke, hadde den blitt avlivet, for den gjorde ikke "jobben sin".

Anonymous poster hash: 1c8bb...d0c

[AnonymBruker]

Et par ufattelig dårlige argumenter her, vente med barn til bikkja er død? De kan jo leve lenge. Skyte mannen hvis han blir handicappet eller annet?Kan ikke sammenligne mennesker med dyr. En kompis av meg har tre stk. To av dem står i bur når de er inne og brukes til jakt og "praktiske" ting, (jeg er ikke helt sikker på hva) i tillegg har han en kosehund som går rundt i huset som han vil, ligger i sofaen og blir koset med. Er ganske sikker på at hadde en av de i bur blitt syke, hadde den blitt avlivet, for den gjorde ikke "jobben sin". Anonymous poster hash: 1c8bb...d0c

Og hva var bra med argumentasjonen her? Det høres ut som et trist liv for de hundene du beskriver.

Anonymous poster hash: d45c3...fdf

[Notisblokk]

Hvilken rase er det? Jeg tok min mellomstore hund (50cm) i en stor ryggsekk som hun satt og slappet av i en gang hun hadde en skade i foten. Så kunne hun også være med på langturer. Hadde jeg med meg telt og div, så hadde jeg henne i en sekk forran meg eller tok noen gode koselige pauser.

[AnonymBruker]

Dette var trist å lese.

Hvis et levende vesens verdi avhenger av dens funksjon, betyr det at eieren ser på dyret som en ting.

Det er ikke uvanlig å kaste en TV eller et par sokker om de ikke lenger kan fylle sin funksjon, men en hund er noe mer enn en bruksgjenstand. Hunden har tanker og følelser på samme måte som mennesker.

Så får du her forklare hvorfor hunden ikke har samme rett til å leve som et menneske. Argumentasjonen om at dyret ikke forstår like mye som oss, og at det derfor er greit å avlive, holder ikke. Hva da med mennesker som har sterkt nedsatte kognitive evner, for eksempel etter en bilulykke?

Og hvis du mener at et menneske har mer verdi fordi du selv er et menneske, må du også mene at mennesker som er fra samme land som deg selv er mer verdt enn andre?

Du får på en saklig og prinsipiell måte forklare hva som skiller mennesker fra dyr, og som gir oss større verdi.

Min mening er at både dyr og mennesker har rett til å bli behandlet på en verdig måte.

Du virker kald.

Anonymous poster hash: af895...ade

[MissPierce]

I mine øyne er to typer mennesker som har hund: de som har hund som bruksdyr, og de som har hund som et familiemedlem. Mange med brukshund kan være villig til å avlive en hund når den ikke lenger oppfyller funksjonen sin (som f eks jakthund som ikke lenger kan jakte, helt ubrukelig for en som jakter mye). For meg er derimot hunden en fullverdig familiemedlem. Det er like utenkelig for meg å avlive en ung og ellers frisk hund som det er å avlive et ungt og ellers friskt barn. Jeg har en hund som pga sykdom mistet mye følighet i bakbeina. Hun bruker derfor mye spesiallaget rullestol. Vi går også på massasje og hydroterapi ukentlig. For meg er det helt utenkelig å bare gi opp datteren min når hun ellers er frisk og har det bra. Det bare skjer ikke. Og der har vi forskjellen på meg og deg TS. Anonymous poster hash: 79988...46d

Må legge til at ikke alle brukshunder blir avlivet bare fordi de ikke lenger kan gjøre det de var ment til.

Noen brukshunder mistrives, og de blir rett og slett deprimert av å ikke kunne jobbe som før lenger.

Fetteren min sin jakthund fikk boreliose, og etter mye medisiner og behandlinger ble han mye bedre, men ikke helt som før. Han klarte ikke lenger å finne spors så lett som før, og ble fort sliten. Å det ble han deprimert av og begynte å sture. Livsgisten hans ble borte.

De prøve å ikke ta han med på jakt i det hele tatt, men da ble han helt rebelsk. Han skrek og ulte som en tulling da han forsto at de dro fra han.

Så han ble avlivet etter at dd hadde prøvd i 3år med å vende han av med jakt, men det gikk ikke. Å han ble bare mer og mer deprimert.

Det var utrolig tøft for fetteren min å gjøre det, men han følte at det var det beste for hunden når han så hvordan han led av å ikke kunne være som før.

[Gjest stian86]

Har sagt mye om min hund, eneste grunnen for eg kommer til og kvitte meg med han e om han lider. Gammel mann eller skade i for osv så gjør vi det beste ut av det. Om du virkeli er gla i din hund så er ikke dette et problem. Det betyr ikke at du ikke kan trimme for hunden din ikke kan gå mer enn en time.

[got2go]

Du er utrolig egoistisk ts.

[AnonymBruker]

Må legge til at ikke alle brukshunder blir avlivet bare fordi de ikke lenger kan gjøre det de var ment til.

Noen brukshunder mistrives, og de blir rett og slett deprimert av å ikke kunne jobbe som før lenger.

Fetteren min sin jakthund fikk boreliose, og etter mye medisiner og behandlinger ble han mye bedre, men ikke helt som før. Han klarte ikke lenger å finne spors så lett som før, og ble fort sliten. Å det ble han deprimert av og begynte å sture. Livsgisten hans ble borte.

De prøve å ikke ta han med på jakt i det hele tatt, men da ble han helt rebelsk. Han skrek og ulte som en tulling da han forsto at de dro fra han.

Så han ble avlivet etter at dd hadde prøvd i 3år med å vende han av med jakt, men det gikk ikke. Å han ble bare mer og mer deprimert.

Det var utrolig tøft for fetteren min å gjøre det, men han følte at det var det beste for hunden når han så hvordan han led av å ikke kunne være som før.

Men der har du forskjellen på fetteren din og TS: fetteren din gjorde det som var det beste for hunden. Her har ikke TS TENKT på hunden sin en gang, bare tenkt på hva HAN SELV VIL.

Anonymous poster hash: 79988...46d

[AnonymBruker]

Vi måtte omplassere en hund som hadde stort sett akkurat de samme utfordringene som du beskriver med din. I tillegg er han en relativt stor rase som mange ser på som krevende. Omplassseringen måtte skje pga helt andre årsaker enn utfordringene han hadde, men vi fryktet at det kom til å bli vanskelig. Før vi kom til det punktet at vi innså at omplassering var eneste utvei kontaktet vi et par som var på utkikk etter en hund å passe innimellom. De hadde veldig lyst på hund, men kunne ikke ha en på heltid. De passet vår hund med jevne mellomrom i litt over ett år, og det fungerte kjempegodt. Kunne hundepass være en aktuell løsning for deg og din hund de gangene du skal ut på overnattingsturer?

Når vi kom til det punktet at vi måtte omplassere brukte vi god tid på å finne det riktige omplasseringssenteret, vi kontaktet vel 8-9 forskjellige steder som jobber med omplassering før valget falt på et sted som jobbet veldig i tråd med vår "hundefilosofi" og som øyeblikkelig så hva vår hund trengte i ett nytt hjem - og de fant et nytt hjem etter kort tid. Der er han fremdeles to år etter, og har det som plommen i egget, til tross for sine utfordringer. Så jo, omplassering er mulig for slike hunder også, men det er noe jeg anser som siste utvei, etter at alt annet er prøvd.

Anonymous poster hash: 0ac36...f22

[Odin-Den-Enøyde]

Man påtar seg et ansvar når man skaffer seg hund. Man må være klar for å ta dette ansvaret i 10-15 år og man må belage seg på at ting kan skje med hunder på lik linje som med folk...de kan jo bli syke de også.

Dessverre har nå hunden din fått en skade som gjør at den ikke kan være med på like mye som før. Dersom du virkelig trenger såpass mye aktivisering er det vel bare å ta bikkja med på de turene den klarer og så drar du selv på treningssenter, sykeltur eller hva det måtte være etterpå.
Du trenger ikke ofre alle interesser, men om du må droppe noen langturer for å beholde bikkja syns jeg du burde det. Hunder flest er faktisk verdt det.

Jeg har selv to bikkjer som begge til tider setter tålmodigheten på prøve, det er ikke alltid de er slik jeg skulle ønske de var, men kunne aldri gitt dem fra meg av den grunn. Med mindre det var snakk om uhelbredelig sykdom eller angrep av barn/folk.

Dersom du velger omplassering håper jeg du tenker deg nøye om før du evt. anskaffer deg ny hund. Men om du omplasserer hunden bare fordi den ikke lenger kan holde tritt med deg bør du virkelig ikke ha hund i det hele tatt.
Ikke for å være en drittsekk, men hund er ikke noe man bare skaffer seg for en liten stund.