Når hunden ikke passer inn i livet lengre...

[AnonymBruker]

Jeg fikk meg en hund fordi jeg trengte en turvenn, treningskompis, kamerat og selskap.

Vi har hatt 3 fine flotte år sammen, men skiturer, toppturer, teltturer og "jakt".

Nå har dessverre hunden fått en skade. Operasjon har blitt gjort, rehabiliteringen gikk tålig greit, men nå nesten et år etter ser jeg at hunden ikke kan blir "som før". Etter en time i skogen halter han, det går vekk etter at han har hvilt hjemme. Jeg har vært hos dyrleger, fysioterapauter, massører, de sier det samme; at det er liten sjanse at han kan være like aktiv som før uten å "lide".

Jeg har nesten ikke vært på heia etter hans skade, har trent ræva av meg på treningssenter fordi jeg har vært avhengig av aktivitet. Nå sitter jeg og tenker på hva jeg skal gjøre. Jeg elsker den bikkja så høyt, men jeg klarer ikke å leve det livet han må leve.

Jeg har tenkt på omplassering, men han har noen issues som kan være utfordrende for andre, selv om jeg har taklet det ganske bra. Samkjønnsagressivitet, spesielt i bånd, skeptisk til menn, redd barn, livredd katter, skeptisk til store dyr som hest og ku, kan finne på å jage syklister.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, og hvor egoistisk jeg kan være...

Anonymous poster hash: 77965...3d2

[Chanchan]

Hvorfor kan ikke bikkja sitte hjemme i stua mens du er ute på tur?

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri greitd å kvitte meg med en hund, bare fordi den ikke kunne gå så lamgt som du beskriver. Men nå er ikke jeg så avhengig av trening som det du beskriver. Kjærligheten til hunden hadde stått høyere enn mitt behov for aktivitet. Og det behovet kan du jo dekke uten at hunden nødvendigvis er med på alt.

Det virker som forholdet til hunden din kun bygger på aktivitet. Hvorfor ikke trene litt aktiviseringsøvelser med godbiter/leke, søk og kanskje starte på noen kurs. Det er ikke så fysisk krevende for hunden som å legge ut på timelange fjellturer.

Man er da glad like glad i dem selv om de blir eldre eller får en skade. Hvis svaret er nei, ja da er jeg enig i omplassering. Da til noen hundevante mennesker som kan en del om passeringstrening (eventuelt forsøke å sosialisere hunden til noe av det den er redd for).

Anonymous poster hash: d45c3...fdf

[AnonymBruker]

Det blir omtrent som om mannen min får en skade av noe slag og aldri kan bli 100 % som før, bare 90 % kanskje.... Skal jeg hive han ut da? Eller kanskje ta livet av ham?

Skjerp deg TS!

Anonymous poster hash: f5cab...e39

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke bikkja sitte hjemme i stua mens du er ute på tur?

Jo, den kan jo det, men jeg liker å legge ut på lange dagsturer, teltturer etc. Kan bli litt lenge alene...

Jeg hadde aldri greitd å kvitte meg med en hund, bare fordi den ikke kunne gå så lamgt som du beskriver. Men nå er ikke jeg så avhengig av trening som det du beskriver. Kjærligheten til hunden hadde stått høyere enn mitt behov for aktivitet. Og det behovet kan du jo dekke uten at hunden nødvendigvis er med på alt.

Det virker som forholdet til hunden din kun bygger på aktivitet. Hvorfor ikke trene litt aktiviseringsøvelser med godbiter/leke, søk og kanskje starte på noen kurs. Det er ikke så fysisk krevende for hunden som å legge ut på timelange fjellturer.

Man er da glad like glad i dem selv om de blir eldre eller får en skade. Hvis svaret er nei, ja da er jeg enig i omplassering. Da til noen hundevante mennesker som kan en del om passeringstrening (eventuelt forsøke å sosialisere hunden til noe av det den er redd for).

Anonymous poster hash: d45c3...fdf

Selvsagt er jeg glad i hunden, den betyr kjempemasse for meg. Men igjen så vet jeg ikke om jeg er villig til å endre livet mitt så mye for å tilpasse meg den. Jeg har feks en veldig fleksibel jobb som har passet meg bra, hvis den hadde blitt endret til vanlig 8-4 så hadde jeg nok måttet finne meg en annen jobb...

Anonymous poster hash: 77965...3d2

[AnonymBruker]

Jo, den kan jo det, men jeg liker å legge ut på lange dagsturer, teltturer etc. Kan bli litt lenge alene... Selvsagt er jeg glad i hunden, den betyr kjempemasse for meg. Men igjen så vet jeg ikke om jeg er villig til å endre livet mitt så mye for å tilpasse meg den. Jeg har feks en veldig fleksibel jobb som har passet meg bra, hvis den hadde blitt endret til vanlig 8-4 så hadde jeg nok måttet finne meg en annen jobb... Anonymous poster hash: 77965...3d2

Du er nok glad i hunden din, men du er enda mer glad i fjellturer. Og når hunden ikke lengre passer inn der, vil du kvitte deg med den. Noen vil synes det er litt kaldt, inkludert meg, men det viktigste er at hunden får det bra.

Og da er det kanskje like greit for hunden å komme til noen som kanskje synes det går helt greit å gå kortere turer. Men da er det viktig at den får mental stimulering, så den slir sliten i hodet og kan roe seg. Det kan den få gjennom aktiviseringsøvelser og søk.

Anonymous poster hash: d45c3...fdf

[Gjest Ive Lina]

Jo, den kan jo det, men jeg liker å legge ut på lange dagsturer, teltturer etc. Kan bli litt lenge alene...

Selvsagt er jeg glad i hunden, den betyr kjempemasse for meg. Men igjen så vet jeg ikke om jeg er villig til å endre livet mitt så mye for å tilpasse meg den. Jeg har feks en veldig fleksibel jobb som har passet meg bra, hvis den hadde blitt endret til vanlig 8-4 så hadde jeg nok måttet finne meg en annen jobb...

Anonymous poster hash: 77965...3d2

Du kan ikke være skikkelig glad i hunden når du vurderer omplassering fordi den ikke klarer lange turer lengre.

Jeg har i alle år tilpasset mitt liv til hunden min. Det er noe jeg gjør med glede og tar som en selvfølge.

[AnonymBruker]

Er du glad i hunden, legger du selvfølgelig opp turer og aktiviteter etter den.

Men er det egoet ditt du er mest glad i, så går du jo for "bruk og kast" mentaliteten selvfølgelig. Men gi den en sjanse hos noen andre i det minste, og ikke bare avlivet den fordi du ikke gidder å ha den. Og gjør andre hunder en tjeneste og ikke skaff deg ny, for du kommer til å kaste den så fort den ikke passer inn igjen.

Anonymous poster hash: e437d...876

[Portvinpiken]

Det kan virke som TS er ute etter en slags støtte for tankegangen sin. Jeg er enig med andre at hunden ikke bør være hos noen som ikke er så glad i den og ser på den som et "redskap" som ikke lenger passer inn, men jeg vet også at det er vanskelig å omplassere en hund som trenger tilrettelegging på flere områder. Avlivning er derfor et reelt alternativ, og det er selvfølgelig skikkelig egoistisk.

[Gjest SånnCirka]

Du kan ikke være skikkelig glad i hunden når du vurderer omplassering fordi den ikke klarer lange turer lengre.

Jeg har i alle år tilpasset mitt liv til hunden min. Det er noe jeg gjør med glede og tar som en selvfølge.

Signerer denne. Når man får seg en hund er det viktig å være klar over at slike ting kan skje, og derfor også at man er villig til å tilpasse seg hunden sin.

TS: du har valgt hunden din, den valgte aldri deg. Prøv å finn noen løsninger før du eventuelt omplasserer.. Hva med hundepass når du skal på telttur og lange fjellturer?

[AnonymBruker]

Man omplasserer ikke en hund fordi livssituasjonen endrer seg litt. Herregud så egoistisk.

Anonymous poster hash: e99d0...83f

[AnonymBruker]

Helt ærlig, mener dere alvorlig at ts må regne med å legge friluftsliv på hylla i x-antall år fremover? Det må da være plass til flere tanker i hodet på en gang... Hadde det vært barn, så skaffer man seg barnevakt, det sammekan vel ts gjøre? Finn en hundepasser som kan ha hunden når det er snakk om lange turer, så hunden ikke blir helt alene lenge. Alternativt kan jo ts skaffe seg en hund til som turvenn på langturer, mens den andre er hos hundevakt.

Anonymous poster hash: 29e98...b63

[OppNedPåAlt]

Man omplasserer ikke en hund fordi livssituasjonen endrer seg litt. Herregud så egoistisk.

Anonymous poster hash: e99d0...83f

Jeg er forsåvidt enig, men hva om TS hadde fått seg barn, og hunden ikke var "barnevennlig"? Da må man jo i enkelte tilfeller være så egoistisk og velge seg selv og barnet framfor hunden.

[AnonymBruker]

Helt ærlig, mener dere alvorlig at ts må regne med å legge friluftsliv på hylla i x-antall år fremover? Det må da være plass til flere tanker i hodet på en gang... Hadde det vært barn, så skaffer man seg barnevakt, det sammekan vel ts gjøre? Finn en hundepasser som kan ha hunden når det er snakk om lange turer, så hunden ikke blir helt alene lenge. Alternativt kan jo ts skaffe seg en hund til som turvenn på langturer, mens den andre er hos hundevakt. Anonymous poster hash: 29e98...b63

For å gjøre plass til en tredje tanke i hodet; tror du ikke ts har vurdert denne muligheten allerede? Det er ikke alltid så enkelt å finne en egnet hundepasser som kan ha hunden ofte og til uregelmessige tider.

Anonymous poster hash: d45c3...fdf

[MissPierce]

Det jeg lurer på er hvordan hunden har reagert på å ikke kunne gå så lange turer lenger? Er den fornøyd med å ikke kunne gjøre det samme som før, og ikke være like aktiv?

[AnonymBruker]

Jeg er forsåvidt enig, men hva om TS hadde fått seg barn, og hunden ikke var "barnevennlig"? Da må man jo i enkelte tilfeller være så egoistisk og velge seg selv og barnet framfor hunden.

Om hunden ikke er barnevennlig vet man det gjerne svært kjapt. Er det tilfelle venter man med barn til hunden dør av naturlige årsaker. Om du har to unger og unge 1 ikke liker unge 2, gir du ikke vekk en av de fordi det er lettest.

Anonymous poster hash: e99d0...83f

[Capricorn]

Vi lever i en kynisk verden og du er en av årsakene TS. Gratulerer med det.

Endret 19. november 2014 av Capricorn

[AnonymBruker]

For å gjøre plass til en tredje tanke i hodet; tror du ikke ts har vurdert denne muligheten allerede? Det er ikke alltid så enkelt å finne en egnet hundepasser som kan ha hunden ofte og til uregelmessige tider.

Anonymous poster hash: d45c3...fdf

Jeg har hatt foreldrene mine som hundepassere, men mer når jeg skulle på ferie, de bor 4 timer unna, så er ikke så lett alltid.

Det jeg lurer på er hvordan hunden har reagert på å ikke kunne gå så lange turer lenger? Er den fornøyd med å ikke kunne gjøre det samme som før, og ikke være like aktiv?

Han har tilpasset seg livet veldig fint virker det som. Vi driver jo med en del mental aktivitet, vi prøvde så smått lydighet, men det var ikke noe verken jeg eller hunden trivdes så veldig med må jeg innrømme. Pleier å gå litt spor, så han får trent hodet litt.

Selv om han har vært aktiv så er det ikke sånn at han går på veggene uten aktivitet.

Jeg visste vel egentlig at jeg kom til å bli halshugget for dette innlegget. Jeg elsker hunden min, jeg klarer bare ikke å gi opp det livet jeg hadde for han. Jeg tror hvertfall ikke det.

Og dere som sammenligner hund med mann og barn og sånn. Seriøst? Er det noe å sammenligne egentlig? Selvsagt hadde jeg ikke forlatt mannen min eller adoptert vekk barnet mitt.

TS

Anonymous poster hash: 77965...3d2

[OppNedPåAlt]

Om hunden ikke er barnevennlig vet man det gjerne svært kjapt. Er det tilfelle venter man med barn til hunden dør av naturlige årsaker. Om du har to unger og unge 1 ikke liker unge 2, gir du ikke vekk en av de fordi det er lettest.

Anonymous poster hash: e99d0...83f

Man vet aldri hvordan en hund reagerer på nyfødt i hus. Og dessuten er barn noe som ofte skjer uten at man helt planlegger det.

[Gjest Evans]

Hvis du virkelig ikke klarer å gi opp friluftslivet til fordel for hunden og ikke klarer å se en måte hvor dere kan leve sammen med ulike interesser og behov, så har du vel egentlig bare to valg: Omplassering eller avlivning.

du skriver at hunden har sine utfordringer, men det kan jo være at det er noen der ute som har erfaring nok til å håndtere disse på en god måte, og samtidig ikke har behov for de store lange turene?

Personlig tror jeg at jeg heller hadde endret på livet mitt noen år. Tatt noen veldig lange turer innimellom, tatt det som en ferietur, hvor foreldrene dine eller en kennel passer hunden. Og heller tatt flere småturer til daglig.