Er han slem eller erter han bare?

[fullførsetningen]

Han høres ut som meg, bare et par hakk verre og med en ekstra dose snålhet. Han har nok fryktelig dårlig selvtillitt og sliter veldig med seg selv. Jeg tror ikke han er slem, eller mener å være slem..

[fullførsetningen]

Kanskje han har lyst til å dra på tur med deg, planlegge ting med deg og møte deg, men er så redd og nervøs når dere avtaler at han ligger i fosterstilling hjemme og klarer ikke møte deg? Derfor tar han ikke kontakt fordi han tør ikke ta steget.

Han mener nok ikke å være slem, men han har vel sosial angst og sliter med å ta steget ut, og er veldig usikker.

Du kan ta en prat med han, og si hvordan du føler det, så får han forklare seg.

Her tror jeg du er inne på noe. Plusspoeng til deg.

Dropp han!

Og du lever opp til navnet ditt.

Forøvrig er det nok ikke å anbefale å bli i et forhold med en slik person, men det er ikke dermed sagt at man må kutte han helt ut heller. Slik jeg ser det, så trenger han mest sannsynlig hjelp med et eller annet. Han må sterkt oppfordres til å søke den hjelpen. Det er hans ansvar.

Endret 25. januar 2015 av fullførsetningen

[AnonymBruker]

Her tror jeg du er inne på noe. Plusspoeng til deg.

Og du lever opp til navnet ditt.

Forøvrig er det nok ikke å anbefale å bli i et forhold med en slik person, men det er ikke dermed sagt at man må kutte han helt ut heller. Slik jeg ser det, så trenger han mest sannsynlig hjelp med et eller annet. Han må sterkt oppfordres til å søke den hjelpen. Det er hans ansvar.

Enig i dette ja.Vi chattet litt i dag..Han spurte hvordan jeg hadde det og til slutt kom vi innpå temaet dating.Han spurte om jeg hadde datet noen i det siste.Jeg tar det som et tegn på at han ville finne ut om jeg fortsatt var "tilgjengelig".Når det gjelder det du nevnte,så vet jeg at han har gått til psykolog før,og fått medisiner men har ikke våget å spørre om han fortsatt får behandling...

Til slutt endte samtalen som den vanligvis gjør:Han spurte om jeg ville komme på middag senere i dag.Jeg sa jeg kunne ikke.Han ble ikke sur,men skrev det var synd for i dag hadde passet perfekt.Jeg svarte vi kunne kanskje treffes en annen dag og det var greit sa han.Hvordan kan jeg klare å følge opp dette?

ts

Anonymous poster hash: d203f...e2c

[Gjest tomasjj]

Hvorfor avviser du han ikke og definerer at dere ikke vil bli kjærester?

I stedet sier du at dere skal finne på noe?

[AnonymBruker]

Hvorfor avviser du han ikke og definerer at dere ikke vil bli kjærester?

I stedet sier du at dere skal finne på noe?

Jeg er fortsatt litt forelsket,og håper ting kanskje kan ordne seg..

ts

Anonymous poster hash: d203f...e2c

[Gjest tomasjj]

Jeg er fortsatt litt forelsket,og håper ting kanskje kan ordne seg..

ts

Anonymous poster hash: d203f...e2c

Vel, lykke til uansett.

[AnonymBruker]

Vel, lykke til uansett.

Takk

Anonymous poster hash: d203f...e2c

[fullførsetningen]

Jeg er fortsatt litt forelsket,og håper ting kanskje kan ordne seg..

ts

Anonymous poster hash: d203f...e2c

Da må du være forberedt på at det kan ta lang tid, eller at det kanskje ikke vil ordne seg. Hvis en person sliter mye med noe, så er det vanskelig å gjøre noe med. Ikke nødvendigvis umulig, men det forutsetter at personen selv tar tak og gjør det som trengs. Desto mer støtte personen kan få, desto enklere vil det gå. Men hvis du skal være eneste støtte i prosessen, så kommer det til å bli veldig slitsomt for deg. Vil du være forberedt på det?

[AnonymBruker]

Da må du være forberedt på at det kan ta lang tid, eller at det kanskje ikke vil ordne seg. Hvis en person sliter mye med noe, så er det vanskelig å gjøre noe med. Ikke nødvendigvis umulig, men det forutsetter at personen selv tar tak og gjør det som trengs. Desto mer støtte personen kan få, desto enklere vil det gå. Men hvis du skal være eneste støtte i prosessen, så kommer det til å bli veldig slitsomt for deg. Vil du være forberedt på det?

Jeg skjønner resonnemanget ditt..Jeg har datet andre innimellom,så føler ikke at jeg bare sitter og venter på han her...Det er nok han det kommer an på og ikke meg ja.Føler jeg har vært veldig tålmodig med han allerede..

ts

Anonymous poster hash: d203f...e2c

[Nettinettet]

Han har litt forskjellige psykiske problemer,men jeg vet ikke hvor mye jeg kan unnskylde ham pga det... Han tar ofte små ting ille opp og blir lett fornærmet.

ts

Anonymous poster hash: d203f...e2c

Hva får du ut av å ha kontakt med han? Bekreftelse en gang i måneden? Har du ingen integritet? Hvorfor i alle dager lar du noen oppføre seg slik mot deg, og tar til takke med det? Det har null betydning at du aldri kontakter han, når han kontakter deg responderer du. Det er DITT ansvar å velge hva slags folk du vil bruke tiden din på!

[Nettinettet]

Jeg fatter ikke hvorfor dere velger å være tolmodige med mennesker som ikke tilfører noe som helst verdi i livene deres!

[AnonymBruker]

Nettinettetet:

Jeg skjønner hva du vil fram til.Hoved"problemet" er at jeg ble så forelsket,og da er det så lett å gi folk nye sjanser,langt flere enn de egentlig burde få.Jeg har aldri vært så forelsket i noen før.Han er fantastisk å være sammen med når vi først møtes,så morsom,omsorgsfull og snill...Etter at han fikk ny jobb og livet kanskje ser lysere ut håpet jeg det skulle ordne seg mellom meg og han.At vi ihvertfall kunne ta et steg videre og se hvordan ting utvikler seg. Uansett er nok min tålmodighet begynt å ta slutt nå.Jeg kan ikke fikse livet hans hvis han ikke vil ta tak i ting selv.

-ts

Anonymous poster hash: d203f...e2c

[fullførsetningen]

Det er kanskje den smellen han trenger, at du får nok og ikke gidder mer, som gjør at han begynner å ta tak i ting.

Som sagt, den fyren høres litt ut som meg, om enn noen hakk verre. Og jeg gikk på en lignende smell. Etter det har jeg begynt å for alvor (forhåpentligvis...) gjøre noe med livet mitt. Jeg hadde prøvd litt før det også, men kanskje ikke tatt det seriøst nok. Det krever mye styrke å gjøre noe med livet sitt.

Enten det, eller så blir det den smellen som sender han enda lengre utenfor stupet. :/ Beklager at jeg ikke kan komme med noe mer oppløftende enn det her...

[AnonymBruker]

Det er kanskje den smellen han trenger, at du får nok og ikke gidder mer, som gjør at han begynner å ta tak i ting.

Som sagt, den fyren høres litt ut som meg, om enn noen hakk verre. Og jeg gikk på en lignende smell. Etter det har jeg begynt å for alvor (forhåpentligvis...) gjøre noe med livet mitt. Jeg hadde prøvd litt før det også, men kanskje ikke tatt det seriøst nok. Det krever mye styrke å gjøre noe med livet sitt.

Enten det, eller så blir det den smellen som sender han enda lengre utenfor stupet. :/ Beklager at jeg ikke kan komme med noe mer oppløftende enn det her...

Takk for innspill.Setter pris på alle som skriver her for dette er en svært forvirrende og slitsom situasjon for meg.

Jeg er til vanlig en person som ikke nøler med å kutte kontakten tvert dersom jeg føler meg dårlig behandlet,men i dette tilfellet er det så mange dyptliggende følelser som gjør det veldig vanskelig.

Jeg er heller ikke desperat etter oppmerksomhet,kjæreste eller noe slikt da jeg har vært frivillig singel i over 5 år.Hadde aldri trodd jeg skulle havne i en situasjon som dette.

ts

Anonymous poster hash: d203f...e2c