Gå til innhold

3-åring


Gjest Tutta

Anbefalte innlegg

Gjest Tutta

Har en 3-åring som alltid gjør veldig mye av seg når vi er på besøk hos andre, eller har besøk. Det er først og fremst mammas oppmerksomhet (min) som er viktig. Dette er såpass slitsomt, at jeg har kommet dit at jeg ofte unngår sosiale settinger, blir helt utmattet. Lurer på hvor dette kommer ifra, vi har en 7-åring fra før - som aldri har vært slik... Å leke er utelukket, hvis ikke jeg eller andre voksne er med. Om vi voksne skal prate, så baler han rundt beina på meg, opp og ned av fanget, skal fikle på alt på bordet... you name it... I kombinasjon med dårlig nattesøvn... så er dette ikke noe jeg takler så godt, merker jeg. Blir til tider irritert på dette barnet som krever så utrolig mye oppmerksomhet.

Trenger råd!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det skulle vel gå an å forklare en treåring slike ting? Du har jo sikkert prøvd det flere ganger, men..Eneste jeg kan komme på er å sette seg ned med barnet en halvtime før dere skal på besøk hvor du forteller med så enkle og klare ord som mulig at når man er på besøk så klenger man ikke slik på mamma. Forklar han at han kan sitte i ro sammen med deg, eller leke rolig på gulvet.

Vet ikke om det har noen hensikt å bli enig om en belønning hvis han har klart å oppføre seg i løpet av besøket, mulig det blir å gjøre seg selv en bjørnetjeneste på lang sikt?

Har dessverre ikke noe bedre å komme med, da jeg enda har tilgode å ha en treåring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hverdagen ellers? Er tre-åringen vant til å få oppmerksomhet hele tiden? Eller gjør du alltid noe annet samtidig som du leker med barnet?

For oss så hjalp det ihvertfall å sette av noe tid til full fokus på barnet, og noe tid hvor barnet måtte lære seg å leke selv. Prøv få litt ordentlig mor-barn tid i hverdagen der dere går i butikken sammen, legger et puslespill, bygger med lego eller tar klesvasken. Det viktige er at barnet føler seg sett og får være med. Sørg også for å ha noe tid hvor du er opptatt og barnet må underholde seg selv, f.eks. mens du lager middag eller leser en bok. Ikke sett på TV'en eller la barnet få spille dataspill denne tiden. Barnet trenger å lære seg å aktivisere seg selv.

Klengete og masete barn som ikke kan sitte stille er svært slitsomt, men det er som regel et tegn på at det ikke får "riktig" type oppmerksomhet i hverdagen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at barnet har et behov som ikke er møtt. Helst daglig, ivertfall samme dag, ha full positiv fokus på barnet en lengre periode. Så fyller du dette behovet på forhånd. Også enig med de over at barnet må lære seg å leke selv også, uten at tv og annet skal distrahere. Jeg setter f.eks. legoboksen på gulvet, så lager jeg middag. Dette på ettermiddagen da barnet er småsliten. På formiddagen trengs ikke det engang, barnet begynner helt selv, bare å slå av tv og annen passiviserende underholdning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hørtes ut som min eldste jente da hun var tre år. vanvittig slitsomt, gjorde ting hun visste hun ikke fikk lov til. i dag er hun ei sosial og trygg jente på 11 år. mange venner og ei enkel jente og være mor til, i forhold til lillebroren hennes, som er langt mer krevende for tiden. Stå på, det går over!

Anonym poster: 068289593b08ca2385b1f036100ffe9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

För det första så vill jag säga att jag förstår att detta är jobbet och det har mycket med åldern att göra. Jag är själv mor så jag förstår det.

För det andra så har jag själv haft sådana dagar med mitt barn och då har jag bara fått ge vika och ge barnet den uppmärksamheten han behöver, om det nu verkligen är behov för uppmärksamhet han har. Oftast så tar jag de få fem minuterna det tar och tänker ut varför han är som han är just då. Har han haft en dålig dag? Är han hungrig? Är han trött? Är det något han vill som jag inte lyssnar på?

Mitt barn är ganska extrem på att saker ska vara på ett visst sätt, kanske för att han varit igenom så stora förändringar på kort tid (samlivsbrudd) eller för att han är mammas son (jag har liknande tendenser i att jag vill ha saker på ett visst sätt). Ofta så hjälper det med förebyggande arbete, jag pratar med honom innan något händer och förklarar för honom vad som kommer att hända. När han vet alternativen innan och känner sig delaktig i beslut som tas så går allt mycket bättre. Han vet varför, när och hur.

När det är sagt så har vi inte besök här hemma jätte ofta och han är väldigt bra socialt så vi har inte haft problem i det området men det kunde gärna blivit så. Jag får säga till honom ibland att "nu är det mamma som pratar ihop med X, snart ska jag höra på dig vännen. Vänta lite grann så blir det din tur".

Men en ska måste du komma ihåg, barn är barn. De behöver uppmärksamhet och vägledning, alla är inte lika bra på att leka själva. En del kan vara mindre sociala, andra kanske behöver någon vid sin sida hela tiden. Även om minsten är annorlunda än hans äldre syster så är han inte "fel" på något sätt och det är inte säkert att du gör fel heller. Han kanske bara är i en sådan periode.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...