Gå til innhold

Min aller beste venninne


MissO

Anbefalte innlegg

Onsdag fikk jeg en telefon av en venninne. Tidligere hadde jeg 4 tapt anrop av en annen venninne (hadde eksamensøving), men når jeg så min andre venninne ringte gikk det kaldt nedover ryggen min. Noe hadde skjedd.
Jeg svarte min venninne og var helt sinnsykt nervøs. "Hva er det som skjer?!" Hun fortalte meg at min beste venninne hadde vært utfor en bilulykke og er død. Jeg husker ikke så mye etter hun sa det, men jeg har fått fortalt at jeg hyperventilerte og var umulig å få kontakt med.

Nå er det snart 3 døgn siden den telefonsamtalen. Jeg skal reise hjem førstkommende mandag og er "ansvarlig" for begravelsen hos oss i vennegjengen. Jeg føler jeg ikke orker.. Jeg har mistet en del av meg selv.. Hun er død, men jeg forstår bare ikke hvordan hun kan være død. Jeg får aldri høre stemmen hennes eller latteren hennes noen gang igjen.. Hver natt bråvåkner jeg og ringer henne, bare for å forsikre meg om at jeg har drømt de siste tre døgnene. Jeg drømmer ikke..

Kjære alle sammen.. Livet er så utrolig skjørt.. Ta vare på de du er glad i! Livets gang er så brått og brutalt.. Et "jeg er glad i deg" kan du ALDRI få sagt nok!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Onsdag fikk jeg en telefon av en venninne. Tidligere hadde jeg 4 tapt anrop av en annen venninne (hadde eksamensøving), men når jeg så min andre venninne ringte gikk det kaldt nedover ryggen min. Noe hadde skjedd.

Jeg svarte min venninne og var helt sinnsykt nervøs. "Hva er det som skjer?!" Hun fortalte meg at min beste venninne hadde vært utfor en bilulykke og er død. Jeg husker ikke så mye etter hun sa det, men jeg har fått fortalt at jeg hyperventilerte og var umulig å få kontakt med.

Nå er det snart 3 døgn siden den telefonsamtalen. Jeg skal reise hjem førstkommende mandag og er "ansvarlig" for begravelsen hos oss i vennegjengen. Jeg føler jeg ikke orker.. Jeg har mistet en del av meg selv.. Hun er død, men jeg forstår bare ikke hvordan hun kan være død. Jeg får aldri høre stemmen hennes eller latteren hennes noen gang igjen.. Hver natt bråvåkner jeg og ringer henne, bare for å forsikre meg om at jeg har drømt de siste tre døgnene. Jeg drømmer ikke..

Kjære alle sammen.. Livet er så utrolig skjørt.. Ta vare på de du er glad i! Livets gang er så brått og brutalt.. Et "jeg er glad i deg" kan du ALDRI få sagt nok!

Takk for at du deler denne sterke historie :-) Evnen til å være så glad i noen som det du beskriver her, er en stoooor gave :-)

Håper du har eller finner varig indre ro med dette, i det du står oppe i :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer :hug: Var sterkt å lese! Nå må bare dere i vennegjengen stå sammen! Jeg har selv mistet en venn pga overdose. Han slet også psykisk og sa ofte han var lei livet. Vi andre i vennegjengen føler det er vår feil og at vi ikke stilte nok opp for han. Livet er ikke lett og det verste som finnes er å miste noen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SunflowerPenguin

Sá trist at du mistet en god venninne. Skjónner godt at du ikke orker tanken pá á gá til og ordne begravelsen, má vaere skikkelig tóft á miste noen du er sá glad i. Jeg har kun opplevd sorg etter at vi mistet en katt som bodde hos foreldrene mine, og det fóltes sá tomt og trist á komme tilbake pá besók til dem da katten ikke var der lenger.

For mange mennesker sá er det nár de mister noen at de virkelig innser hvor mye de virkelig betyr for dem, fór det er det lett á ta livet litt for gitt. Du har rett i det du sier om at livet er sá skjórt og at en má ta vare pá de de er glad i.

Ta din egen tid med á sórge over henne, og jeg háper at du vil klare á komme deg tilbake til hektene, nár du er klar for det ogsá, naturligvis! :hug:

Endret av SunflowerPenguin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar. Dersom noen har følt sterk kjærlighetssorg kan jeg egentlig bekrefte at dette er mye verre (eneste jeg har å sammenligne med, bortsett fra dødsfall innen familie). Når det ble slutt mellom meg og ex´en etter 7 år føles dette 100 ganger verre. Det er som at hjertet mitt ikke er der mer og jeg har vondt i hele kroppen..
Vi delte alt. Vi kjente hverandre ut-inn. Om det var noe som plaget meg trengte jeg ikke om å si det, hun kunne bare se det. Og vice versa. Herregud, det er som at en stor del av meg bare er borte. Det er en del "krangling" nå mtp begravelsen.. og jeg vet ikke.. Føler for å lufte det litt og om det er noen som har vært i samme situasjon som vil dele?

Sá trist at du mistet en god venninne. Skjónner godt at du ikke orker tanken pá á gá til og ordne begravelsen, má vaere skikkelig tóft á miste noen du er sá glad i. Jeg har kun opplevd sorg etter at vi mistet en katt som bodde hos foreldrene mine, og det fóltes sá tomt og trist á komme tilbake pá besók til dem da katten ikke var der lenger.

For mange mennesker sá er det nár de mister noen at de virkelig innser hvor mye de virkelig betyr for dem, fór det er det lett á ta livet litt for gitt. Du har rett i det du sier om at livet er sá skjórt og at en má ta vare pá de de er glad i.

Ta din egen tid med á sórge over henne, og jeg háper at du vil klare á komme deg tilbake til hektene, nár du er klar for det ogsá, naturligvis! :hug:

Tusen takk, det er helt uvirkelig.. Ja, du forstår virkelig ikke hva du har før du har mistet det.. Heldigvis synes vi begge det var viktig å vise følelser for hverandre, men når noen av oss dør så brått... Jeg håper jeg kan gå videre med livet mitt, men samtidig er jeg så redd for å glemme latteren og stemmen hennes.. Rart med det, angst og døden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det er helt fantastisk ja, å oppleve vennskap der man har en nærmest ordløs ;-) forståelse av hverandre, det er noe helt spesielt og gull verdt ja.

Det er noe man aldri glemmer... alt hun var og er for deg, lever jo videre med deg, hvis jeg får si det? :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest SunflowerPenguin

Kanskje dere kunne laget en mimre stund i lópet av begravelsen? Der det er ápent for at alle de som vil gá opp á fortelle gode minner de har av henne, eller ting de ónsker á dele der og da.

Dette kan ogsá fá fram litt smil og vaere en god tróst for alle sammen. Kun et forslag. Dere gjór som det passer dere best. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere kunne laget en mimre stund i lópet av begravelsen? Der det er ápent for at alle de som vil gá opp á fortelle gode minner de har av henne, eller ting de ónsker á dele der og da.

Dette kan ogsá fá fram litt smil og vaere en god tróst for alle sammen. Kun et forslag. Dere gjór som det passer dere best. :)

Jeg forstår hva du mener! Jeg vil jo at vi venninnene skal lage en slags "tidslinje" fra hun var liten til nå. Dette fordi vi har god kontakt med familien og jeg ikke føler for å tydeliggjøre sorgen min for alle andre. Vi er fra en liten kommune og jeg vet alle skjønner sorgen vår. Jeg vil feire min beste venninne som hun var som person.

Jeg vil der skal være en balanse og at vi skal feire livet som har vært. Men en av jentene i venninnegjengen vår er litt sånn.. "alt skal vri over til meg".. "Jeg er så lei meg for jeg har mistet denne personen".. "jeg vil synge og ha tale og lese dikt"-- Jeg er bare totalt i mot den mentaliteten.. Vi har snakket om det så mange ganger og det er et LIV som har vært, ikke et som har gått tapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SunflowerPenguin

Og det er et liv som vil bli husket pá, og mimret pá til tider. Synes du har en veldig bra tankegang pá dette. Tror det ville ha hjulpet deg og de andre mer á gjóre ting pá begravelsen som er til aere for venninnen deres, og som du sier á feire hennes liv, og ikke hennes dód. Det er en veldig fin tankegang.

"Jeg er så lei meg for jeg har mistet denne personen".. "jeg vil synge og ha tale og lese dikt"-- Jeg er bare totalt i mot den mentaliteten..

Sá flott! Synes at du burde fá lov til á gjóre de tinga der! Hvis alle i venninne gjengen gjór og deler ting pá sin máte, sá vil jo dette bli en ekstra fin opplevelse for báde dere og de andre som kommer i begravelsen.

Jeg skjónte ikke helt hva du mente med hva ho ene venninna di sa, angáende at "alt skal vri over til meg" ? Hva menes det med dette?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke la hun ene venninnen gjøre noe på SIN måte? Hun er sikkert like lei seg som deg, og har lyst til å vise sin sorg og ta farvel med sin venninne på sin måte. Det fins ikke noe fasitsvar på hvordan det skal gjøres.



Anonymous poster hash: 4fa61...d11
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler så inderlig med deg kjære, kjære TS. Mistet en venninne til selvmord for noen år siden. Den smerten er helt grusom og hjerteskjærende! Det føles som om hjertet ditt er blitt revet opp!

Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive til deg :( Ikke annet enn at jeg føler med deg, for sorg over noen er helt grusomt! Samtidig, så betyr det jo også at man har mistet noen man var inderlig glad i. Hadde man ikke følt sorg over tapet av en person, hadde man heller ikke holdt personen så kjær.

Et forslag jeg selv har opplevd i en begravelse, er å lage en mini-film med bilder, små snutter med film, musikk hun likte ol. På den måten får dere hedret den hun VAR og alt hun fortsatt ER. Ingen blir helt borte så lenge de som var glade i personen minnes personen. Hun lever videre i deres hjerter nå, på den måten er hun aldri borte. :hug: :hug: :hug:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjónte ikke helt hva du mente med hva ho ene venninna di sa, angáende at "alt skal vri over til meg" ? Hva menes det med dette?

Det som menes med dette er at vi har en venninne i gjengen som har litt.. "skuespiller-genet".. som vil gjerne at vi som venninner skal være i fokus gjennom hele begravelsen. Vi skal ha krans, vi skal ha siste hilsen, hun skal synge, hun skal lese dikt, hun skal holde tale og hun skal også legge blomster fremme med kisten.

For min del blir dette alt for mye fokus på oss og vår(hennes) sorg og for lite fokus på vår kjære venninne som har gått bort. Jeg vil sørge over henne og feire livet hennes. Ikke at vi/hun skal på mest mulig måte vise hvor sørgende vi er forann alle andre. Vet jeg ikke helt får til å formulere meg skikkelig, men håper ihvertfall at noen forstår hva jeg mener.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke la hun ene venninnen gjøre noe på SIN måte? Hun er sikkert like lei seg som deg, og har lyst til å vise sin sorg og ta farvel med sin venninne på sin måte. Det fins ikke noe fasitsvar på hvordan det skal gjøres.

Anonymous poster hash: 4fa61...d11

Jeg er opprinnelig veldig enig i hva du sier, vi har alle hatt veldig forskjellig måte å reagere på dødsfall på. Jeg er åpen for at hun skal få komme med forslag om hvordan vi skal "legge opp" begravelsen på, alle skal få delta og komme med sine ønsker. Men hun er av typen av person alltid vrir om til å bli midtpunktet i alle slags situasjoner, og jeg bare vet at min avdøde venninne hadde reagert på dette.. Det er nesten som at jeg får lyst til å ringe og bare "ja, tror du ikke ***** har fått dette til å handle om seg selv, igjen..".

Wæh, det er virkelig kinkig altså..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Føler så inderlig med deg kjære, kjære TS. Mistet en venninne til selvmord for noen år siden. Den smerten er helt grusom og hjerteskjærende! Det føles som om hjertet ditt er blitt revet opp!

Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive til deg :( Ikke annet enn at jeg føler med deg, for sorg over noen er helt grusomt! Samtidig, så betyr det jo også at man har mistet noen man var inderlig glad i. Hadde man ikke følt sorg over tapet av en person, hadde man heller ikke holdt personen så kjær.

Et forslag jeg selv har opplevd i en begravelse, er å lage en mini-film med bilder, små snutter med film, musikk hun likte ol. På den måten får dere hedret den hun VAR og alt hun fortsatt ER. Ingen blir helt borte så lenge de som var glade i personen minnes personen. Hun lever videre i deres hjerter nå, på den måten er hun aldri borte. :hug: :hug: :hug:

Tusen takk og jeg forstår hva du mener. :klem: Det er så vondt når det skjer så uventet..

Jeg vil også hedre livet som har vært! :-) Hun har jo vært her og betydd så mye for så mange.. Jeg kan ikke tenke meg hvorfor vi skal legge så stort fokus på ar hun er død.. Ja, hun er død. Hun betydde så mye for meg og alle andre. Men vi har vært så heldige å få kjent denne jenta i 23 år, og med dette kommer mange gode minner. Det er dette vi skal minnes og håpe på at en gang møtes vi igjen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SunflowerPenguin

Det som menes med dette er at vi har en venninne i gjengen som har litt.. "skuespiller-genet".. som vil gjerne at vi som venninner skal være i fokus gjennom hele begravelsen. Vi skal ha krans, vi skal ha siste hilsen, hun skal synge, hun skal lese dikt, hun skal holde tale og hun skal også legge blomster fremme med kisten.

For min del blir dette alt for mye fokus på oss og vår(hennes) sorg og for lite fokus på vår kjære venninne som har gått bort. Jeg vil sørge over henne og feire livet hennes. Ikke at vi/hun skal på mest mulig måte vise hvor sørgende vi er forann alle andre. Vet jeg ikke helt får til å formulere meg skikkelig, men håper ihvertfall at noen forstår hva jeg mener.

Ok. Da forstár jeg det bedre ná.

Det er lurt at begravelsen blir nogenlunde litt av máten dere alle tenker. Kanskje det kan vaere en kombinasjon av det du tenker pá og det ho andre venninna har i tankene? Familien hennes burde ogsá ta mye del i dette ogsá, oftest er det jo egentlig familien hennes(til deres avdóde venninne)som ordner opp mest med begravelsen. Eller er ikke dette mest vanlig? Kan godt hende at det finnes flere andre som ikke er i venne gjengen men som alikevel kjente til ho venninna deres, kanskje det kunne vaert ápen for at andre kunne kommet frem á sagt noen ord?

Endret av SunflowerPenguin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ingen vil holde tale, kan man be presten ta det med i sin. Bare til opplysning. Føler med dere. Et argument er jo at familien må ha det siste ordet. Det er de som velger sanger og prater med presten eller den som skal forestå bisettelsen. En venninne valgte å ikke gi blomster, men donere penger til forsking av hjertesyke. Bli enig om en felles bårebukett. Så får resten være opp til hver enkelt, men ta familien med på råd.

Anonymous poster hash: 03570...b40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg vil bare si at jeg vet omtrent hvordan du har det. Jeg mistet en god venninne for et par måneder siden, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver: Sjokket over å få en slik beskjed over telefonen, det å våkne de nærmeste dagene og håpe så inderlig at det hele bare har vært et mareritt, og den ekstra belastningen ved at det oppstår uenighet og krangel blant venner og familie om detaljer.

Som deg har jeg bestemt meg for å bli mye flinkere til å vise de som er rundt meg at jeg setter pris på dem, for når som helst kan den dagen komme at det er for seint å gjøre det..

Kondolerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk og jeg forstår hva du mener. :klem: Det er så vondt når det skjer så uventet..

Jeg vil også hedre livet som har vært! :-) Hun har jo vært her og betydd så mye for så mange.. Jeg kan ikke tenke meg hvorfor vi skal legge så stort fokus på ar hun er død.. Ja, hun er død. Hun betydde så mye for meg og alle andre. Men vi har vært så heldige å få kjent denne jenta i 23 år, og med dette kommer mange gode minner. Det er dette vi skal minnes og håpe på at en gang møtes vi igjen.

Det siste du skrev der var forøvrig utrolig vakkert skrevet! Det lyser av din kjærlighet til henne, blir litt rørt her jeg sitter. Det er disse tankene du trenger å bære med deg i tiden nå, forberedelser til begravelse og til tiden etterpå.

Jeg ville prøvd å formidle dette til din venninne. Hva med at hver av dere har ansvaret for én ting til begravelsen altså at det er en innsats fra alle dere, men at hver og en av der har ett oppdrag? Da vil jo alle føle at de har bidratt, men det blir likevel noe samlet over det om du skjønner?

Forøvrig, det med skuespill kjenner jeg meg igjen i, bare at det var ingen venninne av min venninne og hun "faket" hele sin oppførsel i tiden rundt og etter. Det blir for meg så utrolig falskt (uten at jeg anklager din venninne for å være falsk altså!)

Jeg vil bare si at jeg vet omtrent hvordan du har det. Jeg mistet en god venninne for et par måneder siden, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver: Sjokket over å få en slik beskjed over telefonen, det å våkne de nærmeste dagene og håpe så inderlig at det hele bare har vært et mareritt, og den ekstra belastningen ved at det oppstår uenighet og krangel blant venner og familie om detaljer.

Som deg har jeg bestemt meg for å bli mye flinkere til å vise de som er rundt meg at jeg setter pris på dem, for når som helst kan den dagen komme at det er for seint å gjøre det..

Kondolerer.

Føler med deg også jeg. Å miste noen, er aldri noe godt. Sender over en stor klem til deg også jeg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at jeg vet omtrent hvordan du har det. Jeg mistet en god venninne for et par måneder siden, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver: Sjokket over å få en slik beskjed over telefonen, det å våkne de nærmeste dagene og håpe så inderlig at det hele bare har vært et mareritt, og den ekstra belastningen ved at det oppstår uenighet og krangel blant venner og familie om detaljer.

Som deg har jeg bestemt meg for å bli mye flinkere til å vise de som er rundt meg at jeg setter pris på dem, for når som helst kan den dagen komme at det er for seint å gjøre det..

Kondolerer.

Tusen takk. Veldig trist med din venninne også :-( Er helt forferdelig. Sender deg en klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste du skrev der var forøvrig utrolig vakkert skrevet! Det lyser av din kjærlighet til henne, blir litt rørt her jeg sitter. Det er disse tankene du trenger å bære med deg i tiden nå, forberedelser til begravelse og til tiden etterpå.

Jeg ville prøvd å formidle dette til din venninne. Hva med at hver av dere har ansvaret for én ting til begravelsen altså at det er en innsats fra alle dere, men at hver og en av der har ett oppdrag? Da vil jo alle føle at de har bidratt, men det blir likevel noe samlet over det om du skjønner?

Forøvrig, det med skuespill kjenner jeg meg igjen i, bare at det var ingen venninne av min venninne og hun "faket" hele sin oppførsel i tiden rundt og etter. Det blir for meg så utrolig falskt (uten at jeg anklager din venninne for å være falsk altså!)

Føler med deg også jeg. Å miste noen, er aldri noe godt. Sender over en stor klem til deg også jeg :hug:

Tusen takk. Vi har heldigvis komt over "kneiken" med begravelsen nå og alle virker tilfreds. Er veldig belastende når det blir dårlig stemning, men alle har det så vondt og da er det lettere å ty til sinne tror jeg..

Ellers takk til alle for gode råd og fine ord. :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...