Å sørge over noen som levet

[AnonymBruker]

For noen uker siden hadde pappaen min hjertestans. De fikk ham heldigvis igang igjen, og hjertet sto stille veldig kort før de satte igang hjerte-lunge-redning. Etter nesten to uker våknet han, selvsagt svært redusert.

Det å vite at pappa er i live, våken, at vi kan snakke med ham og ha han i livene våre er fantastisk. Jeg er enormt glad for at jeg ikke mistet ham den natten han kunne dratt fra oss.

Men likevel føler jeg at jeg har mistet en mann jeg kjenner så godt. Mannen som har vært nr 1 i livet mitt så lenge jeg har levd, mannen som har lært meg så mye om alt, som jeg har kunnet føre fine samtaler med og som alltid har vært der. Den fine, gode pappaen min, som alltid hadde tid uansett hvor travelt han hadde det. Mannen som var så glad i folk rundt seg, og som tok godt vare på alle sine venner. Det føles så enorm urettferdig. Jeg vil så gjerne ha pappaen jeg kjenner tilbake!

Anonymous poster hash: dca1a...1a8

[Gjest chisandra]