Gå til innhold

19 år og vil bli gravid


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vet det er noen tråder om dette fra før av, men vil gjerne ha min egen som jeg kan følge med på :)

Jeg er 19 år. Blir 20 i mai. Jeg har så utrolig lyst på barn. Ikke bare for å ha noen å dulle med osv, men fordi jeg føler meg klar og føler selv at jeg er moden nok til det.

Situasjonen nå er slik at jeg er lærling i kontorfaget, ferdig til sommeren og da har jeg fagbrev. Jeg har vært sammen med min nåværende kjæreste i et halvt år,han er 23 og han har fast jobb, tjener godt over 500k i året. Vi har for tiden begynt å se etter leilighet/hus. Jeg bor på Østlandet sammen med han nå, og har bodd sammen siden oktober. Jeg har selv en leilighet som er kjøpt og er selveier, men den er i Bergen for tiden og blir leid ut. Jeg har tenkt på å ta påbygg på Akademiet Oslo bare for å ha studiekompetansen også.

Jeg er ikke en person som drar ut og fester og sånn som andre ungdommer gjør. For det første så er jeg ikke særlig glad i alkohol, fordi det ikke smaker godt, og fordi jeg ser ikke vits i dra på fest og drikke bare for å drikke..

Jeg har også en niese som nå er 4 år gammel, søsteren min ble gravid i en alder av 17, og driver på med masse tull, og jeg er mer med henne enn moren er.

Hva ville dere gjort?



Anonymous poster hash: 221ec...564
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er like gammel som deg, har vært sammen med kjæresten i snart fire år (samboer i et halvt år). Synes det er viktig at ting er på plass før jeg får barn, så jeg har planer om å være ferdigstudert og helst ha jobb før det skjer. Samboeren min jobber, men jeg har ingen ønske om å måtte leve på ham.



Anonymous poster hash: 4643e...b60
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må også tilføye at jeg er av den typen som gleder meg utrolig mye til å få en familie og starte et liv. Jeg vil være en god kone med middag klar til mannen når han kommer hjem, vaske og rydde. Er det rart at jeg gleder meg til dette?

Ts



Anonymous poster hash: 221ec...564
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta ferdig fagbrevet og få deg jobb før dere starter å prøve. Det er også en fordel å ha vært kjærester litt lengre før dere tenker på barn, for det tar et par år før forelskelsen går nok over til at dere klarer å tenke klart om forholdet deres.

At du er i en bedre situasjon til å bli mor enn det søstera di var er ikke et argument.



Anonymous poster hash: 474ac...1c8
  • Liker 37
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo flott for deg at du vil ha barn og være en 50-tallskone, men det kan jo kanskje være greit å være sammen noen år og vite at dere faktisk har et trygt og stabilt forhold? Et halvt år som kjærester er ingen ting, og du er ung nok til å rekke og få mange barn selv om du venter 2-3 år :)

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns 6mnd er for kort å ha vært sammen, særlig når man er så ung. Når du har all verdens mulighet til å vente bør du gjøre det. Å få et barn sammen er beintøft, så hvis ikke forholdet er sterkt nok (mer enn bare forelskelse) ryker det.



Anonymous poster hash: 82e55...360
  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør deg selvstendig før du gjør deg avhengig.

Pass på å ha en sikker inntekt og for all del - ro ned. Dere har knapt blitt sammen, det tar mange år før du blir ordentlig kjent med en person!

Gi det et par år til, så vil du finne ut av om kjæresten din er verdt å bli ved.

Kan love deg at du ikke dør av å vente.

Du blir ikke låst i bare noen år. Men for resten av livet.

Anonymous poster hash: 9391a...02d

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med søsteren min var ikke et argument, men en liten info at jeg har erfaring med barn :)

Ts



Anonymous poster hash: 221ec...564
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 221ec...564

Vært sammen med kjæresten i to til fem år til før jeg hadde begynt å forsøke. Tatt meg av niesen når jeg hadde mulighet, men ellers passet på å være kjærester, unge, frie, og blitt sikre på at akkurat HAN, og hans livsstil, hans familie, verdier, humor, intelligens og omsorg er den personen jeg ikke bare vil velge som far til mine barn, men som en jeg skal tilbringe resten av mitt liv med. Og er han det, burde du ha lyst til å tilbringe minst to år med ham alene, og ikke dele ham med barn og forpliktelser ennå.

Anonymous poster hash: 0203e...af9

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har vært kjærester knapt et halvt år. Vent litt til, og se hvordan dere fungerer sammen i hverdagen.

Får inntrykk av at du kanskje er typen som hopper i det, men vær da klar over at barn funker ikke på angreknappen. De krever sitt uansett hva du har planlagt for dagen og framtida.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjæresten din klar?

Har dere like holdninger og verdier mtp hvordan barnet skal oppdras?

Tror det er lurere å vente til dere har vært sammen minst 2 år, men er en del forhold som ryker etter 3 også.

Siden du gleder deg så mye er det fort gjort å hoppe inn i noe og overse ting som kanskje ikke er helt som det skal. I verste fall innser du ikke at du og partner har et veldig stor sprik i verdier som du ikke kan leve med. Som et eksempel. Men der kan være andre mindre ting som du tenker "det ordner seg", men så gjør det ikke det.

Tenker du å få barn før du får din første relevante jobb? Eller tenker du å jobbe litt før du tar permisjon? Hvor lenge i så fall?



Anonymous poster hash: 100fd...b96
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Itsmeemaria

Tusen takk for svar!

Jeg tror egentlig bare jeg trenger å høre fra flere at jeg bør vente, for at det skal gå skikkelig inn på meg. Jeg blir bare helt gal, er så babysyk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SunflowerPenguin

Du er klok om du venter litt til alt roer seg litt ned ná. Det er ikke noe galt i á glede seg til noe, men det er nok lurest med á fá det fargbrevet og á fóle at alt blir lagt til rette med jobb og annet i livet ditt. Er ikke dumt á ville bli mer forberedt og klar fór du setter i gang med á fá barn, da vil det ogsá vaere bedre for din familie nár den tiden kommer. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv 20 år (blir 21 dette året) og er gravid. Vi jobber begge to, bor sammen, og han har lappen og bil. Vi har vært sammen i 5 år til høsten.

Nå skal ikke jeg "komme her" å si at "nei det bør du ikke" i og med at jeg ikke så mye eldre enn deg selv.

Men jeg synes det er litt vikgit å ha vært sammen en stund først. Når jeg og samboer kun hadde vært sammen i et halvt år så var vi ennå nyforelsket (egentlig det hele første året). Jeg tror man trenger en stund før man vet ordentlig at man passer sammen.

Ja, det er bar at du snart er ferdig med utdannelse, og at dere har en grei økonomi, og ja økonomi er viktig, men jeg føler at et stabilt forhold er vell så viktig. Hadde jeg vært deg så ville jeg venter til dere hadde vært sammen litt lenger.

Men som sagt så skal ikke jeg kommer her å "dømme" så om dere har lyst og føler dere klare til å prøve nå, så er det jo deres valg. Det kan hende dere passer kjempegodt sammen, og at dere kommer til å være sammen lenge :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Må også tilføye at jeg er av den typen som gleder meg utrolig mye til å få en familie og starte et liv. Jeg vil være en god kone med middag klar til mannen når han kommer hjem, vaske og rydde. Er det rart at jeg gleder meg til dette?

Ts

Anonymous poster hash: 221ec...564

Ja.

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva jeg mener om saken, blir det lite elevant. Derimot vil jeg anbefale deg å ha vært sammen med kjæresten din lengre enn et halvt år. I den store sammenheng er det ingenting. En kjenner ikke sin partner nok rett og slett. Basert på det ville jeg anbefalt deg å vente.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, jeg har vært klar siden jeg var 16.. ;) Nå er jeg 21 og holder fortsatt igjen :) Mitt råd er å vente et år, og se om du fortsatt er like bestemt da. Avgjørelsen om å få barn er ikke et valg man skal ta på dagen! Bruk noen mnd. på å tenke deg om, fordøye alt, se om lysten dabber litt av, snakk med kjæresten din og hør hva han tenker og prøv å få på plass mest mulig brikker i livet ditt først.

Må også tilføye at jeg er av den typen som gleder meg utrolig mye til å få en familie og starte et liv. Jeg vil være en god kone med middag klar til mannen når han kommer hjem, vaske og rydde. Er det rart at jeg gleder meg til dette?

Ts



Anonymous poster hash: 221ec...564

Du er definitivt ikke unormal som gleder deg til barn, ekteskap, eget hus, å være voksen, a4-livet med familiekvelder, kvalitetstid, familieferier, rutiner osv... Jeg gjør det jeg også, og mange av mine venner tenker akkurat som deg og meg. Likevel synes jeg at 6 mnd. er svært kort tid å være sammen. Hvis dere venter et år så er forholdet blitt mye mer stabilt, dere kjenner hverandre mye bedre og er bedre rustet for å stå sammen gjennom småbarnsperioden. Det er jo typisk at man er kjempe-babysyk når man er forelsket! Å vente et år kan høres mye ut, men det er jo faktisk ikke det..! Månedene flyr jo av gårde og da har dere tid til å glede dere, spare penger og bare nyte hverandre i tiden før dere blir 3 :)

Får dere barn nå, så får dere aldri den alenetiden igjen, dere får aldri nyte hverandre og forelskelsen uten alle bekymringene og forpliktelsene et barn fører med seg. Hvorfor ikke bare bruke ett år på hverandre, og så sette i gang? Barn skal du nok få uansett, så det er ikke vits å haste inn i det. Når du først er gravid, er det ingen vei tilbake, ungdomstiden får du aldri igjen! Og selv om ungdomstiden ikke innebærer festing og slikt for din del, så er det likevel en ungdomstid :) Det er en tid hvor du kan bruke pengene på ting du vil og dere har kun dere selv å tenke på. Hva med en romantisk reise med kjæresten, dra på en festival, arrangere koselige veninnekvelder, bilferie i Norge, telttur på Hardangervidda, nyte det siste året hvor du kan sove ut i helgene, hvor du kan bruke fritiden til baking eller trening eller hva det måtte være..? Prioriter å bli ferdig med skolen, det er ikke gøy å gå på vgs (påbygg) med barn! Det er hardt. Jeg vet jo ikke hva du liker, men prøv å lag en liten "to-do-list" før du blir gravid, og nyt tiden sammen med din kjære mens dere enda er barnløse. Du føler deg nok moden og klar, det gjør jeg også.. Hadde jeg blitt gravid ved et uhell så hadde det gått kjepebra, men tenk over at du faktisk ikke er eldre enn 20 år..! Hva har det å si om du blir 21 før du blir gravid, sånn i det store og hele?

Hvis det likevel skal være dere to for resten av livet, så kan du vel vente et år med å bli prøver.. Du er ikke en gang fylt 20 år, du har jo minst 60 år igjen av livet ditt :)

Det er typisk oss jenter å bli skikkelig babysyke, men det går i bølger. Noen ganger har jeg bare lysst til å være gravid NÅ, andre ganger takker jeg meg selv for at jeg brukte fornuft og heller ventet. Det er helt normalt å føle det som du gjør, og jeg er sikker på at du vil bli en god mor, men prøv å tenke med hodet også, ikke bare hjertet. Finn dere hus/leilighet, ta fagbrevet, bestem deg for om du vil studere eller skaff deg en fast jobb, snakk sammen med din kjære, er han like klar som deg? Spar penger, skaff dere en familievennlig bil, tenk at du skal gi dette barnet de beste forutsetningene!

Lykke til med avgjørelsen.



Anonymous poster hash: 5a43c...9ad
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Itsmeemaria

Må også si at jeg har en selveier leilighet, vi har to biler, og deler så og si på økonomien(ikke felleskonto ennå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...