Gå til innhold

Hvordan å kjenne igjen psykopat


Steinar40

Anbefalte innlegg

Jenter/kvinner vil ha en kjæreste/partner som har de typiske maskuline trekkene og egenskapene, fordi dette er hun programmert til (instinkter) ifra naturens side.

Her vet jeg ikke om jeg er helt enig. Jeg heller mot den oppfatning at kjønnsrollene er kulturbetinget. Disse kjønnsrollene fører til at menn har en tendens til å identifisere seg med å være den dominante og tenner på å herske, mens kvinner har en tendens til å identifisere seg med den dominerte, og tenner på å bli hersket over. Dette er konvensjoner. Jeg vil tro at en av de fremste motivasjonene for å inngå heteroseksuelle relasjoner er at partnerne oppfyller henholdsvis maskuline og feminine kjønnsroller. Dyssosiale (maskuline) trekk hos menn utstråler altså trygghet og spenning samtidig.

Endret av Sagittarius79
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Carleigh-Ann

Psykopater er farlige. De liker å manipulere og det skjer så gradvis at man ikke merker det en gang. Tro meg, jeg har nettopp vært sammen med en. Man merker det ikke før det er for seint. De liker også å bryte ned folk psykisk, og spesialiserer seg på ofre med dårlig selvtillit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vet jeg ikke om jeg er helt enig. Jeg heller mot den oppfatning at kjønnsrollene er kulturbetinget. Disse kjønnsrollene fører til at menn har en tendens til å identifisere seg med å være den dominante og tenner på å herske, mens kvinner har en tendens til å identifisere seg med den dominerte, og tenner på å bli hersket over. Dette er konvensjoner. Jeg vil tro at en av de fremste motivasjonene for å inngå heteroseksuelle relasjoner er at partnerne oppfyller henholdsvis maskuline og feminine kjønnsroller. Dyssosiale (maskuline) trekk hos menn utstråler altså trygghet og spenning samtidig.

Vel, jeg tror at kjønnsrollene er en kombinasjon av både natur (kjønn, instinkter, hormoner etc.) og kultur (oppdragelse, miljø etc.). Hvem av disse to faktorer som spiller størst rolle er da ikke helt lett å si, da påvirkningen vil kunne variere både på individnivå, og med kulturen. Men jeg er rimelig sikker på at begge faktorer spiller inn i kvinners og menns oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg tror at kjønnsrollene er en kombinasjon av både natur (kjønn, instinkter, hormoner etc.) og kultur (oppdragelse, miljø etc.). Hvem av disse to faktorer som spiller størst rolle er da ikke helt lett å si, da påvirkningen vil kunne variere både på individnivå, og med kulturen. Men jeg er rimelig sikker på at begge faktorer spiller inn i kvinners og menns oppførsel.

Hm... Nå skal jeg ikke gå inn på en arv/miljø-debatt her, for da tror jeg ikke det er nok harddiskplass på serveren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... Nå skal jeg ikke gå inn på en arv/miljø-debatt her, for da tror jeg ikke det er nok harddiskplass på serveren :)

Joa, GJØR DET; GJØR DET! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... Nå skal jeg ikke gå inn på en arv/miljø-debatt her, for da tror jeg ikke det er nok harddiskplass på serveren :)

Har du et fornuftig syn på det, så er du jo enig med meg, og det tar ikke mange byta vettu ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En psykopat vil ha 2 helt ulike personligheter, offentlig og privat. Som regel også et voldsomt temperament.

Når han er ute blant andre mennesker, så er han overhyggelig og spiller en rolle. Når noen er overhyggelige så er det alltid mistenkelig. Da er han som regel ute etter å oppnå noe. Tenk f.eks på en bilselger og hvordan han oppfører seg.

Når han derimot er privat bak husets-fire-vegger, så er det intet poeng å spille rollen lenger, og da kommer den virkelig personligheten frem.

En mann som er unaturlig hyggelig ville jeg vært mistenksom overfor hvis jeg var kvinne.

Spesielt hvis han oppviser et brått skiftende og voldsomt temperament.

Poenget er å finne ut dette før man flytter i sammen.

Jeg var uheldig å ble sammen med en sånn en. Han var eldre enn meg og vi bodde i forskjellige fylker. Så jeg kjente ingen som kjente han. Så jeg trodde virkelig jeg hadde møtt drømmemannen. Til sånn ca en månde etter at vi hadde flyttet sammen. Da hadde han sånn makt over meg at jeg klarte ikke komme meg bort fra han før etter litt under 1 år.

Den beskrivelsen din matcher han på en prikk. Veldig sint heletiden for den minste ting. Og voldelig. Men ute blandt andre var han den kjekkeste mannen i gata. Alt han sa mente han var riktig å alle som ikke var enige var idioter.

Styr unna med engang en merke trekkene.!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En psykopat vil ha 2 helt ulike personligheter, offentlig og privat. Som regel også et voldsomt temperament.

Når han er ute blant andre mennesker, så er han overhyggelig og spiller en rolle. Når noen er overhyggelige så er det alltid mistenkelig. Da er han som regel ute etter å oppnå noe. Tenk f.eks på en bilselger og hvordan han oppfører seg.

Når han derimot er privat bak husets-fire-vegger, så er det intet poeng å spille rollen lenger, og da kommer den virkelig personligheten frem.

En mann som er unaturlig hyggelig ville jeg vært mistenksom overfor hvis jeg var kvinne.

Spesielt hvis han oppviser et brått skiftende og voldsomt temperament.

Poenget er å finne ut dette før man flytter i sammen.

På grunn av sin uempatiske og egoistiske natur, tror psykopaten at alle andre er som dem selv, og dermed er deres medmennesker konkurrenter eller fiender. Det fremste motiv hos en psykopat for å inngå et mellommenneskelig forhold er for å herske over den andre. De har kun utnyttende relasjoner. Man sier ofte at de har en "parasittisk" livsstil.

Den motivasjonen en psykopat har for å inngå en intim relasjon er for å skaffe seg stimulans (eventyr, spenning, underholdning, sex, alt som er nytt og overraskende). Relasjonen blir for psykopaten en lek, og partneren, offeret - et leketøy. For å beherske offeret tar psykopaten på seg en rolle som han/hun mener vil vekke offerets følelser (det er også typisk at de overfor en tredjepart spiller rollen som offeret hvis de må beseire noen som har avslørt dem, f.eks. når omsorgsretten til barn skal fordeles etter et samlivsbrudd). Siden psykopater mangler empati, må de imitere disse emosjonene i mellommenneskelige relasjoner. Offeret vil før eller senere føle at det er noe som "skurrer", noe som ikke stemmer, noe som ikke er helt ekte. De imiterte følelsene er på grunn av sin natur ekstremt labile (følelsene skifter tilsynelatende i løpet av et øyeblikk fra det ene ekstreme til det rakt motsatte) og overfladiske, og oppleves av omgivelsene som teatralske og overdrevne. Når psykopaten er tilstrekkelig overbevist om offeret har kjøpt denne rollen og har erobret offerets følelser, har han/hun oppnådd sitt mål: å herske over offeret. Alt dette gir stimulans: å herske over offeret, sex, og at offeret er så hypnotisert av forelskelse at hun/han vil gjøre nær sagt hva som helst for å stimulere og dermed beholde psykopaten.

Dette er den første fasen av psykopatens diktatur, før terroren begynner. Det er når terroren begynner at marerittet for offeret tar til, når psykopaten bruker sine hersketeknikker for å leke med offerets følelser og påføre det smerte. For det er jo en nytelse minst like stor som forførelsen. Og da man ikke har empati, spiller det jo ikke den samme rolle om offeret på grunn av terroren ikke er glad i psykopaten lenger.

Med andre ord, når man møter noen som gjør et så positivt inntrykk at en tenker/føler "dette er jo for godt til å være sant", så er det et varseltegn. Dette tror jeg er kjennetegn nr. 1 på en psykopat. Hvis man er sammen med personen over så lang tid at man blir vitne til de ekstreme svingningene i følelsesuttrykk, bør man i hvert fall være forsiktig. Men: akkurat som det ble kommentert helt i begynnelsen av denne tråden, så skjer manipulasjonen på en så gradvis og diskré måte at offeret ofte ikke avslører det før man er fanget.

Endret av Sagittarius79
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du forklarer veldig, veldig godt Sagittarius! :klappe:

:) Hadde det ikke vært for at jeg har opplevd det på kroppen, hadde jeg sannsynligvis ikke viet temaet så mye oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Hadde det ikke vært for at jeg har opplevd det på kroppen, hadde jeg sannsynligvis ikke viet temaet så mye oppmerksomhet.

Og hadde ikke jeg opplevd det hadde jeg neppe vært så enig med deg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å presisere litt hva jeg mener med "stimulans":

Akkurat som alle andre er psykopater også motivert av følelser, men på grunn av sviktende empati er de ikke er i stand til å føle det ikke-psykopater kaller "kjærlighet". Sånn sett er de innerst inne "blinde". Nå skal jeg i hvert fall ikke innlede en debatt om hva kjærlighet er, men begrense meg til å si at de fleste mennesker har et behov for å bli "speilet" av et annet menneske som betyr noe helt spesielt for dem. Når dette mennesket føler glede, føler partneren også glede, når det føler sorg, føler partneren også sorg, osv.. Når man føler at man har en spesielt verdifull kontakt med en annen. Det kaller vi gjerne å ha følelser for noen. Og bla, bla, bla :)

Når en psykopat f.eks. hevder de er forelsket i deg, er ikke det nødvendigvis en blank løgn. Men denne forelskelsen er ikke en forelskelse i deg som menneske, men snarere i det potensiale du har for å oppfylle psykopatens forventninger til å bli stimulert. Det skumle er at for offeret virker dette følelsesuttrykket helt ekte, og det er det som gjør det så ekstremt vanskelig å avsløre. Psykopaten er forelsket, men ikke i offeret i seg selv. De er kun forelsket i situasjonen, ikke i den personen de opplever den sammen med. De lar seg rive med, de elsker magiske øyeblikk som virkelig får hjertet deres til å banke. Og det er nettopp dette de vil, det er det som er stimulans.

Så psykopaten har det rett og slett orgasmisk i denne prosessen. Hun/han får oppleve de ekstremt stimulerende følelsene som utløses av de magiske øyeblikkene når partene forfører hverandre (selv om de har forskjellige hensikter). Samtidig er sporten med i større og større grad beherske den andre personen så utrolig tilfredsstillende.

Endret av Sagittarius79
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykopaten er forelsket, men ikke i offeret i seg selv. De er kun forelsket i situasjonen, ikke i den personen de opplever den sammen med. De lar seg rive med, de elsker magiske øyeblikk som virkelig får hjertet deres til å banke. Og det er nettopp dette de vil, det er det som er stimulans.

Populært kalt for en egotripp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Nanette

Du skriver veldig bra, Sagittarius. Hva tenker du om de som stadig returnerer til disse psykopatkjærestene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Samtidig er sporten med i større og større grad beherske den andre personen så utrolig tilfredsstillende.

Det de er livredde for er avvisning etter hva jeg har forstått.

Visse er så redde for avvisning, at de heller avviser først selv, om de mistenker at den andre kan avvise dem. Muligens gjelder denne oppførselen mer for kvinner enn for menn ...

Mange av disse individene har nok hatt en oppvekst med mangelfull/inkonsekvent kjærlighet og omtanke ifra foreldre og omgivelsene. En del har nok (også) blitt bortskjemte (svak grensesetting) og ødelagt på den måten.

Endret av Steinar40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de er livredde for er avvisning etter hva jeg har forstått.

Visse er så redde for avvisning, at de heller avviser først selv, om de mistenker at den andre kan avvise dem. Muligens gjelder denne oppførselen mer for kvinner enn for menn ...

Mange av disse individene har nok hatt en oppvekst med mangelfull/inkonsekvent kjærlighet og omtanke ifra foreldre og omgivelsene. En del har nok (også) blitt bortskjemte (svak grensesetting) og ødelagt på den måten.

Jeg tror ikke jeg noen gang har lest at redsel for avvisning er et symptom på psykopati/sosiopati .

Kjernekjennetegnene på psykopati/sosiopati er vel det med at de ikke har noen evne til å vise empati , at de er manipulerende , løgnerske og bedragerske , har problemer med å følge samfunnets normer og regler ( både de sosiale og de juridiske ) , samt at det aldri er deres feil , men alltid andres .

Ja og så har de liten selvinnsikt i at de har et problem , for det er som sagt alltid den andres problem .

http://www.klikk.no/helse/samliv/article410984.ece

Hva som forårsaker psykopati vet man vel ikke med sikkerhet , men lidelsen har vist seg å ha en ganske stor arvelig komponent .

I det siste har det vel også dukket opp teorier om at psykopaten mangler noe som heter "speilnevroner" i hjernen .

Disse speilnevronene bruker vi til å speile andres følelser og sinnsstemninger med slik at vi kan sette oss inn i hvordan andre opplever ting ved å aktivere disse hjernecellene .

Siden psykopaten da mangler disse speilnevronene , er han eller henne ute av stand til å sette seg inn i ( på en genuin måte ) andres opplevelser eller perspektiv .

Endret av mousepad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg noen gang har lest at redsel for avvisning er et symptom på psykopati/sosiopati .

Kjernekjennetegnene på psykopati/sosiopati er vel det med at de omtrent ikke har noen evne til å vise empati , at de er manipulerende , løgnerske og bedragerske , har problemer med å følge samfunnets normer og regler ( både de sosiale og de juridiske ) , samt at det aldri er deres feil , men alltid andres .

Ja og så har de liten selvinnsikt i at de har et problem , for det er som sagt alltid den andres problem .

http://www.klikk.no/helse/samliv/article410984.ece

Nei, redsel for avvisning er ikke et symptom på en såkalt psykopat (som vil ha ulike alvorlighetsgrader oppimot de som er voldelige), det er en forklaring til hvorfor en psykopat oppfører seg som h*n gjør:

Fra bokomslaget

I Psykopat? skriver Lisbeth F. Brudal om de såkalte ikke-kriminelle psykopatene og om mennesker med psykopatiske trekk. Boken gir en beskrivelse av menn og kvinner som stort sett gjør som de vil - men som ikke nødvendigvis kommer på kant med loven. Mange av disse menneskene er likevel asosiale i en viss forstand, fordi de er uten respekt for vanlige sosiale normer. Derfor krenker de lett andre mennesker. De har ofte alt for store tanker om seg selv, og de legger gjerne skylden på andre når noe går galt. Psykopati betyr psykisk smerte. Tidlige, alvorlige traumer og avvisning fra omgivelsene, og store sjokkopplevelser senere i livet, kan medføre en spesiell smerte i sinnet. Denne smerten er en dyp følelse av skam og en destruktiv opplevelse av ikke å være verdt noe. Det som kjennetegner psykopater og mennesker med psykopatiske trekk, er at de ikke viser medfølelse: Det kan virke som om de har et hjerte av stein.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2897458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...