Alt for slitsom kattunge!

[AnonymBruker]

Kattungen er 5 mnder.

 

Hun er spinnvill og helt gal hele tiden.

 

Jeg har hatt flere kattunger før, har til og med hatt katt med kattunger flere ganger, og det har gått helt bra, men denne lille pelsdotten klarer jeg rett og slett ikke!

 

Hun har gnagd over nesten alle ledninger, har prøvd sånn ting du kan spraye på så de ikke skal like smaken, men hun biter forde. Har prøvd doruller, men det syntes hun er ekstra morsomt og holder på til dorullene blir ødelagt. Prøvde med doruller med papir, og 10 minutter senere så huset ut som et åsted!!

 

Vi har en voksen pus fra før, og lillekatten sliter henne helt ut. Hun sier ifra når lillekatt er for nærme eller for voldsom, men lillekatt gir helt faen og hopper på henne og jager henne rundt. Voksenpus vil nesten ikke være inne, og jeg ser på pelsen hennes at hun har begynt å ikke trives i denne situasjonen.

 

Lillekatt løper rundt i huset hele dagen! Hun har masse leker og vi har til og med laget et inngjerdet område i hagen så hun kan løpe litt ute, men med en gang det er inn i huset igjen er det full rulle. Hun river ned gardiner, lysestaker, glass og alt annet hun kan få tak i.

 

Hun vekker meg kanskje 15 ganger på natten. Hun slikker meg i ansiktet og skal kose og brummer som en motor! Hun vil alltid være oppi ansiktet, så å ligge på magen eller på fanget holder ikke for henne.

 

Hun lager masse lyder, og jeg har måtte stenge henne ute fra soverommet og da er det et helvete flere ganger om natten. Det er skriking og dunking/kloring på døren helt til samvittigheten min dreper meg. Dette våkner jeg jo også av, og når hun hører at jeg er våken blir det bare verre. Hun skal være med overalt! Det er manisk og jeg får ikke engang dusje i fred. 

All min energi går til kattungen. Jeg kan nesten ikke dra ut av huset for da kommer jeg hjem til at ting er ødelagt eller huset er på hodet. 

Hun er så vilt oppmerksomhetssyk. Hun skal alltid bli bært eller være ved ansiktet. Hun slikker og purrer og styrer. Det høres koselig ut, men det er slitsomt når det er hele dagen hver dag.

 

Hun er for liten til å gå ut for seg selv, og for liten til å steriliseres så jeg aner ikke mine arme råd her!
 

Har noen noe råd?

 

Hun får nok av aktivisering, hun har masse leker og klatrestativ (skikkelig kattevennlig hus) og fri tilgang til å gå ut i hagen (inngjerdet). Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre her!!

Anonymous poster hash: 00694...62a

[Vox_populi]

Har noen noe råd?

Ja. Gjett hvilket.

[AnonymBruker]

Hva med å få en kattunge til, så har de hverandre å herje med? Så kan voksenpus og huset få litt fred. 

 

 

Anonymous poster hash: 8a82b...bc8

[Shadee]

Er du helt sikker på at ho ikke kan steriliseres nå?

[Aurora M.]

Det eneste rådet jeg kan gi, er å puste dypt med magen og holde ut! Det går over!  På det meste hadde jeg 5 sånne i fosterhjem på en gang (helt til de ble voksne) og de var alle like gærne. Det var katter oppå, inni, under og over alt- hele tiden!   De klatret, løp, hoppet, klorte, mjauet og herjet både på meg og alt jeg eier. I tillegg var "hovedpusen" min syk og måtte stelles hver 4.time døgnet rundt. Jeg vet det er slitsomt, men som sagt- det går over!

 

Det beste du kan gjøre, er å kattesikre huset best mulig m.t.p ledninger og løse gjenstander. Jeg bruker dobbeltsidig tape (som er lett å fjerne) på løse gjenstander jeg ikke vil ta bort. Så er det bare å aktivisere og atter aktivisere. Det er viktig å leke "jaktlek" (dra noe bortetter gulvet i en snor f.eks) så hun får løpt skikkelig av seg- gjerne sent om kvelden. Prøv å lage en fast rutine før sengetid hver kveld, f.eks lek, noe godt å spise, kos, og så "natta" og slukke lyset. Så holder du deg hard og ikke slipper henne inn på soverommet samme hva (bare ignorer alt av forsøk). Katter er vanedyr og hvis man gjør det samme kveld etter kveld, vil de til slutt lære hva de har i vente og slutte å forvente noe annet.

 

Fatt mot!

[Auri]

Aurora sa det meste jeg hadde tenkt til Catnip har gjerne hjulpet på galekattene vi har hatt i fosterhjem, hun er stor nok til å få det. Kjøp det tørket hos dyrebutikken og strø utover gulvet. De fleste kattene vi har hatt får en 10 minutters raptus rett etter kattemynte, og så er de skikkelig slappe i et par timer etterpå.

 

Det er ikke lenge til hun kan steriliseres heller, 6 mnd er vel vanlig?

[Trimsi]

Jeg kan ikke for det, men reagerer på at du har hatt katt med kattunge flere ganger!!?? Håper virkelig dette var drektige hunkatter, eller at du driver katteopprdett med rasekatter...

[Auri]

Trimsi, jeg er enig i tanken din, men å ta det opp her blir feil. Det nytter ikke å angripe enkeltmennesker.

[Trimsi]

Trimsi, jeg er enig i tanken din, men å ta det opp her blir feil. Det nytter ikke å angripe enkeltmennesker.

Dette er ikke et forsøk på å angripe enkeltmennesker, men et forsøk på å evt gi elementær kunnskap om katter og kattehold.

 

Hvis et voksent menneske bosatt i Norge ikke har fått med seg at man SKAL kastrere alle katter, men gang på gang lar en hunkatt få kattunger, er det jo bare trist...

[nickless]

Energibombe! Heldigvis roer det seg når katten vokser til, du får en dyktig musefelle tilslutt ;-) Det meste er jo sagt, prøv å beskytte storepus litt innimellom. Kanskje storepus kan få låne rommet ditt å ta en middagslur ? Lykke til!

[Mis(s)Understood]

Aurora har sagt det meste.

Det er en periode i kattungens liv, og så hår det over.

Hos meg sprang gutta for livet med en liten spinnvill frøkenpus etter seg.

Flytt bort absolutt alt som kan knuses.

Ta de pene gardinene ned og heng opp noen 'lørver' som du alikevel skal kaste.

Ledninger kan du prøve å smøre inn med mentolatum eller sitrus (men, obs.. Noen katter digger sitrussmaken).

Pust med magen og gi eldstepus et sted hun kan trekke seg tilbake i fred. Gjerne et sted hvor den lille ikke klarer hoppe opp ennå, men eldstepus klarer det.

[AnonymBruker]

Dette er ikke et forsøk på å angripe enkeltmennesker, men et forsøk på å evt gi elementær kunnskap om katter og kattehold.

 

Hvis et voksent menneske bosatt i Norge ikke har fått med seg at man SKAL kastrere alle katter, men gang på gang lar en hunkatt få kattunger, er det jo bare trist...

 

TS her.

 

Ja, har hatt kattunge tidligere, og kattungene hadde det veldig bra og har nå gode hjem alle sammen.

 

Hva er problemet? Jeg tok jo vare på de og ga de bort til gode hjem. Herlighet.

Anonymous poster hash: 6684c...bbc

[Trimsi]

 

TS her.

 

Ja, har hatt kattunge tidligere, og kattungene hadde det veldig bra og har nå gode hjem alle sammen.

 

Hva er problemet? Jeg tok jo vare på de og ga de bort til gode hjem. Herlighet.

Anonymous poster hash: 6684c...bbc

 

Hvis du ikke skjønner problemet tviler jeg på at det er noe poeng å forklare deg det, men siden du spør skal jeg selvfølgelig svare.

 

Det finnes alt for mange katter i Norge. Konsekvensen av dette er at veldig mange katter ikke har et hjem, men lider seg gjennom kulde, sult og sykdom. Jeg vet dessverre alt om dette da jeg har et par gode venninner som hjelper katter i nød. Det å høre om katter som blir reddet for sent, som har frostskader, infiserte sår, er utmagrede og har katteinfluensa og andre sykdommer er hjerteskjærende. 

 

Ved å sette unger på hunkatter bidrar du til å at det kommer flere katter til verden. Jeg tviler ikke på at du vaksinerer kattungene, tar de til helseskjekk, gir ormekur og passer godt på de til de er 12 uker og kan få nye hjem. Jeg håper også at du bruker tid på å finne nye hjem hos ansvarsfulle mennesker som lover å kastrere og id merke katten, og at eiere får med helseattest. Men disse kattungene "tar plassen" til hundrevis av katter i kattehus og omplasseringer, for ikke å snakke om tusenvis som lever et grusomt liv som løskatter.

 

Dessuten er det å synes det er "såå koselig å få kattunger" for deretter å gi de bort, med på å sette verdien på katter veldig lavt. Det blir gitt bort katter i hytt og pine, dyrleger må ta i mot kattekull til avlivning og enkelte syke mennesker setter kull ut i skogen for å dø. Hunder drives det som regel oppdrett på, de betaler man for og de fleste bruker mere tid og penger på hund enn katt. I dag har hunden mye større verdi enn katten.

 

Hvis du har et voldsomt ønske og behov for å ha kattunger i fremtiden ber jeg deg om at du tar til deg en drektig omplasseringskatt. Hunkatten må selvfølgelig kastreres etter fødsel, men da får den i allefall trygghet, omsorg og mat til seg og sine unger, og et god fremtid

[Poserose]

Hvis du ikke skjønner problemet tviler jeg på at det er noe poeng å forklare deg det, men siden du spør skal jeg selvfølgelig svare.

 

Det finnes alt for mange katter i Norge. Konsekvensen av dette er at veldig mange katter ikke har et hjem, men lider seg gjennom kulde, sult og sykdom. Jeg vet dessverre alt om dette da jeg har et par gode venninner som hjelper katter i nød. Det å høre om katter som blir reddet for sent, som har frostskader, infiserte sår, er utmagrede og har katteinfluensa og andre sykdommer er hjerteskjærende. 

 

Ved å sette unger på hunkatter bidrar du til å at det kommer flere katter til verden. Jeg tviler ikke på at du vaksinerer kattungene, tar de til helseskjekk, gir ormekur og passer godt på de til de er 12 uker og kan få nye hjem. Jeg håper også at du bruker tid på å finne nye hjem hos ansvarsfulle mennesker som lover å kastrere og id merke katten, og at eiere får med helseattest. Men disse kattungene "tar plassen" til hundrevis av katter i kattehus og omplasseringer, for ikke å snakke om tusenvis som lever et grusomt liv som løskatter.

 

Dessuten er det å synes det er "såå koselig å få kattunger" for deretter å gi de bort, med på å sette verdien på katter veldig lavt. Det blir gitt bort katter i hytt og pine, dyrleger må ta i mot kattekull til avlivning og enkelte syke mennesker setter kull ut i skogen for å dø. Hunder drives det som regel oppdrett på, de betaler man for og de fleste bruker mere tid og penger på hund enn katt. I dag har hunden mye større verdi enn katten.

 

Hvis du har et voldsomt ønske og behov for å ha kattunger i fremtiden ber jeg deg om at du tar til deg en drektig omplasseringskatt. Hunkatten må selvfølgelig kastreres etter fødsel, men da får den i allefall trygghet, omsorg og mat til seg og sine unger, og et god fremtid

 

Det er ikke en plikt å ta inn katter som har blitt reddet. Jeg gjorde det med den forrige katten min og jeg kan si en ting sikkert, aldri om jeg gjør det igjen! Den var redd for meg og helt usosial, noe den aldri kom seg over i det ene året den levde før en bil tok den. 

 

Om jeg skal ha katt igjen blir det fra en som TS. Det er absolutt ingenting i veien med å ikke kastrere katten sin om man tar vare på ungene. Det å ikke sterilisere hannkatter derimot! Det er det som gir mange uønskede kattunger. 

[AnonymBruker]

Håper du lar katten få gå ut når den er stor nok. Utrolig trist liv for en katt og leve hele livet sitt innestengt. 

 

Selv katter kan bli deprimerte og rastløse.

Anonymous poster hash: a6526...9a4

[AnonymBruker]

Det er ikke en plikt å ta inn katter som har blitt reddet. Jeg gjorde det med den forrige katten min og jeg kan si en ting sikkert, aldri om jeg gjør det igjen! Den var redd for meg og helt usosial, noe den aldri kom seg over i det ene året den levde før en bil tok den. 

 

Om jeg skal ha katt igjen blir det fra en som TS. Det er absolutt ingenting i veien med å ikke kastrere katten sin om man tar vare på ungene. Det å ikke sterilisere hannkatter derimot! Det er det som gir mange uønskede kattunger. 

Det finnes forskjellige katter fra forskjellige omstendigheter. Min lokale Dyrebeskyttelse tok inn 50 kattunger i sommer. 50 kattunger - noen med og noen uten mødre. Kattungene kom inn tidlig, og de kommer til å bli trygge tamme katter alle sammen. Det gjelder ikke alle kattene de tar inn, spesielt ikke de voksne. Noen er ikke godt egnet til omplassering, mens andre er kosekatter.

 

Det er katter som har blitt reddet fra døden - i motsetning til TS sine katter, som bare er "produsert" for å dekke et egoistisk behov om å oppleve å  ha kattunger. De som absolutt vil ha kattunger på katten sin bør da ta såpass ansvar at de ikke "fyller opp markedet" med enda flere katter, men beholder dem selv - om det er en eller åtte unger.

Anonymous poster hash: fefbf...1ae

[Auri]

Det er ikke en plikt å ta inn katter som har blitt reddet. Jeg gjorde det med den forrige katten min og jeg kan si en ting sikkert, aldri om jeg gjør det igjen! Den var redd for meg og helt usosial, noe den aldri kom seg over i det ene året den levde før en bil tok den. 

 

Om jeg skal ha katt igjen blir det fra en som TS. Det er absolutt ingenting i veien med å ikke kastrere katten sin om man tar vare på ungene. Det å ikke sterilisere hannkatter derimot! Det er det som gir mange uønskede kattunger. 

 

Det er uhyre sjeldent at omplasseringskatter er slik, heldigvis. Vi har vært fosterhjem i flere år og hatt vår andel katter her, og alle har vært særdeles sosiale. Leit at du tydeligvis har blitt gitt en katt som ikke var klar til omplassering enda.

 

Hukatter bør kastreres fordi det er helseskadelig for de å gå rundt med løpetid. Om de ikke blir "tilfredstilt" under løpetida kan de ende opp med nesten kontinuerlig løpetid. Hatt flere fosterkatter som har gått rundt med løpetid i 2-3 måneder i strekk, de mister appetitten og går kraftig ned i vekt, de er stressa og greier ikke slappe av, de blir apatiske og mangler energi, men får ikke til å slappe av. Hun verste sluttet å drikke vann de siste par dagene før operasjonen (vi måtte tvinge i henne vann med skje eller sprøyte). Så det er viktigere å ta hukattene, siden de lider om de går rundt med løpetid lenge.

[AnonymBruker]

TS her.

 

Herregud, om en katt jeg hadde for 5 år siden ble drektig, fikk kattunger, jeg tok vare på alle kattungene og omplasserte dem til gode hjem, så har ikke det noe med HI å gjøre.

 

Jeg har selv jobbet som frivillig på kattehjem og vet om problemet. Det betyr ikke at jeg er en dårlig person om katten min kommer hjem drektig, jeg - i motsetning til de som skaper dette katteproblemet - tok vare på kattungene og gjorde alt etter boken, og ingen fikk negative konsekvenser av dette. Det er ikke alle som er villige til å ta inn en katt som er reddet / ikke burde gjøre det. Dette fordi disse kattene kan fort være litt vanskeligere å tilpasse til et hjem enn en kattunge som er oppvokst innenfor et trygt hjem med gode rammer og masse kos.

 

Nå får du skjerpe deg og komme deg ned fra din høye hest, katten(e) er selvfølgelig sterilisert, men jeg har ikke planer om å drukne kattunger sånn at noen der ute kanskje heller tar inn en redningskatt. 

 

 

 

Det finnes forskjellige katter fra forskjellige omstendigheter. Min lokale Dyrebeskyttelse tok inn 50 kattunger i sommer. 50 kattunger - noen med og noen uten mødre. Kattungene kom inn tidlig, og de kommer til å bli trygge tamme katter alle sammen. Det gjelder ikke alle kattene de tar inn, spesielt ikke de voksne. Noen er ikke godt egnet til omplassering, mens andre er kosekatter.

 

Det er katter som har blitt reddet fra døden - i motsetning til TS sine katter, som bare er "produsert" for å dekke et egoistisk behov om å oppleve å  ha kattunger. De som absolutt vil ha kattunger på katten sin bør da ta såpass ansvar at de ikke "fyller opp markedet" med enda flere katter, men beholder dem selv - om det er en eller åtte unger.

Anonymous poster hash: fefbf...1ae

 

 
At du sier sånne ting føler jeg sier mye om din uvitenhet. Siden jeg selv har jobbet med dette så vet jeg at MANGE av disse kattene ikke passer så godt inn i et hvilket som helst hjem. Mange er sky og smålig aggressive og trenger mye tid før de klarer å slappe av - det sier da seg selv at det ikke passer helt for en småbarnsfamilie. 

Kattungene ble heller ikke ""produsert" for å dekke et egoistisk behov om å oppleve å  ha kattunger". Katten som kom hjem drektig var en opprinnelig villkatt som ikke hadde "flyttet helt inn" før hun allerede var drektig. Ta å skjerp deg og lek dyrenes moral et annet sted.

Anonymous poster hash: 9bca4...97e

[AnonymBruker]

Det er litt uklart hva din overskrift skal bety. "Alt for slitsom kattunge!" må, slik det står, bety at du gjør alt for denne slitsomme kattungen. Og det vitner ditt innlegg så avgjort om.

Men det er mulig du har begått en skrivefeil og at du mener at denne kattungen er altfor slitsom? Og det er det lett å være enig i.

Det er, som en ser, stor forskjell på alt for og altfor.

Anonymous poster hash: a265e...eea

[Trimsi]

 

TS her.

 

Herregud, om en katt jeg hadde for 5 år siden ble drektig, fikk kattunger, jeg tok vare på alle kattungene og omplasserte dem til gode hjem, så har ikke det noe med HI å gjøre.

 

Jeg har selv jobbet som frivillig på kattehjem og vet om problemet. Det betyr ikke at jeg er en dårlig person om katten min kommer hjem drektig, jeg - i motsetning til de som skaper dette katteproblemet - tok vare på kattungene og gjorde alt etter boken, og ingen fikk negative konsekvenser av dette. Det er ikke alle som er villige til å ta inn en katt som er reddet / ikke burde gjøre det. Dette fordi disse kattene kan fort være litt vanskeligere å tilpasse til et hjem enn en kattunge som er oppvokst innenfor et trygt hjem med gode rammer og masse kos.

 

Nå får du skjerpe deg og komme deg ned fra din høye hest, katten(e) er selvfølgelig sterilisert, men jeg har ikke planer om å drukne kattunger sånn at noen der ute kanskje heller tar inn en redningskatt. 

 

 

 

At du sier sånne ting føler jeg sier mye om din uvitenhet. Siden jeg selv har jobbet med dette så vet jeg at MANGE av disse kattene ikke passer så godt inn i et hvilket som helst hjem. Mange er sky og smålig aggressive og trenger mye tid før de klarer å slappe av - det sier da seg selv at det ikke passer helt for en småbarnsfamilie. 

Kattungene ble heller ikke ""produsert" for å dekke et egoistisk behov om å oppleve å  ha kattunger". Katten som kom hjem drektig var en opprinnelig villkatt som ikke hadde "flyttet helt inn" før hun allerede var drektig. Ta å skjerp deg og lek dyrenes moral et annet sted.

Anonymous poster hash: 9bca4...97e

 

Med utsagn som "har til og med hatt katt med kattunger flere ganger", for så å reagere med "hva er problemet?" må du nesten regne med å høre sannheten.

 

Omplasseringskatter er alt fra katter som har rotet seg bort, til kattunger som eier ikke klarer/orker å ta vare på fordi de synes kattungene er slitsomme. Noen eiere har blitt allergiske, andre skal flytte til utlandet. dør eller de har ike råd til å ha de lenger m.m.  Det er slettes ikke snakk om at de fleste er redde "løskatter" med traumer og skader som gjør de veldig utfordrende å ha. Dette er min erfaring etter at jeg både har tatt til meg omplasseringskatter og kjenner flere som driver ned omplassering..

 

Du synes jeg sitter på en "høy hest" og leker "dyrenes moral" og bør skjerpe meg. Det må du få lov til. Håper bare inderlig at folk flest har en annen oppfatning.