Føler at valpen min trekker seg unna..

[AnonymBruker]

Jeg har en tispevalp (chihuahua) på 6 måneder, som i den siste tiden har trukket seg litt unna meg. Hun kan hoppe unna hvis jeg prøver å ta i henne, legger seg i motsatt ende av sofaen som meg eller i en av sine egne sengeplasser, og søker ikke like mye kontakt med meg som hun har pleid å gjøre. Innimellom vil hun selvfølgelig kose, men absolutt ikke like mye som før. Når vi har gjester så blir hun superkosete på gjestene og viser seg fra sin beste side. Hun er fortsatt logrende glad når jeg kommer hjem fra jobb etc, men legger seg fort og tygger på tyggepinnen sin uten å egentlig ense meg i særlig stor grad. Hun ønsker fortsatt å være rundt meg, men ikke nær. Hun har alltid fått ligge enten i egen seng på soverommet eller i sengen min, men de siste nettene har hun selv valgt å legge seg på teppet sitt i gangen.  Merker at jeg synes det er litt trist.

 

Hvis jeg går fra et rom til et annet så følger hun etter, og hvis jeg går opp trappa så kan hun stå og pipe (hun tør ikke å gå trappen i huset) til jeg kommer ned. Så jeg vet jo at hun vet at jeg er "mammaen", samtidig som jeg skulle ønske hun var enda litt mer knyttet til meg enn hun ser ut til å være.

 

Hun er en glad og fornøyd frøken, leken og full av fart, og har blitt oppdratt med positivitet og masse skryt. Hun løftes ikke i hytt og pine, og behandles ikke som en veskehund, så ser ingen logiske grunner til at hun skal trekke seg unna hendene mine nå. 

 

Er så veldig glad i denne lille tuppa, men savner nærheten med henne som jeg føler jeg hadde de første månedene. Er dette vanlig for valper som er på vei inn i ungdomsår og løpetid, eller er det noe jeg kan gjøre annerledes for å få opprettet "kontakt" igjen? 

Anonymous poster hash: 5a05a...ab8

[AnonymBruker]

Jeg vil si dette er helt vanlig, da jeg har en hund på samme alder som oppfører seg nesten likedan. De begynner å komme i puberteten og vil være litt mer selvstendig. Er nok ikke noe galt med deg. Men bare vent, når hun passerer året vil jeg tro at dere får tilbake den  samme kontakten dere hadde da hun var yngre. :-)  

 

Anonymous poster hash: 83512...06a

[frøk1]

Dette skjedde med dachsen min også. Den første måneden jeg hadde han som valp(13 uker+++) var han veldig kosete, skulle ligge i fanget, bæres rundt, etc. Men etter dette var det mer lek og turer som gjaldt, og selv nå som han er 1,5 år er det sjeldent han vil ligge i fanget og kose. Han foretrekker å ligge for seg selv i enten egen seng, på gulvet eller teppet Det er, akkurat som med mennesker, forskjellig fra hund til hund hva de foretrekker, uten at du nødvendigvis har gjort noe galt! Stå på

[Svampebob1]

Tenåring i hus  

[AnonymBruker]

Min boxertispe på snart 7 år liker også best å ligge for seg selv i lange perioder. Den er glad i å leke, glad for å se meg, får masse kos (må nesten stjele meg til det), men den søker sjeldent den helt nære kontakten. Ikke engang sengen vil den ligge i særlig lenge. Den er til regelmessig veterinærsjekk, så tror neppe den har smerter eller noe. Det har vært masse positiv trening her også, og jeg vet kullsøsken som er mye mer kosete. Tror det er personligheten. Som valp var den også slik, slet med VELDIG mye valpebiting; ville gjerne kose med det søte vesenet - og ble bitt av de skarpe valpetennene tilbake...

Det er jo litt trist, men man får jo ikke endret personligheten så mye.

Anonymous poster hash: 460af...05d

[Tabris]

En voksen hund vil ofte ikke være fullt så intenst kosete som valper (selv om det finnes unntak), og spesielt ikke i "tenårene" når de blir mer selvstendige. Jeg forstår at dette ikke gjelder deres hunder i denne tråden, men hunder som blir oppdratt med masse "Nei" og straff (eier skal være "sjefen" osv) vil også sjeldnere oppsøke eier for kos.

 

Du kan jo hvis du vil venne hunden til at kos og berøring er noe positivt. Det er lurt å gjøre uansett, med tanke på kloklipp, børsting og annet stell.