Når man velger hund ut i fra utseende

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men blir så oppgitt når folk går for utseende fremfor egenskaper.

Her om dagen så jeg noen som etterlyste en gul labrador retriever eller en gul golden retriever. Altså; den måtte være gul!
Og jada, begge rasene er retrievere, men det er fortsatt to vidt forskjellige raser.
Og ikke bare det, men det er jo også ulike individer innad i rasen. Kanskje den svarte/brune/hvite/røde, de kunne ha valgt fremfor den gule, er friskere og har bedre lynne.

Sett nok av tilfeller der familier velger å gå for labrador, fordi den har kortere pels en golden. En labrador er faktisk en veldig aktiv rase. Og det er nok derfor en del av dem ender opp late og overvektige, fordi mange tror at det er en korthåret golden.

Jada, det kan også være fordi at de er konstant sultne og folk fôrer innpå fordi de synes synd på dem. Men jeg har uansett møtt nok understimulerte labradorer ( for lite fysisk trening ).

Det blir litt som å enten velge doberman eller gordon setter ( satt på spissen ) fordi man synes den fargekombinasjonen er såååå fin.

Anonymous poster hash: 77a25...be3

[Karine4321]

Jeg er så enig med deg!! Ellers mest irritert generelt over at noen folk ikke setter seg inn i hva det vil si å ha en hund før de kjøper en. Jeg har vært en del på FOD (hundeomplassering) og det bugner over av store hunder på ett par år. "Eier klarer ikke gi hunden den aktiviteten den trenger" Dette skulle eier ha vist på forhånd!! Det værste tilfelle av dette var en rottweiler på 6 mnd som var blitt for mye for eieren. De har ikke hatt peiling på hva det vil si å ha unghund i hus, og hvertfall ikke en såppass stor og krevende rase. Så her har oppdretter også mye å gjøre ved å sørge for at folk som vil kjøpe seg enn hund vet hva de går til. Hva som kreves av de spesielle rasene.

 

Jeg har også en venninne som vil ha en spesiell farge på hunden sin, og ventet gjennom 2 kull før den rette fargen kom. Ikke kjemi eller lynne som var viktigst men fargen, Det blir veeeldig spesielt synes jeg.

[Ruccula]

Eller de som velger en rase etter den identiteten de mener rasen har.

Alle snobbene på oslo vest som skal ha fuglehund, eller de som skal ha rottis eller dobber fordi de er kule. Overhooode uten å sette seg inn i behovene til disse hundene.

Er bare trist og er et resultat av at mange ser på hunden som en ting og ikke et individ

[AnonymBruker]

Kjenner til flere som VIL ha den og den fargen på hunden. Kjønn, lynne og sånn var ikke å farlig. Hund er hund, men farge er visst dødsviktig.

 

Selvsagt er det lov å ha fargepreferanser, men synes jeg skal havne lenger bak i "køen" over ønsker.

Anonymous poster hash: a6505...e0b

[Gjest SykkelJenny]

 

Kjenner til flere som VIL ha den og den fargen på hunden. Kjønn, lynne og sånn var ikke å farlig. Hund er hund, men farge er visst dødsviktig.

 

Selvsagt er det lov å ha fargepreferanser, men synes jeg skal havne lenger bak i "køen" over ønsker.

Anonymous poster hash: a6505...e0b

 

Jeg synes du undervurderer mennesker sterkt her. Har også bestemt meg for at min neste hun skal være rødbrun (av "min rase") - det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om lynne og hunden forøvrig. Når tiden er inne så setter jeg meg på liste hos oppdretter for å få akkurat den fargen jeg ønsker meg ... men selvsagt går jeg etter lynne til hunden og velger den jeg ser best kvaliteter hos utifra mine preferanser og mine kunnskaper. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du undervurderer mennesker sterkt her. Har også bestemt meg for at min neste hun skal være rødbrun (av "min rase") - det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om lynne og hunden forøvrig. Når tiden er inne så setter jeg meg på liste hos oppdretter for å få akkurat den fargen jeg ønsker meg ... men selvsagt går jeg etter lynne til hunden og velger den jeg ser best kvaliteter hos utifra mine preferanser og mine kunnskaper. 

 

Nå snakket jeg ikke generelt? Jeg snakket om folk jeg faktisk kjenner.

Anonymous poster hash: a6505...e0b

[Gleesius]

Forstår frustrasjonen din, men jeg har selv valgt hund utifra farge, ville ha en tricolor. Gikk da gjennom flere "oppdrettere".. Fant tilslutt en familie som hadde parret sin familie hund med en annen familie hund av samme rase. En tricolor hann valp, som jeg tok med hjem. Verdens beste hund!

Men nå har jeg drevet med hund hele livet, viste nøyaktig hva jeg så etter i en hund, og hadde jeg da jeg dro å hentet valpen fått et annet/feil inntrykk av han hadde jeg nok lett videre.. Men fortsatt etter en trefarget..

Når jeg kjøpte hest "jaktet" jeg først på egenskapene jeg lette etter, men viste selv jeg ikke ønsket en prikkete eller skimmel. Selvfølgelig bruksegenskaper først, men jeg vil da også synes hund/hest/dyret skal være pent for meg å se på?

Jeg er derimot enig i at veldig mange ser en hund de synes er pen og vil ha en akkurat sånn med farge etc. Og ikke tenker over hva hunden faktisk krever, har behov for er lagd for å brukes til. Men å faktisk bestemme seg for farge/utseende når man allerede ver hva man ønsker i rasen, bruk etc må da Være lov?

[AnonymBruker]

De gangene jeg har skaffet meg et dyr har fargen bare vært et bonus. Uansett farge

Jeg kan heller ikke forstå hvordan folk kan fokusere så mye på utseendet.

Hadde en lengre diskusjon med en venninne ang dette. Hun sa hun måtte like å se på dyret. Greit nok. Men jeg liker utseendet på alle dyr jeg liker. Uansett om den er lilla med grønne prikker.

Men jeg kan ha preferanser på fysikken. Jeg liker ikke store hengeører eller flate neser. Men det har vel også mye med at jeg synes det ser usunt ut.

Anonymous poster hash: d9ed9...31b

[AnonymBruker]

De gangene jeg har skaffet meg et dyr har fargen bare vært et bonus. Uansett farge

Jeg kan heller ikke forstå hvordan folk kan fokusere så mye på utseendet.

Hadde en lengre diskusjon med en venninne ang dette. Hun sa hun måtte like å se på dyret. Greit nok. Men jeg liker utseendet på alle dyr jeg liker. Uansett om den er lilla med grønne prikker.

Men jeg kan ha preferanser på fysikken. Jeg liker ikke store hengeører eller flate neser. Men det har vel også mye med at jeg synes det ser usunt ut.

Anonymous poster hash: d9ed9...31b

 

Helt enig. Dessuten er jeg overbevist om at man elsker dyret sitt uansett farge. Jeg skaffet meg en rase jeg misliker utseende på, men som passer meg veldig godt som person. Den dag i dag synes jeg hun så klart er verdens fineste hund.

Anonymous poster hash: a6505...e0b

[AnonymBruker]

Forstår frustrasjonen din, men jeg har selv valgt hund utifra farge, ville ha en tricolor. Gikk da gjennom flere "oppdrettere".. Fant tilslutt en familie som hadde parret sin familie hund med en annen familie hund av samme rase. En tricolor hann valp, som jeg tok med hjem. Verdens beste hund!

Men nå har jeg drevet med hund hele livet, viste nøyaktig hva jeg så etter i en hund, og hadde jeg da jeg dro å hentet valpen fått et annet/feil inntrykk av han hadde jeg nok lett videre.. Men fortsatt etter en trefarget..

Når jeg kjøpte hest "jaktet" jeg først på egenskapene jeg lette etter, men viste selv jeg ikke ønsket en prikkete eller skimmel. Selvfølgelig bruksegenskaper først, men jeg vil da også synes hund/hest/dyret skal være pent for meg å se på?

Jeg er derimot enig i at veldig mange ser en hund de synes er pen og vil ha en akkurat sånn med farge etc. Og ikke tenker over hva hunden faktisk krever, har behov for er lagd for å brukes til. Men å faktisk bestemme seg for farge/utseende når man allerede ver hva man ønsker i rasen, bruk etc må da Være lov?

Farge er jo en ting, men greia her var jo at det ikke spilte noen rolle om det var golden eller labrador, så lenge den var gul. Og da blir det veldig feil, synes jeg.

Anonymous poster hash: 77a25...be3

[Tibbie]

Jeg ser egentlig ikke noe galt i det så lenge de kan passe på hunden/at hunden livsstil passer med eiers.

 

Jeg ville for eksempel aldri valgt en hund som krever lange turer hver dag. Ikke bare hater jeg å gå turer, men har heller ikke så mye tid til det. Derfor ville en lat, liten rase vært et bedre valgt for at vi begge skal være lykkelige.

 

Folk med asma eller som lett reagerer på støv og sånt, bør kanskje heller ikke velge den mest langhårete og røytende rasen der ute.

 

Eller de med mange små barn bør kanskje heller ikke velge en rase som ikke er så glad i barn, støy og mas.

Altså, så lenge man velger en rase som passer livsstilen sin, bør det ikke gjøre noe om man velger etter utséende. Mener jeg

[Gjest snoopy_93]

En annen ting som irriterer meg er når fjortenåringen som endelig har klart å mase seg til en hund, lover bot og bedring, får velge rase og da velger ut ifra hvilken som er søtest som valp. Den måtte være sort. 
Så ble hunden voksen i størrelse og vips så var hunden bare i veien og hun var SÅ lei av hunden...  Guess what? Nå ønsker vedkommende seg en ny hund som er mini i størrelse hele livet! 

 

Skulle jeg hatt hund hadde jeg lest meg opp på forskjellige raser, satt meg inn i hvor mye mosjon den trenger og om den passer til det livet jeg lever. Jeg får meg ikke en skikkelig jakt-hund når jeg så og si aldri er i skogen eller går så lange turer. 
Ville aldri anskaffet meg hund for å fylle et indre tomrom heller, for hunden er jo et liv den og. 

Da jeg var yngre og vi så etter katt, fikk jeg velge katt fra finn. Og jeg valgte en hankatt på ca 8-9mnd fremfor en kattunge på 12uker. Fargen(e) brydde jeg meg ikke så mye om. Tror ikke jeg så på bildene i annonsen en gang før jeg fikk mamma til å ringe de som hadde han.  

[Gjest imperio]

Folk som gir opp før hunden er 2 år gammel irriterer meg. 

Jada noen hunder trenger lengre tid på å ro seg ned og voks opp. Hadde en som var 5-6 år og kastrert da han først roet seg ned. Før det var han en energibombe uten av-knapp! Stakk av daglig, bråket og var ulydig, nå er han en rolig og kos herremann på 8 år. 

 

Men de fleste hundene roer seg etter 2 årsalderen. Tiden før det kan være slitsom og vanskelig. Men husk, det finnes ingen regler uten unntak. 

 

Folk som gir opp før hunden er 2 år irriterer meg grønn. For de tror at hunden kommer til å forbli like vrang og hyper resten av livet. 

 

Jeg går alltid etter rase, så lynne og helse, så kommer utsende til slutt. Så klart, jeg har en forkjærlighet for hunder og katter med langpels, kort og krøllete liker jeg ikke. Jo lengre og fluffier de er, jo bedre. 

Jeg elsker border collie, det er favoritt rasen min, har alltid elsket Border Collier. Men, jeg bor i byen, er ikke så aktiv og har verken tid, energi eller kompetansen til å gi en BC det den trenger. 

Så derfor kan jeg ikke ha den rasen dessverre. 

Folk tenker ikke lengre enn utsende, og det er trist og irriterende. Mange hunder får ikke det de krever, blir problemhunder på grunn av eiere som er ego og inkompetent til å gi den det de trenger. 

[AnonymBruker]

Jeg ser egentlig ikke noe galt i det så lenge de kan passe på hunden/at hunden livsstil passer med eiers.

 

Jeg ville for eksempel aldri valgt en hund som krever lange turer hver dag. Ikke bare hater jeg å gå turer, men har heller ikke så mye tid til det. Derfor ville en lat, liten rase vært et bedre valgt for at vi begge skal være lykkelige.

 

Folk med asma eller som lett reagerer på støv og sånt, bør kanskje heller ikke velge den mest langhårete og røytende rasen der ute.

 

Eller de med mange små barn bør kanskje heller ikke velge en rase som ikke er så glad i barn, støy og mas.

Altså, så lenge man velger en rase som passer livsstilen sin, bør det ikke gjøre noe om man velger etter utséende. Mener jeg

Det er jo det som er hele poenget her!!!

At man skal velge en rase som passer inn i livstilen, og ikke fordi man synes at den er så pen......

Golden Retriever og Labrador Retriver er to ulike raser, med ulike behov. Hvis livstilen din passer en golden, så går du ikke for labrador.

Anonymous poster hash: 77a25...be3

[Taklampe]

Jeg synes det er helt greit å etterlyse en spesiell farge, så lenge man er sikker på at denne rasen vil passe for seg. Det er jo det som er det viktigste. At man har tenkt gjennom og vurdert hvilken rase man vil ha. Men å velge rase på grunn av utseendet synes jeg ikke er greit. 

[AnonymBruker]

 

Det er jo det som er hele poenget her!!!

At man skal velge en rase som passer inn i livstilen, og ikke fordi man synes at den er så pen......

Golden Retriever og Labrador Retriver er to ulike raser, med ulike behov. Hvis livstilen din passer en golden, så går du ikke for labrador.

Anonymous poster hash: 77a25...be3

 

Du snakker som om det skulle være milevis forskjell på de to rasene og det er det faktisk ikke. Det hele beror mest på hundeeieren. 

Anonymous poster hash: 2db17...71a

[AnonymBruker]

Tror enkelte her ikke helt skjønner hva TS mener. Såklart, hvis du har funnet rasen i ditt liv, funnet det perfekte kullet og alt det der så er det jo ikke galt å velge farge. Men hvis du velger en doberman fordi du synes den er lekker, men kan ikke gi bikkja den aktiviteten den fortjener så har man jo et problem. 

 

 

Anonymous poster hash: a6505...e0b

[AnonymBruker]

 

Du snakker som om det skulle være milevis forskjell på de to rasene og det er det faktisk ikke. Det hele beror mest på hundeeieren. 

Anonymous poster hash: 2db17...71a

 

Milevis vil være å dra det langt, men jo det er forskjell på de to rasene. En labrador er fortsatt ikke en golden med kort pels.

Hovedpoenget var uansett at altfor mange ser på utseende ( og da er det ikke bare fargen det er snakk om ), fremfor de ulike egenskapene rasene innehar. Det kom kanskje ikke tydelig nok frem i HI, beklager det.

 

Anonymous poster hash: 77a25...be3

[AnonymBruker]

Du snakker som om det skulle være milevis forskjell på de to rasene og det er det faktisk ikke. Det hele beror mest på hundeeieren.

Anonymous poster hash: 2db17...71a

Jeg kan love deg at det er en ganske vesentlig forskjell på disse to rasene. En labrador er kjent for å "aldri vokse opp", og de kan være svært ernergiske og til tider vanskelig å få ro på.

En golden blir voksen raskere og er generelt roligere av seg, og derfor lettere å holde styr på. Kjenner flere folk som har disse rasene, og til og med noen som har hatt begge, og alle sier at labradoren en mye mer ernergisk enn en golden.

Begge to er fine raser, men en labrador krever klart mer enn en golden.

Poenget i denne tråden er uansett folk som KUN ser på utseende, og ikke på hva hunden krever.

Et typisk eksempel på det er alle de som får deg husky fordi de er sååå nydelige og ser ut som ulver med blå øyne, og så tror de det er nok å gi den en halvtimes gåtur om dagen.

Jeg synes selv huskyen er nydelig, men jeg har ikke sjangs til å gi den alt den trenger av aktivitet og hjernetrim, så derfor kommer jeg aldri til å kjøpe en.

Anonymous poster hash: ea3c3...f41

[AnonymBruker]

Jeg kan love deg at det er en ganske vesentlig forskjell på disse to rasene. En labrador er kjent for å "aldri vokse opp", og de kan være svært ernergiske og til tider vanskelig å få ro på.

En golden blir voksen raskere og er generelt roligere av seg, og derfor lettere å holde styr på. Kjenner flere folk som har disse rasene, og til og med noen som har hatt begge, og alle sier at labradoren en mye mer ernergisk enn en golden.

Begge to er fine raser, men en labrador krever klart mer enn en golden.

Poenget i denne tråden er uansett folk som KUN ser på utseende, og ikke på hva hunden krever.

Et typisk eksempel på det er alle de som får deg husky fordi de er sååå nydelige og ser ut som ulver med blå øyne, og så tror de det er nok å gi den en halvtimes gåtur om dagen.

Jeg synes selv huskyen er nydelig, men jeg har ikke sjangs til å gi den alt den trenger av aktivitet og hjernetrim, så derfor kommer jeg aldri til å kjøpe en.Anonymous poster hash: ea3c3...f41

Jeg opplever ikke det samme med golden. Har hatt en som ble rolig som voksen, og en annen som var valpete hele sitt lange liv...det er gener som bestemmer, og de kan bli forskjellige i samme rasetype. Kjenner en labrador som ble superrolig som voksen,-( ble godt stimulert.)

Som erfaren hundeeier, ser jeg nå etter en spesiell rase og farge, som jeg liker godt. Hunden vil jeg klare å håndtere uansett lynne. Når jeg skal kjøpe meg hund er det mange penger som man må ut med. Hvorfor skal man ikke da få velge hva man liker best?

Men kanskje trådstarter egentlig mener at man som førstegangskjøper må sjekke hvordan rasen fungerer.? For jeg er enig i at det gjelder å vite noe om røyting, mye eller lite trim, eller størrelse er viktig å ha tenkt over for alle som kjøper hund. Samtidig mener jeg at også små hunderaser trenger masse hjernetrim og god mosjon for å fungere optimalt i en familie. Det er ikke lett med hunder i det hele tatt. Men må være lov å ha noen ønsker om farger og utseende alikevel

Anonymous poster hash: 60724...6de