Hvordan klarer man å la ikke la skuffelsen ta overhånd?

[AnonymBruker]

Jeg er da prøver, og har igjen fått mensen.Hvordan klarer dere å ikke la skuffelsen ta over?

Anonymous poster hash: dd45d...6e2

[AnonymBruker]

Beklager ser nå at jeg har skrevet feil i tittelen..

Anonymous poster hash: dd45d...6e2

[AnonymBruker]

Må jo bare se fremover. Jeg tenker at statistikken er på min side. Er i 3. pp og vet at ca 60% blir gravide innen 6 mnd og 80% elns er gravide innen 1 år.

Anonymous poster hash: df8e7...241

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg det er veldig vanskelig å ikke la skuffelsen ta overhånd.. Spesielt når "alle" andre får barn rundt en. Har dager hvor det er veldig vondt, men andre dager som jeg klarer å tenke at spiren sitter når tiden er inne.. Har ingen fasit til deg på hvordan man skal/bør håndtere det. For saken er den at det er vanskelig å ikke tenke på det, det er vanskelig å ikke stresse med det og det blir vanskelig å "glede" seg over prøveperioden, når ønsket og skuffelsen er så stor. Kan ikke si annet enn at jeg føler med deg, og det er flere i samme båt :-*

Anonymous poster hash: b8790...77c

[Biloba]

Tvilen og skuffelsen begynte etter rundt 5-6 mnd her. Er du ung er det lurt å ha i i magen dobbelt så lenge. Mange skal bli gravide i 2. prøvehalvår også. Selv for friske unge par er det bare litt over 20% sjanse per syklus i starten, men likevel er det rundt 85% som har klart det innen 1 år. Skrekken for uplanlagt graviditet gjør at vi overdriver opplevd sjanse for å bli gravid. Det tar tid for mange.

[AnonymBruker]

Takk for svar Tenker jo at det kommer til å gå en eller annen gang. Allikevel, blir jeg så skuffet hver gang mensen kommer. Føler meg nesten litt misslykket, og jeg vet jo at det blir helt feil å tenke slik da det er helt normalt at det kan ta tid. Jeg vil jo heller ikke at prøvingen skal bli noe negativt, men føler allerde den er på vei til å bli det.. kanskje det er det som er det vitkigste? at prøvingen er kos og spennende?

Anonymous poster hash: dd45d...6e2

[AnonymBruker]

Skuffelsen blir mindre når du er over ett år, enda mindre når du har prøvd 2 år, når du har prøvd tre år forventer du å bli skuffa.

Anonymous poster hash: 47234...2b5

[Harlekin]

Jeg synes du skal la deg blir skuffet, jeg, det er da helt naturlig. Jeg ble veldig lei meg hver gang jeg fikk mensen den første tiden, men etter en dag eller to var jeg over det verste og så fremover mot en ny prøveperiode. Etter at det hadde gått lenger tid, var jeg mer "langvarig lei meg", ikke helt, fordi jeg hadde en anelse om at noe kunne være galt. Men da hjalp det å starte utredning.

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig skuffa av å ikke få det til. For ikke lenge siden fikk jeg diagnosen pcos også, så er i det hele tatt livredd for å ikke få det til i det hele tatt

Anonymous poster hash: 5d5a0...fff