En dyrehimmel :)

[Gjest Himinn]

Ragge er er hund etter å gjøre ugagn, sammen med eieren har han har deltatt på uendelig mange hundekurs-uten resultat. Ragge er og forblir en kjøter som biter på babyer, ødelegger inventaret, raserer huset og gjør eieren ulykkelig.

Fido deltar på puddelutstillinger over hele verden og er berømt for sitt vinnende vesen, selv den mest innbitte hundemotstander blir sjarmert i senk av den lille pelsdotten. Fido er en selvlært ekspert i å gjøre hverdagen om til en drøm , han henter aviser , hjelper til med å sparke jord i det nyplantede blomsterbedet, aktiviserer seg selv og leker fint med både mennesker og dyr.

En dag blir eieren "allergisk", Ragge vil ingen ha og Fido skal ingen andre få.

De blir derfor avlivet , kommer Fido til himmelen og Ragge til helvete?

[absinthia]

Ragge er er hund etter å gjøre ugagn, sammen med eieren har han har deltatt på uendelig mange hundekurs-uten resultat. Ragge er og forblir en kjøter som biter på babyer, ødelegger inventaret, raserer huset og gjør eieren ulykkelig.

Fido deltar på puddelutstillinger over hele verden og er berømt for sitt vinnende vesen, selv den mest innbitte hundemotstander blir sjarmert i senk av den lille pelsdotten. Fido er en selvlært ekspert i å gjøre hverdagen om til en drøm , han henter aviser , hjelper til med å sparke jord i det nyplantede blomsterbedet, aktiviserer seg selv og leker fint med både mennesker og dyr.

En dag blir eieren "allergisk", Ragge vil ingen ha og Fido skal ingen andre få.

De blir derfor avlivet , kommer Fido til himmelen og Ragge til helvete?

Nei, de blir brutt ned av bakterier og resirkulert tilbake til naturen, akkurat som oss. "Ragge" har derimot spredt frykt og ulykke rundt seg og dermed "stjålet" positiv energi, "Fido" har vært med på å spre positivitet. Nå skal det sies at eierne har en del med saken å gjøre og at de kanskje fikk lønn som fortjent mens hundene levde.

[Storm83]

Vi møter igjen dyrene våre når vi dør, så de drar nok til samme himmel som oss.. Det tror ihvertfall jeg , har desverre mistet mange kjære dyr..men vet at de venter på meg et sted.

[Gjest Gjest]

De blir gjenfødt, akkurat som menneskene.

[Kitsune]

De går i sin helhet over til naturen siden de ikke har sjel.

[Freckles]

Hunder har da sjel!

[Gjest StockDama]

De dør, blir til mat for insekter og slikt, det som blir igjen blir til jord. Det samme med mennesker.

[Kitsune]

Hunder har IKKE sjel.

Alle og alt blir til jord. Hva du er blir til jord, men ikke hvem. Altså blir ikke sjelen til jord. En hund er ikke noen "hvem".

Endret 19. mai 2008 av Kitsune

[Mann 42]

Hunder har IKKE sjel.

Alle og alt blir til jord. Hva du er blir til jord, men ikke hvem. Altså blir ikke sjelen til jord. En hund er ikke noen "hvem".

Skal man oppfatte deg dithen at du mener at mennesker har en sjel?

Hva er det ved mennesker som gjør at du mener at vi har sjel, og hva er det ved hunder som gjør at du mener at de ikke har en sjel?

Jeg mener, dyr har helt klart en eller annen slags personlighet, og bikkjer kan oppvise oppførsel som det er vanskelig å tyde på annen måte enn at de kan ha mange emosjoner, og at de også har en form for humoristisk sans.

Noen hunder elsker f.eks å gjemme ting for eieren sin og har det tydelig morsomt mens de ser at eieren "leter".

[Kitsune]

Ja, du kan oppfatte meg dithen at jeg mener mennesker har sjel. Å ha personlighet fordrer at man er en person. Et dyr er ikke en person.

Dyr kan sikkert ha ubehag, slik som mennesker. Som gjør at de ikke er helt i form. Det betyr ikke at de er i dårlig humør. Det er jo bare det vi mennesker kaller det for. "

Mennesket er alle tings målestokk" sa en eller annen berømt person.

Å ha sjel henger kanskje litt sammen med kognitive egenskaper og evnen til å tenke abstrakt.

At hunder går godt sammen med mennesker er heller et resultat av at man har avlet frem egenskaper som mennesker verdsetter, derved kan de være menneskets beste venn. Vi har heller gitt dem et forfinet instinkt som fungerer sammen med oss på en måte vi liker og aksepterer. Det er helt naturlig at dyr leker. De gjør det for å lære og for å utvikle egenskapene de trenger for å overleve.

[birma]

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted:

Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen.

Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.

Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake sin helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting:

Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem,

noen de måtte forlate.

Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten…

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.

Plutselig løper den bort fra de andre, den flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære,

fortere og fortere…

Den har fått øye på deg, og du å din spesielle venn møtes

klynger dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.

Overlykkelig slikker den deg over hele ansiktet,

hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet,

og

ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen

som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri

forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

En vakker tanke, for oss som er glad i dyr, men, for oss som også er realister, så ender vel hunder (og andre dyr) slik som oss mennesker: Enten begravet i jorda eller brent til aske. Begraves man, så råttner kroppene og jorden får ny næring ...

Når det gjelder sjel velger jeg å tro at hunder (og andre dyr) har like mye sjel som oss mennesker. Vi er alle Guds skapninger, og vår sjebne er nok lik. (dette da om jeg skulle trodd på en Gud)

[Gjest Cascabel]

Det spørs jo litt hvordan man definerer en sjel.

Uansett så skjer det vel ikke mer med dyr enn med mennesker når de dør.

[Freckles]

Du som mener en hund ikke har sjel kan umulig ha opplevd et vennskap med en hund.

[Gjest Gjest]

Ja, du kan oppfatte meg dithen at jeg mener mennesker har sjel. Å ha personlighet fordrer at man er en person. Et dyr er ikke en person.

Et dyr er riktignok som du sier ikke en person, men et dyr har sjel fordet!

Dyrene er vel også en del av den store bevisstheten.

[Gjest Gjest]

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted:

Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen.

Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.

Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake sin helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting:

Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem,

noen de måtte forlate.

Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten…

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.

Plutselig løper den bort fra de andre, den flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære,

fortere og fortere…

Den har fått øye på deg, og du å din spesielle venn møtes

klynger dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.

Overlykkelig slikker den deg over hele ansiktet,

hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet,

og

ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen

som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri

forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

En vakker tanke, for oss som er glad i dyr, men, for oss som også er realister, så ender vel hunder (og andre dyr) slik som oss mennesker: Enten begravet i jorda eller brent til aske. Begraves man, så råttner kroppene og jorden får ny næring ...

Når det gjelder sjel velger jeg å tro at hunder (og andre dyr) har like mye sjel som oss mennesker. Vi er alle Guds skapninger, og vår sjebne er nok lik. (dette da om jeg skulle trodd på en Gud)

Hvor gedigen er egentlig himmelen? Den huser alle døde dyr og alle døde mennesker - det må være en enormt stor plass oppi der?

[Gjest Gjest]

Jeg har hørt (eller lest i diverse bøker om liv etter døden og slikt) at dyr som er veldig elsket kommer til himmelen.

Men jeg syns dette høres veldig urettferdig ut, hva med de som ikke hadde det så greit i sitt liv, hva skjer med dem?

Uff da.

[Gjest Gjest]

De er døde og får vile i fred.De fortjener fred og ro

[Gjest Gjest]

Jeg tror det skjer det samme som med mennesker. Men hva det er er jeg ikke sikker på. Virker som om noen av de "følger" enkelte levende, mens andre bare forsvinner. Kanskje de havner i en form for himmel?

[Gjest StockDama]

Jeg har hørt (eller lest i diverse bøker om liv etter døden og slikt) at dyr som er veldig elsket kommer til himmelen.

Men jeg syns dette høres veldig urettferdig ut, hva med de som ikke hadde det så greit i sitt liv, hva skjer med dem?

Uff da.

Med tanke på at det skal romme hvert eneste menneske på jord, så burde det være relativt stort ja.

Og alle kommer da ikke til himmelene =D Er et alternativ.

[Freckles]

Det er mer praktisk om alle blir gjenfødt! Myyye mer miljøvennelig livssyn det.