Hvordan forføre en kvinne som har kjæreste?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold og er forelsket i en singel kompis. Blir sprø! Har så lyst til å fortelle ham hva jeg føler, men fallhøyden er jo skyhøy. Hvordan kan jeg forføre denne kompisen på en måte som er så uskyldig at det ikke kan regnes som utroskap?

Anonymous poster hash: 0e9cf...d41

Det blir jo det uansett. Herregud... Slå opp med typen din da. Folk!

Anonymous poster hash: 0aa41...a64

[AnonymBruker]

hvis hu hadde dumpa typen hennes for å rote med deg, er hun ikke verdt å ha ett forhold med, knullevenner ja, men ikke kjæreste gjorde det samme sjæl engang, jeg fikk ei dame til å gjøre d slutt med typen. jeg knulla hu og sa at jeg syntes syntes på typen. jeg mener.. gi meg en god grunn til at hun ikke vil gjøre det mot deg a? ..

Anonymous poster hash: 641ed...755

[Gjest HowardRoark]

Hvis du ønsker vennskapet så hvorfor ikke? Hvis jeg har følelser for dame, så trekker jeg meg unna hvis hun ønsker vennskap.

Jeg tenkte og gjorde det samme før, men tenker litt annerledes rundt dette nå. Synes det er dårlig gjort av meg om jeg skulle behandle henne annerledes eller unngå henne fordi hun har en kjæreste. Jeg er mer voksen enn det.

Tilbudet om vennskapet mitt kommer til å stå ved lag, men det er et spesielt type vennskap.

TS, jeg er i samme båt som deg. Eneste forskjellen er at jeg er jente og han er mann.

Jeg tror du må la henne "innse" at du er en bedre kjæreste enn den hun allerede er med. Ikke vis henne at du liker henne og vil prøve å stjele henne. La heller hun falle for deg.

Sørg for at hun alltid har det gøy med deg, og føler seg trygg.

Jenter er svak for sånt

Anonymous poster hash: 566bf...3a9

Liker tankene dine. Tror det er noe slikt jeg må gjøre.

Jeg er litt ubesluttsom rundt hele situasjonen. En del av meg tenker at jeg burde være fornuftig og gi henne opp, samtidig tenker en del av meg at det er feigt gjort å endre kurs kun fordi hun har opplyst at hun har en kjæreste. Ikke bare for meg selv, men også mot henne.

Jeg vet da faen...

Saken er at jeg kommer til å møte på henne uansett, så det hadde vært rart om jeg skal begynne å unngå henne. Tenker at jeg kommer til å fortsette å bli bedre kjent med henne om det er noe hun er komfortabel med.

Endret 23. oktober 2014 av HowardRoark

[Gjest Cartman]

1. Gi henne blomster
2. Inviter ha på middag
3. Betal middagen
4. Spander dessert
5. Vis henne en kontoutskrift.
6. Ta av deg buksa og presenter "store ulv".
7. Gjør ha gravid
8. Betal barnebidrag

[Gjest Minesveiper]

Jeg tenkte og gjorde det samme før, men tenker litt annerledes rundt dette nå. Synes det er dårlig gjort av meg om jeg skulle behandle henne annerledes eller unngå henne fordi hun har en kjæreste. Jeg er mer voksen enn det.

Tilbudet om vennskapet mitt kommer til å stå ved lag, men det er et spesielt type vennskap.

Jeg synes det umodent å bli sint på jenta dersom hun ikke vil noe mer når man selv ønsker det.

Å ikke ville det samme som henne har ikke noe med modenhet å gjøre spør du meg. Tvert i mot synes jeg det er modent å stå opp for det man ønsker, og være tro i forhold til det. Ikke gå rundt å late som man vil noe annet. Sant, hvis du faktisk ønsker vennskapet, så er det en helt grei sak. Hadde jeg hatt det ønsket hadde jeg gjort det samme.

[Gjest HowardRoark]

Jeg synes det umodent å bli sint på jenta dersom hun ikke vil noe mer når man selv ønsker det.

Å ikke ville det samme som henne har ikke noe med modenhet å gjøre spør du meg. Tvert i mot synes jeg det er modent å stå opp for det man ønsker, og være tro i forhold til det. Ikke gå rundt å late som man vil noe annet. Sant, hvis du faktisk ønsker vennskapet, så er det en helt grei sak. Hadde jeg hatt det ønsket hadde jeg gjort det samme.

Ja, jeg kjenner meg som sagt igjen og tenkte alltid tidligere at om jeg ikke kunne få en kvinne jeg vil ha, så ville jeg heller ikke ha vennskapelig kontakt. Både av stolthet og kanskje også et forsøk på å manipulere henne eller få henne til å ombestemme seg, men også fordi det er vondt å være nær noen man liker på den måten.

Men jeg har siden tenkt at et vennskap med en kvinne kan være en utrolig vakker ting. Ekte vennskap. Og uten baktanker eller skjulte motiver. Et hvor jeg ikke later som jeg vil noe annet som du sier, men hvor jeg er tydelig på hva jeg synes om henne, samtidig som jeg respekterer at hun har en kjæreste og at det ikke kan bli oss nå. Kanskje om et år. Kanskje aldri.

Jeg trenger ikke hennes tillatelse til å like henne eller starte en romanse med henne. Det har jeg alt gjort. Samtidig er alt dette veldig nytt for meg og på mange måter ukjent farvann, men jeg er villig til å eksperimentere med dette og se hvor det fører meg.

[Gjest Badebuksa]

Nei, du lar det være. For hennes del lar du henne være også, så ikke hun tror gresset er grønnere på den andre siden (for det er det ikke). Hvis du virkelig er forelsket, må du ta deg selv i nakken og komme deg bort, du vil aldri klare å bare være venn med henne, uten å ha baktanker.

[draug 75]

Ehm... Ja.

Tja har hun type, så har du jo bare en å konke ut.

Nei, men seriøst. Men mindre du liker drama og styr, så lar du være. Du ødelegger for de to og du ødelegger for deg sjøl. Når du har fått henne til å forlate gammelkjærsetn, ender du opp som myklanding. Da er hun med deg noen måneder, tørker vekk for deg, er singel i et halvt år og så får hun seg en ny kjæreste, ikke du.

Begrens deg til å si "og ellers, er du fremdeles ilag med han derre..." annenhver gang dere møtes. Man vet aldri hvor lenge et forhold varer.

[Charmander]

Altså jeg må bare si at jeg er uenig det mange sier her om at man skal holde seg unna de som har kjæreste.

Mitt tips til TS er at han prøver å ignorere det faktum om at hun har kjæreste, men kommer navnet hans opp så ikke finn på å si noe negativt om han iallefall, det er det verste du kan gjøre. Prat også så lite som mulig om partneren hennes, det kan få hun til å stoppe opp litt.

Behandle hun som hun er singel, forfør hun om det lar seg gjøre. Gjør ting med hun, og vis at du ikke er kjedelig.

[AnonymBruker]

Behandle hun som hun er singel, forfør hun om det lar seg gjøre. Gjør ting med hun, og vis at du ikke er kjedelig.

Dette er en bra oppskrift for å ødelegge vennskapet deres. Hvis typen får greie på dette kommer de vel ikke til å få lov å ha kontakt lenger.

Og hvis de har seg, skal han ta sjansen på at typen hennes gir ham en på tygga og knuser bilen hans om han finner det ut? Det finnes slike menn: http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/kjaerester-og-samboere/tema/1800403/tittel/reaksjon-paa-utroskap

Anonymous poster hash: d9c14...009

[Gjest brutal_mann]

Så lenge hun er i et forhold som er bittelitt i motbakke holder det å være hyggelig...

[AnonymBruker]

Saken er at du ikke skal lage noen plan, men bare være naturlig. Det som skjer, det skjer.

Anonymous poster hash: 5380c...cbb

[Gjest HowardRoark]

Altså jeg må bare si at jeg er uenig det mange sier her om at man skal holde seg unna de som har kjæreste.

Hvorfor?

Saken er at du ikke skal lage noen plan, men bare være naturlig. Det som skjer, det skjer.

Enig i dette. Planen var uansett aldri å lage en utspekulert strategi, men heller tenke litt over situasjonen.

Første natten sov jeg ikke, men nå er jeg ganske avslappet. Det var noen som tidligere skrev at en kvinne kan ikke bli forført uten at hun selv vil det og jeg tror det ligger mye sannhet i det.

Om hun vil, kan hun fint unngå meg, så vi får se hva som skjer. Jeg kommer ikke til å tvinge frem noe som ikke er ønsket.

[Gjest HowardRoark]

Kunne gjerne tenke meg å høre om noen har noen historier fra virkeligheten også.

Jeg vet kun om ett slikt tilfelle selv. Har ikke noe innblikk i nøyaktig hvordan det forløp, men jeg vet at en ung mann i vår omgangskrets hadde blitt begeistret for kjæresten til en kamerat av meg. Han oppførte seg ganske ufint og respektløs overfor kameraten min. Klassisk 'bad boy', men også en ganske usikker og ufin type. Høylytt dramaqueen. Slo han ned et par ganger, men det er en annen historie.

Forholdet tok i hvert fall slutt og hun som var sammen med kameraten min ble etterhvert sammen med 'bad boy'. Tviler egentlig på det var noe utroskap inne i bildet, i hvert fall hørte ikke jeg om det, men det var nok en rimelig glidende overgang.

Hun og 'bad boy' var forøvrig sammen i 8 år. Om det var et bra forhold vet jeg dog ikke. Har hørt at han ikke var så snill.

[AnonymBruker]

Kunne gjerne tenke meg å høre om noen har noen historier fra virkeligheten også.

Jeg vet kun om ett slikt tilfelle selv. Har ikke noe innblikk i nøyaktig hvordan det forløp, men jeg vet at en ung mann i vår omgangskrets hadde blitt begeistret for kjæresten til en kamerat av meg. Han oppførte seg ganske ufint og respektløs overfor kameraten min. Klassisk 'bad boy', men også en ganske usikker og ufin type. Høylytt dramaqueen. Slo han ned et par ganger, men det er en annen historie.

Forholdet tok i hvert fall slutt og hun som var sammen med kameraten min ble etterhvert sammen med 'bad boy'. Tviler egentlig på det var noe utroskap inne i bildet, i hvert fall hørte ikke jeg om det, men det var nok en rimelig glidende overgang.

Hun og 'bad boy' var forøvrig sammen i 8 år. Om det var et bra forhold vet jeg dog ikke. Har hørt at han ikke var så snill.

Har en venninne som ble forelsket i en 10 år eldre mann (han er nærmere 30, hun er 20). Han hadde på dette tidspunktet vært sammen med kjæresten sin i fire år. Venninnen min hadde god kontakt med hans venner, men var ikke direkte i samme omgangskrets som hans kjæreste. Hun prøvde i lang tid å skjule det faktum at de hadde mer kontakt enn hva som anses som passende. Mest fordi hun ikke hadde lyst til å bli karakterisert som en "home wrecker", men også fordi hun alltid har mislikt utroskap og hadde vel litt blandede følelser rundt det at hennes nye "kjæreste" faktisk var utro mot sin kjæreste.

Noen måneder senere hadde slo han opp med sin kjæreste (men fortalte ikke hvorfor) og ble sammen på ordentlig med venninnen min. Han ba henne holde dette hemmelig for å ikke såre eksen. Når eksen etter en stund fant ut om utroskapet, klarte hun å vende alle hans venner mot venninnen min. Venninnen min er faktisk forlovet med han nå. De har et kjempefint forhold, men personlig mener jeg ikke at en slik start er et godt fundament. Det er ikke rettferdig overfor henne ELLER eksen at det ikke går et skille mellom disse to periodene av livet hans.

Anonymous poster hash: b62ce...933

[Gjest HowardRoark]

De har et kjempefint forhold, men personlig mener jeg ikke at en slik start er et godt fundament. Det er ikke rettferdig overfor henne ELLER eksen at det ikke går et skille mellom disse to periodene av livet hans.

Anonymous poster hash: b62ce...933

Nei, jeg synes selv dette høres ufint ut. For meg hadde det vært totalt uaktuelt å være involvert i noe slikt, i hvert fall når det skjer over tid. Har ingenting til overs for utroskap.

Faktisk har jeg ved et par anledninger fått oppmerksomhet (tekstmeldinger) fra kvinner som har vært i forhold, men har alltid skygget unna slike situasjoner.

[Gjest Minesveiper]

Ja, jeg kjenner meg som sagt igjen og tenkte alltid tidligere at om jeg ikke kunne få en kvinne jeg vil ha, så ville jeg heller ikke ha vennskapelig kontakt. Både av stolthet og kanskje også et forsøk på å manipulere henne eller få henne til å ombestemme seg, men også fordi det er vondt å være nær noen man liker på den måten.

Jeg kan kjenne meg igjen i den siste setningen, men ikke det andre. At jeg kutter kontakten handler mest om at jeg gir slipp på damen, slik at jeg kan komme meg videre. Det er ikke et forsøk på å få henne til å ombestemme seg, mer det at jeg gir henne opp.

Så er det heller ikke slik at jeg går rundt og ignorer de jeg eventuelt har kuttet ut/holder på avstand. Møter jeg på dem kan jeg godt ha en hyggelig samtale, men det stopper der.

Men jeg har siden tenkt at et vennskap med en kvinne kan være en utrolig vakker ting. Ekte vennskap. Og uten baktanker eller skjulte motiver. Et hvor jeg ikke later som jeg vil noe annet som du sier, men hvor jeg er tydelig på hva jeg synes om henne, samtidig som jeg respekterer at hun har en kjæreste og at det ikke kan bli oss nå. Kanskje om et år. Kanskje aldri.

Jeg trenger ikke hennes tillatelse til å like henne eller starte en romanse med henne. Det har jeg alt gjort. Samtidig er alt dette veldig nytt for meg og på mange måter ukjent farvann, men jeg er villig til å eksperimentere med dette og se hvor det fører meg.

Jeg har blitt god venn med en dame som har kjæreste. Jeg har ikke følelser for henne, men jeg er ganske sikker på at jeg hadde fått det dersom vi hadde holdt på. Jeg setter veldig stor pris på henne og vennskapt fordi vi snakker så godt sammen. Det er få folk jeg klikker med på den måten som jeg gjør med henne. Jeg unngår ikke vennskap så lenge jeg ikke har følelser

Endret 25. oktober 2014 av Minesveiper

[Charmander]

Dette er en bra oppskrift for å ødelegge vennskapet deres. Hvis typen får greie på dette kommer de vel ikke til å få lov å ha kontakt lenger.

Og hvis de har seg, skal han ta sjansen på at typen hennes gir ham en på tygga og knuser bilen hans om han finner det ut? Det finnes slike menn: http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/kjaerester-og-samboere/tema/1800403/tittel/reaksjon-paa-utroskap

Anonymous poster hash: d9c14...009

Jupp, må passe meg.

Jeg mener at man ikke skal holde seg unna en jente som har kjæreste om det er god kjemi og det kan bli noe. Trenger vel ikke noe solid grunn for å rettferdigjøre det.

Om det kun hadde vært snakk om ONS eller pulevenn så hadde det vært altfor avansert og komplisert situasjon til å engang bry seg om det. Om man kjenner vedkomne hun er med burde man også holde seg langt unna, mest fordi det vil komme noe i retur på et eller annet tidspunkt.

Endret 25. oktober 2014 av Charmander

[Tindre]

Uansett hvor "noble intensjoner" du har så er det en annen mann med i bildet også, en mann som allerede er kjæresten hennes, og som sannsynligvis har følelser for henne. Det er ikke bare deg og henne oppi dette her.

[Gjest HowardRoark]

Uansett hvor "noble intensjoner" du har så er det en annen mann med i bildet også, en mann som allerede er kjæresten hennes, og som sannsynligvis har følelser for henne. Det er ikke bare deg og henne oppi dette her.

Ved tidligere henvendelser fra kvinner som har vært opptatt er dette alltid et hensyn jeg har tatt og jeg har derfor alltid trukket meg vekk, men denne situasjonen er annerledes. Jeg har på ingen måter lyst til å ødelegge et forhold i seg selv, men samtidig tenker jeg at om forholdet deres er sterkt nok, så er det ingenting jeg kan gjøre uansett.

Og om jeg ikke gjør noe, så møter hun kanskje en mann senere som er villig til å gå for henne til tross for et slikt hinder, mens jeg står tilbake med luen i hånden og respekten og moralen min.

Nei, jeg abonnerer faktisk ikke på doktrinen om at det er millioner av enslige kvinner tilgjengelig og at jeg heller burde gå for en av de, ettersom det forråder selve ideen om at enhver kvinne er unik og har noe spesielt ved seg. Hvis så var, spilte det vel ingen rolle hvem jeg blir sammen med, ettersom det alltid finnes en annen som er vel så bra?

Alle kvinner som fanger fantasien min er spesielle for meg. Noen mer enn andre. Noen langt mer enn andre.