Gå til innhold

Når bhg ser barnet på en annen måte enn foreldrene


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få framstilt denne problemstillingen uten å bli misforstått, men jeg forsøker. Vi har ei jente som går siste året i bhg nå. Helt siden hun var lita, har hun vært enormt vitebegjærlig. Hun lærte seg alle bokstavene veldig tidlig (og virket å forstå selve konseptet også, ikke bare ramse den opp), leste veldig tidlig og liker å holde på med oppgaver som kan minne om skoleoppgaver (altså at vi f.x lager små regnestykker etc), elsker å bli lest for, er enormt interessert i å lære om det meste etc. Det er ikke noe vi pusher på, men vi er vel litt like henne vi som foreldre også, så det er en god match hvor vi har det mye fint og morsomt sammen. Hun er ei rolig jente, men også veldig morsom og skøyeraktig og hun liker å være sammen med venner hun kjenner godt. Selv om vi synes hun er verdens herligste jente, ser vi jo selvfølgelig også at hun har sine sider som ikke er like sterke, men alt i alt fungerer hun jo fint. Den forrige ped.lederen i bhg virket å se henne godt og omtalte de sterke sidene på en positiv måte, og så snakket vi i tillegg om hvordan bhg kunne jobbe med å hjelpe henne på andre områder, men alt i alt følte vi at bhg så henne godt. Midt i året i fjor, fikk avdelingen en ny ped.leder og vi snakker ikke så godt sammen. Vi føler vel at hun bare ser vanskene og ikke styrkene til vårt barn, og får på en måte følelsen av at alle barna skal passe inn i en mal, og der er ikke vår jente helt. Hun herjer ikke, hun tar lett til tårene etc, og dette blir stadig problematisert. Selvfølgelig skal man jobbe med å styrke henne på disse områdene, men samtidig tenker jeg at det er viktig å akseptere at barn er ulike og har forskjellige behov. Det kan virke som om bhg nesten er litt lei av henne. Vi har vurdert å bytte avd, men det er bare en storbarnsavd, og det er ikke mange andre bhg å velge i her vi bor. Jeg har ikke lyst til å krangle med bhg, men synes det er vondt å føle at de helst skulle forandret barnet vårt...Så hva gjør man?

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei. 

Vi hadde det ganske likt som dere når det gjelder styrkene til vårt barn i barnehagen. Forskjellen er at vi var enige i hvordan de ansatte håndterte han.

 

Vår gutt har bestandig vært faglig sterk og lærte å lese og tall veldig tidlig. Men han har enorme sosiale svakheter. I samarbeid med barnehagen (mange møter vi tok initiativ til, bare si at du har behov for møte så skal de ordne det) så fikk vi flyttet fokuset over på han sine svake sider. For i vårt sinn var det tross alt der han hadde behov for å utvikle seg.

 

Lese og skrive lærer de på skolen. Men det de trenger å kunne er de basis tingene når det gjelder oppførsel og samarbeid med andre. Konfliktløsning og empati. Dette er noe vår sønn trengte hjelp til. De overså selvfølgelig ikke styrkene hans, men de er jo tross alt styrker. Han kan det og trenger ikke hjelp der.

 

Alt kommer jo an på øyet som ser. Vi valgte å jobbe med svakheter for å forberede han på skolestart. Andre vil kanskje ikke stresse ungene sine med det når de er så unge.

 

Be om et møte eller flere med ped. leder, og kom til en enighet.

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter datteren din sosialt trenger hun hjelp med dette til hun begynner på skolen. Barnehagen kan sette inn ekstra ressurser på dette.

Anonymous poster hash: b33dd...f67

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magnifiq

Vår datter var som din datter.

Hun har alltid lagt langt fremme med språk, språkforståelse, lesing, regning etc. Heldivis så bhg dette bare som en styrke.

Vår datter slet veldig med dårlig selvtillitt og prestasjonsangst, så dette har vi jobbet med både på i bhg og hjemme.

 

 

-----

 

Hva er det barnehagen gjør og sier da? Som gjør at du føler slik du gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lå langt foran de andre barna på evnetester da jeg gikk i bhg. Men jeg fungerte dårlig sosialt. 25 år senere med mange mislykkede skole- og jobbforsøk fikk jeg diagnosen asperger. Jeg tror grunnen til at ingen skjønte jeg hadde det, var fordi at jeg med mine evner klarte å kompensere for mange av problemene mine.

 

Man må se på hva barnet er flink til og måle det opp mot det den ikke er flink på. Dersom barnet virker ganske smart og ligger foran de andre, så er det enda mer mistenkelig at det fungerer dårlig sosialt. Ligger man over gjennomsnittet på mentale ferdigheter, så burde sosiale ferdigheter måles opp mot det.

Men ofte blir de sosiale ferdighetene målt opp mot gjennomsnittet. Selv om de mentale ferdighetene ligger over. Vanskelig å forklare. Setter opp en enkel modell:

 

Barnets mentale ferdigheter   1 2 3 4 5 6 7 8 9  (altså 8 av 9)

Barnets sosiale ferdigheter     1 2 3 4 5 6 7 8 9

 

Her ser vi at det er en mistenkelig stor forskjell, 6 steg. Men det som ofte skjer når folk måler barnets evne er dette:

 

Barnets mentale ferdigheter   1 2 3 4 5 6 7 8 9

Gjennomsnittlig ferdigheter      1 2 3 4 5 6 7 8 9

 

Barnets sosiale ferdigheter     1 2 3 4 5 6 7 8 9

Gjennomsnittlig ferdigheter      1 2 3 4 5 6 7 8 9

 

I siste tilfelle blir forskjellen på sosiale og mentale evner mer "visket ut".  Det er bare tre steg forskjell. Og det blir da ikke oppfattet som et varseltegn at barnet ligger bak på det ene området. I noen tilfeller kan barnet ligge mentalt på 9 og med sine evner kompensere slik at det ligger på 5 på sosiale ferdigheter.

 

I motsetning til en som ligger mental på 5 og andre evner på 1. Da ser man med en gang at noe er galt fordi barnet fungerer ikke/ dårlig. Mens "vanlige" barn ligger på 5-7, 4-5, 6-6, 7-8 osv



Anonymous poster hash: 23feb...8c0
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Vi har selv tatt initiativ til flere møter for å foreslå tiltak for å hjelpe henne der hun strever, f.x har vi foreslått at bhg kan dele opp i mindre grupper slik at hun leker bedre (hun trives best med færre). Vi ønsker altså at de jobber med dette og hjelper henne der hun trenger det, samtidig som det jo er en balanse der det også er fint om de ser de sterke sidene (slik at hun ikke bare må gjøre ting hun ikke mestrer, men også føle at det hun kan er verdifullt). Hun er empatisk, blid, høflig og morsom, og virker å kunne kodene, men blir lett litt utenfor i store grupper fordi hun er forsiktig. Problemet er at bhg gjerne ser på de tiltakene vi foreslår som litt brydderi (de bruker ikke akkurat de ordene) ig vi får følelsen av at hun helst skulle klart seg uten hjelp...De sukker og oier seg litt over henne på en måte, uten å ta grep. Eksempelvis: I forrige uke skulle de på busstur. Alle barna finner noen å sitte med, mens hun blir sittende med en voksen. Da sukker de litt over at hun ikke fant seg noen å sitte med, istedenfor å organisere barnegrupa mer ved at de voksne bestemmer hvem som skal sitte sammen. Det ville jo vært et enkelt tiltak..

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 Jeg har ikke lyst til å krangle med bhg, men synes det er vondt å føle at de helst skulle forandret barnet vårt...Så hva gjør man?

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

 

Det er ikke sikkert du trenger å krangle med barnehagen. Jeg synes du ordlegger deg veldig fint her. Om du sier noe av det du forteller her til pedagogisk leder, kan det hende hun forstår hvordan det oppleves hos dere når hun legger for mye vekt på det negative. Samtidig kan det være viktig for din datter at det som er vanskelig for henne blir tidlig tatt tak i, for det å ta lett til tårene f.eks, kan være et problem for henne senere. Det er mulig dere oppfatter pedagogisk leders bekymring som kritikk av barnet deres, men jeg vil tro at dere begge ønsker det beste for barnet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Vi har selv tatt initiativ til flere møter for å foreslå tiltak for å hjelpe henne der hun strever, f.x har vi foreslått at bhg kan dele opp i mindre grupper slik at hun leker bedre (hun trives best med færre). Vi ønsker altså at de jobber med dette og hjelper henne der hun trenger det, samtidig som det jo er en balanse der det også er fint om de ser de sterke sidene (slik at hun ikke bare må gjøre ting hun ikke mestrer, men også føle at det hun kan er verdifullt). Hun er empatisk, blid, høflig og morsom, og virker å kunne kodene, men blir lett litt utenfor i store grupper fordi hun er forsiktig. Problemet er at bhg gjerne ser på de tiltakene vi foreslår som litt brydderi (de bruker ikke akkurat de ordene) ig vi får følelsen av at hun helst skulle klart seg uten hjelp...De sukker og oier seg litt over henne på en måte, uten å ta grep. Eksempelvis: I forrige uke skulle de på busstur. Alle barna finner noen å sitte med, mens hun blir sittende med en voksen. Da sukker de litt over at hun ikke fant seg noen å sitte med, istedenfor å organisere barnegrupa mer ved at de voksne bestemmer hvem som skal sitte sammen. Det ville jo vært et enkelt tiltak..

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Men det er ikke dere foreldre som skal bestemme tiltakene. Få barnehagen til å sende en henvisning til PPT. Så kan de utrede barnet og foreslå tiltak. Disse må så godkjennes av bydelen, og etter dette har datteren din krav på feks et gitt antall timer i uka i små grupper el.l.

Anonymous poster hash: ac29a...bb0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror jo helt klart vi ønsker det, og jeg kan selvfølgelig forstå at de blir litt frustrerte innimellom. De har jo ikke de følelsesmessige båndene til henne som vi har, og står i en hverdag med mange barn som krever sitt. Vi har nettopp hatt et møte, så vi får se det an litt nå. Er ikke fremmed for å be om et nytt hvis behovet fortsatt er der.

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Vi har selv tatt initiativ til flere møter for å foreslå tiltak for å hjelpe henne der hun strever, f.x har vi foreslått at bhg kan dele opp i mindre grupper slik at hun leker bedre (hun trives best med færre). Vi ønsker altså at de jobber med dette og hjelper henne der hun trenger det, samtidig som det jo er en balanse der det også er fint om de ser de sterke sidene (slik at hun ikke bare må gjøre ting hun ikke mestrer, men også føle at det hun kan er verdifullt). Hun er empatisk, blid, høflig og morsom, og virker å kunne kodene, men blir lett litt utenfor i store grupper fordi hun er forsiktig. Problemet er at bhg gjerne ser på de tiltakene vi foreslår som litt brydderi (de bruker ikke akkurat de ordene) ig vi får følelsen av at hun helst skulle klart seg uten hjelp...De sukker og oier seg litt over henne på en måte, uten å ta grep. Eksempelvis: I forrige uke skulle de på busstur. Alle barna finner noen å sitte med, mens hun blir sittende med en voksen. Da sukker de litt over at hun ikke fant seg noen å sitte med, istedenfor å organisere barnegrupa mer ved at de voksne bestemmer hvem som skal sitte sammen. Det ville jo vært et enkelt tiltak..

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

 

 

Kan det være at de ser de gode sidene også? og ser henne for de/lar henne "vise" de fram, men ikke nødvendigivsi sier så mye om dette til dere foreldre fordi de opplever at dere allerede er så bevisste på de, og selv premierer og følger opp disse sidene slik at de "ikke trenger" å nevne det for dere/minne dere på det?

 

 

Anonymous poster hash: e61a4...74b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ikke dere foreldre som skal bestemme tiltakene. Få barnehagen til å sende en henvisning til PPT. Så kan de utrede barnet og foreslå tiltak. Disse må så godkjennes av bydelen, og etter dette har datteren din krav på feks et gitt antall timer i uka i små grupper el.l.

Anonymous poster hash: ac29a...bb0

Jeg er klar over at vi ikke bestemmer. Tanken var at vi foreslo ting vi tenkte kunne hjelpe på en ganske enkel måte i første omgang. Det trengs jo ikke sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for å gjøre små tilpasninger i hverdagen, og hvis det kan hjelpe, er det enklere enn den noe tunge saksgangen i PPT. Kommunen har forøvrig observert hele barnegrupa flere ganger fordi ped.leder er med i et veiledningsprosjekt, og alle foreldrene har fått tilbakemeldinger på sine respektive barn. Det har ikke vært noen kommentarer der, bortsett fra at de mente vår jente var svært trygg og kompetent.

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at de ser de gode sidene også? og ser henne for de/lar henne "vise" de fram, men ikke nødvendigivsi sier så mye om dette til dere foreldre fordi de opplever at dere allerede er så bevisste på de, og selv premierer og følger opp disse sidene slik at de "ikke trenger" å nevne det for dere/minne dere på det?

Anonymous poster hash: e61a4...74b

Godt poeng! Det kan hende! Vi har liksom automatisk tenkt at de ikke ser det fordi det ikke blir nevnt i tilbakemeldingene...Egentlig burde vi vel bare spurt direkte om det, så får vi oppklart det!

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over at vi ikke bestemmer. Tanken var at vi foreslo ting vi tenkte kunne hjelpe på en ganske enkel måte i første omgang. Det trengs jo ikke sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for å gjøre små tilpasninger i hverdagen, og hvis det kan hjelpe, er det enklere enn den noe tunge saksgangen i PPT. Kommunen har forøvrig observert hele barnegrupa flere ganger fordi ped.leder er med i et veiledningsprosjekt, og alle foreldrene har fått tilbakemeldinger på sine respektive barn. Det har ikke vært noen kommentarer der, bortsett fra at de mente vår jente var svært trygg og kompetent.

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Jo, det trengs vel strengt tatt formelle vedtak, eller i det minste formelle 'løp', om barnehagen skal gjøre tiltak kun for å støtte opp om Ditt barn. Jeg ser ingen grunn til å gi noen særbehandling til enkeltbarn - (nødvendigvis på bekostning av tid brukt på andre! )- om det ikke foreligger formelle strukturer/ vedtak og/eller ekstra ressurser. Eller mener du at ditt barn er viktigere enn de andre barna?

Anonymous poster hash: ac29a...bb0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jo, det trengs vel strengt tatt formelle vedtak, eller i det minste formelle 'løp', om barnehagen skal gjøre tiltak kun for å støtte opp om Ditt barn. Jeg ser ingen grunn til å gi noen særbehandling til enkeltbarn - (nødvendigvis på bekostning av tid brukt på andre! )- om det ikke foreligger formelle strukturer/ vedtak og/eller ekstra ressurser. Eller mener du at ditt barn er viktigere enn de andre barna?

Anonymous poster hash: ac29a...bb0

Nei. Egentlig tvert imot. Iom at mane barn har store behov for hjelp fra PPT og ventelistene er veldig lange, mener jeg at det vil spare mange ressurser dersom enkel tilrettelegging kan gjøres uten å bruke enorme ressurser som andre kunne hatt bruk for. Jeg jobber i skolen og her gjør vi ofte enkle grep for å tilrettelegge for enkeltelever. For eksempel kan vi tilretteleghe plassering i klasserom, litg ekstra oppfølging ved igangsetting av oppgaver etc. Dette hår under tilrettelegging og krever ikke vedtak. Større tiltak som enetimer etc trenger grundigere utredning og saksbehandling. Ofte dør da kua mens gresset gror (4 mnd venting på å få testing og observasjon fra PPT, deretter venting på å få skriftlig vurdering før vedtak fattes).

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager alle skrivefeil. Klønete å skrive på tlf.



Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor er det ett tilbud om at barnehagene kan henvende seg til ett pedagogisk fagsenter dersom de trenger hjelp til forslag om tiltak som kan hjelpe enkeltbarn. Hos oss er det steget før PPT settes inn.

 

Vårt barn slet med sosiale koder og det å leke i større grupper.

 

Først ble det foreslått noen tiltak fra pedagogisk fagsenter. Da de ikke ga mye bedring, ble PPT kontaktet.

PPT vedtok at barnehagen fikk ekstra pedagogisk ressurs 3 dager i uken for å støtte vårt barn i sin sosiale utvikling.

Dette medførte at barnehagen fikk en ressurs som hadde kapasitet til å ta med seg en liten gruppe, inkludert vårt barn, og leke leker som omhandlet sosialt samspill.

 

Dette hjalp veldig mye, og vi har ikke behøvd ekstra oppfølging etter skolestart.

Dessuten fikk jo mange av de andre barna også glede av høyere voksentetthet.



Anonymous poster hash: 65872...ad5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nei. Egentlig tvert imot. Iom at mane barn har store behov for hjelp fra PPT og ventelistene er veldig lange, mener jeg at det vil spare mange ressurser dersom enkel tilrettelegging kan gjøres uten å bruke enorme ressurser som andre kunne hatt bruk for. Jeg jobber i skolen og her gjør vi ofte enkle grep for å tilrettelegge for enkeltelever. For eksempel kan vi tilretteleghe plassering i klasserom, litg ekstra oppfølging ved igangsetting av oppgaver etc. Dette hår under tilrettelegging og krever ikke vedtak. Større tiltak som enetimer etc trenger grundigere utredning og saksbehandling. Ofte dør da kua mens gresset gror (4 mnd venting på å få testing og observasjon fra PPT, deretter venting på å få skriftlig vurdering før vedtak fattes).

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Men om barnehagen skal tilrettelegge for ditt barn uten å involvere ppt, så vil det nødvendigvis medføre at barnehagen bruker allerede små ressurser på ditt barn på bekostning av andre barn. Og hvorfor skulle de gjøre det, når du ikke engang ser ut til å ville vurdere hjelp fra PPT? Da kan du ikke være så veldig bekymret? Du sier også lenger oppe at barnet ditt fikk en så god vurdering fra disse folkene som hadde vært der og observert. Så hva er da problemet? Slik jeg leser det, så ønsker du egentlig bare at ditt barn skal få spesialbehandling utelukkende fordi det er ditt barn.

Anonymous poster hash: ac29a...bb0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Vi har selv tatt initiativ til flere møter for å foreslå tiltak for å hjelpe henne der hun strever, f.x har vi foreslått at bhg kan dele opp i mindre grupper slik at hun leker bedre (hun trives best med færre). Vi ønsker altså at de jobber med dette og hjelper henne der hun trenger det, samtidig som det jo er en balanse der det også er fint om de ser de sterke sidene (slik at hun ikke bare må gjøre ting hun ikke mestrer, men også føle at det hun kan er verdifullt). Hun er empatisk, blid, høflig og morsom, og virker å kunne kodene, men blir lett litt utenfor i store grupper fordi hun er forsiktig. Problemet er at bhg gjerne ser på de tiltakene vi foreslår som litt brydderi (de bruker ikke akkurat de ordene) ig vi får følelsen av at hun helst skulle klart seg uten hjelp...De sukker og oier seg litt over henne på en måte, uten å ta grep. Eksempelvis: I forrige uke skulle de på busstur. Alle barna finner noen å sitte med, mens hun blir sittende med en voksen. Da sukker de litt over at hun ikke fant seg noen å sitte med, istedenfor å organisere barnegrupa mer ved at de voksne bestemmer hvem som skal sitte sammen. Det ville jo vært et enkelt tiltak..

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Høres ut som om dere har et sensitivt og flott barn!

De ansatte høres typiske ut: de gidder ikke å jobbe ekstra med individer de liker flokken og gruppene. Jeg ville ikke ha gitt meg men vist de denne tråden og sagt st vi som foreldre er svært bekymret for at barnehagen faktisk ikke jobber ordentlig og seriøst med datteren.

Det er snakk om hennes liv!

Anonymous poster hash: cdc1d...0c5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor er det ett tilbud om at barnehagene kan henvende seg til ett pedagogisk fagsenter dersom de trenger hjelp til forslag om tiltak som kan hjelpe enkeltbarn. Hos oss er det steget før PPT settes inn.

Vårt barn slet med sosiale koder og det å leke i større grupper.

Først ble det foreslått noen tiltak fra pedagogisk fagsenter. Da de ikke ga mye bedring, ble PPT kontaktet.

PPT vedtok at barnehagen fikk ekstra pedagogisk ressurs 3 dager i uken for å støtte vårt barn i sin sosiale utvikling.

Dette medførte at barnehagen fikk en ressurs som hadde kapasitet til å ta med seg en liten gruppe, inkludert vårt barn, og leke leker som omhandlet sosialt samspill.

Dette hjalp veldig mye, og vi har ikke behøvd ekstra oppfølging etter skolestart.

Dessuten fikk jo mange av de andre barna også glede av høyere voksentetthet.

Anonymous poster hash: 65872...ad5

Så fint å høre at det fungerte bra m litt ekstra hjelp! Og et sånt mellomledd mellom Bhg og PPT høre kjempelurt ut! Tror dessverre ikke det finnes her, men likte tanken!

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror jo helt klart vi ønsker det, og jeg kan selvfølgelig forstå at de blir litt frustrerte innimellom. De har jo ikke de følelsesmessige båndene til henne som vi har, og står i en hverdag med mange barn som krever sitt. Vi har nettopp hatt et møte, så vi får se det an litt nå. Er ikke fremmed for å be om et nytt hvis behovet fortsatt er der.

Anonymous poster hash: 4f8d2...f1d

De følelsesmessige båndene er ikke bestandig en fordel. Mitt barn var som deres langt fremme faglig, men sliter voldsomt I sosiale ferdigheter. Prestasjonsangst og umodenhet førte med seg videre problemer som utagering og agressjon.

Dette førte jo til at han har detti lenger og lenger bak de andre faglig ettersom årene har gått.

Først nå har vi fått inn hjelp vi har ønsket siden han gikk I bhg. Mange instanser har sviktet denne gutten. Han var I ferd med å dette så langt bak faglig at han ikke kan redde det inn igjen. Han følte seg mislykket og verdiløs og I en alder av 12 forsøkte han å ende livet sitt. DA våknet både ppt og bup opp. Gutten har pr nå diagnostisert med adhd og sosial angst. Utredes for tiden mtp asperger.

Ta inn hjelp. Om det ikke er noe der så vet dere det. Skulle det være noe så er tidlig tiltak gull verdt.

Anonymous poster hash: f1610...f54

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...