Gå til innhold

Flytting lang med stebarn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg og min kjæreste vurderer å flytte til mitt hjemsted, da han ikke har noe annen familie enn barn der vi bor nå. Ca 40mil, det går tog og buss hele tiden mellom strekkene.

 

Mor til barna vil nok steile, men barna vil nok godta dette. Det ene barne vil mest sannsynlig også bli med av egen fri vilje. Det andre barnet er jeg usikker på hva vil.

 

Begge er hjertelige velkommen, men det er altså opp til mor og far å avgjøre hvem som blir/drar. Ingen av barna vet dette enda, ikke mor heller. De har 50/50 ordning nå i dag, begge barna har det bra og det er en god tone mellom mor og far. Mor behandler også meg bra. De er 5 og 10 år nå.

 

Noen som har gjort dette før? Hvordan gikk dere frem? Tips råd?



Anonymous poster hash: 962ab...a17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Eksen til min samboer flyttet med barnet til hennes hjemsted, riktignok ikke så langt som 40 mil, men det tar fort 2,5 timer å kjøre en vei. Går lokaltog mellom stedene. Mor her klager ofte både til barn og far at han ikke ville flytte etter. Men hvorfor skal han det når han har null familie og venner på mors hjemsted?

 

Hvilken samværsordning har dere? 40 mil er langt, men med godt samarbeid er det ikke umulig å ha ei ordning med samvær. Har litt å si hvor gamle barna er syns jeg.



Anonymous poster hash: 8ceef...e85
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er utrolig trist å høre om foreldre som splitter barn med så lang avstand. Jeg skjønner absolutt problemstillingen (og mitt mareritt er å bli stucked på en plass jeg ikke har venner/familie), men 40 mil?



Anonymous poster hash: d05c7...acf
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytter dere 40 mil, så blir det i alle fall slutt på 50/50. Så da er spørsmålet, hvor skal ungene ha fast bosted? 

Og, en 5-åring er alt for liten til å ta tog/buss alene mellom bostedene enda, kanskje 10-åringen og. Hvordan tenker dere å orden det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært barnet hadde jeg syntes det var fryktelig kjipt å måtte bli med på flyttelasset til stemoren min 40 mil unna der jeg hadde vokst opp og hadde alle vennene mine og moren min. 



Anonymous poster hash: e9f54...1a9
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Eksen til min samboer flyttet med barnet til hennes hjemsted, riktignok ikke så langt som 40 mil, men det tar fort 2,5 timer å kjøre en vei. Går lokaltog mellom stedene. Mor her klager ofte både til barn og far at han ikke ville flytte etter. Men hvorfor skal han det når han har null familie og venner på mors hjemsted?

 

Hvilken samværsordning har dere? 40 mil er langt, men med godt samarbeid er det ikke umulig å ha ei ordning med samvær. Har litt å si hvor gamle barna er syns jeg.

Anonymous poster hash: 8ceef...e85

 

50/50 ordning, blir jo annerledes om vi flytter. Blir vel en unge hver vil jeg tro, også litt heøger innimellom og sånn.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Syns det er utrolig trist å høre om foreldre som splitter barn med så lang avstand. Jeg skjønner absolutt problemstillingen (og mitt mareritt er å bli stucked på en plass jeg ikke har venner/familie), men 40 mil?

Anonymous poster hash: d05c7...acf

 

Ja, men både jeg og kjæresten er stucked der uten familien vår. Flytter vi til mitt hjemsted er hans familie bare 30min unna oss også, ca 5t å kjøre for oss begge i dag til familie. Jeg skjønner at dette kan bli et mareritt, men vi vil begge "hjemover".

 

Og det med å splitte barna må foreldrene velge, gutt er pappadalt og jente er mammadalt. Vanskelig å avgjøre, men sønn ønsker nok selv å bli med pappa'n. Begge må gjerne bli med/bli hos mor. Jeg er "likegyldig", hvis man kan kalle det det. Jeg har ikke noe å si uansett, så jeg har ikke noe mening om hvem som skal bo hvor, men de er velkomne hos oss.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja, men både jeg og kjæresten er stucked der uten familien vår. Flytter vi til mitt hjemsted er hans familie bare 30min unna oss også, ca 5t å kjøre for oss begge i dag til familie. Jeg skjønner at dette kan bli et mareritt, men vi vil begge "hjemover".

 

Og det med å splitte barna må foreldrene velge, gutt er pappadalt og jente er mammadalt. Vanskelig å avgjøre, men sønn ønsker nok selv å bli med pappa'n. Begge må gjerne bli med/bli hos mor. Jeg er "likegyldig", hvis man kan kalle det det. Jeg har ikke noe å si uansett, så jeg har ikke noe mening om hvem som skal bo hvor, men de er velkomne hos oss.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

Skjønner at det er kjipt. Det er litt derfor jeg sannsynligvis velger bort tanken på å få barn med samboeren min, skjærer det seg med han blir jeg stucked (hvis vi får barn) her vi bor uten et stort nettverk.

 

Barna er altfor små. Tror du virkelig moren går med på å splitte opp ungene sine med 40 mil? Hvis hun i såfall går med på det, er ikke det litt bekymringsverdig? Skal dere virkelig splitte så små søsken?

Beklager, men det er hjerteskjærende å tenke på. Barna kommer også til å ha mye dårlig samvittighet fordi de potensielt "valgte bort" den ene forelderen - noe som kan være skadelig for dette barnet.

Jeg kan dessverre ikke komme med konstruktive råd, fordi jeg syns dette er egosentrisk. Jeg skjønner dere veldig godt (har selv hjemlengsel), men det er fremdeles egosentrisk.

Anonymous poster hash: d05c7...acf

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytter dere 40 mil, så blir det i alle fall slutt på 50/50. Så da er spørsmålet, hvor skal ungene ha fast bosted? 

Og, en 5-åring er alt for liten til å ta tog/buss alene mellom bostedene enda, kanskje 10-åringen og. Hvordan tenker dere å orden det?

Du er ikke så flink til å lese du.. Selvfølgelig blir det ikke annenhver uke, vi har det i dag.

 

Ja, så jeg spør dere, hvordan skal vi gjøre det med barna? Og ovenfor mor? Jeg forklarte barnas ståsted, utifra hva jeg tror. 

 

Og du verden, er du sikker på at 5åringer ikke kan ta toget alene????? Det er klart 5åringer ikke kan det, men etter hvert så kan de det. Jeg tenkte dere skjønte utifra hva jeg skrev at det ikke er noe flyplass i nærheten, men barna kan kan ta toget/bussen til mor eller far når de blir gamle nok til det.

 

Og du lurer på hvordan jeg tenker å ordne det, det er det jeg spørr om råd om? Derav spørsmålet:

Noen som har gjort dette før? Hvordan gikk dere frem? Tips råd?

 

Du burde fått premie!

Anonymous poster hash: 962ab...a17

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hadde jeg vært barnet hadde jeg syntes det var fryktelig kjipt å måtte bli med på flyttelasset til stemoren min 40 mil unna der jeg hadde vokst opp og hadde alle vennene mine og moren min. 

Anonymous poster hash: e9f54...1a9

 

Min stesønn vil veldig gjerne flytte til mitt hjemsted med meg og faren hans så han synes ikke det. Vi har IKKE fortalt at vi vurderer dette selv.

Anonymous poster hash: 962ab...a17

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke så flink til å lese du.. Selvfølgelig blir det ikke annenhver uke, vi har det i dag. Ja, så jeg spør dere, hvordan skal vi gjøre det med barna? Og ovenfor mor? Jeg forklarte barnas ståsted, utifra hva jeg tror.  Og du verden, er du sikker på at 5åringer ikke kan ta toget alene????? Det er klart 5åringer ikke kan det, men etter hvert så kan de det. Jeg tenkte dere skjønte utifra hva jeg skrev at det ikke er noe flyplass i nærheten, men barna kan kan ta toget/bussen til mor eller far når de blir gamle nok til det. Og du lurer på hvordan jeg tenker å ordne det, det er det jeg spørr om råd om? Derav spørsmålet:Noen som har gjort dette før? Hvordan gikk dere frem? Tips råd? Du burde fått premie! Anonymous poster hash: 962ab...a17

Hvorfor svarer du så frekt! Du kan ikke forvente at folk skal bruke tid og energi på deg og dine spørsmål når du har den holdningen der.

Anonymous poster hash: 092c7...182

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å flytte fra barna sine ja... Virkelig en god far!

Jeg som mor hadde ikke latt hverken det ene eller begge barna flytte for å bli med til fars samboers hjemsted. Rett og slett fordi de da vil risikere enda en flytting om det blir slutt mellom dere to. Håper dere lar barna bli igjen hos mor. At far i det hele tatt vuderer å splitte to søsken, eller å flytte fra en eller to av barna sine gjør at hans mister ekstremt mange pappapoen i mine øyne. Da har barna det bedre hos den andre halvparten som ikke tenker slik.



Anonymous poster hash: 2db8c...a3f
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig å svare på hvordan dette blir. Jeg tenker det må bli slitsomt for barna å måtte ta tog/buss 4-5 timer en vei annenhver helg. Da tilbringer de nesten 8-9 timer på tog kun den helga, og barn så unge bør ikke reise så lange avstander over så lang tid. Dette er muligens en ordning som vil være der i 10-15 år til.

 

Mine foreldre bodde 2 km unna hverandre da de flyttet fra hverandre. Bare det å pakke annenhver uke og bli kjørt i 3 min var slitsomt syns jeg, og jeg var 16 da de skilte seg. Det er heller ikke rettferdig at barna skal flytte fra sitt hjemsted hvor de har venner og familie, ei er det heller ikke greit at de skal reise så langt kun for å være med faren.

 

Allikevel ville jeg jo sett etter den aller beste løsningen uten å skille de to, de er jo søsken. 



Anonymous poster hash: 66c4b...fd7
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her synes jeg foreldrene burde prioritere å la barna ha et søskenforhold og å ha nær kontakt med begge foreldre. Synes stort sett alltid det er en dårlig idé om en forelder flytter langt. Ja, dere får være nærmere nettverket deres. Men barna får jo ikke det. Søskenrelasjonen vil svekkes, og relasjonen til den andre foreldren.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Stick, stuck, stuck, ikke 'stucked'.



Anonymous poster hash: e9f54...1a9
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Skjønner at det er kjipt. Det er litt derfor jeg sannsynligvis velger bort tanken på å få barn med samboeren min, skjærer det seg med han blir jeg stucked (hvis vi får barn) her vi bor uten et stort nettverk.

 

Barna er altfor små. Tror du virkelig moren går med på å splitte opp ungene sine med 40 mil? Hvis hun i såfall går med på det, er ikke det litt bekymringsverdig? Skal dere virkelig splitte så små søsken?

Beklager, men det er hjerteskjærende å tenke på. Barna kommer også til å ha mye dårlig samvittighet fordi de potensielt "valgte bort" den ene forelderen - noe som kan være skadelig for dette barnet.

Jeg kan dessverre ikke komme med konstruktive råd, fordi jeg syns dette er egosentrisk. Jeg skjønner dere veldig godt (har selv hjemlengsel), men det er fremdeles egosentrisk.

Anonymous poster hash: d05c7...acf

 

Jeg vet ikke hva moren vil gå med på. Men utifra mitt ståsted så vil stesønn bli med og stedatter bli hos mor. Aller helst skulle vi alle bodd på en rosa sky sammen og alle mødre å fedre vært sammen. Min kjæreste vil tilbake til familien sin og det vil jeg og. I en drømmeverden, men sånn er det desverre ikke. Jeg er en som ikke kan ha noen mening om hva som skjer med barna OM VI VELGER å flytte, så jeg prøver å få råd om hva jeg faktisk kan hjelpe med. For jeg kan være der for dem uansett hva som skjer. 

 

Bekmringsverdig? Det er ingen som har bestemt å splitte de, men utifra mitt ståsted så er det hva de ønsker selv. Jeg trenger veiledning, så ikke spør meg om hva som er bekymringsverdig, jeg trenger hjelp om hva jeg kan bidra med og gjøre i denne situasjonen.

 

Jeg forstår din situasjon, jeg hadde samme "dilemma" med min eks, og der var det uaktuelt å få barn for min del. Det er trist at du må velge, men sånn er livet desverre. Men gjør det som er riktig for deg, det er det jeg gjorde. Og jeg fikk ikke barn der, angrer ikke etter at han var utro :)

Anonymous poster hash: 962ab...a17

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest SykkelJenny

Høres helt vanvittig ut i mine ører. 

Og stakkars barn som skal ta valget om mor eller far og kanskje splittes fra broren sin. 

 

Hadde jeg vært skilt og min mann hadde fortalt at han skulle flytte til den nye kjærestens hjemsted 40 mil borte så hadde jeg ærlig talt trodd han hadde klikket. Jeg hadde aldri godtatt at barna ble med på flyttelasset - ei heller at søsken skal splittes. 

 

Det virker som enkelte foreldre totalt mister hodet når de skilles og finner seg en ny partner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg vet ikke hva moren vil gå med på. Men utifra mitt ståsted så vil stesønn bli med og stedatter bli hos mor. Aller helst skulle vi alle bodd på en rosa sky sammen og alle mødre å fedre vært sammen. Min kjæreste vil tilbake til familien sin og det vil jeg og. I en drømmeverden, men sånn er det desverre ikke. Jeg er en som ikke kan ha noen mening om hva som skjer med barna OM VI VELGER å flytte, så jeg prøver å få råd om hva jeg faktisk kan hjelpe med. For jeg kan være der for dem uansett hva som skjer. 

 

Bekmringsverdig? Det er ingen som har bestemt å splitte de, men utifra mitt ståsted så er det hva de ønsker selv. Jeg trenger veiledning, så ikke spør meg om hva som er bekymringsverdig, jeg trenger hjelp om hva jeg kan bidra med og gjøre i denne situasjonen.

 

Jeg forstår din situasjon, jeg hadde samme "dilemma" med min eks, og der var det uaktuelt å få barn for min del. Det er trist at du må velge, men sånn er livet desverre. Men gjør det som er riktig for deg, det er det jeg gjorde. Og jeg fikk ikke barn der, angrer ikke etter at han var utro :)

Anonymous poster hash: 962ab...a17

 

Hvis begge barna skal bo hos mor, kommer far fremdeles til å flytte 40 mil unna barna sine?

Ja, det er bekymringsverdig. Barna "vet" ikke hva de selv ønsker, de er jo små barn for svingende. De har INGEN forutsetning for å vite konsekvenser av valg. De har ikke evnen til å lage planer langt frem i tid. Dette skal ikke barna bestemme selv, og all verdens logikk tilsier jo at det beste for barna er å ha BEGGE foreldrene i nærheten.

 

Tja, trist og trist. Det er et aktivt valg for å unngå å splitte opp eventuelle fremtidige barn. Nå ser jeg framfor meg at jeg skal leve med kjæresten min for resten av livet, men hadde det blitt slutt ville jeg flyttet hjem ved første sjanse, og det kan man faktisk ikke gjøre hvis man har barn. DET er virkeligheten. Den rosa skyen DU snakker om er din og fars ønske om å flytte til hjemplassen. Jeg får helt vondt i meg jeg.

Anonymous poster hash: d05c7...acf

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig, hadde jeg vært mor, hadde jeg aldri gått med på at så små barn skal reise 5 t hver vei med buss/tog for helgesamvær. Hvordan ser du for deg at 5-åringen skal komme seg på samvær inntil denne blir gammel nok til å reise selv?

Jeg hadde som mor aldri gått med på dette. Far kunne ikke bare tatt med seg et barn, han måtte gått til rettsak for å få full omsorg og rett til å flytte på barn. Og han hadde neppe vunnet, hvis det er oppegående mor som kan tilby stabilt hjem i etablerte omgivelser. Så far har vel i realiteten valget om å bli og fortsette 50/50, eller å flytte fra barna sine og gå over på sjeldne helgesamvær.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på hva du skal gjøre i denne situasjonen skal jeg gi deg veiledning: IKKE flytt til hjemplassen, IKKE splitt de stakkars små barna. Glem hjemplassen din fram til barna er voksne, eventuelt gjør det slutt med typen og flytt hjem alene.

 

Er virkelig ikke dette logisk??



Anonymous poster hash: d05c7...acf
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...