Mine og dine barn, er med ett i stuss, er det dumt å flytte sammen?

[xinnia]

Jenten din er på vei inn i puberteten- og du sier hun allerede nå klager over at dere er så mye sammen med din kjæreste og hans barn, hvordan kan du da vurdere å flytte sammen?

hvordan blir det for henne å flytte inn sammen med en "haug"  med gutter når hun å begynner med mens og hormoner?

Gjør deg selv og ikke minst din datter en kjempe tjeneste, vent noen år-

[AnonymBruker]

Forbanna tull, hehe

Anonymous poster hash: bf15b...cc3

Jeg er svært nysjerrig på hva du eksakt mener er forbanna tull? Å sette barna først? Å ikke la de måtte flytte? Å ikke gjøre livet til barna enda mer kaotisk ved å dytte på dem 3 stesøsken? Altså, hva er forbanna idiotisk ved å bo hver for seg til barna er flyttet ut?

Veldig mange foreldre klarer ikke se hva som er barnas beste. Vet om en 7-åring som nå bor med stemor nr 2. Hun får ikke se sitt tidligere stesøsken, da bruddet var "tøft".

Men kjærligheten da dere.... viktigste er en selv ja

Anonymous poster hash: 1dca9...b1a

[AnonymBruker]

Jeg er svært nysjerrig på hva du eksakt mener er forbanna tull? Å sette barna først? Å ikke la de måtte flytte? Å ikke gjøre livet til barna enda mer kaotisk ved å dytte på dem 3 stesøsken? Altså, hva er forbanna idiotisk ved å bo hver for seg til barna er flyttet ut?

Veldig mange foreldre klarer ikke se hva som er barnas beste. Vet om en 7-åring som nå bor med stemor nr 2. Hun får ikke se sitt tidligere stesøsken, da bruddet var "tøft".

Men kjærligheten da dere.... viktigste er en selv ja

Anonymous poster hash: 1dca9...b1a

Å fremstille det som barnemishandling å flytte inn med en ny partner etter skilsmisse. Hadde dette vært så ille som enkelte av dere ekstremister her inne mener ville de offentlige instansene advart om det. Det er derfor jeg sier det er tull. Ungene har aller best av å ha en lykkelig mor/far og en stressfri hverdag. Så lenge ungene blir tatt hensyn til og overgangen skjer skånsomt er det bare godt for begge familier å slå seg til ro sammen.

Anonymous poster hash: bf15b...cc3

[AnonymBruker]

Det går då an å starte opp ein ny familie, og inkludere borna i denne. Og eg meiner også at TS skal setje av tid til berre sine eigne born, men det må då gå an å ha eit kjærleiksforhold også, uten at det MÅ vere særbo. Som eg skreiv, så er det MANGE skilte foreldre som har fått seg ny partner, gifta seg på nytt, og klart å få til ein familie med "mine, dine og våre born". Ser ikkje kvifor TS ikkje skal få til dette.

 

Fordi hun har ei jente som allerede misliker å tilbringe tid med den andre familien. Jeg har vokst opp med tre brødre, det er ikke enkelt i den alderen der! Jeg skjønner jenta svært godt, er man ti år har man ikke lyst til å plutselig bo med mange andre. Når barna er så store så synes jeg vi som foreldre skylder dem å ta dem med på råd, og la de bli hørt i en slik sak. Vil barna absolutt ikke så kan det da ikke være noe stort offer å vente noen år, for å ha lykkelige barn? Jeg hadde aldri tvunget min datter til å bo med noen hun ikke vil bo med. Selv om det er en mann uten barn så hadde det måtte blitt godkjent av den andre delen av familien vår (altså min datter) før vi hadde tatt en slik avgjørelse. 

 

Mange sier jo at om mor er lykkelig blir barna lykkelige, men jeg har det omvendt, er barnet mitt lykkelig blir jeg lykkelig. Noe jeg egentlig trodde de fleste foreldre følte på.

 

Mindre stress å bare bo sammen en å farte mellom to hjem hele tiden

 

Ungene trenger ikke farte mellom to hjem. De to voksne kan besøke hverandre når de har tid, barna er så store nå at jeg kan ikke tro de har lyst til slike besøk heller. Har selv en tiåring som ofte vil være hjemme alene istedet for å bli med på besøk, selv om det er barn i samme alder som henne dit jeg skal. 

Anonymous poster hash: 7a41b...c5e

[Lou Salome]

Å fremstille det som barnemishandling å flytte inn med en ny partner etter skilsmisse. Hadde dette vært så ille som enkelte av dere ekstremister her inne mener ville de offentlige instansene advart om det. Det er derfor jeg sier det er tull. Ungene har aller best av å ha en lykkelig mor/far og en stressfri hverdag. Så lenge ungene blir tatt hensyn til og overgangen skjer skånsomt er det bare godt for begge familier å slå seg til ro sammen.

Anonymous poster hash: bf15b...cc3

Det kan godt hende hverdagen blir mer stressende når man må dele den, hele tiden uten pause, med stefar og stesøsken. Hver frokost, hver tv-kveld, hver lekseøkt, hver gang man går ut av rommet sitt. Når man krangler med mamma er de der. Når man skal på badet om morgenen er de der. Når man har venninner på besøk er de der.

Å dra på ferie, hyggelige besøk, avtalte helgeturer sammen med dem er noe annet, og man kan regulere omfanget av samværet.

Syns du alle disse "klage på stebarna og mann som ikke bidrar nok"-trådene her inne vitner om en stressfri hverdag der alle har slått seg til ro sammen? Med lykkelig stemor/mor og -far, og lykke som smitter over på barna? Selvfølgelig er det noen som får det til og der det er en berikelse og forbedring av familielivet at man er en  lykkelig storfamilie, men jeg tror det oftest er de som har yngre barn som lettere kan etablere et "vanlig" søsken- og familieforhold til sine stesøsken og steforeldre.

[Gjest Magnifiq]

Det må da være bedre å flytte sammen, så slipper ungene fartingen mellom mor og far, og kjæresten til mor og far.

 

Da er de hjemme når de er hos dere alle sammen, og alle kan drive med sitt.

 

Jeg syns det virker som om du/dere har tenkt veldig gjennom dette.

[Kala]

Uansett hva du velger, så høres det jo ut som om at datteren din trenger at du prioriterer litt alenetid med henne. Eller at stillingsprosenten på samvær hos deg endres for henne.

[AnonymBruker]

 

Seriøst Troll. Ta dere sammen.

 

Ikke hør på de særingene over her TS. Man kan ikke sette eget liv på vent i 10-20 år kun fordi barna ikke vil flytte. Det er faktisk IKKE ungene som bestemmer, og uansett så finnes det vel ikke en eneste unge som HAR LYST til å flytte uansett om man er skilt eller ikke. Dette er fordi ungene knytter seg til ett sted, som de også vil knytte seg til det neste stedet de bor. Flytting er en avgjørelse VOKSNE tar.

 

Tenk sånn, om dere alle bor under samme tak så vil all stresset for ungene vedrørende logistikken slutte. Altså, det blir mindre stress for ungene. Bare pass på at alle ungene får egne rom. Og om jeg var dere ville jeg skaffet meg ett hus med en kjellerstue så ungene har mulighet til å oppsøke alenetid, samtidig som mor-datter tid (som du i starten kanskje burde ha 2-3 ganger i uka) blir mye enklere når dere bare behøver å gå ned en trapp. Jeg ville også i helgene (spesielt i starten) delt dere opp på hver deres aktiviteter en av dagene, hvor du tar dine barn og han tar sine barn, bare såå ungene ikke føler at de mister "sin kjernefamilie". 

 

Jeg tror dette går helt fint TS

 

Anonymous poster hash: bf15b...cc3

 

 

Troll? Ufint å kalle noen for troll bare fordi man har en annen mening.

 

Selvfølgelig kan det gå bra når deg og meg og dine og mine skal bli en stor familie, men det er langt fra noen selvfølge at det gjør det. Og det er utrolig naivt å bare tro at det skal gå seg til og ordne seg til slutt.

Videre ser mange ut til å glemme er at det bare er de voksne som er forelsket, barna ville i de aller fleste tilfeller ikke valgt å tilbringe tid med mors/fars nye partner og barna hans/hennes hvis de fikk velge selv.

Og ja, det kan gå bra, men det kan også bli vanskelig.

 

Jeg mener at man skylder barna å sette de først når man ikke fikk til å holde familien sammen i utgangspunktet. Det er ikke bare å lage en ny storfamilie og reetablere familieidyllen, og faren er stor for at når hverdagen kommer og forelskeslesrusen legger seg, så er det langt fra så idyllisk som man så for seg at det skulle bli.

 

En annen ting jeg bare ikke klarer å forstå er hvordan noen ønsker å etablere en ny storfamilie, som i dette tilfellet betyr 4 barn samlet under et tak, hvor et eller flere av barna ikke er dine egne.

Selvfølgelig vil det være forskjeller i oppdragelse, regler, rutiner i hverdagen osv som ikke bare kan endres fordi du mener at sånn og sånn bør det være.

Jeg kan bare ikke fatte og begripe at man ikke heller prøver å samkjører samværsordningene sine slik at man kan pleie kjærligheten uten å dra barna inn i sitt romantiske prosjekt. Da vil barna kunne fortsette i vante rutiner, og man kan pleie kjærligheten uten hverdagens kjas og mas.

 

Og dette handler ikke om å FLYTTE alene, dette handler om flytte barna inn sammen med en annen familie. Og det er en helt annen sak.

Anonymous poster hash: a3f7d...afe

[AnonymBruker]

 

Seriøst Troll. Ta dere sammen.

 

Ikke hør på de særingene over her TS. Man kan ikke sette eget liv på vent i 10-20 år kun fordi barna ikke vil flytte. Det er faktisk IKKE ungene som bestemmer, og uansett så finnes det vel ikke en eneste unge som HAR LYST til å flytte uansett om man er skilt eller ikke. Dette er fordi ungene knytter seg til ett sted, som de også vil knytte seg til det neste stedet de bor. Flytting er en avgjørelse VOKSNE tar.

 

Tenk sånn, om dere alle bor under samme tak så vil all stresset for ungene vedrørende logistikken slutte.

Anonymous poster hash: bf15b...cc3

 

 

Sette livet på vent i 10-20 år?

10 år, til datteren er 21? 20 år, til datteren er 31? Du tar ikke litt hardt i her, da?

 

Og sette livet på vent, det går an å være kjærester selv om man ikke bor sammen. Du sier at stresset rundt logistikken vil slutte når man flytter sammen, men for mange blir det enda mer stressende å skulle bo sammen hver eneste dag. Å spleise sammen flere barn i tenårene er virkelig ikke fort gjort, og konflikter rundt/med/om barna kan bli en kjempebelastning for forholdet. Jeg kjenner flere som har flyttet fra hverandre igjen fordi det ble for vanskelig, og skyldfølelsen er kanskje enda større enn ved skilsmissen fra barnas mor/far, fordi man vet at barna har hatt enda en runde konflikt og endring.

 

Jeg synes TS fortjener honnør for at hun tør å tenke disse tankene før hun tar beslutningen. Det er bare du og kjæresten din som kan finne ut hva som er riktig for dere. Men at alternativet ditt er å flytte sammen nå eller "sette livet på vent i 20 år", tror jeg er feil. Det finnes sikkert mange løsninger imellom

Anonymous poster hash: 5bcca...462

[Karry]

 

Seriøst Troll. Ta dere sammen.

 

Ikke hør på de særingene over her TS. Man kan ikke sette eget liv på vent i 10-20 år kun fordi barna ikke vil flytte. Det er faktisk IKKE ungene som bestemmer, og uansett så finnes det vel ikke en eneste unge som HAR LYST til å flytte uansett om man er skilt eller ikke. Dette er fordi ungene knytter seg til ett sted, som de også vil knytte seg til det neste stedet de bor. Flytting er en avgjørelse VOKSNE tar.

 

Tenk sånn, om dere alle bor under samme tak så vil all stresset for ungene vedrørende logistikken slutte. Altså, det blir mindre stress for ungene. Bare pass på at alle ungene får egne rom. Og om jeg var dere ville jeg skaffet meg ett hus med en kjellerstue så ungene har mulighet til å oppsøke alenetid, samtidig som mor-datter tid (som du i starten kanskje burde ha 2-3 ganger i uka) blir mye enklere når dere bare behøver å gå ned en trapp. Jeg ville også i helgene (spesielt i starten) delt dere opp på hver deres aktiviteter en av dagene, hvor du tar dine barn og han tar sine barn, bare såå ungene ikke føler at de mister "sin kjernefamilie". 

 

Jeg tror dette går helt fint TS

 

Anonymous poster hash: bf15b...cc3

 

Takk og takk og takk!

[Karry]

Takk for mange gode innspill, både for og i mot. Og tips ellers. Jeg tar det med meg. Vet foreløpig ikke helt hva det blir til eller hvordan. Eller når

[AnonymBruker]

Mindre stress å bare bo sammen en å farte mellom to hjem hele tiden

Mindre stress for ungene å få ro hos foreldrene ettersom de allerede farter mellom to hjem hele tiden

Anonymous poster hash: 9dc5c...97f

[AnonymBruker]

Støtter 100% opp om denne. Skån barna for mer nå.

Fortsett som særboere.

Dine barn bør få ha det som i dag helt frem til de ønsker å flytte.

Anonymous poster hash: 2e08a...80a

Like greit, det er nok uansett slutt for lengst da også.

Anonymous poster hash: e9a3f...821

[AnonymBruker]

Jeg tror at det å flytte sammen kan fungere bra dersom ungene ikke allerede har 50/50. Den er denne samværsordningen som er ødeleggende.

Anonymous poster hash: 4ed90...f4c

[AnonymBruker]

Kjøp hytte sammen. La alle barna få være med og ta beslutninger ang. den. La barna slippe å måtte besøke stefamilien i hjemmet. Det er vanskelig å være på besøk hos noen man halveis er i familie med. Men ikke tving dem med på hytta. La dem være hos den andre foreldren eller venner hvis de foretrekker det. Du kan besøke kjæresten din når barna er hos den andre foreldren sin.

Anonymous poster hash: 5f828...04f

[Vival]

Når jeg vokste opp var det flere av venninnene og kompisene mine som bodde med steforeldre og stesøsken. Alle de fungerte som normale familie med bl.a søskenkrangling.

Det må vel også regnes med at det kan bli litt klinsj i forhold til hvem foreldre som bestemmer hva over hvilke barn, men med oppegående, gode foreldre tror jeg det løser seg fint.

Jeg vokste opp i en tid hvor dette var helt vanlig, så skjønner ikke hvorfor alle er så negative til dette. Det viktigste er at begge voksne viser omsorg og kjærlighet til alle barna og ikke bare sine egne. Så finner man ut av ting etterhvert.

Lykke til

[AnonymBruker]

Mindre stress å bare bo sammen en å farte mellom to hjem hele tiden

Ikke for voksne mennesker som også vet å verdsette sin egentid/alenetid.

Sammen og alene: det beste fra to verdener.

Anonymous poster hash: 2e08a...80a

[AnonymBruker]

Å fremstille det som barnemishandling å flytte inn med en ny partner etter skilsmisse. Hadde dette vært så ille som enkelte av dere ekstremister her inne mener ville de offentlige instansene advart om det. Det er derfor jeg sier det er tull. Ungene har aller best av å ha en lykkelig mor/far og en stressfri hverdag. Så lenge ungene blir tatt hensyn til og overgangen skjer skånsomt er det bare godt for begge familier å slå seg til ro sammen.

Anonymous poster hash: bf15b...cc3

Setter du din lit til offentlige instanser...

Tenk selv

Barn flest har godt av foreldre som klarer å bo alene og som bevarer barnets hjem slik det er vant til.

Foreldre ble klare å være glade alene - så får de jo bare ha en kjæreste som bor i sin egen bolig.

Et barn synes sjelden det er ålreit å få hjemmet sitt invadert.

Anonymous poster hash: 2e08a...80a

[AnonymBruker]

Kjøp hytte sammen. La alle barna få være med og ta beslutninger ang. den. La barna slippe å måtte besøke stefamilien i hjemmet. Det er vanskelig å være på besøk hos noen man halveis er i familie med. Men ikke tving dem med på hytta. La dem være hos den andre foreldren eller venner hvis de foretrekker det. Du kan besøke kjæresten din når barna er hos den andre foreldren sin.

Anonymous poster hash: 5f828...04f

Enig. En meget god løsning er at man besøker/er med ny partner i uken msn ikke har barnet boende hos seg.

Foreldre bør klare seg lykkelig alene og med barnet i uken barnet bor der - da får nye kjæresten holde seg unna.

Anonymous poster hash: 2e08a...80a

[AnonymBruker]

Ikke for voksne mennesker som også vet å verdsette sin egentid/alenetid.

Sammen og alene: det beste fra to verdener.

Anonymous poster hash: 2e08a...80a

Jeg er så enig.

 

Man beholder selvstendighet, integritet og kvalitetstid

Anonymous poster hash: 9dc5c...97f