Jeg får ikke være alene med stebarn

[Kattugla]

Jeg forstår barnets mor veldig godt!

Ville ha gjort det samme selv: vi har avtalefestet at hvis en forelder ikke kan være med sitt barn den tid h*n "har barnet" så plikter man å spørre den andre forelderen før man tyr til andre løsninger.

Hadde jeg vært denne moren ville jeg ha tatt fri fra jobb og gjort alt for at barnet ikke skulle være med andre enn sine foreldre.

Si meg, går ikke dette barnet i barnehage/skole?

Anonymous poster hash: 1adf3...294

Denne moren tar jo ikke fri, hun overlater barnet til SIN samboer...

[AnonymBruker]

Sikkert som dagen at noe ikke er riktig for alle - det gjelder jo alt her i livet.

For meg ville det være riktig å ta fri jobb all den tid far mener han må overlate "barnesamvær" til en annen i hans uke.

Ville aldri ha godkjent eller godtatt at en annen skulle passe mitt barn uten mitt samtykke. Det samtykket kommer ikke.

Konstruktiv hilsen positiv gjest:):):)

Anonymous poster hash: 1adf3...294

Etter mange svar fra deg på disse stemorstrådene og andre tråder som har med tilknytning mellom barn og andre voksenpersoner,så virker det som at du har et problem med at barna dine knytter seg til andre..hva gjør du den dagen mannen din eller eksmannen din møter en ny dame?

Anonymous poster hash: 812c1...d86

[AnonymBruker]

Herlighet!

Det er ingen som sier noe på at mor lar hennes samboer passe barnet uten å spørre, da avviker hun fra avtalen!? Blir jo akkurat det samme for mor og samboer og far og samboer! Høres ut som at mor bare er vanskelig!

Er jo ikke slik at fars liv stopper oppe og kjærlighet blir et "ikke tema" livet hans går videre på lik linje som mors liv! Dette er jo ikke en vilt fremmed, men fars samboer!

Hadde skjønt avtalen hvis det var snakk om noen helt andre, men når dere er samboere så burde ikke det gjelde på lik linje, med mindre det er noe som tilsier det.. Du blir jo en del av dette barnets liv enten mor liker det eller ikke.. Blir jo urimelig hvis du skal forlate huset en ukes tid for at far skal ha samvær, foreksempel..

Helt riktig av far å gå videre med dette, dette må dere få en ordning på!

Lykke til, det ordner seg nok på et vis!

Anonymous poster hash: c63ee...d4d

[AnonymBruker]

Herlighet!

Det er ingen som sier noe på at mor lar hennes samboer passe barnet uten å spørre, da avviker hun fra avtalen!? Blir jo akkurat det samme for mor og samboer og far og samboer! Høres ut som at mor bare er vanskelig!

Er jo ikke slik at fars liv stopper oppe og kjærlighet blir et "ikke tema" livet hans går videre på lik linje som mors liv! Dette er jo ikke en vilt fremmed, men fars samboer!

Hadde skjønt avtalen hvis det var snakk om noen helt andre, men når dere er samboere så burde ikke det gjelde på lik linje, med mindre det er noe som tilsier det.. Du blir jo en del av dette barnets liv enten mor liker det eller ikke.. Blir jo urimelig hvis du skal forlate huset en ukes tid for at far skal ha samvær, foreksempel..

Helt riktig av far å gå videre med dette, dette må dere få en ordning på!

Lykke til, det ordner seg nok på et vis!

Anonymous poster hash: c63ee...d4d

Edit: så nå over at noen har sett det samme som meg ang mor og samboer!

Anonymous poster hash: c63ee...d4d

[AnonymBruker]

Etter mange svar fra deg på disse stemorstrådene og andre tråder som har med tilknytning mellom barn og andre voksenpersoner,så virker det som at du har et problem med at barna dine knytter seg til andre..hva gjør du den dagen mannen din eller eksmannen din møter en ny dame?

Anonymous poster hash: 812c1...d86

Ditt innlegg er rapportert for usaklige og ubegrunnede spekulasjoner.

Positiv hilsen gjest

Anonymous poster hash: 1adf3...294

[AnonymBruker]

Sambo og jeg har samvær med stebarnet mitt 7-8 dager sammenhengende hver måned. Vi prøver å alltid tilpasse timeplanene sånn at far er ekstra mye med barnet denne uken, men far kan naturlig nok ikke ta fri en uke i måneden fra jobb. Så de dagene er jeg hjemme med barnet, da er det snakk om alt fra 3-8 timer om dagen da far går litt tidligere fra jobb og heller jobber de inn igjen uken etter.

Problemet er moren til barnet. Hun har hele tiden vært vanskelig når det gjelder meg og barnet, og er direkte barnslig noen ganger uheldigvis. I samværsavtalen står det at "mor og far skal være enig om hvem som skal være barnets barnevakt og dette må varsles en uke i forveien". Ut ifra det burde det ikke være noe problem, vi har allerede sagt ifra 2 uker før samvær. Svaret vi fikk var "nei" og ikke syns hun det var nødvendig å gi sambo noe grunn for hvorfor jeg ikke kan være alene med barnet. Så har vi da mor som ALDRI sier ifra til far om hennes samboer er barnevakt, hun spør ikke en gang om det er greit...

Sukk, dobbelt moral så det griner av. Noen tips til hvordan løse dette, nok en gang blir samvær vanskelig fordi jeg ikke kan være alene med barnet, mens hennes samboer kan til og med hente han i barnehagen uten problemer.

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

 

Hun kan faktisk ikke si nei og få vilja si. Hennes stemme og hans stemme er akkurat like mye verdt. Og om de er uenige i en sak så må de faktisk inn til mekling. Hun har ingen trumfe-rett.

Anonymous poster hash: f5648...483

[AnonymBruker]

Jeg forstår barnets mor veldig godt!

Ville ha gjort det samme selv: vi har avtalefestet at hvis en forelder ikke kan være med sitt barn den tid h*n "har barnet" så plikter man å spørre den andre forelderen før man tyr til andre løsninger.

Hadde jeg vært denne moren ville jeg ha tatt fri fra jobb og gjort alt for at barnet ikke skulle være med andre enn sine foreldre.

Si meg, går ikke dette barnet i barnehage/skole?

Anonymous poster hash: 1adf3...294

Okey. Så du mener det er rett at mor og stefar kan gjøre som de vil, men far må følge mors regler?

Jeg skjønner at samvær er fars tid, jeg skrev også at de har mye alene tid sammen da jeg ofte gjør andre ting når barn er tilstede, men å passe min stesønn i 4 time en dag i løpet av uken burde virkelig ikke være noe problem?

Barnet går i barnehage, men ikke der som vi bor. Derfor har barnet fri en uke samanhengende.

Ts

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

[AnonymBruker]

Nemlig. Her er kjernen:

Barnet er der for å treffe sin far!!!!

Anonymous poster hash: 1adf3...294

Far kan ikke ta fri hele dager dessverre, spesielt helg. Far jobber som regel fast helger.

Ts

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?

Anonymous poster hash: 00894...678

Barnet er 4 år. Ts

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

[AnonymBruker]

Forstår jeg det riktig når jeg tolker det slik at det er stor avstand mellom bostedene til mor og far, siden de har valgt en slik løsning (1 uke en gang i mnd)?

Da kan heller ikke barnet gå i barnehage de dagene barnet er hos far, og siden barnet ikke kan være alene, må det være en person til stede hele tiden.

Da må far enten ta seg fri fra jobb, noe som er urimelig, eller mor må godta at du stiller som "barnevakt" siden du og far bor sammen.

Far tenker riktig når han velger å involvere familievernkontoret.

Helt riktig, det er stor avstand mellom dem og vi kan heller ikke sende barnet i barnehage hvor vi holder til.

Det er ikke så lenge siden vi begynte med denne ordningen, da barnet snart begynner på skole og far ville utnytte mest av denne tiden da det blir vaskelig å ta ut barnet over lengre perioder når det har begynt på skole.

Ikke visste vi at det skulle by på store problemer... Ts

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

[AnonymBruker]

Hvordan hadde far løst dette om han ikke hadde bodd med deg?

Jeg synes selvfølgelig mor kan kalles urimelig, men samtidig synes jeg det avhenger av hvor lenge dere har vært samboere og hvor godt barnet faktisk kjenner deg. Hvis dere akkurat har blitt samboere og ikke var sammen i ganske mange år og lot barnet bli kjent med deg før dere flyttet sammen, er jeg faktisk enig med mor her.

Hadde far vært alene så hadde han ikke hatt mulighet til å ha barnet så lenge om gangen dessverre.

Vi har vært sammen i noen år, og bodd sammen i litt over 1 år nå. Barnet er godt kjent med meg og vi har et godt forhold til hverandre. Ts

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

[Gjest]

Øhh, hva skjedde med de dager da man lagde samværsavtaler mellom voksne individer, altså to skilte foreldre - ikke to maktsyke, kontrollerende og samlivsinvaderende mennesker!?

 

Helt ærlig blir jeg overrasket over mye av det jeg leser...

Foreldrene skiller seg - men skal likevel styre hverandres liv mht hvem som skal få være sammen med barnet, gi det mat, legge det, hjelpe med leksene eller (måtte gud forby) korrigere oppførsel?

 

Jeg vil nå egentlig påstå at når man skiller lag, så har man ikke så mye man skulle eller burde ha sagt om sin tidligere partners privatliv. Jeg forstår at man har noe man kunne ha sagt når det kommer til barnet, men det burde vel seriøst begrense seg til litt mer viktigere ting ; skolekrets, hobbyer, ferier, tannlegetimer, brillebruk etc.

 

Skal virkelig den ene forelderen få bestemme omgangskretsen og dagliglivet til sin fraskilte - bare fordi de har barn sammen?

 

Hjælpes...

[Gjest]

Og til TS :

 

Hvorfor føler far det er nødvendig å fortsette å rapportere til mor om hvem som skal være barnevakt - når hun ikke oppfyller sin del av samme avtale?

[AnonymBruker]

I alle dager.Når faren har barna så har han ansvaret,han skal da vel ikke overstyres av deg!

Dessuten får barnet tid med faren!Er det mulig...

 

Far skal ikke passe barnet vårt nei. Samvær er ikke for at jeg skal ha avlasting, eller for at han skal ha barnevakt. Samvær er for at barnet skal treffe sin far som barnet ikke bor hos til vanlig. 

 

Du tuller nå? Eller mener du seriøst at idet mor og far skiller lag så opphører all kontakt mellom fars familie og venner mot dette barnet, og at all tid i fars hus skal tilbringes med far alene? Det er jo ikke slik at fars liv opphører når barnet er der.

Regner med du har like regler for mor da, at hun får holde seg innenfor husets fire vegger med barnet til enhver tid når det er der, og kontakt med omverden uten at mor er der og holder i hånden også i det huset opphørte i det skilsmissepapirer ble signert?

 

Og jeg lurer på om du tuller. Hvor i all verden får du det fra at jeg mener far skal være alene med barnet når det er samvær? Det er vanskelig å diskutere med noen som leser ting som ikke står der.

 

Poenget er at samvær er for at barnet skal ha kontakt med far, når barnet ikke bor med far til vanlig. I helger har de fleste fri, må man jobbe så bytter man stort sett samværshelg. Samvær er ikke for mors skyld, men for barnets. Da barnet er så lite at det kan være en uke hver måned hos far så er det altså under skolealder. Hva er poenget med samvær om far ikke skal være med barnet? Da barnet blir eldre er det mer og mer viktig med venner, men når det er så lite er det viktig at det er kontakten mellom far og barnet som pleies. Ikke barnet og stemor. Stemor, far og barnet kan selvfølgelig pleie sitt familieforhold sammen, men poenget med samvær faller bort om far skal jobbe og barnet er stuck med stemor. Hadde det vært større kunne det truffet venner og funnet på andre ting, men når det er i barnehagealder så betyr det jo da at barnet er hjemme med stemor dagtid. Det er ikke det samvær er laget for, det er ikke for å ha pass til barnet.

 

Samvær tar man når man har tid til å være med barnet sitt. Og jo, deler av fars liv opphører når barnet er der på samvær. Hvis far skal sette bort barnet til barnevakt, eller etterlate barnet hos stemor så er det ikke noe poeng i samvær. 

 

Det er forøvrig forskjell på stedet man bor fast og stedet man har samvær. 

Anonymous poster hash: 768a8...270

[AnonymBruker]

Øhh, hva skjedde med de dager da man lagde samværsavtaler mellom voksne individer, altså to skilte foreldre - ikke to maktsyke, kontrollerende og samlivsinvaderende mennesker!?

 

Helt ærlig blir jeg overrasket over mye av det jeg leser...

Foreldrene skiller seg - men skal likevel styre hverandres liv mht hvem som skal få være sammen med barnet, gi det mat, legge det, hjelpe med leksene eller (måtte gud forby) korrigere oppførsel?

 

Jeg vil nå egentlig påstå at når man skiller lag, så har man ikke så mye man skulle eller burde ha sagt om sin tidligere partners privatliv. Jeg forstår at man har noe man kunne ha sagt når det kommer til barnet, men det burde vel seriøst begrense seg til litt mer viktigere ting ; skolekrets, hobbyer, ferier, tannlegetimer, brillebruk etc.

 

Skal virkelig den ene forelderen få bestemme omgangskretsen og dagliglivet til sin fraskilte - bare fordi de har barn sammen?

 

Hjælpes...

 

Jeg tror ingen her mener det. Men poenget med samvær bortfaller når far ikke er tilstede. Da må det vel være bedre å forandre planer eller legge det til tider hvor far kan ta fri? 

 

Tenk på hvem samvær er til for. Og hva formålet er. Husk også at samvær er noe annet enn delt bosted. Samvær skal ikke være "hverdag", det er et besøk hvor målet er at far og barnet skal ha god kontakt. 

Anonymous poster hash: 768a8...270

[AnonymBruker]

Det har du gjort selv om det var andre som kunne ta seg av barnet hjemme hos far, si fars samboer, foreldre, etc.?

Det er skrekkelig spesielt å holde barnet sitt unna familien sin. Det er ikke sånn at det bare er du og far som er glade i barnet deres. Forhåpentligvis.

 

Bit tennene sammen, TS, og håp at familievernkontoret kan føre til en forsoning av noe slag. Mor høres helt urimelig ut. I mitt hode sitter man ikke barnevakt for sin samboers barn, akkurat som at man ikke sitter barnevakt for sitt eget barn. Man er en egen kjernefamilie der det er naturlig at man hjelper hverandre med å få hverdagen til å gå rundt, samt sørger for at alle har det best mulig.

 

Samvær er for å treffe far. Hvis far skal jobbe en helg så kan barnet være en helg hos besteforeldre om det ønsker det. Samværhelg flyttes da, slik at far ikke mister en samværshelg fordi han skal jobbe. Besteforeldre og andre treffer uansett barnet. Men hvorfor skal far bruke opp en samværshelg på å ha barnevakt? Målet med samvær er kontakt mellom far og barn. 

 

Det skal ikke være hverdag når det er samvær, samvær skal være noe far og barn gleder seg til fordi de da skal tilbringe tid sammen og knytte gode bånd og lage minner. Virker som mange av dere som svarer her tenker på delt bosted, hvor man faktisk skal få hverdagen til å gå opp. Det er noe annet.

Anonymous poster hash: 768a8...270

[ViljaH]

Hvorfor ikke legge samvær til da far er hjemme? Feks. helger/ferier? Om han kan jobbe opp avspasering? Det er jo ikke noe poeng for barnet å komme for å ha samvær med deg, samvær er jo for faren og barnet.

Har selv unngått å sende barnet på samvær da far var opptatt, barnet drar jo for å treffe far. Derfor er vi heller fleksible slik at hvis far får fri på kort varsel tar vi samvær der og da.

Anonymous poster hash: 768a8...270

Tar du helt fri når du passer barnet, eller gjelder det bare far?... Han må jo få leve et normalt liv med jobb osv. Barnet har da ikke vondt av å ha hverdager med far.

TS: jobber ikke du ettersom du passer barnet 3-8 timer i fars fravær? Barnet i barnehagen?

Jeg synes samboeren din kan la være å spørre mor da hun ikke gjør det selv. Si at du ikke er barnevakt, du er del av husholdet hans.

[Gjest Haaploes]

 

Samvær er for å treffe far. Hvis far skal jobbe en helg så kan barnet være en helg hos besteforeldre om det ønsker det. Samværhelg flyttes da, slik at far ikke mister en samværshelg fordi han skal jobbe. Besteforeldre og andre treffer uansett barnet. Men hvorfor skal far bruke opp en samværshelg på å ha barnevakt? Målet med samvær er kontakt mellom far og barn. 

 

Det skal ikke være hverdag når det er samvær, samvær skal være noe far og barn gleder seg til fordi de da skal tilbringe tid sammen og knytte gode bånd og lage minner. Virker som mange av dere som svarer her tenker på delt bosted, hvor man faktisk skal få hverdagen til å gå opp. Det er noe annet.

Anonymous poster hash: 768a8...270

 

 

Jeg forstår virkelig ikke tankegangen, hvordan far legger opp sine samværsdager er da fars sak - ikke mors - med mindre barnet blir neglisjert.

1) Når far får ny partner, så innebærer det også at barnet får nye omsorgspersoner å forholde seg til, barnet bør få mulighet til å knytte seg til disse omsorgspersonene også.

2) Skal barnet treffe fars side av familien under mors dager? Hvordan funker det i praksis, spesielt dersom fars familie bor langt unna mor?

3) Når barnet er hos far en uke i strekk av gangen, og ikke går i barnehage der far bor, så handler da det vitterlig om å få hverdagen til å gå opp?

[AnonymBruker]

Okey. Så du mener det er rett at mor og stefar kan gjøre som de vil, men far må følge mors regler?

Jeg skjønner at samvær er fars tid, jeg skrev også at de har mye alene tid sammen da jeg ofte gjør andre ting når barn er tilstede, men å passe min stesønn i 4 time en dag i løpet av uken burde virkelig ikke være noe problem?

Barnet går i barnehage, men ikke der som vi bor. Derfor har barnet fri en uke samanhengende.

Ts

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

 

Jeg syns mor er helt idiot her altså, men hva skal dere gjøre når barnet begynner på skole. Barnet kan jo ikke ha fri en uke i måneden da. Det virker som dere uansett må flytte nærmere hverandre. For barnets del. 

Anonymous poster hash: b49e6...b7f

[AnonymBruker]

Jeg forstår virkelig ikke tankegangen, hvordan far legger opp sine samværsdager er da fars sak - ikke mors - med mindre barnet blir neglisjert.

1) Når far får ny partner, så innebærer det også at barnet får nye omsorgspersoner å forholde seg til, barnet bør få mulighet til å knytte seg til disse omsorgspersonene også.

2) Skal barnet treffe fars side av familien under mors dager? Hvordan funker det i praksis, spesielt dersom fars familie bor langt unna mor?

3) Når barnet er hos far en uke i strekk av gangen, og ikke går i barnehage der far bor, så handler da det vitterlig om å få hverdagen til å gå opp?

 

Og når målet med samværet er nettopp samvær med far, blir ikke da formålet neglisjert ved å bruke barnevakt? 

 

1. Helt enig. Det er ingenting i punkt en som strider mot det jeg sier. 

2. Ja, i min situasjon er det jeg som sørger for kontakt med fars familie, siden far selv ikke gjør det. Far bor ti minutter fra sin familie, og flere timer fra oss. Feks. avtales da en helg hos besteforeldre hvis far skal jobbe. Ikke en helg hos stemor med en far som har det travelt og skal på jobb. 

3. Ja, så hvorfor avtaler man da samvær en uke i strekk? Når far ikke kan ta seg fri, hvorfor han man avtale med samvær hos far når far ikke kan? 

Anonymous poster hash: 768a8...270