Jeg får ikke være alene med stebarn

[AnonymBruker]

Sambo og jeg har samvær med stebarnet mitt 7-8 dager sammenhengende hver måned. Vi prøver å alltid tilpasse timeplanene sånn at far er ekstra mye med barnet denne uken, men far kan naturlig nok ikke ta fri en uke i måneden fra jobb. Så de dagene er jeg hjemme med barnet, da er det snakk om alt fra 3-8 timer om dagen da far går litt tidligere fra jobb og heller jobber de inn igjen uken etter.

Problemet er moren til barnet. Hun har hele tiden vært vanskelig når det gjelder meg og barnet, og er direkte barnslig noen ganger uheldigvis. I samværsavtalen står det at "mor og far skal være enig om hvem som skal være barnets barnevakt og dette må varsles en uke i forveien". Ut ifra det burde det ikke være noe problem, vi har allerede sagt ifra 2 uker før samvær. Svaret vi fikk var "nei" og ikke syns hun det var nødvendig å gi sambo noe grunn for hvorfor jeg ikke kan være alene med barnet. Så har vi da mor som ALDRI sier ifra til far om hennes samboer er barnevakt, hun spør ikke en gang om det er greit...

Sukk, dobbelt moral så det griner av. Noen tips til hvordan løse dette, nok en gang blir samvær vanskelig fordi jeg ikke kan være alene med barnet, mens hennes samboer kan til og med hente han i barnehagen uten problemer.

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

[Gjest Blomsterert]

Sambo og jeg har samvær med stebarnet mitt 7-8 dager sammenhengende hver måned. Vi prøver å alltid tilpasse timeplanene sånn at far er ekstra mye med barnet denne uken, men far kan naturlig nok ikke ta fri en uke i måneden fra jobb. Så de dagene er jeg hjemme med barnet, da er det snakk om alt fra 3-8 timer om dagen da far går litt tidligere fra jobb og heller jobber de inn igjen uken etter.

Problemet er moren til barnet. Hun har hele tiden vært vanskelig når det gjelder meg og barnet, og er direkte barnslig noen ganger uheldigvis. I samværsavtalen står det at "mor og far skal være enig om hvem som skal være barnets barnevakt og dette må varsles en uke i forveien". Ut ifra det burde det ikke være noe problem, vi har allerede sagt ifra 2 uker før samvær. Svaret vi fikk var "nei" og ikke syns hun det var nødvendig å gi sambo noe grunn for hvorfor jeg ikke kan være alene med barnet. Så har vi da mor som ALDRI sier ifra til far om hennes samboer er barnevakt, hun spør ikke en gang om det er greit...

Sukk, dobbelt moral så det griner av. Noen tips til hvordan løse dette, nok en gang blir samvær vanskelig fordi jeg ikke kan være alene med barnet, mens hennes samboer kan til og med hente han i barnehagen uten problemer.

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

Det er ikke så mye mer å si enn sånne mødre er så redd for at barnet skal knytte seg til bestemødre,at de blir noen store unger selv.Utrolig slitsomt,og enda mer unødvendig.

Hadde bare latt vær å si noe,hva kan hun gjøre?

Hvor skal hun ta det videre i så fall,for det er jo innlysende at hun bare er vanskelig.

Med mindre du er uegnet pga noe,men det regner jeg ikke med.

[Gjest Blomsterert]

Ikke bestemødre!Stemødre.

[Fireflies]

Her kan nå barnefar svare med samme mynt. Be han snakke med eksen sin slik at de kan løse det.

[AnonymBruker]

Her kan nå barnefar svare med samme mynt. Be han snakke med eksen sin slik at de kan løse det.

Han prøvde å snakke med henne senest i dag, men hun trenger ikke noe grunn. Hun vil bare ikke. Han har kalt inn til fvk for hjelp.

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

[AnonymBruker]

Her kan nå barnefar svare med samme mynt. Be han snakke med eksen sin slik at de kan løse det.

Han prøvde å snakke med henne senest i dag, men hun trenger ikke noe grunn. Hun vil bare ikke. Han har kalt inn til fvk for hjelp.

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

[AnonymBruker]

Sambo og jeg har samvær med stebarnet mitt 7-8 dager sammenhengende hver måned. Vi prøver å alltid tilpasse timeplanene sånn at far er ekstra mye med barnet denne uken, men far kan naturlig nok ikke ta fri en uke i måneden fra jobb. Så de dagene er jeg hjemme med barnet, da er det snakk om alt fra 3-8 timer om dagen da far går litt tidligere fra jobb og heller jobber de inn igjen uken etter.

Problemet er moren til barnet. Hun har hele tiden vært vanskelig når det gjelder meg og barnet, og er direkte barnslig noen ganger uheldigvis. I samværsavtalen står det at "mor og far skal være enig om hvem som skal være barnets barnevakt og dette må varsles en uke i forveien". Ut ifra det burde det ikke være noe problem, vi har allerede sagt ifra 2 uker før samvær. Svaret vi fikk var "nei" og ikke syns hun det var nødvendig å gi sambo noe grunn for hvorfor jeg ikke kan være alene med barnet. Så har vi da mor som ALDRI sier ifra til far om hennes samboer er barnevakt, hun spør ikke en gang om det er greit...

Sukk, dobbelt moral så det griner av. Noen tips til hvordan løse dette, nok en gang blir samvær vanskelig fordi jeg ikke kan være alene med barnet, mens hennes samboer kan til og med hente han i barnehagen uten problemer.

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

 

Hvorfor ikke legge samvær til da far er hjemme? Feks. helger/ferier? Om han kan jobbe opp avspasering? Det er jo ikke noe poeng for barnet å komme for å ha samvær med deg, samvær er jo for faren og barnet. 

 

Har selv unngått å sende barnet på samvær da far var opptatt, barnet drar jo for å treffe far. Derfor er vi heller fleksible slik at hvis far får fri på kort varsel tar vi samvær der og da. 

Anonymous poster hash: 768a8...270

[Gjest Blomsterert]

Hvorfor ikke legge samvær til da far er hjemme? Feks. helger/ferier? Om han kan jobbe opp avspasering? Det er jo ikke noe poeng for barnet å komme for å ha samvær med deg, samvær er jo for faren og barnet.

Har selv unngått å sende barnet på samvær da far var opptatt, barnet drar jo for å treffe far. Derfor er vi heller fleksible slik at hvis far får fri på kort varsel tar vi samvær der og da.

Anonymous poster hash: 768a8...270

I alle dager.Når faren har barna så har han ansvaret,han skal da vel ikke overstyres av deg!

Dessuten får barnet tid med faren!Er det mulig...

[Glitnir]

Hvorfor ikke legge samvær til da far er hjemme? Feks. helger/ferier? Om han kan jobbe opp avspasering? Det er jo ikke noe poeng for barnet å komme for å ha samvær med deg, samvær er jo for faren og barnet.

Har selv unngått å sende barnet på samvær da far var opptatt, barnet drar jo for å treffe far. Derfor er vi heller fleksible slik at hvis far får fri på kort varsel tar vi samvær der og da.

Anonymous poster hash: 768a8...270

Du tuller nå? Eller mener du seriøst at idet mor og far skiller lag så opphører all kontakt mellom fars familie og venner mot dette barnet, og at all tid i fars hus skal tilbringes med far alene? Det er jo ikke slik at fars liv opphører når barnet er der.

Regner med du har like regler for mor da, at hun får holde seg innenfor husets fire vegger med barnet til enhver tid når det er der, og kontakt med omverden uten at mor er der og holder i hånden også i det huset opphørte i det skilsmissepapirer ble signert?

[AnonymBruker]

Sambo og jeg har samvær med stebarnet mitt 7-8 dager sammenhengende hver måned. Vi prøver å alltid tilpasse timeplanene sånn at far er ekstra mye med barnet denne uken, men far kan naturlig nok ikke ta fri en uke i måneden fra jobb. Så de dagene er jeg hjemme med barnet, da er det snakk om alt fra 3-8 timer om dagen da far går litt tidligere fra jobb og heller jobber de inn igjen uken etter.

Problemet er moren til barnet. Hun har hele tiden vært vanskelig når det gjelder meg og barnet, og er direkte barnslig noen ganger uheldigvis. I samværsavtalen står det at "mor og far skal være enig om hvem som skal være barnets barnevakt og dette må varsles en uke i forveien". Ut ifra det burde det ikke være noe problem, vi har allerede sagt ifra 2 uker før samvær. Svaret vi fikk var "nei" og ikke syns hun det var nødvendig å gi sambo noe grunn for hvorfor jeg ikke kan være alene med barnet. Så har vi da mor som ALDRI sier ifra til far om hennes samboer er barnevakt, hun spør ikke en gang om det er greit...

Sukk, dobbelt moral så det griner av. Noen tips til hvordan løse dette, nok en gang blir samvær vanskelig fordi jeg ikke kan være alene med barnet, mens hennes samboer kan til og med hente han i barnehagen uten problemer.

Anonymous poster hash: f1f01...6c3

Jeg forstår barnets mor veldig godt!

Ville ha gjort det samme selv: vi har avtalefestet at hvis en forelder ikke kan være med sitt barn den tid h*n "har barnet" så plikter man å spørre den andre forelderen før man tyr til andre løsninger.

Hadde jeg vært denne moren ville jeg ha tatt fri fra jobb og gjort alt for at barnet ikke skulle være med andre enn sine foreldre.

Si meg, går ikke dette barnet i barnehage/skole?

Anonymous poster hash: 1adf3...294

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke legge samvær til da far er hjemme? Feks. helger/ferier? Om han kan jobbe opp avspasering? Det er jo ikke noe poeng for barnet å komme for å ha samvær med deg, samvær er jo for faren og barnet.

Har selv unngått å sende barnet på samvær da far var opptatt, barnet drar jo for å treffe far. Derfor er vi heller fleksible slik at hvis far får fri på kort varsel tar vi samvær der og da.

Anonymous poster hash: 768a8...270

Nemlig. Her er kjernen:

Barnet er der for å treffe sin far!!!!

Anonymous poster hash: 1adf3...294

[Euphemia]

Jeg kan ikke se for meg mange "hele" familier der det er slik at foreldre må ta fri fra jobb for å være med barna hele tiden de er hjemme... Barnet ER jo med sin far, det er hjemme hos far og jeg får ikke inntrykk av TS' beskrivelse av situasjonen at far har noe annet enn en vanlig 9-5 jobb.

Til TS: selvfølgelig må det være greit at barnet er hjemme sammen med deg. Dette lukter av frykt for å ikke være den viktigste og eneste i barnets liv lenger (fra mors side). Hva med å prøve å få til et møte med henne og stefar der dere diskuterer situasjonen? Så får hun se at du ikke er noen trussel og at du kan være en støtte og en ressurs hvis hun lar deg!

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?

Anonymous poster hash: 00894...678

[Gjest Sprettballen]

Forstår jeg det riktig når jeg tolker det slik at det er stor avstand mellom bostedene til mor og far, siden de har valgt en slik løsning (1 uke en gang i mnd)?

Da kan heller ikke barnet gå i barnehage de dagene barnet er hos far, og siden barnet ikke kan være alene, må det være en person til stede hele tiden.

Da må far enten ta seg fri fra jobb, noe som er urimelig, eller mor må godta at du stiller som "barnevakt" siden du og far bor sammen.

 

Far tenker riktig når han velger å involvere familievernkontoret.

Endret 27. august 2015 av Sprettballen

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke se for meg mange "hele" familier der det er slik at foreldre må ta fri fra jobb for å være med barna hele tiden de er hjemme... Barnet ER jo med sin far, det er hjemme hos far og jeg får ikke inntrykk av TS' beskrivelse av situasjonen at far har noe annet enn en vanlig 9-5 jobb.

Til TS: selvfølgelig må det være greit at barnet er hjemme sammen med deg. Dette lukter av frykt for å ikke være den viktigste og eneste i barnets liv lenger (fra mors side). Hva med å prøve å få til et møte med henne og stefar der dere diskuterer situasjonen? Så får hun se at du ikke er noen trussel og at du kan være en støtte og en ressurs hvis hun lar deg!

Sikkert som dagen at noe ikke er riktig for alle - det gjelder jo alt her i livet.

For meg ville det være riktig å ta fri jobb all den tid far mener han må overlate "barnesamvær" til en annen i hans uke.

Ville aldri ha godkjent eller godtatt at en annen skulle passe mitt barn uten mitt samtykke. Det samtykket kommer ikke.

Konstruktiv hilsen positiv gjest:):):)

Anonymous poster hash: 1adf3...294

[Gjest Sprettballen]

Sikkert som dagen at noe ikke er riktig for alle - det gjelder jo alt her i livet.

For meg ville det være riktig å ta fri jobb all den tid far mener han må overlate "barnesamvær" til en annen i hans uke.

Ville aldri ha godkjent eller godtatt at en annen skulle passe mitt barn uten mitt samtykke. Det samtykket kommer ikke.

Konstruktiv hilsen positiv gjest:) :) :)

Anonymous poster hash: 1adf3...294

Dette var veldig lite konstruktivt!

 

Du mener altså at far enten må ta seg fri en uke hver eneste mnd, eller ikke se barnet.

Siden dette er ditt krav for at barnet skal få se sin far, erstatter du da fars tapte arbeidsinntekt denne uken?

Endret 27. august 2015 av Sprettballen

[AnonymBruker]

Sikkert som dagen at noe ikke er riktig for alle - det gjelder jo alt her i livet.

For meg ville det være riktig å ta fri jobb all den tid far mener han må overlate "barnesamvær" til en annen i hans uke.

Ville aldri ha godkjent eller godtatt at en annen skulle passe mitt barn uten mitt samtykke. Det samtykket kommer ikke.

Konstruktiv hilsen positiv gjest:) :) :)

Anonymous poster hash: 1adf3...294

 

Hvordan kan man i det hele tatt ha barnet hos dagmamma eller i barnehage, eller til og med på skolen, med slik holdning? Det er ikke slik at når man har barn kan man ikke jobbe, de aller fleste fedre og mødre er i jobb, og lar andre se til barnet på dagtid eller mens man er på jobb.  Med mindre mor her kjenner til stemor og er skeptisk til henne uavhengig av forholdet til far tror jeg rett og slett det har  med sjalusi å gjøre.

 

Forøvrig skjønner jeg ikke helt hvorfor barnet ikke er i barnehage eller skole på dagtid og hvorfor stemor ikke er i jobb, men begge deler kan jo ha sine grunner.

Anonymous poster hash: 5b83e...4cf

[AnonymBruker]

Sikkert som dagen at noe ikke er riktig for alle - det gjelder jo alt her i livet.

For meg ville det være riktig å ta fri jobb all den tid far mener han må overlate "barnesamvær" til en annen i hans uke.

Ville aldri ha godkjent eller godtatt at en annen skulle passe mitt barn uten mitt samtykke. Det samtykket kommer ikke.

Konstruktiv hilsen positiv gjest:) :) :)

Anonymous poster hash: 1adf3...294

 

For å legge meg på samme konstruktive nivå som du er på må jeg rett og slett spørre;

Er du dum?

 

Enkelt forklart;

Når barnet ditt er i barnehagen så kan barnets "vanlige" voksenperson ha blitt syk, vikar er ringt til, og vips, du aner ikke hvem vedkommende som tar vare på barnet ditt er.

Det samme gjelder for SFO og for den delen i en skoletime.

 

Du vet ikke alltid hvem som er sammen med barnet ditt, og slik vil det alltid være. En ide kunne være å stole på at en mann man syns var bra nok å få barn med er bra nok til å ikke sette barnet sitt i en situasjon med noen det ikke bør være sammen med.

Anonymous poster hash: 3caa4...476

[Tante-Sofie]

Hvordan hadde far løst dette om han ikke hadde bodd med deg?

 

Jeg synes selvfølgelig mor kan kalles urimelig, men samtidig synes jeg det avhenger av hvor lenge dere har vært samboere og hvor godt barnet faktisk kjenner deg. Hvis dere akkurat har blitt samboere og ikke var sammen i ganske mange år og lot barnet bli kjent med deg før dere flyttet sammen, er jeg faktisk enig med mor her.

[Gjest Haaploes]

(...)

Har selv unngått å sende barnet på samvær da far var opptatt, barnet drar jo for å treffe far. (...)

Anonymous poster hash: 768a8...270

 

Det har du gjort selv om det var andre som kunne ta seg av barnet hjemme hos far, si fars samboer, foreldre, etc.?

Det er skrekkelig spesielt å holde barnet sitt unna familien sin. Det er ikke sånn at det bare er du og far som er glade i barnet deres. Forhåpentligvis.

 

Bit tennene sammen, TS, og håp at familievernkontoret kan føre til en forsoning av noe slag. Mor høres helt urimelig ut. I mitt hode sitter man ikke barnevakt for sin samboers barn, akkurat som at man ikke sitter barnevakt for sitt eget barn. Man er en egen kjernefamilie der det er naturlig at man hjelper hverandre med å få hverdagen til å gå rundt, samt sørger for at alle har det best mulig.