Jeg ,,fikser,, det ikke lenger

[AnonymBruker]

Vi har 5 barn i huset annenhver uke( 3 stebarn 50/50). Nå er det skolestart og det er mye som må på plass. Samboeren min jobber mye, må en del på jobbreiser osv. Det er vi som kjøper alt til ungene og det har alltid vært sånn.

Nå trenger de regntøy,sko,innesko,komme i gang med lekser.,bind på alle bøkene..komme tilbake i skole-rutine. 

De er i barneskole alderen  og trenger oppfølgning og alt fra innkjøp til oppfølgning ble plutselig mitt ansvar.

 

Jeg har 1 jente som jeg har brukt mye tid på for at hun skal bli selvstendig og flink på skolen. Nå får jeg kommentarer at hun er flink pga jeg bruker mer tid på henne enn på andre barna. Jeg kjøper ting til henne i god tid sånn at alt er klart før skolestart. Ting jeg kjøper til andre barna blir enten glemt hos moren eller på skolen.

Da får jeg også slengt at jeg kjøper ting bare til henne. Og det har jeg aldri gjort. Hvis jeg kjøper noe så kjøper jeg til alle.

Lekser bruker jeg også mye tid på for at det skal gjøres skikkelig,men de må rett og slett ha en mor og far som skal veilede dem, sette regler å hjelpe dem på veien. 

Jeg kan hjelpe selvfølgelig. 

Det er mange barn og det skjer noe hver dag(treninger, bursdager,turer på skolen). I tillegg har jeg en 8 mnd gammel baby.

Det verste er at jeg blir kritisert hver gang jeg håndterer noe på feil måte, blir irritert eller trøtt.

jeg har tenkt å ta det opp med samboeren..igjen. 

Hva hadde der gjort/sagt?

Anonymous poster hash: e994d...9af

[AnonymBruker]

1) Jeg hadde ikke taklet at samboeren hadde en jobb som innebar reiser bort fra jobbens fysiske by (altså; at det var turer med overnatting etc.) dersom han plasserte så mange som 3(!!!) barn hjemme i tillegg til de vi hadde sammen.

 

2) Ting som stebarna dine glemmer hos moren sin får moren din erstatte/kjøpe ekstra av synes jeg. Noen utgifter bør hun også ta. Hvorfor bidrar ikke hun økonomisk? Hvorfor kan ikke hun handle inn klær og ting til dine stebarn?

 

3) lykke til! 

Anonymous poster hash: 8849b...379

[AnonymBruker]

I overskriften høres det ut som om du vurderer selvmord, også er det bare det at du lurer litt på hvordan du skal balansere hverdagen?

Anonymous poster hash: b1433...6b6

[AnonymBruker]

 

1) Jeg hadde ikke taklet at samboeren hadde en jobb som innebar reiser bort fra jobbens fysiske by (altså; at det var turer med overnatting etc.) dersom han plasserte så mange som 3(!!!) barn hjemme i tillegg til de vi hadde sammen.

 

2) Ting som stebarna dine glemmer hos moren sin får moren din erstatte/kjøpe ekstra av synes jeg. Noen utgifter bør hun også ta. Hvorfor bidrar ikke hun økonomisk? Hvorfor kan ikke hun handle inn klær og ting til dine stebarn?

 

3) lykke til! 

Anonymous poster hash: 8849b...379

 

tusen takk for svar.

Problemet er at det er mange barn og da må man prioritere annerledes. Far jobber mye, mor prioriterer sin egen tid og jeg klarer ikke å se at de vokser opp uten den oppfølgning de trenger. Jeg kan også bare la vær å sette opp grenser, la dem slurve med leksene, gå uten regnklær når det regner ,men det er min plikt å ta meg av disse ungene på lik linje som av mine egne. Problemet er at jeg klarer det ikke alene. Far bidrar med mye,men han sier det blir for mye for han å ha utfordninger både hjemme og på jobben... man må finne en balanse og prøve å finne en løsning som fungerer. 

 

ts

Anonymous poster hash: e994d...9af

[AnonymBruker]

Du blir fullstendig overkjørt og mannen din og hans ex driter i det. Jeg hadde flyttet

Anonymous poster hash: 64cf1...761

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan du la dem slurve med leksene og gå uten regntøy! Si i fra til far at du overlater ansvaret for oppfølgig av lekser og klær til ham. 

 

Det jeg lurer mest på er hvorfor du har fått et lite barn med denne mannen? Det høres lite gjennomtenkt ut... 

Anonymous poster hash: a3ced...d01

[AnonymBruker]

Ts, her må foreldrene på banen. Du har to(?) Barn, de har tre(?) du kan ikke ta deg av alle. Du er ingen slave!!!

Anonymous poster hash: 01825...776

[AnonymBruker]

Gjør som regnskapsfolkene.. dokumenter alt du kjøper!  Hiv klærne på barna og ta et bilde, når du kjøper inn stæsj så tar du bilde av det.. Og hvis de klager så send dem et bilde og si "disse kjøpte jeg den 2.4.15"

 

Ja... Jeg ville faktisk gjort det....!

 

Ang at det er mye med 5 unger, jeg beundrer deg! Du får la din mann ta seg av praten der og prøve å enn så lenge spy ut galle til oss for å få ut frustrasjonen! 

Anonymous poster hash: 0e0d6...186

[Biloba]

Hvem er det som klager og kritiserer hva du gjør, og kommer med påstander om forskjellsbehandling?

[AnonymBruker]

Enda et eksempel på hvor dårlig 50/50 fungerer. Ville ha foreslått at samboeren ble helgepappa, han har jo ikke tid til ungene sine likevel.

Anonymous poster hash: a025b...7a4

[Gjest Sly]

Hvorfor skal far ha 50/50 når han ikke har tid til det?

[AnonymBruker]

Håper ikke du betaler tingene til dine stebarn. Lett å bli brukt og overkjørt som steforelder når den ene part ikke tar sitt ansvar. Mitt tips til deg: ta vare på egne barn og begynn å sett grenser for hva som skal være dine oppgaver iforhold til stebarn før det går for langt.

Anonymous poster hash: 50a8b...d55

[AnonymBruker]

Enda en grunn til IKKE bli sammen med en som er pappa fra før. Så dette var ditt valg, du falt for en med barn. Nå har du stor jobb videre, lykke til

Anonymous poster hash: 7c6a1...611

[Gjest lipgloss]

Dette er alt for mye,du kan ikke holde på slikt i lenden

[tingeling]

Det høres ut som en ideell situasjon for både far og mor, men overhodet ikke for deg som fungerer som ubetalt ( faktisk betalende) hushjelp og barnepasser.

[Biloba]

Det høres ut som en ideell situasjon for både far og mor, men overhodet ikke for deg som fungerer som ubetalt ( faktisk betalende) hushjelp og barnepasser.

Jepp. Og realiteten er at mor og far i nesten alle tilfeller kommer til å ta seg rimelig greit av barna sine, hvis det ikke funker å manipulere noen andre til å gjøre jobben.

[AnonymBruker]

Far har en veldig krevende jobb og det var mye lettere når ungene var mindre. Det sier han. Nå kreves det en del oppfølgning når det gjelder skole, lekser, aktiviteter osv. Han skjønner selv at det må settes grenser når det gjelder spilling, at lekser må gjøres skikkelig og at de må få individuel oppfølgning. Alle barn er forskjellige. Jeg tok tak i disse tingene når jeg flyttet inn og prøver å gjøre mitt beste. De trives med regler og rutiner men alene har jeg ingen sjanse til å oppnå noe.

Jeg har følelse at ting ble litt misforstått fra hans side. Plutselig endte jeg opp med en rolle der at ungene ble mitt ansvar.Synes også synd på han pga han prøver å gjøre sitt beste men tiden strekker ikke til alt.

Problemet at barna er veldig lite selvstendige og vant til å bli veiledet og servert hele tiden. Derfor bruker jeg mye tid og energi for å lære dem å klare ting selv. Da blir det lettere i ettertiden, men jeg vil ikke heller være den stygge ulven og derfor må foreldre på banen.

Ts

Anonymous poster hash: e994d...9af

[Tante-Sofie]

Tror jeg hadde meldt meg litt ut. Om du ikke hadde eksistert, hadde han jo måttet klare disse tingene selv. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal måtte kjøpe klær og utstyr til stebarna dine, det er jo fars ansvar. Jeg er veldig opptatt av å ikke gjøre forskjell på mitt barn og stebarnet mitt, men jeg har ikke tatt på meg noe forsørgeransvar for stebarnet. Jeg hadde blitt temmelig sur om jeg ble kritisert for å kjøpe klær og andre nødvendige ting til barnet mitt uten at stebarnet fikk, og det er vel tilsvarende utenkelig for mannen min at han skal måtte kjøpe masse klær til mitt barn fordi hans barn trenger nytt. Og sånn er det jo i familier der ungene er biologiske søsken også; man får etter behov.

[AnonymBruker]

 

1) Jeg hadde ikke taklet at samboeren hadde en jobb som innebar reiser bort fra jobbens fysiske by (altså; at det var turer med overnatting etc.) dersom han plasserte så mange som 3(!!!) barn hjemme i tillegg til de vi hadde sammen.

 

2) Ting som stebarna dine glemmer hos moren sin får moren din erstatte/kjøpe ekstra av synes jeg. Noen utgifter bør hun også ta. Hvorfor bidrar ikke hun økonomisk? Hvorfor kan ikke hun handle inn klær og ting til dine stebarn?

 

3) lykke til! 

Anonymous poster hash: 8849b...379

 

Når far har en jobb hvor han reiser mye, kan han ikke ha 50/50-deling på barna. De må flytte fast til mor, også har far (og du) vanlig samvær.

 

Det er heller ikke din jobb å holde hans barn med klær og utstyr, heller ikke å passe på at de gjør lekser og kommer seg til og fra fritidsaktiviteter. Du skal naturligvis hjelpe til, men alt med måte. Dine barn skal være din førsteprioritet. Dersom det er slik at barna hans hele tiden legger igjen det nye du kjøper til dem hos mor, så får dere innføre regelen om at de tingene skal være igjen hos dere når de drar til moren. 

 

Slik situasjonen er, så er du en ulønnet nanny for barna hans. På bekostning av dine egne barn, og på bekostning av deg selv. Mulig jeg er fryktelig kynisk nå, men dersom det blir slutt mellom dere, og forholdet deres kan da umulig få særlig mye næring når han er mye borte og du må slite deg ut på å ha ansvaret for hans barn, hva vil du sitte igjen med da? Ingen kommer til å takke deg for innsatsen du har lagt ned den dagen, mannen tar med seg alt sitt, og slik situasjonen er kan du ikke ha særlig mulighet til å sikre deg og dine økonomisk. Mannen jobber kjempemye og tjener fett, mens du tar deg av hjemmet og ungene hans gratis, og på bekostning av egen karriere og nettverk. Og nei, jeg mener ikke at alle skal hige etter å klatre på karrierestigen. Men så bundet opp som du er, så har du lite mulighet til å jobbe ekstra i perioder, og du vil tape i lønnsforhandlingene, da du aldri har mulighet til å legge inn en ekstra innsats.

Anonymous poster hash: 6039e...85c

[AnonymBruker]

Far har en veldig krevende jobb og det var mye lettere når ungene var mindre. Det sier han. Nå kreves det en del oppfølgning når det gjelder skole, lekser, aktiviteter osv. Han skjønner selv at det må settes grenser når det gjelder spilling, at lekser må gjøres skikkelig og at de må få individuel oppfølgning. Alle barn er forskjellige. Jeg tok tak i disse tingene når jeg flyttet inn og prøver å gjøre mitt beste. De trives med regler og rutiner men alene har jeg ingen sjanse til å oppnå noe.

Jeg har følelse at ting ble litt misforstått fra hans side. Plutselig endte jeg opp med en rolle der at ungene ble mitt ansvar.Synes også synd på han pga han prøver å gjøre sitt beste men tiden strekker ikke til alt.

Problemet at barna er veldig lite selvstendige og vant til å bli veiledet og servert hele tiden. Derfor bruker jeg mye tid og energi for å lære dem å klare ting selv. Da blir det lettere i ettertiden, men jeg vil ikke heller være den stygge ulven og derfor må foreldre på banen.

Ts

Anonymous poster hash: e994d...9af

Ærlig talt. Han er en godt voksen mann som må lære seg å prioritere tiden sin. Enten må han gå over til å være helgepappa ellers så må han skifte til en mindre krevende jobb.

 

Det er virkelig ikke synd på han. Det er synd på deg, men du velger jo også selv å sette deg i martyrrollen. "Grow some balls" og gi sett skapet på plass. Gi klar beskjed om at dette ikke går, ikke dull med "stakkars lille mannen". Det er tre tapere i denne familien. Babyen, datteren din og du. Syns du virkelig det er greit at dine barn skal fungere som salderingsposter på bekostning av hans barn?

Anonymous poster hash: 6039e...85c