Gå til innhold

Å straffe 2 år gamle barn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

OK, jeg hadde skrevet et langt innlegg her i sta, som visst er forsvunnet. Men iallfall. Dette begynner å bli på grensen til parodisk, og jeg begynner å bli lei av å måtte gjenta meg selv, men likevel kun bli møtt med den samme remsa om igjen og om igjen. Dette blir derfor mitt siste innlegg i denne tråden.

 

Som nevnt over her, har vi forsøkt alt det som allerede er foreslått, vi har holdt med på dette i snart ett år, og vi opplever at det eneste som får sønnen vår til å kutte ut rampestrekene sine når han er i rampehumør, er at han må sitte i sofaen i noen minutter. Det hjelper ikke å kun ta han til siden og forklare ham hvorfor det han gjør er feil (det vet han jo uansett veldig godt), det hjelper ikke å ta bort leken eller potteplanten (da henter han seg bare en ny leke eller går til en annen potteplante i huset, det hjelper ikke å avlede (det sier seg jo også selv at han selvsagt ikke blir motivert for å tegne/synge/leke med Lego/lese bare fordi vi prøver å lokke med det når han er iferd med å gjøre noe ugagn, og det hjelper ikke å fjerne lillesøster fra situasjonen (da fortsetter han bare når vi setter henne ned på gulvet igjen, og vi kan ikke holde dem atskilt hele dagen og kvelden, vi skal jo fungere som en familie også.) Og han forstår selvsagt at lillesøster får vondt når han biter selv om han må sitte i sofaen, dette blir han jo forklart hver eneste gang det skjer.

 

Det endrer heller ikke oppførselen at han får tonnevis med positiv forsterkning hver eneste dag. Når han ikke er i rampehumør er han en veldig snill og god gutt, og han får daglig masse skryt for at han er så snill og flink med lillesøster, at han er god på å hjelpe til, at han er morsom og shower for lillesøster osv osv. Vi bruker også mye tid på han hver dag, både jeg og mannen, han har korte dager i barnehagen, og leses for, lekes med, prates masse med osv hele tiden mens han er hjemme. Han får med andre ord veldig mye oppmerksomhet (og definitivt mye mer enn lillesøster, som er veldig rolig, og nesten unnselig, av seg), og burde således ikke føle behov for å tilrekke seg ytterligere (negativ) oppmerksomhet. Dette har heller ikke noe å gjøre med at han er blitt storebror og derfor skulle føle seg oversett, rampestrekene begynte noen måneder før lillesøster ble født.

 

Og til deg over her som sier at bare man korrigerer han mange nok ganger, så gir han seg tilslutt. Ja, selvsagt vil han gi seg tilslutt- og årsaken til det er jo nettopp at tiden går, han blir eldre, og dermed mer moden og istand til å forstå hvorfor det er dumt å gjøre ting som får negative konsekvenser.

 

Nå gidder jeg som sagt ikke diskutere dette mer, jeg kjenner mitt barn best, og jeg ser hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Vi kan rett og slett ikke basere oss på en tilværelse med kun påpeking av at atferden er uønsket, og logisk konskvens (selv om jeg imidlertid uansett er av den oppfatning at det å måtte sitte i sofaen når man oppfører seg som en villmann ER en logisk konsekvens). Dersom vi ikke hadde gjennomført sofasittingen de gangene sønnen vår er i rampehumør, hadde vi ikke fått gjort NOE som helst annet i dette huset enn å korrigere atferden hans i de timene han var i det humøret. Med sofasittingen får vi brutt den negative sirkelen, og vi kan igjen begynne å bruke tid på positiv oppmerksomhet, lese bøker sammen, tegne sammen osv. Sofasittingen fungerer med andre ord utmerket hos oss, og jeg synes det er temmelig sneversynt, og en smule naivt, å hevde noe annet. Dere kjenner DERES barn, og ikke alle andres, man kan ikke forvente at alle barn skal respondere identisk på én konkret form for oppdragelse.



Anonymous poster hash: 4e513...c72
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men jeg lurer på en ting. Hvis han river i potteplanten og dere sier at han skal slutte, da fortsetter han bare, ikke sant? Men hvis dere setter ham i sofaen og sier at han skal sitte der, blir han da sittende? Høres så rart ut at han er så lydig i den ene situasjonen men ikke den andre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting. Hvis han river i potteplanten og dere sier at han skal slutte, da fortsetter han bare, ikke sant? Men hvis dere setter ham i sofaen og sier at han skal sitte der, blir han da sittende? Høres så rart ut at han er så lydig i den ene situasjonen men ikke den andre.

Ok, mitt aller siste svar i denne tråden, siden du stiller et helt konkret spørsmål. Ja, han blir sittende i sofaen når vi sier det, selv om han ikke vil slutte å rive i potteplanten selv om vi sier det. Jeg antar at han blir sittende i sofaen fordi han da skjønner at det er "alvor", at vi er ordentlig sinte, og at det ikke er noen vits i å lage noe mer bråk og ugagn. Eller så har jeg også tenkt at han muligens blir sittende fordi han var såpass liten da vi begynte med dette (akkurat fylt 2). Da tror jeg ikke tanken streifet han at han kunne reise seg opp og gå fra sofaen når vi ba han om å sitte der. Og så har på en måte den "tankegangen" bare fortsatt, nå er han så vant til at når vi sier at han må sitte i sofaen i noen minutter så blir han uansett bare sittende. Og godt er det, for da får vi jo som sagt avsluttet hele situasjonen, og kan isteden bruke tiden på å gjøre hyggelige ting sammen!

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, mitt aller siste svar i denne tråden, siden du stiller et helt konkret spørsmål. Ja, han blir sittende i sofaen når vi sier det, selv om han ikke vil slutte å rive i potteplanten selv om vi sier det. Jeg antar at han blir sittende i sofaen fordi han da skjønner at det er "alvor", at vi er ordentlig sinte, og at det ikke er noen vits i å lage noe mer bråk og ugagn. Eller så har jeg også tenkt at han muligens blir sittende fordi han var såpass liten da vi begynte med dette (akkurat fylt 2). Da tror jeg ikke tanken streifet han at han kunne reise seg opp og gå fra sofaen når vi ba han om å sitte der. Og så har på en måte den "tankegangen" bare fortsatt, nå er han så vant til at når vi sier at han må sitte i sofaen i noen minutter så blir han uansett bare sittende. Og godt er det, for da får vi jo som sagt avsluttet hele situasjonen, og kan isteden bruke tiden på å gjøre hyggelige ting sammen!

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Da synes jeg det er rart at dere ikke kan bruke det samme "alvoret" til å bare få ham til å slutte å rive i planten, punktum. Å ta ham bort fra planten, se ham alvorlig i øynene og si "planten blir ødelagt når du river i den. Det er min plante, la den være!" - jeg kan ikke forstå at det skal virke noe dårligere enn å sette ham i sofaen.

 

Det samme gjelder biting av lillesøster, som jo er mye verre. Det er jo ganske alvorlig at han stadig vekk går til angrep på småsøsken, når han er nesten tre år...? Hvis dere har brukt timeout i snart et år så er det jo tydelig at det ikke fungerer. Selv om det fungerer i noen timer så hjelper det jo ikke på det underliggende problemet.

 

Men jeg skjønner at du ikke vil diskutere mer. Håper uansett at det løser seg snart.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en artikkel med Jesper Juul som sikkert er noen år gammel, men som var litt interessant.

http://www.famlab.no/time-out-ut-med-det/

 

 

 

– Vi må aldri glemme at barn ikke greier å skille mellom det å bli straffet for hva de har gjort og for hvem de er. Barn er ikke bevisst denne forskjellen før de er 8-10 år gamle, og mange voksne som ble krenket som barn, reagerer fortsatt som om alt er deres skyld. Det hjelper heller ikke å kamuflere det med politisk korrekt språkbruk, der man ikke snakker om straff men om konsekvenser, sier Jesper Juul.

 

 

– I familien kan den voksne og barnet ta en Time Out sammen. De kan gå inn i et annet rom og være helt stille. Så kan man se hvem som kommer opp med en konstruktiv løsning på problemet. Det er mye bedre om den voksne er ærlig og imøtekommende og sier Nå er det best vi tar en pause, for jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre.

 

 

– Voldsomme barn er gjerne barn som ikke har lært seg å si hva de vil. De har heller ikke lært seg å forhandle og reagerer for å få oppmerksomhet. Hvis barn stadig kommer i konflikter og vanskelige situasjoner betyr det at de har behov for mye oppmerkosmhet og omsorg. De har behov for hjelp til å utvikle ny kompetanse ikke for å bli straffet for den de mangler.

 

Og angående ros:

 

 

– Ettersom fysisk avstraffelse er blitt sosialt uakseptabelt, har det gått litt mote i et annet adferdsregulerende fenomen nemlig ros. Dette gjelder både foreldre, skoler og barnehager. Man skal ikke kritisere barn, men hele tida gi dem ros når de gjør det riktige, er en utbredt holdning. Til dette har jeg lyst til å si:
– Barn har ikke behov for å få ros. Barn har først og fremst behov for å bli sett og anerkjent. De vil oppleve at de betyr noe for foreldrene at de gjør foreldrene glade. Velger de voksne å uttrykke sin glede i form av ros, synes jeg personlig det kan bli litt for enkelt og stereotypt. De voksnes holdning kommer jo allikevel frem via tonefall, kroppsspråk og mimikk. Men ros er selvsagt ikke skadelig i seg selv. Hvis det derimot brukes som et adferdsregulerende verktøy, er det ingen god idè. Slik blir det ovenfra og ned en fordekt maktutfoldelse eller en bevisst strategi. 

 

 

Noe av dette virker jo litt overpedagogisk, men jeg lærte i alle fall noe nytt. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Captain Hook

Pedagogene i vår bhg sier at time-out er en uting. Uansett alder.

Timeout har hjulpet for mange. Inkludert niesene og nevøene mine. De pedagogene tror de kan så mye, men lurer på hvor mye de egentlig kan. De mener vel også at barn skal få gjøre som de vil uten straff. Barn har gått av å lære seg å få straff tidlig. Så de lærer seg tidlig at hver gang de gjør noe galt og ikke gjør som foreldra sier så blir det straff. Timeout er bedre enn kjefting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Timeout har hjulpet for mange. Inkludert niesene og nevøene mine. De pedagogene tror de kan så mye, men lurer på hvor mye de egentlig kan. De mener vel også at barn skal få gjøre som de vil uten straff. Barn har gått av å lære seg å få straff tidlig. Så de lærer seg tidlig at hver gang de gjør noe galt og ikke gjør som foreldra sier så blir det straff. Timeout er bedre enn kjefting.

Du er åpenbart ingen pedagog :P

Barn skal ikke få gjøre som de vil. Man kan fysisk fjerne dem fra en situasjon hvis de oppfører seg dårlig. Men knytningen mellom barn-forelder er man avhengig av om barnet skal høre etter. Om man truer eller straffer barnet sitt, så vil det kanskje for en stund hjelpe. Så skaper det større avstand mellom dem, barnet blir mer opprørsk - og samtidig eldre- så har man kanskje en situasjon hvor barnet ikke gidder høre på foreldrene og gjør som de vil. Og foreldrene har ingen triks igjen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Captain Hook

Du er åpenbart ingen pedagog :P

Barn skal ikke få gjøre som de vil. Man kan fysisk fjerne dem fra en situasjon hvis de oppfører seg dårlig. Men knytningen mellom barn-forelder er man avhengig av om barnet skal høre etter. Om man truer eller straffer barnet sitt, så vil det kanskje for en stund hjelpe. Så skaper det større avstand mellom dem, barnet blir mer opprørsk - og samtidig eldre- så har man kanskje en situasjon hvor barnet ikke gidder høre på foreldrene og gjør som de vil. Og foreldrene har ingen triks igjen.

Tror ikke noen er noe særlig pedagog. De bare later som. Timeout har faktisk hjulpet mange. Selv om det ikke hjelper alle. Jeg fikk da straff selv som barn ellers hadde jeg gjort som jeg ville. 

Endret av Captain Hook
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke noen er noe særlig pedagog. De bare later som. Timeout har faktisk hjulpet mange. Selv om det ikke hjelper alle. Jeg fikk da straff selv som barn ellers hadde jeg gjort som jeg ville. 

Og hvordan gikk det med deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke noen er noe særlig pedagog. 

Man kan være pedagog av utdannelse og yrke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger som bare får oppmerksomhet når de gjør galt og forstår at de kan regulere mor med enkle midler vil jo da ikke endre atferd.

Det jeg lurer på er hvorfor man ikke i stedet for straff heller velger og være der for barnet og gi dem anerkjennelse?

Det er ikke sunt å bare være der når ungen gjør feil og aldri ellers.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger som bare får oppmerksomhet når de gjør galt og forstår at de kan regulere mor med enkle midler vil jo da ikke endre atferd.

Det jeg lurer på er hvorfor man ikke i stedet for straff heller velger og være der for barnet og gi dem anerkjennelse?

Det er ikke sunt å bare være der når ungen gjør feil og aldri ellers.

Riktig! Hvis man sørger for å ha kvantitetstid med barnet som i hovedsak er positiv hvor barnet får oppmerksomhet, le, kos, ros og anerkjennelse; så trenger de ikke så hard skrape når de oppfører seg dårlig, bare en mild korreksjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Captain Hook

Og hvordan gikk det med deg?

Det gikk fint. Jeg lærte ihvertfall hvem som bestemte, og det var ikke barna. Dagens barn får bestemme alt mulig og de begynner fra de er bittesmå. Stakkars de kan jo ikke straffes. De blir jo ødelagt av det.. Sykt hvordan folk oppdrar barna sine. En grunn til at de blir så ville og frekke også. For de får ikke straff så hvorfor skal de da la være å gjøre det som er galt?

 

Man kan være pedagog av utdannelse og yrke

Ikke alle er like flinke for å si det sånn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Captain Hook

Og dette vet du fordi?

Jeg har sett det, lest det og hørt det. 

Endret av Captain Hook
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett det, lest det og hørt det. 

Du har sett alle disse dårlige pedagogene hvor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Captain Hook

Du har sett alle disse dårlige pedagogene hvor?

På samme måte som jeg har sett alle de andre som er dårlig i jobbene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På samme måte som jeg har sett alle de andre som er dårlig i jobbene sine. 

Du ferdes ofte i barnehager og sånn eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Captain Hook

Du ferdes ofte i barnehager og sånn eller?

Nei og takk og pris for det. I barnehagene kan de ikke akkurat så mye. Barn har dødd der pga de ikke klarer å passe på alle. Herregud..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og takk og pris for det. I barnehagene kan de ikke akkurat så mye. Barn har dødd der pga de ikke klarer å passe på alle. Herregud..

Så du vet ingenting om kvaliteten på pedagoger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...