Gå til innhold

Hva er det beste som har skjedd deg i livet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Om du ser bort i fra mann og barn, hva er det beste som har skjedd deg i livet?

Spre positiviteten!!! :)



Anonymous poster hash: f3013...ff9
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Horatio Hornblower

At jeg fremdels er singel og barnløs er nok det beste som har skjedd meg

Endret av Horatio Hornblower
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å svare mann, men siden det ikke er lov å si det, så må det være da jeg flyttet ut hjemmefra.



Anonymous poster hash: d3ab4...9e5
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom mann og barn: At jeg er helt frisk igjen etter å ha vært døden nær.

Anonymous poster hash: fba69...a5e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

TS her:

At jeg etter mye motgang fremdeles står oppreist. Det må være det noe av det beste.

Men å oppleve slottsbryllup i Sverige og Tyskland, samt å være i Venezia og Monaco kommer høyt opp på lista ;)



Anonymous poster hash: f3013...ff9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gemini7

Skulle til å svare at jeg møtte mannen min, for det bragte med seg så mye positivt for meg som person; trygghet, selvtillit, bekreftelse, troen på meg selv.. og to gode unger.

Men sett bort fra det; at jeg var så heldig å komme inn på drømmeutdannelsen min og deretter har vært heldig å få tilbud om de stillingene jeg ønsket meg alle mest. Det har medført at jeg har en jobb jeg storkoser meg i, får gjøre spennende og meningsfulle oppgaver- føler meg fantastisk priviligert!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom mannen og sønnen vår er det beste som har skjedd meg at jeg tok steget og flyttet til England for å jobbe som au pair når jeg var 17 år. Hadde jeg ikke gjort det tørr jeg ikke tenke på hvor annerledes livet hadde vært. Etter noen forferdelige år på ungdomsskolen og et år på vgs hvor jeg ble utestengt og var helt alene, og utviklet så sterk angst at jeg måtte slutte på skolen og flytte hjem og isolerte meg totalt, var det høyst nødvendig å komme meg vekk. Det var først når jeg flyttet til England at jeg blomstret og åpnet meg, og fant meg selv. Jeg utfordret meg selv hele tiden, ble kjent med masse mennesker og fikk venner, jeg fikk utforske og være ungdom. At jeg sluttet på skolen var selvsagt synd, men livet består av mer enn skolegang, og jeg angrer ikke et sekund på valget mitt. Nå skal jeg endelig få meg en utdannelse i voksen alder, etter mange år i arbeidslivet i lavtlønnsyrker.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si.

Året 2011/2012 på folkehøgskolen står høyt på listen. Som vennene jeg fikk der, et år å drive med noe av akkurat det jeg ville, New York tur, seiltur med Statsraad Lehmkuhl i et herlig vær og følelsen over hvor bra det faktisk gikk å bo hjemmefra.

Aktivitetsklubben jeg går i nå er også super. Alt det forskjellige jeg har fått gjort der, og skal sikkert få oppleve mye annet kjekt også.

Å få serfikatet og så god tilbakemelding på oppkjøringen er også noe å nevne.

Endret av K.B.E
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøpte min førsteleilighet som 19 åring og den andre leiligheten som 19 og et halvt :D



Anonymous poster hash: 30a69...4f7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å fortsatt stå her idag, puste, leve, kjemper videre, på tross av alt!



Anonymous poster hash: 8dfa4...fc2
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vektoperasjonen min. Fikk bedre helse, den motivasjonen jeg trengte for å forandre livsstil, bedre selvtillit og jeg slipper å leve "på slanker'n" resten av livet.

Jeg må også si at jeg fikk akkurat den jobben jeg fikk som nyutdannet. Jobbet med så mange fantastiske mennesker som lærte meg mye både faglig og om meg selv.

Anonymous poster hash: 59fda...7ba

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Beste og beste, det er jo i beste fall hell i uhell, men jeg fikk beskjed om at sjansene mine til å komme meg gjennom kreften var under 50 %, og her sitter jeg kreftfri.

Jeg rangerer riktignok et par stafettseire over svenskene samt Norge - Brasil i VM i -98 høyere enn egen manglende kreftoverlevelse, selv om det er jevnt, for jeg jublet mer i Kollen og etter Rekdals straffe enn da jeg ble friskmeldt. Men de prestasjonene angikk tross alt ikke meg mer enn andre, så da får jeg gå for det at jeg mot oddsene unngikk å dø. Såvidt.



Anonymous poster hash: f9baf...6c8
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rangerer riktignok et par stafettseire over svenskene samt Norge - Brasil i VM i -98 høyere enn egen manglende kreftoverlevelse

Anonymous poster hash: f9baf...6c8

Det ble feil. Egen kreftoverlevelse, se bort fra ordet "manglende". At Norge slo Brasil i VM var større for meg enn at jeg ikke strøk med av kreft, men det var tross alt ikke noe som skjedde meg mer enn det skjedde andre.

Ellers var jeg også godt fornøyd da jeg vant cirka 110 000 på en tippekupong da jeg var 13, riktignok levert inn av pappa. Fikk ikke akkurat kaste pengene rundt meg, slik jeg hadde lyst til, men det var jo moro.

Anonymous poster hash: f9baf...6c8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...