Skal jeg bli lege eller realfaglærer?

[AnonymBruker]

Dere, jeg tror nesten at jeg har bestemt meg. Vet ikke om jeg kommer til å takle legehverdagen, så foreløpig tror jeg at jeg går for siv.ingeniør, og kanskje bygger på med et år pedagogikk slik at jeg har muligheten til å undervise i skolen. Finnes det et utdanningsprogram (5-årig master) som gir gode jobbmuligheter etter endt utdanning, og som samtidig gjør at jeg kan undervise i skolen (kanskje ta et år med pedagogikk også)? Kunne tenke meg å undervise i kjemi og matematikk, eller en av delene i tillegg. Men dette er kanskje for mye å håpe på?

Er det i det hele tatt mulig å jobbe f.eks. ha 60 % stilling som ingeniør, og 40 % stilling som lærer? Det tror jeg hadde vært drømmen... Noen tips?

Jeg må få takke alle som har svart, svarene har vært veldig nyttige.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[AnonymBruker]

Dere, jeg tror nesten at jeg har bestemt meg. Vet ikke om jeg kommer til å takle legehverdagen, så foreløpig tror jeg at jeg går for siv.ingeniør, og kanskje bygger på med et år pedagogikk slik at jeg har muligheten til å undervise i skolen. Finnes det et utdanningsprogram (5-årig master) som gir gode jobbmuligheter etter endt utdanning, og som samtidig gjør at jeg kan undervise i skolen (kanskje ta et år med pedagogikk også)? Kunne tenke meg å undervise i kjemi og matematikk, eller en av delene i tillegg. Men dette er kanskje for mye å håpe på?

Er det i det hele tatt mulig å jobbe f.eks. ha 60 % stilling som ingeniør, og 40 % stilling som lærer? Det tror jeg hadde vært drømmen... Noen tips?

Jeg må få takke alle som har svart, svarene har vært veldig nyttige.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

ts

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

[Gjest JakeGreen]

Høres ut som et veldig fornuftig valg. Ung som du er, har du også muligheten til å ombestemme deg underveis.

Ta deg en feltdag hvor du går gjennom de ulike sivilingeniørlinjene på NTNU og se hva du synes ser interessant ut. Så videreformidler du spørsmålene dine til rådgiverne på NTNU vedrørende mulighetene for å konvertere til læreryrket på sikt.

[Guybrush]

Vet det er minst en lærer på birralee som har siving marintek. De har også åpen dag, egne jentedager på NTNU og som nevnt over kan man ta en prat med rådgivere. Du kan også ta kontakt med tidligere studenter gjennom alumnisystemet.

[AnonymBruker]

Statoil har noe som heter teach first, kanskje det kan være noe for deg?

Anonym poster: 11ef6eb65ac098bac4de3661797aa9f9

[AnonymBruker]

Dere, jeg tror nesten at jeg har bestemt meg. Vet ikke om jeg kommer til å takle legehverdagen, så foreløpig tror jeg at jeg går for siv.ingeniør, og kanskje bygger på med et år pedagogikk slik at jeg har muligheten til å undervise i skolen. Finnes det et utdanningsprogram (5-årig master) som gir gode jobbmuligheter etter endt utdanning, og som samtidig gjør at jeg kan undervise i skolen (kanskje ta et år med pedagogikk også)? Kunne tenke meg å undervise i kjemi og matematikk, eller en av delene i tillegg. Men dette er kanskje for mye å håpe på?

Er det i det hele tatt mulig å jobbe f.eks. ha 60 % stilling som ingeniør, og 40 % stilling som lærer? Det tror jeg hadde vært drømmen... Noen tips?

Jeg må få takke alle som har svart, svarene har vært veldig nyttige.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

Nice:D!

Så lenge du får et visst antall studiepoeng innen fagene du ønsker å undervise i, er det ikke noe problem:) Du kan riktignok kun ta vikariater før du får tatt ped'en med det er jo egentlig ikke noe problem, samme lønn=)

Jeg vil jo få anbefale deg FysMat da hvis matematikken står i høysete og du ønsker å ta en integrert mastergrad (du slipper å ta bachelor først for så å søke deg inn på master), ellers kan du ta bachelor og bygge på med master i kjemisk ingeniør..eller noe sånt:)

Gode muligheter med å fålærer jobb og jobb generelt dersom du går linjen jeg har gått. Det er det som er så fint: Du har et hav av muligheter etterpå=)! Kunne annen form for undervisning som f.eks foreleser på høyskole/universitet vært noe? Isåfall er mulighetene også der glimrende=)

Slik sett er jeg uendelig glad for utdanningen jeg har tatt. Studiet er krevende og man (hvertfall jeg) får litt sjokk ift. arbeidsmengde og vanskelighetsgraden i begynnelsen, men mange spennende jobbmuligheter etterpå=)

Anonym poster: 7d44efab967f90d786585766dfdae6eb

[AnonymBruker]

Tar opp tråden igjen! Det står mellom medisin og siving (og så eventuelt bygge på med pedagogikk). Flere som "sliter"?

Anonymous poster hash: e9749...6a8

[AnonymBruker]

Å jobbe som lærer - da er man nesten garantert jobb for livet. Når man først blir ansatt, forblir man der.

Å jobbe som lektor kan være givende, men jeg tror mye av det handler om hvordan man er som lærer. Om man er uengasjert og kjedelig, og behandler elevene med lite respekt, vil man naturligvis bli baksnakket og ha elever som driter langt i deg. Lønnen er veldig grei - jeg syntes det vitner egentlig litt om hvor bortskjemte nordmenn kan være. En lønn på minst 400 000 kr er en grei lønn!!

Legeyrket gir deg status, penger MEN det er mye slit og jeg tror man må virkelig elske å være en lege for å komme seg gjennom medisin og ikke minst klare å holde ut som lege. Tenk godt over dette.

Anonymous poster hash: 6fa52...31e

[AnonymBruker]

flere?

Anonymous poster hash: e9749...6a8

[Gjest elle82]

Du har ikke vurdert farmasi da ts? Siden du er interessert i realfag, helse og ikke vil ha en altfor stressende jobb.

[AnonymBruker]

Du har ikke vurdert farmasi da ts? Siden du er interessert i realfag, helse og ikke vil ha en altfor stressende jobb.

Å være farmasøyt på apotek kan være rimelig stressende det også.. Skjønner at det kan være vanskelig å forstå for kunder som er på apoteket som ser det rolige ytre, men det er et stort ansvar å skulle kontrollere doseringer og gi ut riktig medisin til en hver tid (ja det kan høres banalt ut, men det er ganske utmattende til tider).. Det er nye kunder hele tiden med ulike problemstillinger som du ikke kan forberede deg på. I tillegg til mange spørsmål fra kunder som forventer at du skal kunne svare på stedet, og du er på en måte leder over de andre ansatte som også spør deg om spørsmål hele tiden.. På slutten av dagen er du ganske lei av deg selv og din egen stemme

Men ja jobben er utfordrende, har relativt god lønn, og mange muligheter som farmasøyt er det for tiden også. Akkurat nå er det mye fokus på kliniske farmasøyter som går rundt på avdelinger på sykehus og undersøker interaksjoner og doseringer på legemidler, dette kan jeg se for meg at kan være et alternativ til legestudiet (for noen).

Anonymous poster hash: 1a276...4b3

[Gjest elle82]

Å være farmasøyt på apotek kan være rimelig stressende det også.. Skjønner at det kan være vanskelig å forstå for kunder som er på apoteket som ser det rolige ytre, men det er et stort ansvar å skulle kontrollere doseringer og gi ut riktig medisin til en hver tid (ja det kan høres banalt ut, men det er ganske utmattende til tider).. Det er nye kunder hele tiden med ulike problemstillinger som du ikke kan forberede deg på. I tillegg til mange spørsmål fra kunder som forventer at du skal kunne svare på stedet, og du er på en måte leder over de andre ansatte som også spør deg om spørsmål hele tiden.. På slutten av dagen er du ganske lei av deg selv og din egen stemme

Men ja jobben er utfordrende, har relativt god lønn, og mange muligheter som farmasøyt er det for tiden også. Akkurat nå er det mye fokus på kliniske farmasøyter som går rundt på avdelinger på sykehus og undersøker interaksjoner og doseringer på legemidler, dette kan jeg se for meg at kan være et alternativ til legestudiet (for noen).

Anonymous poster hash: 1a276...4b3

Jeg tviler ikke et sekund på at den type arbeid du beskriver er stressende, jeg hadde aldri orket det selv. Men jeg tenkte at i forhold til det å være lege, så er det kanskje mindre stressende å være farmasøyt? Var derfor jeg formulerte meg som jeg gjorde også, skrev : ikke altfor stressende. Men det er mulig jeg tar feil, har ingen erfaring med noen av delene.

[AnonymBruker]

Jeg tviler ikke et sekund på at den type arbeid du beskriver er stressende, jeg hadde aldri orket det selv. Men jeg tenkte at i forhold til det å være lege, så er det kanskje mindre stressende å være farmasøyt? Var derfor jeg formulerte meg som jeg gjorde også, skrev : ikke altfor stressende. Men det er mulig jeg tar feil, har ingen erfaring med noen av delene.

Det har du nok helt rett i at det er nok mye mer stressende å være lege og det er mer ansvar definitivt! Og som du skriver er det sikkert et fint alternativ dersom man er usikker på legestudiet, men ville bare få frem at det ikke er uten stress/lite stress;)

Anonymous poster hash: 1a276...4b3

[Gjest Badabing]

Dere, jeg tror nesten at jeg har bestemt meg. Vet ikke om jeg kommer til å takle legehverdagen, så foreløpig tror jeg at jeg går for siv.ingeniør, og kanskje bygger på med et år pedagogikk slik at jeg har muligheten til å undervise i skolen. Finnes det et utdanningsprogram (5-årig master) som gir gode jobbmuligheter etter endt utdanning, og som samtidig gjør at jeg kan undervise i skolen (kanskje ta et år med pedagogikk også)? Kunne tenke meg å undervise i kjemi og matematikk, eller en av delene i tillegg. Men dette er kanskje for mye å håpe på?

Er det i det hele tatt mulig å jobbe f.eks. ha 60 % stilling som ingeniør, og 40 % stilling som lærer? Det tror jeg hadde vært drømmen... Noen tips?

Jeg må få takke alle som har svart, svarene har vært veldig nyttige.

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

Vi har en del forelesninger med en som er sivilingeniør i bunnen. Han har tatt en doktorgrad i etterkant riktignok, men du vil fint få muligheter til å undervise om du ønsker det.

Jeg anbefaler også ingeniør fremfor lege/lektor i og med at du er litt usikker. Med medisinstudier blir du mer låst, selv om du selvfølgelig kan velge ulike fagområder. En av venninnene mine er sivilingeniør innen matematikk/fysikk (husker ikke hva den linjen på NTNU heter) og hun jobber med medisinsk forskning, samtidig som hun også underviser. Har en annen venninne som jobbet som lege på sykehus, og hun ble helt utmattet av den jobben og gikk over til å være fastlege i stedet fordi sykehusjobben nesten var umulig å kombinere med barn og mann (og jeg ser du nevner fremtidig familie som noe viktig for deg). Tror hun finner det litt kjedelig og lite utfordrende igjen, samtidig som man skal forholde seg til bedrevitere og pårørende. Det finnes jo ulike spesialistjobber (på spesialklinikker innen lungesykdommer, epilepsi, overvekt etc), men disse er ofte attraktive. Folk som kan undervise i realfag er det virkelig behov for, men du har muligheten til å pense inn på det med litt ped etter ingeniørstudier.

Så alt i alt tenker jeg at ingeniørfag er det mest optimale for deg siden du da får muligheter til å kombinere ulike interesseområder.

[AnonymBruker]

Hvordan har du tenkt å finne ut av det da?

Skulle ønske jeg hadde et kall her i livet,

desverre har jeg alt for mange interesser

og tenker alt for mye. Har selv samme

problemstilling frem til 1. juli.

http://forum.kvinneguiden.no/public/st

yle_emoticons/#EMO_DIR#/Happy.gif[/im

g]

PS: En ting jeg tenker om legeyrket (som

jeg selv vurderte og fortsatt synes frister,

men som er uaktuelt nå) er at det kanskje

virker litt mer glamorøst enn det egentlig

er?

Det har du helt rett i, legeyrket virker mer glamorøst enn virkeligheten (sikkert pga søle disse tv-seriene). Legeyrket er det yrket hvor folk sliter mye med utbrenthet og psykiske plager pga stor belastning i yrket. Har studert medisin selv og angrer meg. Flere av mine venner som er leger er misfornøyde. Utdanningen er ikke problemet, ja mye å lese, men ikke veldig krevende faglig sett. Men yrket i seg selv er ikke som andre yrker, det er ofte mer enn livsstil enn et yrke. Du jobber mye mer enn andre, har et betydelig ansvar i jobben som jeg opplever som tyngende, du ser sykdom og død daglig på jobb (ikke så mye positivt), du har lange vakter, mye stress, alle de andre yrkesgruppene du samarbeider med forventer at du kan alt og tar raske beslutninger, det er et evig jag og mas om effektivitet og papirarbeid ifleng. Og mange som stiller enorme krav til deg. Du er lege overalt, faller noen om på butikken er du forpliktet til å hjelpe umiddelbart. Naboer og venner ønsker st du ser på ditt og datt, gjør en vurdering om de bør behandles, familie ønsker resept på ditt og datt, føles ikke alltid greit, men, men....mange sier det er så flott å være lege, jeg synes ikke det er så givende som alle skal ha det til. Stress, mas, krav og jag. Mye spisse albuer leger i mellom. Dette er folk som er vant til å være flinkest i alt. Kanskje yrket bare ikke rett for meg.

Anonymous poster hash: d1f98...47b

[AnonymBruker]

Jeg hadde også problemer med å velge mellom lege og realfagslærer, men valgte tilslutt lege. Jeg er nå på mitt tredje år. Jeg synes alt vi holder på med er interessant, men jeg begynner faktisk å lure på om jeg som person passer til legeyrket. Jeg er rett og slett ikke noe flink med pasienter. Men jeg tenker at så lenge jeg greier å komme meg igjennom studiet, eksamen og turnustjeneste, så har jeg faktisk mulighet til å spesialisere meg til å bli patolog; dette er noe jeg brenner for, og jeg slipper kommunikasjonen med pasienter

Anonymous poster hash: 04806...9ea

[AnonymBruker]

Dette synes jeg du skal avgjøre helt selv! Det du nå i praksis gjør, er å spørre hva andre ville valgt. Det har imidlertid ingen relasjon til det som passer for deg. Jeg gikk en gang til rådgiver, og studerer i dag noe jeg nærmest ble frarådet til hos henne. Ta egne verdier i betraktning, og velg deretter

Anonymous poster hash: 64baf...f21

[AnonymBruker]

Det har du helt rett i, legeyrket virker mer glamorøst enn virkeligheten (sikkert pga søle disse tv-seriene). Legeyrket er det yrket hvor folk sliter mye med utbrenthet og psykiske plager pga stor belastning i yrket. Har studert medisin selv og angrer meg. Flere av mine venner som er leger er misfornøyde. Utdanningen er ikke problemet, ja mye å lese, men ikke veldig krevende faglig sett. Men yrket i seg selv er ikke som andre yrker, det er ofte mer enn livsstil enn et yrke. Du jobber mye mer enn andre, har et betydelig ansvar i jobben som jeg opplever som tyngende, du ser sykdom og død daglig på jobb (ikke så mye positivt), du har lange vakter, mye stress, alle de andre yrkesgruppene du samarbeider med forventer at du kan alt og tar raske beslutninger, det er et evig jag og mas om effektivitet og papirarbeid ifleng. Og mange som stiller enorme krav til deg. Du er lege overalt, faller noen om på butikken er du forpliktet til å hjelpe umiddelbart. Naboer og venner ønsker st du ser på ditt og datt, gjør en vurdering om de bør behandles, familie ønsker resept på ditt og datt, føles ikke alltid greit, men, men....mange sier det er så flott å være lege, jeg synes ikke det er så givende som alle skal ha det til. Stress, mas, krav og jag. Mye spisse albuer leger i mellom. Dette er folk som er vant til å være flinkest i alt. Kanskje yrket bare ikke rett for meg.

Anonymous poster hash: d1f98...47b

Hei. Fint med så ærlige innlegg, men veldig leit å lese at yrket ikke passer deg, særlig når du først har vært så flink og kommet deg gjennom studiet… Trist at legeyrket er slik. Selv går jeg psykologi profesjon, og har tenkt mye på dette med å utsette seg for mye negativt, men tenker samtidig at det er mye annet man kan gjøre med psykologi om det viser seg å ikke passe.

Er det noe annet du kan gjøre? Noe bør helt klart gjøres med legeyrket. Har selv vært innom universitetssykehuset i forbindelse med studiene noen ganger, og synes legene ser tydelig slitne ut. Det er heller ikke akkurat hensiktsmessig at legene sliter med stress og utbrenthet med hensyn til pasientene, da god behandling forutsetter en opplagt og oppmerksom lege.

Anonymous poster hash: 64baf...f21

[AnonymBruker]

Dette synes jeg du skal avgjøre helt selv! Det du nå i praksis gjør, er å spørre hva andre ville valgt. Det har imidlertid ingen relasjon til det som passer for deg. Jeg gikk en gang til rådgiver, og studerer i dag noe jeg nærmest ble frarådet til hos henne. Ta egne verdier i betraktning, og velg deretter

Anonymous poster hash: 64baf...f21

Haha det gjør jeg også! Jeg gikk til henne og fortalte at jeg ville bli lege, og etter å ha fortalt henne at jeg har litt prestasjonsangst (av typen fremføre pianostykker) så ble jeg totalt frarådet å bli lege. Men nå studerer jeg medisin, og og denne prestasjonsangsten har ikke kommet i veien for meg!

Anonymous poster hash: 04806...9ea

[AnonymBruker]

Hei. Fint med så ærlige innlegg, men veldig leit å lese at yrket ikke passer deg, særlig når du først har vært så flink og kommet deg gjennom studiet… Trist at legeyrket er slik. Selv går jeg psykologi profesjon, og har tenkt mye på dette med å utsette seg for mye negativt, men tenker samtidig at det er mye annet man kan gjøre med psykologi om det viser seg å ikke passe.

Er det noe annet du kan gjøre? Noe bør helt klart gjøres med legeyrket. Har selv vært innom universitetssykehuset i forbindelse med studiene noen ganger, og synes legene ser tydelig slitne ut. Det er heller ikke akkurat hensiktsmessig at legene sliter med stress og utbrenthet med hensyn til pasientene, da god behandling forutsetter en opplagt og oppmerksom lege.

Anonymous poster hash: 64baf...f21

Jeg skjønner godt at legene er utbrendte, når det ikke ansettes nok leger. Legeforeningen mener det blir legemangel, mens regjeringa bastant mener at det blir overskudd av leger i fremtiden. Dersom det blir overskudd så synes jeg godt de kan opprette flere legestillinger på sykehuset for å få ned de forbanna ventelistene, jeg tror ikke på noe "fremtidig overskudd av leger" før ventelistene er borte!

Anonymous poster hash: 04806...9ea