Skal jeg bli lege eller realfaglærer?

[AnonymBruker]

Stemmer. Har en fått nok av svært teoretiske og tunge fag, så er biofysikk og medisinsk teknologi det optimale valget. Mindre teoretiske fag og mye labarbeid. Det er i grunn få som velger å fortsette med denne retningen da det er litt vanskeligere å få relevant jobb etter studier, men perfekt for de som interesserer seg for medisinsk fysikk.

Anonym poster: 34e30586717613a8d515d62bed4aedfc

Nåja, det er ca 3 fag som skiller linjen fra broder-linjen teknisk fysikk, så forskjellen er minimal. Det er ikke særlig vanskelig å få seg jobb etter endte studier nå lenger, miljøet er voksende:) I tillegg kan man søke på samme type jobber som f.eks teknisk fysikk da de er omtrent identiske(hvertfall mtp at man velger fagene selv etterhvert).

Følte bare for å korrigere litt;)

Anonym poster: 7d44efab967f90d786585766dfdae6eb

[AnonymBruker]

Sånn ellers til ts: Jeg vurderte også både medisin og realfagslærer på jeg gikk på vgs. Jeg endte opp med den "gylne middelvei", biofysikk og medisinsk teknologi.

Jeg hadde sommerjobb ifjor på et sykehus som avdelingsingeniør og fikk da være med på øyeoperasjon, kreftbehandling og fikk slik sett erfart noe av dette med pasientkontakt. Jeg tok ca alle pasientenes skjebner innover meg, og ble nesten litt smådeprimert, så ser tydelig at jeg tok det riktige valget. Jeg takler ikke særlig med pasientkontakt, men trives godt "på bakrommet" som vi som går denne linjen ofte ender opp.

Hvis jeg ikke husker feil, så tror jeg medisinstudentene i Trondheim begynner med praksis allerede første året, noe som kan være veldig gunstig da man raskt får et innblikk i livet som lege, så kan jo være en idè å søke der først om fremst:)?(Tror nemlig at de andre stedene begynner man med praksis tredje året, men her kan være jeg tar skammelig feil)

Så tilbake på realfagslærer: Hvis du vil bryne deg litt mer på realfagene vil jeg anbefale deg master i matematikk og fysikk på NTNU. Fagene er noe mer krevende enn for lektorutdanningen, og i tillegg har man langt flere muligheter enn lærer etter fullendte studier(som f.eks retningen min).

Anonym poster: 7d44efab967f90d786585766dfdae6eb

[AnonymBruker]

Nåja, det er ca 3 fag som skiller linjen fra broder-linjen teknisk fysikk, så forskjellen er minimal. Det er ikke særlig vanskelig å få seg jobb etter endte studier nå lenger, miljøet er voksende:) I tillegg kan man søke på samme type jobber som f.eks teknisk fysikk da de er omtrent identiske(hvertfall mtp at man velger fagene selv etterhvert).

Følte bare for å korrigere litt;)

Anonym poster: 7d44efab967f90d786585766dfdae6eb

I kullet mitt var det de som slet med tunge fysikk- og matematikkemner som valgte linjen "biofysikk og medisinsk teknologi." Det var i hvert fall et upopulært valg og jeg har fått inntrykk av at studiet har mye kjemi, bioteknologi og biokjemi, å lære å anvende kunnskapen på biologiske problemstillinger. Alle gjennomgår de generelle matematikk- og fysikkfagene de to første årene, så at de får "ordinære" siv.ing-stillinger er ikke overraskende.

Anonym poster: 34e30586717613a8d515d62bed4aedfc

[Amarinda]

Har du vurdert å bli ernæringsfysiolog? Da er du jo direkte inne og hjelper mennesker og må hjelpe dem med livsstilsendring. Litt midt i mellom kanskje? Det vil bli veldig behov for denne yrkesgruppen i årene framover, og spesielt de som er dyktige

[AnonymBruker]

I kullet mitt var det de som slet med tunge fysikk- og matematikkemner som valgte linjen "biofysikk og medisinsk teknologi." Det var i hvert fall et upopulært valg og jeg har fått inntrykk av at studiet har mye kjemi, bioteknologi og biokjemi, å lære å anvende kunnskapen på biologiske problemstillinger. Alle gjennomgår de generelle matematikk- og fysikkfagene de to første årene, så at de får "ordinære" siv.ing-stillinger er ikke overraskende.

Anonym poster: 34e30586717613a8d515d62bed4aedfc

Det er som nevnt kun 3 fag som skiller den fra teknisk fysikk-linjen: cellebiologi, biokjemi og molekylær biofysikk. Grunnen til at få velger det er nok at linjen er så spisset som den er og at mange tror de ikke får jobb etterpå, jeg var selv der en stund, men valgte å hoppe på likevel. Faget er som nevnt voksene og ingen i mitt kull har hatt noe problem med å få seg relevant jobb innen feltet:)

Anonym poster: 7d44efab967f90d786585766dfdae6eb

[AnonymBruker]

Det er som nevnt kun 3 fag som skiller den fra teknisk fysikk-linjen: cellebiologi, biokjemi og molekylær biofysikk. Grunnen til at få velger det er nok at linjen er så spisset som den er og at mange tror de ikke får jobb etterpå, jeg var selv der en stund, men valgte å hoppe på likevel. Faget er som nevnt voksene og ingen i mitt kull har hatt noe problem med å få seg relevant jobb innen feltet:)

Anonym poster: 7d44efab967f90d786585766dfdae6eb

Fag som overhodet ikke interesserer meg, derfor var teknisk fysikk midt i blinken for meg. Bionano-fysikk høres dog spennende ut, og jeg er sikker på at biofysikere får spennende jobber i fremtiden.

Anonym poster: 34e30586717613a8d515d62bed4aedfc

[Genesis]

Du skal ikke få innnsikt i en leges hverdag, du skal få innsikt i arbeidsmiljøet, forstå hvordan ting fungerer på et sykehus/sykehjem, prosedyrer, få et mer reflektert syn og erfaring med omsorg og helse. Det er noe som heter at man trenger ikke å være skomaker for å vite hvor skoen trykker. Det er noen som skjønner at å jobbe med helse og syke ikke er for dem overhodet etter en slik opplevelse, mens andre blir mer overbevist om at de er på rett vei.

Interessant at du mener det er så mange andre studier som er så mye mer krevende. Jeg ser gjerne at du kommer med noen eksempler Det morsomste er hvis du kommer med ett av studiene jeg selv har studert. Det ser også ut til at du har glemt at turnustiden er en del av utdannelsen.

Årsaken til at jeg anbefaler TS å skaffe seg en slik type erfaring er at hun i motsetning til alle andre jeg kjenner som har penset seg inn på medisin virker å vite lite eller ingenting om legestudiet, om utdannelsen, om arbeidsplassen osv.

Samtlige siving linjer paa NTNU. Pluss jus og sivok., hvis du tar I betraktning innsatsen som maa til for aa oppnaa karakterer til kremstillingene som nyutdannet (tett opp mot A I snit). Paa medisin har de jo ikke karakterer engang, saa man kan I prinsippet bli slust gjennom systemet med noe som tilsvarer et svakt C-snit.

Naa maa vi snart slutte aa spre vranglaere om vanskelighetsgraden av dette "o saa hellige legestudiet" som en taler saa fint sa det!

[Guybrush]

Samtlige siving linjer paa NTNU. Pluss jus og sivok., hvis du tar I betraktning innsatsen som maa til for aa oppnaa karakterer til kremstillingene som nyutdannet (tett opp mot A I snit). Paa medisin har de jo ikke karakterer engang, saa man kan I prinsippet bli slust gjennom systemet med noe som tilsvarer et svakt C-snit.

Naa maa vi snart slutte aa spre vranglaere om vanskelighetsgraden av dette "o saa hellige legestudiet" som en taler saa fint sa det!

Jeg har ikke studert medisin men derimot kjenner jeg meget godt sivingstudiet

Min erfaring er at pensum for medisin i oslo, antallet timer de brukte og ikke minst presset i turnus var større. Muligens var det et selvpåført press men det var iallefall gjennomgående. Jeg kjenner også noen som har studert i trondheim og i Tromsø. Disse forsvant også mer eller mindre fra jordas overflate men deres pensum kjenner jeg ikke noe til.

Når man har jobbet et par år med studentpolitikk og sitter i skolestyret får man også endel mer informasjon om opptakskrav, strykprosent, oppmøtefrekvens, etc.

Jeg er ingen lege selv så jeg skjønner ikke anklagen om st jeg skulle guddommeliggjøre denne utdannelsen når alt jeg poengterer er at studiet er svært tungt. Fordelen studentene har er ekstremt høye karakterer.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke studert medisin men derimot kjenner jeg meget godt sivingstudiet

Min erfaring er at pensum for medisin i oslo, antallet timer de brukte og ikke minst presset i turnus var større. Muligens var det et selvpåført press men det var iallefall gjennomgående. Jeg kjenner også noen som har studert i trondheim og i Tromsø. Disse forsvant også mer eller mindre fra jordas overflate men deres pensum kjenner jeg ikke noe til.

Når man har jobbet et par år med studentpolitikk og sitter i skolestyret får man også endel mer informasjon om opptakskrav, strykprosent, oppmøtefrekvens, etc.

Jeg er ingen lege selv så jeg skjønner ikke anklagen om st jeg skulle guddommeliggjøre denne utdannelsen når alt jeg poengterer er at studiet er svært tungt. Fordelen studentene har er ekstremt høye karakterer.

Så vidt jeg har fått med meg så er du en høgskoleingeniør, så hvordan du kjenner meget godt siv.ing.-studiet forstår ikke jeg. Via venner?

Jeg skal ikke kommentere noe om vanskelighetsgraden på legestudiet da jeg ikke har erfaring med det selv, jeg liker ikke å uttale meg om ting jeg ikke kan slik visse andre gjør

Anonym poster: 7b9d86856ace2209f70498eab35ea9a3

[Eriks]

Halvparten av de som søker studiet er folk som nettopp er ferdig med russetida (i beste fall hatt et friår).

Det er ikke sånn at alle som begynner på studiet har all verdens livserfaring og innsikt i det "o hellige" legeyrket. Det er helt vanlige folk.

Og hvorfor er det egentlig verdens undergang om TS begynner på studiet, finner ut at det ikke passer for henne, og slutter etter et år? Det er da ikke uvanlig å endre mening, eller ta enkeltstående årsstudier, så ser ikke problemet.

Anonym poster: 305844463dbb99abdda73cc17298b550

Det er veldig mange som ikke slutter også. Det er ikke lett å velge en utdanning man forhåpentligvis skal trives med resten av livet som tenåring uten livserfaring, og en betydelig andel bommer. Jeg er enig med Guybrush at man i det minste burde prøve å jobbe i samme bransje eller skygge noen i yrke over en periode for å øke forståelsen av hva man går inn i.

"Mange angrer

En undersøkelse blant 2000 nordmenn i regi av bemanningsselskapet Kelly Service viser at mer enn en tredjedel ville ha studert noe helt annet hvis de hadde fått sjansen om igjen. En av fem sier de valgte fullstendig feil karriere. I en annen undersøkelse (ManpowerGroup) angrer hele 40 prosent på sine studievalg."

http://bilag.sbm.no/...hp?page_id=1955

Man finner også mange lignende undersøkelser gjort for leger, der resultatene er ganske like. At flertallet velger utdannelse litt på måfå betyr ikke at det er en god måte å gjøre det på.

Endret 4. juni 2013 av Eriks

[Gjest JakeGreen]

Jeg skal ikke kommentere noe om vanskelighetsgraden på legestudiet da jeg ikke har erfaring med det selv, jeg liker ikke å uttale meg om ting jeg ikke kan slik visse andre gjør

Fornuftig.

[magicpie]

Jeg sliter med et lignende valg som deg TS, men hos meg står valget mellom medisin og sivilingeniør.. 1. juli og fristen for omprioritering nærmer seg med stormskritt, men jeg er så usikker som jeg aldri har vært før!

[Gjest JakeGreen]

Jeg sliter med et lignende valg som deg TS, men hos meg står valget mellom medisin og sivilingeniør.. 1. juli og fristen for omprioritering nærmer seg med stormskritt, men jeg er så usikker som jeg aldri har vært før!

Hvordan har du tenkt å finne ut av det da?

Skulle ønske jeg hadde et kall her i livet, desverre har jeg alt for mange interesser og tenker alt for mye. Har selv samme problemstilling frem til 1. juli.

PS: En ting jeg tenker om legeyrket (som jeg selv vurderte og fortsatt synes frister, men som er uaktuelt nå) er at det kanskje virker litt mer glamorøst enn det egentlig er?

[AnonymBruker]

Hvordan har du tenkt å finne ut av det da?

Skulle ønske jeg hadde et kall her i livet, desverre har jeg alt for mange interesser og tenker alt for mye. Har selv samme problemstilling frem til 1. juli.

PS: En ting jeg tenker om legeyrket (som jeg selv vurderte og fortsatt synes frister, men som er uaktuelt nå) er at det kanskje virker litt mer glamorøst enn det egentlig er?

Masse overtid, masse politikk og renkespill i sykehusenes ledelse, ikke mye glamorøst.

Anonym poster: bbe69cc3c4590d216df193a6f7763a3d

[amonyn]

Jeg sliter med et lignende valg som deg TS, men hos meg står valget mellom medisin og sivilingeniør.. 1. juli og fristen for omprioritering nærmer seg med stormskritt, men jeg er så usikker som jeg aldri har vært før!

Vi er i samme båt, om det er noen trøst. Skal forsøke meg på sivingfag dette året. Gir det ikke mersmak, så blir det medisin.

[Eriks]

Vi er i samme båt, om det er noen trøst. Skal forsøke meg på sivingfag dette året. Gir det ikke mersmak, så blir det medisin.

Hadde inntrykket av at du var rimelig gira på medisin. Hvorfor forandret du mening?

[SemperFi]

Lege.

[amonyn]

Hadde inntrykket av at du var rimelig gira på medisin. Hvorfor forandret du mening?

Dette:

Masse overtid, masse politikk og renkespill i sykehusenes ledelse, ikke mye glamorøst.

Anonym poster: bbe69cc3c4590d216df193a6f7763a3d

Er fortsatt ganske gira på lege, egentlig. Bare merker at politikken og renkespillet ikke er noe jeg kan klare for mye av.

Pasientene, pensum og sykdommer står fortsatt sterkt i kurs

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg trengte virkelig et slikt svar... Du fikk fram noe av det jeg egentlig ønsket å fortelle til Guybrush. Trives du som medisinstudent? Du har ikke angret noe i det hele tatt?

Anonym poster: 1f625b79ad71efc3e028d655430fbb49

Ja, jeg trives!

- men det betyr jo ikke at jeg aldri tviler. Det er ikke minste veis motstand og av og til lurer jeg på hvordan livet hadde vært om jeg gjorde noe annet, men det er også et yrke der du får oppleve ting som er utrolig spennende. Veldig ofte føler jeg meg priviligert.

Jeg har også tanker om familieliv og andre ting, men det mange spesialiteter der ute som er en 8-16-jobb, hvis det er det man ønsker. Samboeren min er også medisinstudent, så vi forstår hverandres hverdag veldig godt.

Anonym poster: 305844463dbb99abdda73cc17298b550

[magicpie]

Jeg vurderer å kanskje starte på medisin og se hvordan jeg liker det (masse praksis allerede førsteåret, så får sett litt hvordan det er), og hvis jeg ikke liker det så søker jeg siv.ing. neste år..