Dømt til å være stygg og feit

[AnonymBruker]

Må bare buse ut med en del tanker og følelser nå. Gir for hundrede gang opp. Er 20 år gammel og har slitt med kroppen min og selvbilde generelt siden jeg var 10 år gammel. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, i flere år, så og si hver uke, å endre livsstilen, starte opp med trening og endre det forbaska tankemønsteret mitt som er helt skakkjørt. Men det går aldri, det går strake veien til helvete hver gang.

Jeg er ikke farlig overvektig, men jeg tror jeg bikker overvektig på BMI skalaen. Jeg er 171 cm høy, veier rundt 73-76 kg nå. Var på vekta for noen dager siden iført hettegenser, genser under og joggebukse og da viste vekta 75 kg. Jeg har spist som en gris de siste månedene og er overrasket over at jeg ikke har gått opp, jeg veide 75 kg for noen måneder siden. For to år siden veide jeg 63 kg.... Før der igjen veide jeg 85 kg. Hvordan kom jeg meg ned til 63 kg? Jo, jeg begynte på en type medisin som gjorde at jeg gikk ned.. Jeg gjorde ingenting for å si det sånn. Men så gikk jeg selvfølgelig opp i vekt igjen. Jeg så ikke selv at jeg hadde blitt tynnere, ser jeg på bilder nå derimot blir jeg kvalm fordi jeg var jo tynn. Og kjempe fin.. Men jeg så det ikke da. Så jeg ga faen.

Jeg har grått foran speilet siden jeg var 10, jeg misliker utseendet mitt så hardt at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg ser grusom ut, ser ut som et misfoster. Det er ikke bare kroppen, men ansiktet også, som jeg dessverre ikke kan gjøre noe med. Jeg sliter psykisk, går til psykolog, men dette er aldri et tema som blir tatt opp fordi jeg rett og slett ikke orker å høre "du er ikke feit" og sånt. JEG syns jeg er feit, JEG føler meg feit og jeg er lei av å sette livet på vent på grunn av utseendet mitt. Jeg husker når jeg var rundt 13-14 år gammel, drømte om hvor vakker jeg kom til å se ut når jeg var 18 år fordi da hadde jeg nok gått nok ned i vekt og trent skikkelig bra og fått DEN kroppen.. Nå sitter jeg her og bjæler fordi jeg aldri nådde drømmene mine. Alt jeg vil er å være komfortabel med meg selv og syns at jeg selv ser bra ut. Men neida..

Føler at jeg er dømt til å se forferdelig ut, at jeg for alltid kommer til å være den stygge jenta. Håret mitt er tynt og pistrete, øyebrynene mine er ulike (alle bryn er ulike jeg vet, men mine er HELT ulike!!!), jeg har kvisete rygg og skuldre, kviser i trynet, hengepupper, generelt hårete kropp (det er ikke kult å være kvinne og ha kullsvart veiviser som må barberes titt og ofte, samt ei rumpe som er mer hårete enn ei mannerumpe, nesten), ridebukselår og pølsefingre.

Jeg er så forferdelig miserabel. Jeg hater å være ute blant folk, og se alle de pene jentene som finnes over alt. Føler meg som et stygt utskudd... Uansett hvor hardt jeg prøver, uansett hvor mye jeg går inn for det, så finner jeg ikke noe positivt om meg selv. Eller jo, tennene mine er rette, de er ikke skeive osv. De ser jo ok ut. Men det er det.. Og jeg kommer faen ikke langt bare ved å syntes at tennene mine ser ok ut. Og tro meg når jeg sier det, DER ER IKKE MER. Der er ikke noe mer fint med meg.

Jeg vet ikke om det er noen vits i å trene, spise sunt og slikt. Jeg kommer ingen vei uansett, annet enn at jeg skuffer meg selv gang på gang. Innser oftere og oftere hvor fucked up jeg er og at jeg rett og slett bare må slå meg til ro med at jeg er stygg.. Kan ikke kle meg i klærne jeg vil og kan ikke sminke meg slik jeg vil.. Kan ikke engang se fin ut på håret. Jeg ser ut som en dass. Et forbaska rot. Forstår ikke at jeg orker engang.

Måtte som sagt bare få det ut. Det gjør vondt.

Anonymous poster hash: aaadf...286

[AnonymBruker]

Har det selv på samme måten. Ser selv ut som ei gammel kjerring i en alder av 19. Prøvd å snu tankemønsteret mitt, rett og slett fordi det er faktisk ingen andre det går utover enn meg. Men så møter man speilbildet igjen, da.. Og så får man høre "jeg hadde lett trodd du var 26-27!".

Anonymous poster hash: 4d3d1...01b

[AnonymBruker]

Har det delvis på samme måten, føler meg ofte som et monster.

Anonymous poster hash: fd3fe...98a

[AnonymBruker]

Har du pcos? Da er det i så fall litt hjelp å få.

Anonymous poster hash: 403da...f05

[AnonymBruker]

Jeg føler at gud vil straffe meg eller lære meg om ydmykhet og derfor er jeg skapt heslig.

Anonymous poster hash: fd3fe...98a

[AnonymBruker]

Jeg føler at gud vil straffe meg eller lære meg om ydmykhet og derfor er jeg skapt heslig.

Anonymous poster hash: fd3fe...98a

jeg synes det hjelper litt å slanke meg da, så jeg ikke har 1500 ting å være misfornøyd med, men liksom 1 ting mindre.

Anonymous poster hash: fd3fe...98a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner så utrolig godt hva du mener, det er vanskelig, skikkelig vanskelig, er i en mørk periode selv, føler meg feitfeitfeitfeit, vil gjøre noe med det, vil så inderlig, men allikavel har jeg ikke motivasjon, jeg føler meg bare som en dass.

Anonymous poster hash: 5dea9...ae9

[AnonymBruker]

Uff.. føler med deg. det kan være noe med stoffskiftet ditt. be leget teste om du har lav forbrenning. prøv å finn noe du liker å holde på med, da går trening mye lettere. for hvis du holder ut og trener og spiser sunt kommer det til å bli bedre etter hvert. hvis du gir opp og sitter på rompa og spiser drittmat ender du opp med å veie 150 kg. måtte ta meg selv i det samme.har vært slank, men det siste året har jeg gått opp en del. tilslutt måtte jeg innse at enten måtte jeg ta fatt i det, eller så kom jeg til å bli veldig stor etter hvert..

prøv å gå til frisør,få vokset øyebrynene dine,be om sminkeveiledning,kjøp hold in undertøy,høye heler og en enkel svart kjole og rett deg opp i ryggen. lykke til=) er ikke lett i samfunnet i dag når alle skal være så perfekte.. husk at det du har inne i hodet er vel så viktig=)

Anonymous poster hash: 105ca...bd5

[Pinto2013]

Jeg føler med deg. Håper du kan få til å ta opp dette med psykologen din, og at vedkommende tar det på alvor, og ikke avfeier det. Har ingen spesielt gode råd å gi deg, for du har sikkert hørt tusen ganger at "du er ikke feit" eller "du er ikke stygg". Vil bare si at 20 år er ikke gammelt, du har hele livet foran deg! Jeg føler at det skjedde mye med selvtilliten min når jeg ble 23-24, og jeg er mye mer komfortabel med meg selv og mitt utseende nå enn jeg var da jeg var 15-20 år. Selv om du sikkert ikke tror meg, så sitter det meste i hodet. Selv om man ikke har den såkalte idealkroppen, eller det typiske vanlige ansiktet, så betyr ikke det at man ikke er vakker. Jeg håper du kan fortsette å finne noen positive sider ved deg selv, både personlighet og utseende/overflate. Hva annet enn tennene dine er du litt fornøyd med? Er du en god venn? Er du trofast? Har du flotte øyne? Har du feminine hofter, lår, pupper? Er du god på å gå i høyhelte sko? Kan du synge, male eller danse? Kan du skrive noe som virkelig treffer hjertet til noen? Jeg kan love deg at du er verdt så utrolig mye mer enn du tror. Håper du finner ut dette!