Gå til innhold

Arbeidslivet med sosial angst


Tahlia

Anbefalte innlegg

Jeg tenker litt angående jobb og utdannelse.
Jeg har i 6 år vært ansatt i barnehage uten utdanning. Det betyr at jeg har så lang erfaring i barnehage at jeg kan ta teori og eksamen muntlig og bli barn og ungdomsarbeider. Det var egentlig planen min men nå kjenner jeg at jeg ikke helt vet om jeg engang vil jobbbe i barnehage. Og lønna er jo veldig dårlig uansett.

Jeg sliter litt med psyken og har gjort det hele livet men har prøvd og levd så normalt som mulig men jeg blir mye mer sliten enn folk flest i hodet fordi jeg bruker så mye energi på ting jeg har angst for.
I barnehagen er det veldig mye som gjør at du må stå fram, alt fra foreldre, til samlinger og møter.

Jeg har lyst på en jobb jeg trives i. Og en jobb som ikke blir altfor mye for meg psykisk. Jeg vil ikke rømme fra psyken min og isolere meg vekk altså men det hadde vært et bedre alternativ og selvfølgelig jobbe med psyken men ikke overbelaste den. Jeg tror kansje hvis jeg hadde en jobb med litt mindre utfordringer for meg så hadde jeg vært mer fornøyd med jobben og med meg selv fordi det sosiale er veldig vanskelig for meg. og jeg har alltid følt at jeg ikke mestrer jobben godt nokk.

Jeg har lyst og studere noe som passer for meg. Men jeg vet ikke hva.
jeg er en veldig omsorgsperson. jeg er interresert i og hjelpe mennesker. Men jobber innen helse er veldig dårlig betalt og veldig sosialt egentlig.

Noen som kan hjelpe meg og komme med erfaringer , tips , ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er tøft av deg å tyren ved hornene og jobbe i barnehage og å gjøre ting du har angst for når du vet det sliter på psyken. :blomst: Ville bare gi deg ros for det, har ingen konkrete råd til utdannelse dessverre.



Anonymous poster hash: 629ce...dc1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Malificenta

Send meg gjerne pm hvis du vil snakke med noen i samme båt <3

Jeg tenker litt angående jobb og utdannelse.
Jeg har i 6 år vært ansatt i barnehage uten utdanning. Det betyr at jeg har så lang erfaring i barnehage at jeg kan ta teori og eksamen muntlig og bli barn og ungdomsarbeider. Det var egentlig planen min men nå kjenner jeg at jeg ikke helt vet om jeg engang vil jobbbe i barnehage. Og lønna er jo veldig dårlig uansett.

Jeg sliter litt med psyken og har gjort det hele livet men har prøvd og levd så normalt som mulig men jeg blir mye mer sliten enn folk flest i hodet fordi jeg bruker så mye energi på ting jeg har angst for.
I barnehagen er det veldig mye som gjør at du må stå fram, alt fra foreldre, til samlinger og møter.

Jeg har lyst på en jobb jeg trives i. Og en jobb som ikke blir altfor mye for meg psykisk. Jeg vil ikke rømme fra psyken min og isolere meg vekk altså men det hadde vært et bedre alternativ og selvfølgelig jobbe med psyken men ikke overbelaste den. Jeg tror kansje hvis jeg hadde en jobb med litt mindre utfordringer for meg så hadde jeg vært mer fornøyd med jobben og med meg selv fordi det sosiale er veldig vanskelig for meg. og jeg har alltid følt at jeg ikke mestrer jobben godt nokk.

Jeg har lyst og studere noe som passer for meg. Men jeg vet ikke hva.
jeg er en veldig omsorgsperson. jeg er interresert i og hjelpe mennesker. Men jobber innen helse er veldig dårlig betalt og veldig sosialt egentlig.

Noen som kan hjelpe meg og komme med erfaringer , tips , ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt angående jobb og utdannelse.

Jeg har i 6 år vært ansatt i barnehage uten utdanning. Det betyr at jeg har så lang erfaring i barnehage at jeg kan ta teori og eksamen muntlig og bli barn og ungdomsarbeider. Det var egentlig planen min men nå kjenner jeg at jeg ikke helt vet om jeg engang vil jobbbe i barnehage. Og lønna er jo veldig dårlig uansett.

Jeg sliter litt med psyken og har gjort det hele livet men har prøvd og levd så normalt som mulig men jeg blir mye mer sliten enn folk flest i hodet fordi jeg bruker så mye energi på ting jeg har angst for.

I barnehagen er det veldig mye som gjør at du må stå fram, alt fra foreldre, til samlinger og møter.

Jeg har lyst på en jobb jeg trives i. Og en jobb som ikke blir altfor mye for meg psykisk. Jeg vil ikke rømme fra psyken min og isolere meg vekk altså men det hadde vært et bedre alternativ og selvfølgelig jobbe med psyken men ikke overbelaste den. Jeg tror kansje hvis jeg hadde en jobb med litt mindre utfordringer for meg så hadde jeg vært mer fornøyd med jobben og med meg selv fordi det sosiale er veldig vanskelig for meg. og jeg har alltid følt at jeg ikke mestrer jobben godt nokk.

Jeg har lyst og studere noe som passer for meg. Men jeg vet ikke hva.

jeg er en veldig omsorgsperson. jeg er interresert i og hjelpe mennesker. Men jobber innen helse er veldig dårlig betalt og veldig sosialt egentlig.

Noen som kan hjelpe meg og komme med erfaringer , tips , ideer?

Hei, jeg kjenner meg godt igjen. Sitter her ganske frustrert i dag, og det kjentes godt ut å lese din opplevelse og kjenne seg igjen. Jeg har jobbet mange år i barnehage og begynt på utdanning som barneogungdomsarbeider. I begynnelsen hadde jeg så masse energi og glede, tøyset, lekte, var god på å bygge relasjoner til barna, det med foreldrene var vanskelig men ble lettere med øvelse. Jeg hadde masse initsiativ og kreativitet. Sliter med søvnforstyrrelser. Gått ned i kjelleren flere ganger pga manglende energi og kjenner at det er vanskelig å komme helt opp igjen. Hver gang jeg faller ned og klatrer opp igjen havner jeg stadig lengre ned på stigen. Nå står jeg på nederste trinn, og sliter enormt med glede og initsiativ. Jeg mistrives og gruer meg til hver eneste dag. Med lite energi blir jeg en helt annen person, innesluttet. Utfører arbeidsoppgavene men sliter veldig med å involvere meg i lek og omsorg. Jeg har dårlig samvittighet overfor barna, og skammer meg overfor foreldrene. Jeg har kunnskap og evner til å gjøre en utrolig god jobb, men uten energi og søvn blir jeg helt tiltaksløs, selv om jeg står hardt på for å gjøre en god jobb så mislykkes jeg.

Jeg vet om mange som jobber i barnehage som sliter med manglende energi. Dyktige medarbeidere men som sliter med utbrendthet. Det er et tøft yrke. Vi står konstant i et høyt støynivå, stress, det skal spares mer og mer og vi barnehageansatte skal stå på så foreldre og barn ikke merker dette. Vi har hatt en del utskiftinger i vår barnehage og jeg ser folk komme og gå. I begynnelsen er jeg imponert over den nyansattes energinivå, utover året synker det, de klager på at de er slitne, og du ser det. Så går de over i en ny jobb. Kanskje barnehage ikke egner seg som permanent arbeidsplass.

Jeg tror alle omsorgsyrker er slitsomme og veldig sosiale, så du bør kanskje gå en annen retning når du skal studere?

Anonymous poster hash: 6d0dc...6a1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...