Foreldrene mine er alkoholikere. Hva nå, med barnebarn i julen.

[Klar*a]

Ja selvfølglig, med en gang jeg ser at de overstiger grensen kommer jeg til å pakke sammen og takke for en hyggelig kveld.

Jeg lurer egentlig mest på, siden foreldrene mine sier de skal holde sge uten for mye alkohol, om dte finnes noen i samme situasjon. Og hvilke erfaringer de har, om foreldrene har klart å holde nivået lavt. Hvilke erfaringer dere har, hvordan var dte f.eks. å gå midt i gaveåpningen fordi du innså at spriten hadde gått rett til topps på et blunk? Snakket dere om dette på forhånd? Sa dere null alkohol? Stilte dere ultimatum?

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Problemet med å gå når de går over grensen er jo at da har de allerede gått for langt og kvelden får en lite hyggelig slutt. Dette kan nok fungere i år når barnet er så lite, men etterhvert som barne blir eldre vil det ikke fungere. Barn fortjener bedre en få kvelden avbrutt fordi noen plutselig har fått litt for mye.

Så godt å lese at din samboer har klart det. Det står det stor respekt av. Og takk for gode råd ang. det å sette grenser, og å være åpen om det. Men som du selv skriver synes jeg det er veldig vanskelig å sette slike grenser. Men jeg kjente veldig godt på det idag, utrolig mange minner kom tilbake og aldri i livet om gullet mitt skal oppleve noe sånt. Kanskje et brev er tingen..

Foreldrene mine har snakket med meg da jeg var gravid om deres venner. Noen av dem får ikke se barnebarna pga alkohol. Jeg lovte dem at jeg ikke skulle nekte dem å se barna, så lenge de holdt seg så tilnærmet edrue at man ikke kunne merke det i det hele tatt. Og tro meg, jeg merker det med eeeen gang. Kanskje jeg skulle grepet den sjansen, da temaet var oppe. Broren min har jo sagt at han ikke vil ha noe med dem å gjøre med mindre de er 100% edrue ved hvert møte. Men dette har desverre ført til at de møtes svært sjeldent. Vil jo ikke miste foreldrene mine heller!!

Greia er at begge to er ærlige mot seg selv og meg om at de har et problem med alkohol. Den ene av forelderene mine har vært innlagt utallige ganger opp i gjennom årene. Den andre har aldri prøvd men begynner å bli såpass gammel at jeg tviler på at det er noe håp. Uff dette er så vanskelig

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Jeg syns faktisk broren din har gjort det riktige her, og at du burde gjøre det samme. Å være tilnærmet edru er ikke et veldig nøyaktig begrep, og det er både enklere og mer riktig ovenfor barna at de skal være edru.

Siden samboeren din ikke helt forstår hvordan dette er for deg så snakk med broren din og se om han kan være en støtte for deg.

Jeg forstår virkelig at du ikke vil miste foreldrene dine, men du kan jo fortsatt ha kontakt med dem. Det er barna som bør skjermes hvis ikke de klarer å holde seg edru, men du kan jo treffe de på egenhånd hvis du ønsker det.

Du nevnte i hovedinnlegget at du lurte på om de kunne sitte barnevakt, og jeg håper dette bare var ønsketenkning fra din side, ikke et reelt spørsmål.

Slik du beskriver dine foreldre er de overhode ikke i stand til å sitte barnevakt.

En barnevakt må kunne bevise over tid at vedkommende er til å stole på. Så når du ikke tror foreldrene dine klarer å begrense alkoholinntaket noen timer på julaften hvordan kan du tro de klarer å holde seg helt edru hvis de skulle sitte barnevakt.

[AnonymBruker]

Er det realistisk at en alkoholiker kan drikke bare litt? På julaften? Du sier at du har vonde minner fra barndommen. Tenk om dere må pakke sammen og dra hjem. Og barnets første jul blir et dårlig minne for dere? Nulltoleranse bør være et minstekrav når det gjelder alkoholikere! Har hatt en alkoholiker i slekten som har laget dårlig stemning, men var ikke med på de julene selv, heldigvis.

Ja, det handler mye om hvilken type alkoholiker det er snakk om.

Min mor var den typen som ikke kunne det; men jeg er "spesiell" Jeg har svært lite dårlige erfaringer med det i sånne situasjoner; det var utenfor denne typen situasjoner jeg har dårlige erfaringer; pappa sikret julefred og lot mamma drikke disse dagene, og mamma ble "bedre" når hun var full.

Det var utenfor disse dagene, når mamma og pappa kranglet, det var problematisk. Ulempen er at jeg egentlig ikke kan fordra min mor edru.

Anonymous poster hash: f96fd...87e

[Katniss]

Er det realistisk at en alkoholiker kan drikke bare litt? På julaften? Du sier at du har vonde minner fra barndommen. Tenk om dere må pakke sammen og dra hjem. Og barnets første jul blir et dårlig minne for dere? Nulltoleranse bør være et minstekrav når det gjelder alkoholikere! Har hatt en alkoholiker i slekten som har laget dårlig stemning, men var ikke med på de julene selv, heldigvis.

Det er ordtak som heter "For an alcoholic one drink is too many, and a hundred is not enough."

[Maleficenta]

De er svært klar over at deres oppførsel ikke er normal. Min far har sagt at han har alkoholproblemer, min mor nekter å innrømme det. Men de ønsker ikke å endre seg. Så dette er eneste måten jeg kan være i samme hus som de en kort periode.

Jeg er 30 år, like lenge har jeg hatt alkoholikere til foreldre. Har prøvd det meste for å få de til avrusning og søke hjelp gjennom hele oppveksten min. Uten hell. Dette er det eneste som har fungert. Hvis dagen kommer og de ikke kan respektere denne ordningen må jeg kutte de ut fullstendig. Dette er de begge klar over.

Anonymous poster hash: 507aa...a61

Trasig. Håper du fikk noen form for omsorg og hjelp fra andre voksne i barndommen. Trist at de ikke ønsker å få hjelp til å bli rusfrie.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette innlegget bærer litt preg av naivitet.

Jeg skjønner du har en god erfaring, men samtidig vil jeg bare forberede TS på at avhengighet alltid vinner sålenge en er avhengig.

De av oss som har vokst opp i årevis som barn av rusmisbrukere vet at det faller seg ganske mye mer komplisert og ødeleggende enn jeg tror voksne som inngår i relasjoner med voksne avhengige kan få en reell forståelse for.

Selv ville jeg gjort som du innleder med, nemlig gjort klart årsaken til samværsbrudd, men ikke gitt noe ultimatum. TS har blitt valgt bort for avhengighet for lenge siden, hun trenger ikke nye skuffelser.

Så; jeg ville orientert dem om at vi ikke kommer til å komme på besøk eller feire noe sammen sålenge de ikke engang klarer la være å være synlig beruset.

Utover det ville jeg skjermet meg for de kommentarer og beskyldninger som dessverre de fleste avhengige bruker forsvare seg med.

TS trenger innse og akseptere at dette aldri vil være i hennes makt, selv ikke med "oss eller alkoholen". Alkohol vinner alltid inntil de ikke lengre er avhengige. Og det valget må de ta selv av eget ønske.

Det er den eneste grunnen til at samboeren din nå er rusfri, han ønsket det selv. Hadde det kun vært pga dere(altså ultimatum, men at han fortsatt var fanget i avhengigheten) hadde han som mange andre sannsynligvis aldri klart det.

Anonymous poster hash: 7efea...6ee

Signerer denne selv om jeg bare har hatt en voksenrelasjon ti en alkoholiker. En alkoholiker kan ikke slutte å drikke pga. ektefeller, foreldre eller ikke engang egne barn.

Hvis de bryter med alkoholen så gjør de det fordi de ønsker det sterkt nok for egen del

Og jeg har også vært på familieuke ved et rehab-hjem. Opplevelsene og historiene til pårørende er så og si helt identiske.

Anonymous poster hash: fab74...9dd

[AnonymBruker]

Er det realistisk at en alkoholiker kan drikke bare litt? På julaften? Du sier at du har vonde minner fra barndommen. Tenk om dere må pakke sammen og dra hjem. Og barnets første jul blir et dårlig minne for dere? Nulltoleranse bør være et minstekrav når det gjelder alkoholikere! Har hatt en alkoholiker i slekten som har laget dårlig stemning, men var ikke med på de julene selv, heldigvis.

Helt enig. Min svigerfar er alkoholiker og var ikke det når min mann vokste opp. Han er langt bedre nå men pga de vonde opplevelsene vi hadde med ham når jeg og mannen var voksne takler vi ikke å treffe ham når han drikker. Orker ikke sitte med minnene og angsten for fyll. Så hvordan det må være for barn med mer alvårlig forhistorie med alkohol vil jeg ikke tenke på en gang. Flash backs må jo forekomme, og flash backs når man skal ta seg av eget barn er ikke bra.

Men kanskje er det nettopp slik at for dem som er vokst opp med det så kan det være lettere å tolerere fordi man er så vant til det??

Beskytt barnet ditt du, om enn det er for lite til å forstå.

Anonymous poster hash: facde...c1d

[AnonymBruker]

Har snakket med dem nå. Vi ble enige om at de er edrue (tenker vi sier "edrue") når vi kommer i 3 tiden, starter tidlig i år. Så får de lov til å ta seg litt å drikke til maten. Så i 7-8 tiden drar vi hjem og da kan de fortsette festen.

TS

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

[AnonymBruker]

Men etter jul kommer oppvasken. Da skal ultimatum stilles, og jeg skal stille krav.

Jeg tror faktisk at de kan klare å holde seg på et nivå som er tilnæmet edru. Og ikke gjøre noe skade på barnet, hun er jo enda veldig liten.

TS

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

[AnonymBruker]

Helt enig. Min svigerfar er alkoholiker og var ikke det når min mann vokste opp. Han er langt bedre nå men pga de vonde opplevelsene vi hadde med ham når jeg og mannen var voksne takler vi ikke å treffe ham når han drikker. Orker ikke sitte med minnene og angsten for fyll. Så hvordan det må være for barn med mer alvårlig forhistorie med alkohol vil jeg ikke tenke på en gang. Flash backs må jo forekomme, og flash backs når man skal ta seg av eget barn er ikke bra.

Men kanskje er det nettopp slik at for dem som er vokst opp med det så kan det være lettere å tolerere fordi man er så vant til det??

Beskytt barnet ditt du, om enn det er for lite til å forstå.

Anonymous poster hash: facde...c1d

Ja og disse flash backsene er innmari ubehagelige og jeg blir skikkelig trist når jeg ser dem fulle. Og det må jo babyen merke, og føle seg utrygg fordi mamma er utrygg.

Men for 2 år siden kanskje så syntes jeg faktisk moren min var bedre når hun drakk. da syntes jeg hun ble så rar og stiv når hun hadde lagt seg inn... Så jeg syntes det var litt greit med noe alkohol, men har aldri likt det når de blir overstadig.

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

[Furstina]

Min morfar, och till viss del mormor, var alkoholister. Periodare.

En gång nät jag var liten hade de passat mig och när mamma kom var de fulla. Därefter fick jag aldrig mer sova över hos dem. Och jag minns inte många tillfällen de passat mig.

Jag minns inte att de har varit fulla men jag minns vanor med en sup/dram med vodka redan efter frukost.

Min mamma har sagt att de inte gärna ville komma på middag eftersom en då skulle vara nykter för att köra hem.

Tråkigt men inte tragiskt.

Värst är nog avslutet.

När mormor dött, och mamma inte hann köpa sprit till morfar eskalerade irritationen så att morfar sa upp kontakten med henne och familjen. Jag träffade inte min morfar på fem år drygt. Han kom inte på examen, födelsedagar, jul, förde inte av sig alls - och när han väl dog då jag var 17-18 år gick jag inte på begravningen. Jag kände honom inte längre.

Hade endast sett honom på stan på avstånd två gånger under alla dessa år.

Alkoholen kan ha så stora konsekvenser men jag tycker det är bättre än att uppleva rusen.

[AnonymBruker]

Har snakket med dem nå. Vi ble enige om at de er edrue (tenker vi sier "edrue") når vi kommer i 3 tiden, starter tidlig i år. Så får de lov til å ta seg litt å drikke til maten. Så i 7-8 tiden drar vi hjem og da kan de fortsette festen.

TS

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Som barn av en alkoholiker synes jeg dessverre dette høres ut som en dårlig idè. Din og mannens jobb er å skjerme barna. Å ta med barna til akoholikere som skal drikke bare litt er i beste fall naivt og i verste fall kan det ødelegge julen både for dere og barna.

Hvorfor vil dere ta med barna inn i en slik situasjon?

Jeg vet at det er vanskelige valg å ta, men barna MÅ komme først og da må dere avsyå fra å feire jul med foreldrene dine.

#22

Anonymous poster hash: ce4c7...910

[Tingelling]

Jeg er barn av alkoholiker og oppvokst med alkoholiserte familiemedlemmer.jeg kjenner meg igjen der du er nå,'barnet' inni deg ønsker å feire jul med dine foreldre fordi du hele tiden tenker at jul er for familie,og det kan jo hende at de forandrer seg.de har en utrolig stor makt over deg,over barnet i deg som skal være lojal.nå er du voksen,har fått eget barn,og den voksne deg begynner tenke at dette er ikke rett( med tanke på at du skriver dette innlegget).du er i en prosess der jeg var for 4 år siden,det var siste jul hos min mor,maten var ikke stekt siden hun var konstant full.året etter feiret vi jul hos meg der jeg laget julemiddagen uten alkohol i hus,det var en suksess.dessverre var det en hendelse det året som gjorde at jeg endelig ga kompromiss:behandling eller ingen kontakt.den voksne meg begynte ENDELIG å få kontroll! Etter mange timer med terapaut og modning tok jeg avstand med lojaliteten.du kan tenke deg hva hun valgte,og de to siste julene har jeg og min bror feiret med min forlovede sin familie.endelig julefred💜 heldigvis i denne prosessen hadde ikke jeg barn,kun meg selv å tenke på.siden du har skrevet dette innlegget vil du gjøre noe med det.du må tenke på ditt barn nå,og ikke barnet inni deg som vil ha 'normale' foreldre.beklager å si det,men det toget er gått for oss😉 vi må heller lage fine opplevelser idag og årene framover,og ingen barn fortjener de opplevelser vi har opplevd.lykke til og stå på.du har kommet langt,men har en lang vei å gå.håper du har noen å støtte deg til,for du vil kjempe mot deg selv.men der framme er det lys,og du snart lever for å leve,ikke bare eksistere.god jul og stor juleklem fra meg.

[AnonymBruker]

Jeg har såvidt vært borti det, men ikke helt nært (ikke foreldre men tanter/onkler).

Om det var meg hadde jeg snakket med dem og sagt at det ikke er aktuelt med alkohol i nærheten av barnet og heller ikke fyll på noen som helst måte. Kanskje kan dere avtale at det er noen få timer og at dere deretter drar derfra, så kan de gjøre som de vil. Barnet er for lite til så skjønne hvorfor dere evt drar derfra for og tidlig.

Om dine foreldre ønsker å være sammen med deg og barnet ditt, så må de respektere at du ikke vil ha noen form for fyll i den perioden dere er sammen. De velger om det blir 1 time eller 10 timer. Kanskje får det dem til å tenke over misbruket, kanskje ikke. Men uansett har du gitt dem valget.

Anonymous poster hash: 8844a...095

[AnonymBruker]

Jeg synes dette innlegget bærer litt preg av naivitet.

Jeg skjønner du har en god erfaring, men samtidig vil jeg bare forberede TS på at avhengighet alltid vinner sålenge en er avhengig.

De av oss som har vokst opp i årevis som barn av rusmisbrukere vet at det faller seg ganske mye mer komplisert og ødeleggende enn jeg tror voksne som inngår i relasjoner med voksne avhengige kan få en reell forståelse for.

Selv ville jeg gjort som du innleder med, nemlig gjort klart årsaken til samværsbrudd, men ikke gitt noe ultimatum. TS har blitt valgt bort for avhengighet for lenge siden, hun trenger ikke nye skuffelser.

Så; jeg ville orientert dem om at vi ikke kommer til å komme på besøk eller feire noe sammen sålenge de ikke engang klarer la være å være synlig beruset.

Utover det ville jeg skjermet meg for de kommentarer og beskyldninger som dessverre de fleste avhengige bruker forsvare seg med.

TS trenger innse og akseptere at dette aldri vil være i hennes makt, selv ikke med "oss eller alkoholen". Alkohol vinner alltid inntil de ikke lengre er avhengige. Og det valget må de ta selv av eget ønske.

Det er den eneste grunnen til at samboeren din nå er rusfri, han ønsket det selv. Hadde det kun vært pga dere(altså ultimatum, men at han fortsatt var fanget i avhengigheten) hadde han som mange andre sannsynligvis aldri klart det.

Anonymous poster hash: 7efea...6ee

Hvor mange alkoholikere tror du legger seg inn til avvenning uten press fra familien? Svært få.

De fleste alkoholikere vet selv at de har et problem, og mange av de vet ikke hvor eller hvordan de skal klare og bli avvent. For de er det derfor befriende når familien setter ned foten og gir ultimatum.

Når det kommer dithen at familien (ofte barn og/ eller partner) setter ned foren og ber alkoholikeren velge, har alkoholikeren allerede drukket seg fra endel ting. Det være seg jobb, venner, ekteskap, hus, nettverk osv. Alkoholikeren vet at h*n har drukket seg fra nesten alt som betyr noe.

Jeg sier selvsagt ikke at det gjelder alle, men for svært mange.

Anonymous poster hash: ef7c3...95e

[AnonymBruker]

Ja selvfølglig, med en gang jeg ser at de overstiger grensen kommer jeg til å pakke sammen og takke for en hyggelig kveld.

Jeg lurer egentlig mest på, siden foreldrene mine sier de skal holde sge uten for mye alkohol, om dte finnes noen i samme situasjon. Og hvilke erfaringer de har, om foreldrene har klart å holde nivået lavt. Hvilke erfaringer dere har, hvordan var dte f.eks. å gå midt i gaveåpningen fordi du innså at spriten hadde gått rett til topps på et blunk? Snakket dere om dette på forhånd? Sa dere null alkohol? Stilte dere ultimatum?

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Erfaringer tilsier dessverre at en alkoholiker drikker uansett. Hjelper nok heller ikke med ultimatum eller "men det er jo jul": julen får de til å ville drikke om mulig ennå mer.

Du har opplevd hvor vondt det er for et barn med den utryggheten, tristheten, sinne og aggresjon som kan dukke opp hos deg når alkoholisme er i nær familie.

Hold deg unna-hvis ikke blir du skuffet i pr også.

Anonymous poster hash: 94e52...130

[AnonymBruker]

Som barn av en alkoholiker synes jeg dessverre dette høres ut som en dårlig idè. Din og mannens jobb er å skjerme barna. Å ta med barna til akoholikere som skal drikke bare litt er i beste fall naivt og i verste fall kan det ødelegge julen både for dere og barna.

Hvorfor vil dere ta med barna inn i en slik situasjon?

Jeg vet at det er vanskelige valg å ta, men barna MÅ komme først og da må dere avsyå fra å feire jul med foreldrene dine.

#22

Anonymous poster hash: ce4c7...910

Samme sier jeg.

Ja, hun er liten- men dere gir jo etter som svært skadelig atferd.

Babyer merker forøvrig stress fra foreldre.

Det er jo nå dere kan vise at dere mener alvor, og så lar dere alkohol ødelegge hele jula deres fortsatt?

Dette minner om medavhengighet.

Anonymous poster hash: 7efea...6ee

[Druid]

bom

Endret 22. desember 2014 av Druid

[AnonymBruker]

Kanskje tiden er kommet for å ta bladet fra munnen og være ærlig om hva du mener om alkoholproblemene?

Det er sikkert viktig for deg også å få sakt hvordan du opplever dette?

Lykke til

Anonymous poster hash: 9663e...591

[AnonymBruker]

En ting å bryte kontakten helt, det må man ikke, men å feire jul med de hadde jeg ikke orket. Hvem gidder å feire jul med to alkohollikere og en baby? Kunne ikke falt meg inn.

Anonymous poster hash: 6d755...b31

[AnonymBruker]

Svigerfar er alkoholiker, og jeg kan ikke forstå at svigermor valgte å få 4 barn med han. De skiltes da mannen min(eldst av søskene) var ferdig på videregående.

Han bor så langt unna vi må overnatte når vi skal dit, og han liker ikke å reise bort. Sikkert fordi han er utenfor komfortsonen sin da.

Det har gått veldig fint når vi har vært der, han er en veldig tussete bestefar. Han røyker ute, og holder seg fin hele dagen, men drikker litt på kveldene og blir av og til beruset da. Men han har en skrudd døgnrytme, og sover mer på dagen enn babyen vår og ikke faste måltider.

Men jeg ser jo at han ødelegger forholdet til barna sine med å være sann. Det skal lite til at han krangler med mannen min og prøver å gi han skylden for at de ses sjeldent, for han ser jo ikke at han selv er problemet.

Sist mannen var der med eldste jenta vår og søskene sine kastet han de ut fordi mannen var uenig med han, han jatter ikke bare med for å holde husfreden.

Så å iløpet av jenta vår sine få leveår har det vært to lengre perioder vi ikke har hatt kontakt. Og han har enda ikke sett babyen vår på ett halvt år, og ikke sett eldste jenta vår på over 1 år.

Han jobber heldigvis som regel i julen. Icår hadde vi tenkt å invitere han hit for å gi det en sjanse. Men hanskulle jobbe

Anonymous poster hash: 834c6...bca