Tilknytningsomsorg - er jeg en dårlig mor?

[AnonymBruker]

I dag møtte jeg to venninner jeg ikke har sett på noen år. Alle vi tre har fått baby i løpet av de siste to månedene. Min er 7 uker.

Kort fortalt - jeg lurer litt på om jeg er en dårlig mor etter å ha møtt de..

De er veldig fan av det de kaller tilknytningsomsorg i praksis eller noe i den duren. Måtte google det da jeg kom hjem, har ikke hørt om det før.

Uansett, de mente det var uheldig at jeg ikke samsover med babyen. Jeg skjønner at dette gir en spesiell nærhet, men jeg har aldri tenkt over det før nå. Min baby sover i nestet sitt i en bedside crib og vi sover godt begge to. Han får mat to til tre ganger om natta. Da ligger han samnen med meg under dyna og spiser, så legger jeg han tilbake etter rap. Er det dumt? Vi sover godt begge to slik vi gjør det nå. Hun ene fortalte at hun og babyen kunne sitte 5-6 timer i sofaen mens babyen koser seg på puppen og halvsover på kveldene. Min spiser i 15 minutter og hyler hvis jeg ikke tar han opp når han er mett.. Ingen puppekos her nei.. De mente også at jeg burde prøve å bære han litt mere rundt. Jeg legger han i korga si etter mat og (mye) kos. Noen ganger sovner han, noen ganger ligger han bare å ser rundt seg og andre ganger hyler han (da tar jeg han selvfølgelig opp). De mente jeg måtte prøve mer som de gjør. Må jeg det? Føler jeg gir tonnevis av kjærlighet og nærhet, men burde jeg gi mer? Kan ikke tvinge han til å ligge lengre på puppen heller..?

Anonymous poster hash: f6d65...432

[MotherOfDragons]

Hva du enn gjør ikke hør på hva som funker for venninnene dine/andre. Så lenge DIN baby er fornøyd, sover godt, er glad, frisk, lykkelig og tilfredsstilt så er det det eneste som betyr noe.

Har selv kjøpt Next 2 Me krybbe med babynest og alle mine venninner og kolleager som har født de siste månendene sverger til det. Man finner det som funker for seg og sin baby.

Så nei, du er ikke en dårlig mor Kos deg med baby! Ventet på at min skal komme ut

[Tante-Sofie]

Du må ingenting annet enn det du føler er det greit selv, så lenge du har en fornøyd baby som får dekket sine behov. 

 

Jeg er en samsoving/bære-mamma, men jeg kunne aldri prakket mitt syn på andre på den måten. Og jeg mener virkelig ikke at jeg er noen bedre mor enn de som gjør ting annerledes enn meg. At jeg samsov og bar mye var like mye fordi jeg satt pris på det.

[Gjest norah]

Kort sagt; de er typiske religiøse tilknytningsmødre som tror barna dauer om man følger behov som ikke tilsvarer deres barns behov. De blir sikkert vaksinemotstandere og når de bare får lest nok i fjollebøkene sine om yoga, motherhood og hjemmelaga grøt fra bunn.

Bare jatt med, og så vil du erfare etterhvert at din unge blir like trygg som deres. Du følger ditt barns behov, og det er å være en god forelder

Hilsen mor til et barn som hatet bæring som pesten, ikke ville samsove og synes mine hjemmelagde grøter smakte dritt(det gjorde de jo helt ærlig og, Margit Vea sine oppskrifter og Nylanders ammevideo kan gå å ta seg ei bolle).

Selv hadde jeg store drømmer om samsoving, bæring, timesvis med babykos og matlaging fra bunn- gikk i tusen knas alle som en

Endret 17. juli 2015 av norah

[Gjest Walden]

Kort sagt; de er typiske religiøse tilknytningsmødre som tror barna dauer om man følger behov som ikke tilsvarer deres barns behov. De blir sikkert vaksinemotstandere og når de bare får lest nok i fjollebøkene sine om yoga, motherhood og hjemmelaga grøt fra bunn.

Bare jatt med, og så vil du erfare etterhvert at din unge blir like trygg som deres. Du følger ditt barns behov, og det er å være en god forelder

Hilsen mor til et barn som hatet bæring som pesten, ikke ville samsove og synes mine hjemmelagde grøter smakte dritt(det gjorde de jo helt ærlig og).

Selv hadde jeg store drømmer om samsoving, bæring, timesvis med babykos og matlaging fra bunn- gikk i tusen knas alle som en

 

Du er ikke lite frekk heller?

 

Min kone er "tilknytningsomsorgsperson" og som rasjonelle fornuftige mennesker så forstår jeg ikke hvorfor det skulle ha noe med vaksinemotstand å gjøre? Hva er dessuten fjollete med yoga? Jeg sleit i 15 år med generalisert angst og seinere alvorlige panikkangst-angrep. Yoga var blandt de tingene som har bidratt til å gjøre meg 100% symptomfri. Hjemmelaget grøt fra bunn? Er DET alternativt nå til dags? Helle melk/vann i ei kjele og putte havregryn oppi? Wow..så alternativt og "komplisert"? 

 

Du høres ganske dømmende ut.

 

Har du tenkt på at det kanskje kan ha en sammeheng at så mange barn i dag og de siste 20-30 årene har fått angst, depresjon, ADHD etc, og det at mødrene har blitt narsisistiske egoister? Kremt - kvinnekamp het det visst. Vel, uansett, barna har måttet vike. 

 

Det virker nesten som at man blir latterliggjort for å være glad for å ha fått barn, og at man er sjuk i huet og konspirasjonsteoretiker fordi man ønsker å bruke tid med barnet sitt, er glad i barnet sitt, liker å gi barnet sitt oppmerksomhet, liker å gi barnet mat osv. Jeg skjønner at mange prøver å være motsats til service-forelderene.

 

Men det å være opptatt av tilknytning og omsorg har ingenting med å være service forelder å gjøre - tvert i mot. Vi bedriver lazy-parenting, eller idle-parenting. Dvs at vi lar poden være selvstendig og stort sett holde på selv. Han bidrar i hjemmet, hjelper til å vaske, rydde osv (han er snart 2) (Klart det er lite han faktisk GJØR, men han bidrar på sitt nivå foreløpig) 

 

Det virker for meg som at normalen er at man nærmest misliker barna sine, at det er et onde og et HINDER at de ble født. Selvsagt er det ikke slik for dere ikke-tilknytningsfolk, men det må jo være noe der siden det provoserer så mye at enkelte av oss faktisk elsker å være foreldre og elsker oppdra trygge barn som alltid føler seg velkommen, elsket og sett. 

[Gjest Walden]

I dag møtte jeg to venninner jeg ikke har sett på noen år. Alle vi tre har fått baby i løpet av de siste to månedene. Min er 7 uker.

Kort fortalt - jeg lurer litt på om jeg er en dårlig mor etter å ha møtt de..

De er veldig fan av det de kaller tilknytningsomsorg i praksis eller noe i den duren. Måtte google det da jeg kom hjem, har ikke hørt om det før.

Uansett, de mente det var uheldig at jeg ikke samsover med babyen. Jeg skjønner at dette gir en spesiell nærhet, men jeg har aldri tenkt over det før nå. Min baby sover i nestet sitt i en bedside crib og vi sover godt begge to. Han får mat to til tre ganger om natta. Da ligger han samnen med meg under dyna og spiser, så legger jeg han tilbake etter rap. Er det dumt? Vi sover godt begge to slik vi gjør det nå. Hun ene fortalte at hun og babyen kunne sitte 5-6 timer i sofaen mens babyen koser seg på puppen og halvsover på kveldene. Min spiser i 15 minutter og hyler hvis jeg ikke tar han opp når han er mett.. Ingen puppekos her nei.. De mente også at jeg burde prøve å bære han litt mere rundt. Jeg legger han i korga si etter mat og (mye) kos. Noen ganger sovner han, noen ganger ligger han bare å ser rundt seg og andre ganger hyler han (da tar jeg han selvfølgelig opp). De mente jeg måtte prøve mer som de gjør. Må jeg det? Føler jeg gir tonnevis av kjærlighet og nærhet, men burde jeg gi mer? Kan ikke tvinge han til å ligge lengre på puppen heller..?

Anonymous poster hash: f6d65...432

 

Nei, du må ikke gjøre som de gjør. Vær glad i barnet ditt, snill og gi det all kjærlighet du kan. Det er det handler om. Ikke hør på sånne kjerringer som det der. Jeg er for tilknytningsomsorg (om du leser mitt innlegg over), men man har ingenting med å fortelle andre HVORDAN de skal vise sitt barn kjærlighet. Det er ditt barn, ditt ansvar og din jobb. Be de dra til helvete. Det hadde jeg gjort om noen sa til meg hvordan jeg burde gjøre ting med ungen min. Jævlig provoserende. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke samsove eller bære barnet mitt, men det var den eneste måten barnet mitt slo seg til ro på. Gjør det babyen og du trenger og har behov for. Har ikke din behov for nærhet for å sove, så er det jo fint å ligge i egen seng.

Anonymous poster hash: 0da51...7d3

[AnonymBruker]

Tilknytnongsomsorg handler om noe langt mer enn å bære barnet fysisk. Det heter forøvrig også samsoving når sega står ved siden av mammas/foreldrenes seng så samsoving bedriver du definitivt. Noen barn trenger fysisk nærhet mye mer enn andre, barn skal på et tidspjnkt klare å sove i egen seng og om din gjør det nå heller enn om to år er jo det greit.

Amming i flere timer på kvelden er for noen babyer nødvendig de første månedene og helt normalt. Så om de mener dette er fint så har de en slik baby. Min baby innhalerte maten på ti min og ville ikke ligge mer med puppen. Fysisk kontalt ville hum ha mer av på kveldene men ikke pupp.

Du ammer og smsover, noe som er essensielt i tilknytningsomsorg. Det er dumt at noen tenker at tilknytning bare handler om fysisk tilknytning. Jeg har et barn på tre år, hun ammes ikke og vi samsover ikke (ikke siden hun var 10 mnd noen av delene) og jeg bærer henne ikke mye. Mel tilknytnningsomsorg er det likevel.

Tilknytning dannes mye i samspill, i våkne stunder, ved at vi er sammen og i nærheten av barnet, at vi spiser felles mat når de blir eldre, at vi ikke er mye vekke fra barnet før de er to år osv osv osv. Tilknytning handler om å reagere på barnas behov, noen barn må ammes konstant, må ha fysisk nærhet om natta, og sover kun på foreldrenes bryst på dagtid når de er nyfødte. Andre trenger ikke dette og får tilknytning ved å sove i senga ved siden av og ved kos, nærhet, sang og å bli hørt nr de gråter og ikke bli omtalt som krevende og masete fordi de er lei seg.

Anonymous poster hash: 6d384...f8e

[MockingJay]

Jeg er nok en ihuga "tio"-mamma, men det vet jeg ikke om de fleste rundt meg vet om Ble egentlig mer gira på tio etter at jeg begynte på studie mitt og så at de samme ideene er forsket på, og bevist i teorier allerede på 50-tallet. Men også der, så kommer dette med individuell oppvekst inn. Og det er da like så viktig at barn får en omsorg tilpasset dem, og en som funker for familien, og ikke et sett regler man følger slavisk.

Barn er sinnsykt forskjellige, noen blir overstimulert bare man bærer de en ekstra tur på do, mens andre liker å være klistret til mor 24/7. Det sier jo seg selv at disse to mødrene ikke kan behandle barna sine likt, og at den måten som er riktig for den ene, kan være grusom for den andre. Det betyr jo ikke at den som bærer konstant er dummere enn den som er velsignet med en som klarer å ligge aleine, eller motsatt. De er jo begge gode mødre som følger sitt barn

Og sånn litt på siden, hjemmelaget havregrøt lagde jeg sist i dag, til meg selv! Og det samme har jeg gjort siden jeg var 7 år og mamma viste meg hvordan. Gjør meg ikke til vaksinemotstander likevel:)

[Gjest norah]

Du er ikke lite frekk heller?

Min kone er "tilknytningsomsorgsperson" og som rasjonelle fornuftige mennesker så forstår jeg ikke hvorfor det skulle ha noe med vaksinemotstand å gjøre? Hva er dessuten fjollete med yoga? Jeg sleit i 15 år med generalisert angst og seinere alvorlige panikkangst-angrep. Yoga var blandt de tingene som har bidratt til å gjøre meg 100% symptomfri. Hjemmelaget grøt fra bunn? Er DET alternativt nå til dags? Helle melk/vann i ei kjele og putte havregryn oppi? Wow..så alternativt og "komplisert"?

Du høres ganske dømmende ut.

Har du tenkt på at det kanskje kan ha en sammeheng at så mange barn i dag og de siste 20-30 årene har fått angst, depresjon, ADHD etc, og det at mødrene har blitt narsisistiske egoister? Kremt - kvinnekamp het det visst. Vel, uansett, barna har måttet vike.

Det virker nesten som at man blir latterliggjort for å være glad for å ha fått barn, og at man er sjuk i huet og konspirasjonsteoretiker fordi man ønsker å bruke tid med barnet sitt, er glad i barnet sitt, liker å gi barnet sitt oppmerksomhet, liker å gi barnet mat osv. Jeg skjønner at mange prøver å være motsats til service-forelderene.

Men det å være opptatt av tilknytning og omsorg har ingenting med å være service forelder å gjøre - tvert i mot. Vi bedriver lazy-parenting, eller idle-parenting. Dvs at vi lar poden være selvstendig og stort sett holde på selv. Han bidrar i hjemmet, hjelper til å vaske, rydde osv (han er snart 2) (Klart det er lite han faktisk GJØR, men han bidrar på sitt nivå foreløpig)

Det virker for meg som at normalen er at man nærmest misliker barna sine, at det er et onde og et HINDER at de ble født. Selvsagt er det ikke slik for dere ikke-tilknytningsfolk, men det må jo være noe der siden det provoserer så mye at enkelte av oss faktisk elsker å være foreldre og elsker oppdra trygge barn som alltid føler seg velkommen, elsket og sett.

Ehm.....du burde kanskje lære deg evnen til å se når en spissformulering kommer din vei

Min filosofi er at man følger barnets behov. Ikke noen overhysteriske foreldre som har nilest på teorier gjennom hele svangerskapet.

Spiller ingen rolle hva den teorien inneholder.

Maken til humorløshet her inne

[Jobbermedbarn]

TS, jeg synes det virker som om du møter akkurat ditt barns behov veldig bra og at

dere har et fint samspill! Det høres også ut som dere har funnet fine rutiner, kan ikke

bli bedre enn det! Fortsett som du gjør og evt si dette til venninnene dine neste gang!

De har funnet sin måte å være med babyen på og du har funnet din! Ikke noe er

bedre enn det andre så lenge barnet vokser og utvikler seg som det skal!

[Gjest SykkelJenny]

Du er ikke lite frekk heller?

 

Min kone er "tilknytningsomsorgsperson" og som rasjonelle fornuftige mennesker så forstår jeg ikke hvorfor det skulle ha noe med vaksinemotstand å gjøre? Hva er dessuten fjollete med yoga? Jeg sleit i 15 år med generalisert angst og seinere alvorlige panikkangst-angrep. Yoga var blandt de tingene som har bidratt til å gjøre meg 100% symptomfri. Hjemmelaget grøt fra bunn? Er DET alternativt nå til dags? Helle melk/vann i ei kjele og putte havregryn oppi? Wow..så alternativt og "komplisert"? 

 

Du høres ganske dømmende ut.

 

Har du tenkt på at det kanskje kan ha en sammeheng at så mange barn i dag og de siste 20-30 årene har fått angst, depresjon, ADHD etc, og det at mødrene har blitt narsisistiske egoister? Kremt - kvinnekamp het det visst. Vel, uansett, barna har måttet vike. 

 

Det virker nesten som at man blir latterliggjort for å være glad for å ha fått barn, og at man er sjuk i huet og konspirasjonsteoretiker fordi man ønsker å bruke tid med barnet sitt, er glad i barnet sitt, liker å gi barnet sitt oppmerksomhet, liker å gi barnet mat osv. Jeg skjønner at mange prøver å være motsats til service-forelderene.

 

Men det å være opptatt av tilknytning og omsorg har ingenting med å være service forelder å gjøre - tvert i mot. Vi bedriver lazy-parenting, eller idle-parenting. Dvs at vi lar poden være selvstendig og stort sett holde på selv. Han bidrar i hjemmet, hjelper til å vaske, rydde osv (han er snart 2) (Klart det er lite han faktisk GJØR, men han bidrar på sitt nivå foreløpig) 

 

Det virker for meg som at normalen er at man nærmest misliker barna sine, at det er et onde og et HINDER at de ble født. Selvsagt er det ikke slik for dere ikke-tilknytningsfolk, men det må jo være noe der siden det provoserer så mye at enkelte av oss faktisk elsker å være foreldre og elsker oppdra trygge barn som alltid føler seg velkommen, elsket og sett. 

Man trenger ikke samsove med barnet eller bære det i sele hele dagen for å skape nærhet, trygghet og gode relasjoner til sine barn. 

[Gjest Walden]

Man trenger ikke samsove med barnet eller bære det i sele hele dagen for å skape nærhet, trygghet og gode relasjoner til sine barn. 

 

Ingen har sagt at man må samsove

[Gjest Seajewel]

Jeg brukte tilknytningsomsorg, samsover og bar ungen da ungen var liten. Gitt masse kos, og har et nært og godt forhold til mitt barn. Mine venninner som la sine barn på annet soverom etter et par mnd og aldri samsover, og gav flaske istedenfor å amme, klager i dag på at ungene deres aldri vil sitte på fanget eller kose. Jeg tror det har en sammenheng, men samtidig vil jeg si at det viktigste som mor, er å følge det du selv føler er riktig for DEG og din baby. Dere begge sover godt om natten, en luksus få babymødre har...

[Arabella]

Jeg er nok en ihuga "tio"-mamma, men det vet jeg ikke om de fleste rundt meg vet om Ble egentlig mer gira på tio etter at jeg begynte på studie mitt og så at de samme ideene er forsket på, og bevist i teorier allerede på 50-tallet. Men også der, så kommer dette med individuell oppvekst inn. Og det er da like så viktig at barn får en omsorg tilpasset dem, og en som funker for familien, og ikke et sett regler man følger slavisk.

 

Hva menes med "tio"-mamma?

[Gjest Keikolina]

Kort sagt; de er typiske religiøse tilknytningsmødre som tror barna dauer om man følger behov som ikke tilsvarer deres barns behov. De blir sikkert vaksinemotstandere og når de bare får lest nok i fjollebøkene sine om yoga, motherhood og hjemmelaga grøt fra bunn.

Bare jatt med, og så vil du erfare etterhvert at din unge blir like trygg som deres. Du følger ditt barns behov, og det er å være en god forelder

Hilsen mor til et barn som hatet bæring som pesten, ikke ville samsove og synes mine hjemmelagde grøter smakte dritt(det gjorde de jo helt ærlig og, Margit Vea sine oppskrifter og Nylanders ammevideo kan gå å ta seg ei bolle).

Selv hadde jeg store drømmer om samsoving, bæring, timesvis med babykos og matlaging fra bunn- gikk i tusen knas alle som en

Ha ha, noe av det beste jeg har lest her inne 😊

Sleng med noen selvlagde klær av hamp og garnfarging. Oppskrift på Hotell CæsarBitten.

Endret 18. juli 2015 av Keikolina

[bib_84]

I dag møtte jeg to venninner jeg ikke har sett på noen år. Alle vi tre har fått baby i løpet av de siste to månedene. Min er 7 uker.

Kort fortalt - jeg lurer litt på om jeg er en dårlig mor etter å ha møtt de..

De er veldig fan av det de kaller tilknytningsomsorg i praksis eller noe i den duren. Måtte google det da jeg kom hjem, har ikke hørt om det før.

Uansett, de mente det var uheldig at jeg ikke samsover med babyen. Jeg skjønner at dette gir en spesiell nærhet, men jeg har aldri tenkt over det før nå. Min baby sover i nestet sitt i en bedside crib og vi sover godt begge to. Han får mat to til tre ganger om natta. Da ligger han samnen med meg under dyna og spiser, så legger jeg han tilbake etter rap. Er det dumt? Vi sover godt begge to slik vi gjør det nå. Hun ene fortalte at hun og babyen kunne sitte 5-6 timer i sofaen mens babyen koser seg på puppen og halvsover på kveldene. Min spiser i 15 minutter og hyler hvis jeg ikke tar han opp når han er mett.. Ingen puppekos her nei.. De mente også at jeg burde prøve å bære han litt mere rundt. Jeg legger han i korga si etter mat og (mye) kos. Noen ganger sovner han, noen ganger ligger han bare å ser rundt seg og andre ganger hyler han (da tar jeg han selvfølgelig opp). De mente jeg måtte prøve mer som de gjør. Må jeg det? Føler jeg gir tonnevis av kjærlighet og nærhet, men burde jeg gi mer? Kan ikke tvinge han til å ligge lengre på puppen heller..?

Anonymous poster hash: f6d65...432

 

Som de fleste andre skriver her: Følg barnet ditt, så blir det riktig. Jeg hadde store planer om å bære mye, men jr. hatet det. Han behøvde mye kroppskontakt når han var nyfødt, men plutselig snudde det og han ble bare forstyrret av jeg dullet mye med ham. Nå er han ett år og aktiv, trygg, nysgjerrig, blid og fornøyd. Frem til nå har han hatt veldig liten tålmodighet for fangkos, men i det siste har det begynt å snu helt av seg selv. Men han sovner fremdeles best hvis jeg synger en nattasang og går ut. De gangene jeg har lyst på litt ekstra kos og forsøker å stryke han på hodet når han skal sove dytter han meg bort og vinker natta

[MockingJay]

Hva menes med "tio"-mamma?

Tio er gjerne forkortelsen man bruker når man snakker om tilknytningsomsorg :-)

[Arabella]

Tio er gjerne forkortelsen man bruker når man snakker om tilknytningsomsorg :-)

 

Åh, er det det betyr. Det ordet ble vel ikke brukt da jeg hadde småbarn, såvidt jeg kan huske. Men det meste faller vel naturlig for foreldre, får jeg håpe, kjærlighet og omsorg .

Endret 18. juli 2015 av Vidalita

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for personangep, samt svar

Bond, forumansvarlig