Gå til innhold

Tilknytningsomsorg - er jeg en dårlig mor?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Magdalene

Jeg brukte tilknytningsomsorg, samsover og bar ungen da ungen var liten. Gitt masse kos, og har et nært og godt forhold til mitt barn. Mine venninner som la sine barn på annet soverom etter et par mnd og aldri samsover, og gav flaske istedenfor å amme, klager i dag på at ungene deres aldri vil sitte på fanget eller kose. Jeg tror det har en sammenheng, men samtidig vil jeg si at det viktigste som mor, er å følge det du selv føler er riktig for DEG og din baby. Dere begge sover godt om natten, en luksus få babymødre har... :)

Det tror jeg er avhengig av barnets personlighet.

Mitt minste flaskebarn, som sov på eget rom fra han var tre mnd, som lå masse for seg selv (trivdes godt på gulvet), er i dag en skikkelig kosegutt på 2,5år.

Eldste ble også flaskebarn, og lå på eget rom fra hun var to mnd. Hun var også veldig glad i å ligge på gulvet og leke selv.

Vi har et nært og godt forhold. Hun har alltid vært glad i mye kos, og å sitte på fanget.

Så jeg tenker det er personavhengig.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Drit i disse hysteriske tilknytningsfanatikerne! Gjør det som passer deg og din baby! Min erfaring er at disse samsovingsmødrene som har ungen limt til brystet stort sett får mammadalter som sutrer og ikke engang kan overlates til pappa når mamma skal på do. Mødrene får vondt inni seg når noen foreslår at de skal ta seg en tur ut UTEN babyen og ungene blir vant til å bæres og bysses i søvn i en bæresele. Får de ikke sitte der griner de. Se på kjøpesentre ol. der drasser disse fanatiske mødrene på barnevogna mens ungen bæres i bæresele. De som lærer ungene å finne roen selv kan trille rundt med fornøyde barn som ligger i vogna si og sover eller pludrer.

 



Anonymous poster hash: 4d381...805
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke lite frekk heller?

 

Min kone er "tilknytningsomsorgsperson" og som rasjonelle fornuftige mennesker så forstår jeg ikke hvorfor det skulle ha noe med vaksinemotstand å gjøre? Hva er dessuten fjollete med yoga? Jeg sleit i 15 år med generalisert angst og seinere alvorlige panikkangst-angrep. Yoga var blandt de tingene som har bidratt til å gjøre meg 100% symptomfri. Hjemmelaget grøt fra bunn? Er DET alternativt nå til dags? Helle melk/vann i ei kjele og putte havregryn oppi? Wow..så alternativt og "komplisert"? 

 

Du høres ganske dømmende ut.

 

Har du tenkt på at det kanskje kan ha en sammeheng at så mange barn i dag og de siste 20-30 årene har fått angst, depresjon, ADHD etc, og det at mødrene har blitt narsisistiske egoister? Kremt - kvinnekamp het det visst. Vel, uansett, barna har måttet vike. 

 

Det virker nesten som at man blir latterliggjort for å være glad for å ha fått barn, og at man er sjuk i huet og konspirasjonsteoretiker fordi man ønsker å bruke tid med barnet sitt, er glad i barnet sitt, liker å gi barnet sitt oppmerksomhet, liker å gi barnet mat osv. Jeg skjønner at mange prøver å være motsats til service-forelderene.

 

Men det å være opptatt av tilknytning og omsorg har ingenting med å være service forelder å gjøre - tvert i mot. Vi bedriver lazy-parenting, eller idle-parenting. Dvs at vi lar poden være selvstendig og stort sett holde på selv. Han bidrar i hjemmet, hjelper til å vaske, rydde osv (han er snart 2) (Klart det er lite han faktisk GJØR, men han bidrar på sitt nivå foreløpig) 

 

Det virker for meg som at normalen er at man nærmest misliker barna sine, at det er et onde og et HINDER at de ble født. Selvsagt er det ikke slik for dere ikke-tilknytningsfolk, men det må jo være noe der siden det provoserer så mye at enkelte av oss faktisk elsker å være foreldre og elsker oppdra trygge barn som alltid føler seg velkommen, elsket og sett. 

 

Tror du virkelig det var bedre før? På 50-tallet ble barna lagt i en seng og ble bare tatt opp for å spise, mor måtte jo passe huset og hadde ikke tid til å ta seg av barnet hele dagen. Grunnen til at det er flere i dag med ADHD, angst og depresjon er at det faktisk diagnostiseres i dag.

Anonymous poster hash: 40054...97d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Walden

 

Tror du virkelig det var bedre før? På 50-tallet ble barna lagt i en seng og ble bare tatt opp for å spise, mor måtte jo passe huset og hadde ikke tid til å ta seg av barnet hele dagen. Grunnen til at det er flere i dag med ADHD, angst og depresjon er at det faktisk diagnostiseres i dag.

Anonymous poster hash: 40054...97d

 

 

Hvor i alle dager har du det i fra at barn på 50-tallet bare ble lagt i en seng og tatt opp for å spise? Det er da ikke sant i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i alle dager har du det i fra at barn på 50-tallet bare ble lagt i en seng og tatt opp for å spise? Det er da ikke sant i det hele tatt.

Joda - stemmer det. Begge mine bestemødre praktiserte dette. Etter anbefalinger fra jordmødre og helsesøstre. Det var slik det var dessverre.

Anonymous poster hash: 1618b...35c

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bry deg om venninnene dine. Du vet hva som fungerer for din unge og deg. Høres ut som det du gjør er fornuftig :)

Anonymous poster hash: be26c...1a4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvor i alle dager har du det i fra at barn på 50-tallet bare ble lagt i en seng og tatt opp for å spise? Det er da ikke sant i det hele tatt. 

Joda. Ofte lå de på loftet også, så de ikke skulle forstyrre familien med skriking.

Anonymous poster hash: 923ae...5af

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - stemmer det. Begge mine bestemødre praktiserte dette. Etter anbefalinger fra jordmødre og helsesøstre. Det var slik det var dessverre.Anonymous poster hash: 1618b...35c

Og min bestemor var så imponert over datteren min, som kunne krype ved fem måneders alder. "Du vet, da jeg hadde småbarn lå de mest i senga. Vi tok dem bare opp for å spise og stelle. Onkelen din hadde ikke vært på gulvet før etter at han var et halvt år!"

Anonymous poster hash: 77296...f4f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Seajewel

Drit i disse hysteriske tilknytningsfanatikerne! Gjør det som passer deg og din baby! Min erfaring er at disse samsovingsmødrene som har ungen limt til brystet stort sett får mammadalter som sutrer og ikke engang kan overlates til pappa når mamma skal på do. Mødrene får vondt inni seg når noen foreslår at de skal ta seg en tur ut UTEN babyen og ungene blir vant til å bæres og bysses i søvn i en bæresele. Får de ikke sitte der griner de. Se på kjøpesentre ol. der drasser disse fanatiske mødrene på barnevogna mens ungen bæres i bæresele. De som lærer ungene å finne roen selv kan trille rundt med fornøyde barn som ligger i vogna si og sover eller pludrer.  Anonymous poster hash: 4d381...805

Ro deg ned, den eneste som er hysterisk her, er deg.

Tilknytningsomsorg skaper faktisk trygge barn. Intet problem med å overlate til andre for barnepass etc. Nettopp fordi de er trygge på seg selv og andre mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Seajewel

Det tror jeg er avhengig av barnets personlighet.

Mitt minste flaskebarn, som sov på eget rom fra han var tre mnd, som lå masse for seg selv (trivdes godt på gulvet), er i dag en skikkelig kosegutt på 2,5år.

Eldste ble også flaskebarn, og lå på eget rom fra hun var to mnd. Hun var også veldig glad i å ligge på gulvet og leke selv.

Vi har et nært og godt forhold. Hun har alltid vært glad i mye kos, og å sitte på fanget.

Så jeg tenker det er personavhengig.

Ja det er sikkert pesonavhengig også. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Walden

 

Joda. Ofte lå de på loftet også, så de ikke skulle forstyrre familien med skriking.

Anonymous poster hash: 923ae...5af

 

 

Det tviler jeg på var vanlig ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjør som du gjør så lenge baby er fornøyd. Vi hadde en "misfornøyd" baby, ikke ville han bli bært, han hatet vogna, ligge på oss å kose ville han iallefall ikke, og heller ikke sove på oss (helst ikke sove i det hele tatt, men det er en annen ting)

Først nå 2 år gammel skal han plutselig sitte på fanget( eller kravde rundt på oss er vel mer dekkende) men han er likevel en trygg og harmonisk tornado av en guttunge ( men samsove har vi gjort fra 3 måneder, uten at jeg tror det er grunnen)

Anonymous poster hash: 6fdc0...416

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i alle dager har du det i fra at barn på 50-tallet bare ble lagt i en seng og tatt opp for å spise? Det er da ikke sant i det hele tatt.

Det finnes mange unntak, men det var nok veldig vanlig, dessverre. Barn får mye mer kontakt og nærhet nå enn de gjorde de gjorde for 50-100 år siden, så det er nok ikke forklaringen på økningen i psykiske problemer.

Anonymous poster hash: 40054...97d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Walden

Det finnes mange unntak, men det var nok veldig vanlig, dessverre. Barn får mye mer kontakt og nærhet nå enn de gjorde de gjorde for 50-100 år siden, så det er nok ikke forklaringen på økningen i psykiske problemer.

Anonymous poster hash: 40054...97d

 

Ren løgn. Kom med noen dokumentasjon på at det var VANLIG å stue bort ungene sine på dagtid på 50tallet. Den kjøper jeg ikke, men godt forsøk. Not. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Min lille sov sammen med meg i senga første måned. Ikke fordi jeg følte så stort behov for det (bare litt), men fordi babyen min ikke ville sove alene i senga si. Etter den første måneden (og hun sov i sin egen seng) fikk hun mat rundt 5 tiden, når det var gjort sov vi sammen i min seng.

Jeg gjør det jeg føler er rett og hva min baby har behov for. Det må andre også gjøre :) Det du gjør er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ren løgn. Kom med noen dokumentasjon på at det var VANLIG å stue bort ungene sine på dagtid på 50tallet. Den kjøper jeg ikke, men godt forsøk. Not.

Jeg sitter på mobil og får ikke lenket ordentlig, men her kan du se litt av rådene som ble gitt på den tiden:

http://tilknytningsomsorg.no/forum/archive/index.php/t-16964.html

Mye var basert på dr. Truby King som mente at man skulle mate barnet hver 4. time, kos skulle begrenses til 10 min daglig, ellers skulle barnet ligge i senga si så det ikke ble bortskjemt.

Anonymous poster hash: 40054...97d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ren løgn. Kom med noen dokumentasjon på at det var VANLIG å stue bort ungene sine på dagtid på 50tallet. Den kjøper jeg ikke, men godt forsøk. Not. 

 

Om skrikende barn:

«Hvis man er forvisset om, at barnet ikke lider og nogen virkelig sykdom, eller man har skaffet seg en læges votum for at barnets sundhet er normal, er der kun en eneste behandlingsmåte som fører frem, nemlig en bestemt opptreden like overfor den spede hustyrann. Barnet må aldri tas op utenfor måltidene, det settes om mulig i sitt eget værelse, helst med lukket dør, og så må det få lov til å skrike – ikke en time eller to, men gjerne i flere dager, inntil det selv forstår, at skrikene ikke lenger fromår å appellere til foreldrenes ømhet.»

«I de mest hårdnakkede tilfeller vil barnet alltid bli hes i stemmen, kanskje også helt gjennemvåt av sved, men det må man se bort fra, hvis man virkelig ønsker et godt resultat av kuren.»

Om søvnløse barn:

«Uten en absolutt strengt isolerende behandling av barnet er det helt umulig å komme til målet. Så sant det er mulig må man forsøke å anbringe barnet i et værelse hvor andre personer ikke opholder sig i den tid hvor den lille skal falle i søvn. Og så må barnet læres op til å sove. Ingen må nærme sig sengen enten det skriker eller ligger rolig, og er det et skrikebarn må man heller ta et opgjør så snart som mulig. Aller lettest går det hvis faren og moren i nogen tid kan fratas enhver befatning med barnet om natten(helst både dag og natt). Det er helt ut påfallende hvor øieblikkelig et slikt barn opfatter, om det er nye, nøkterne mennesker som steller med det, så hvis man kan få en behjertet fornuftig slektning til å ta barnet i pensjon eller hvor man legger det inn på en klinikk er som regel normale forhold etablert på kort tid.»

«Hvis dette ikke lar sig arrangere og man er nødsaget til kanskje under trange, vanskelige boligforhold å lære barnet op til en rolig søvn i hjemmet, er det absolutt tilrådelig å gi barnet et sovemiddel gjennem lengere tid.»

«De fleste sovemidler tåles selv av små spebarn i forebausende store doser og kan benyttes gjennem lengere tid uten at barnet har nogen ulemper med dem.»

Om årsaker til urolige og søvnløse barn:

«Et barn kan godt være urolig og søvløs om natten på grunn av magesmerter eller annen sykdom. Men næsten likeså ofte skyldes uro og skrik uforstand hos mødrene. De tar barna op i utide, gir dem mat i utide, styrre dem i utide. Og dermed er barnet «kommen i utur», og der skal megen tukt og møie til å få det i tur igjen.»

 

Dette er sitater fra "Barnets første år" som kom ut i 1931. Du kan lese mer på denne lenken: http://www.familieprat.no/wordpress/denvoksnemamma/2013/03/17/forkrigstidens-barnestell-noe-for-2013/

 

Jeg trodde det var velkjent for alle at det ble sagt at det å bære rundt på ungene var å "skjemme dem bort" og i verste fall gjøre dem utrygge?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Seajewel

Regner med det var en viss forskjell fra 1930 og 1950, dessuten nekter jeg å tro at "alle" fulgte en sånn bok, men heller gjorde som tidligere mødre i slekta alltid har gjort. De færreste stuer ungene sine på et annet rom og lar det skrike....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...