Når sluttet du å være sliten..?

[AnonymBruker]

For tre uker siden ble jeg mamma. Jeg var forberedt på at det kom til å være slitsomt, men aldri i verden at det var SÅ slitsomt. Hun ble født to uker over termin og jeg var veldig sliten på slutten da jeg sov svært dårlig. Etter å ha hatt rier i ca 48 timer (dvs null søvn) ble hun født.  

 

Jeg har blitt fryktelig glad i henne, men fy søren så sliten jeg er. Hun sover kun max to timer i strekk, en sjelden gang tre, og så er hun våken leenge. Hva gjør man egentlig med en våken 3 uker gammel baby? Hun vil ikke ligge for seg selv, så jeg eller mannen går rundt å bærer på henne, når jeg ikke ammer. Ammer hele tiden føler jeg, gjerne i mer eller mindre to timer i strekk. Nå er jeg alene med baby i mange timer hver dag, og tar for det meste alt på natten alene, mannen skal jo på jobb. Føler meg totalt utslitt av ingen søvn og ingen alenetid. Jeg kan jeg jo ikke be mannen om å ta henne så lenge av gangen, for jeg må amme nesten hele tiden, og jeg klarer ikke å pumpe. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare dette... Kan noen komme med noe oppmuntrende? 

Anonymous poster hash: 96be8...bd6

[lillemeg90]

Kjære deg! For meg var de første 6 ukene tøffest og så har det blitt bedre etter hvert. Det er fremdeles tøft til tider men jeg har mer overskudd. Det tar litt tid før kroppen får hentet seg inn igjen.

Kan ikke mannen hjelpe litt til på natten? Han klarer fint å eks skifte et par bleier selv om han skal på jobb. Og har du noen i familien eller en venninne som kan trille en tur med henne slik at du får hvilt deg litt. Et-par timer alenetid er gull verdt!

Ammingen går seg også til. Gutten min hang i puppen hele tiden, men nå når han er 4,5 mnd er det i hvertfall 3 timer mellom hvert måltid.

[Timseh]

Det blir bedre ❤️ Etter hvert trenger hun puppen mindre og mindre, da det går fortere for henne å få ut mat.

Har du ingen som kan være avlastning i et par timer så du får duppet av på sofaen? Husk også å få i deg riktig mat! Jeg merker stor forskjell på humør og kropp om jeg får i meg tomme kalorier eller ei. Lykke til. Dette går seg til

[Amarone]

De første seks ukene var et helvete. Så begynte babyen min å sove litt mer sammenhengende, og tre timers sammenhengende søvn er vesentlig bedre enn én eller to... Da ga den slitenheten seg også.

Mitt beste tips er at når mannen din har kommet hjem om ettermiddagen, så ammer du, og deretter legger du deg og sover et par timer mens han skifter bleier, bærer, leker og trøster.

[Gjest Runforit]

Min er 5 uker og spiser mye! Men vi samsover og ammer liggende på natten.

Utenom et par bleieskift så sover han da fra 22.00-07/09.00 og jeg merker ikke noe til ammingen fordi jeg bare kobler han til puppen og sover videre.

Han sovner også lettere på dagen med dupper på 30-60 minutter om vi ammer liggende(har rigget til sofaen så kan jeg se på tv mens han ammer og han sovner ofte på 10-15 min) så sniker jeg meg opp og får gjort andre ting inntil neste mating

Ellers så kommer det jevne utviklingssprang nå og da blir baby mer krevende og trenger mer nærhet.

Anbefaler appen The Wonder Weeks. Den er hjelpsom og beskriver godt de forskjellige utviklingshoppene og konsekvensene.

Og husk at det er de første 6-8 ukene som er tøffest

[PositivPessimist]

I forhold til amming kan jeg ikke si så mye, for hos meg funket det ikke. Jeg prøvde iherdig i flere uker, men siden lille var født fire uker for tidlig + gulsott, så fikk vi en litt trøblete start.

Så min får tillegg. Fra starten har han spist hver 3. time, og holder seg stort sett til det fortsatt.

Men selv om jeg ikke har ammet har det vært veldig slitsomme dager. Han har hatt mye mageknip, og det har vært myyyye skriking. Gjerne flere timer daglig. Likevel er det ikke påvist kolikk.

Jeg skal innrømme at jeg de første ukene ikke ante hvordan dette skulle gå. Han var krevende og jeg følte meg frynsete.

Nå er han snart tre måneder og alt begynner å gå seg mer til. Han kan ligge litt mer for seg selv (slettes ikke hver dag), han smiler og er mer sosial. Og skriker mindre.

Alle sier at man skal kose seg den første tiden. Jeg skal nå være så ærlig å si at jeg syns det var vanskelig. Å bli mor for første gang er en enorm omveltning, og det er umulig å si hvordan en takler de forskjellige utfordringene.

Men kjære deg.. Trøsten er at det blir å gå bedre. En må bare gi det litt tid.

Prøv å få litt avlastning når du kan, kom deg ut alene litt. Det er gull verdt.

[AnonymBruker]

Og husk at det er de første 6-8 ukene som er tøffest

Har du flere barn? Hvis ikke, er det litt spesielt å si at de første 6-8 ukene er tøffest. Det aner man ingenting om dersom man kun har en baby på 5 uker.

For å svare på spørsmålet til ts, så blir de fleste veldig vant til lite søvn og egentid. Noen har enkel barseltid (meg selv inkludert), mens noen har det veldig tøft de første ukene. Erfaringen min er at noe blir enklere, mens andre ting værre/vanskeligere etterhvert som barnet blir eldre. Det som blir enklere etterhvert er at man ofte slipper veldig hyppig amming, og babyen kan kose seg på gulvet med leker. Man får mer respons, og da blir alt litt morsommere.

Lite søvn er noe kroppen venner seg til. Ta deg en lang dusj, en liten 15-20min tur en gang far eller annen familie er hjemme. Hvis babyen er nyammet og sover, bør det gå bra å være borte noen minutter. Litt egentid er bedre enn ingen.

Anonymous poster hash: 26b8c...9ab

[AnonymBruker]

Og husk at det er de første 6-8 ukene som er tøffest

For noen, ja. Men dette er absolutt ingen fasit (bare sånn at ikke TS, eller eventuelt andre som leser tråden, går på en skikkelig smell hvis det viser seg at det IKKE blir bedre etter 8 uker).

Med min første var den absolutt tøffeste perioden fra ca 2-8 mnd. Lite soving både dag og natt og konstant sutring hele dagen pga trøtthet. Med min andre var perioden fra 6-12 mnd verst. Hun sov greit, men slet mye med tenner + frustrasjon over å ikke få til alt hun ville, så det var omtrent ingenting annet enn sutring, gråtoner og "klaging" i våkentiden i et halvt år...

Anonymous poster hash: e0d0e...d3d

[AnonymBruker]

Min er 15 uker og det er først nå jeg synes det begynner å bli gøy. Våkner av en superblid baby og gleder meg til å stå opp med han (når kvelden kommer gleder jeg meg også til han skal legge seg 🙊). Jeg synes de første 8-10 ukene var tunge. Ekstem omveltning, livredd for at noe skulle skje, sliten osv.. Er selvfølgelig sliten og trøtt nå også, men har blitt litt mer vant til det. Er uansett ikke i nærheten av hva det var. Har du foreldre/svigerforeldre du kan reise hjem til for noen dager? Det gjorde jeg, var gull verdt for min del

Anonymous poster hash: 1dc9f...96a

[AnonymBruker]

De første 6-8 ukene var et helvete for meg. Han skrek, sov korte perioder sammenhengende og hang i puppen nærmest 24 timer i døgnet. Jeg følte jeg hadde ødelagt livet mitt og sto nok med en for i fødselsdepresjonen. Så ble det gradvis bedre. Og jeg kunne faktisk kose meg litt. Han skulle fremdeles ammes en gang i timen, og det opplevde jeg som forferdelig, men allikevel ble alt annet litt lettere. Han smilte litt og gråt ikke i timevis hver dag.

Nå er han drøyt 3 måneder og jeg er fremdeles sliten, men nå koser jeg meg virkelig. Han spiser ikke hver time lenger og han smiler, ler og lager lyder. Nettene er fremdeles krevende, men mannen min stiller opp også når han skal på jobb og jeg får ta igjen søvn hver gang vi har mulighet til det.

Anonymous poster hash: 9b404...4b0

[sjøhest]

For de fleste blir det bedre etter et par mnd i hvert fall. Mannen din må ta litt mer siden du er så utkjørt, selv om han skal på jobb.

[Gjest Runforit]

Har du flere barn? Hvis ikke, er det litt spesielt å si at de første 6-8 ukene er tøffest. Det aner man ingenting om dersom man kun har en baby på 5 uker.

For å svare på spørsmålet til ts, så blir de fleste veldig vant til lite søvn og egentid. Noen har enkel barseltid (meg selv inkludert), mens noen har det veldig tøft de første ukene. Erfaringen min er at noe blir enklere, mens andre ting værre/vanskeligere etterhvert som barnet blir eldre. Det som blir enklere etterhvert er at man ofte slipper veldig hyppig amming, og babyen kan kose seg på gulvet med leker. Man får mer respons, og da blir alt litt morsommere.

Lite søvn er noe kroppen venner seg til. Ta deg en lang dusj, en liten 15-20min tur en gang far eller annen familie er hjemme. Hvis babyen er nyammet og sover, bør det gå bra å være borte noen minutter. Litt egentid er bedre enn ingen.

Anonymous poster hash: 26b8c...9ab

For noen, ja. Men dette er absolutt ingen fasit (bare sånn at ikke TS, eller eventuelt andre som leser tråden, går på en skikkelig smell hvis det viser seg at det IKKE blir bedre etter 8 uker).

Med min første var den absolutt tøffeste perioden fra ca 2-8 mnd. Lite soving både dag og natt og konstant sutring hele dagen pga trøtthet. Med min andre var perioden fra 6-12 mnd verst. Hun sov greit, men slet mye med tenner + frustrasjon over å ikke få til alt hun ville, så det var omtrent ingenting annet enn sutring, gråtoner og "klaging" i våkentiden i et halvt år...

Anonymous poster hash: e0d0e...d3d

Jeg sier ikke at det er fasiten eller gjelder alle, men leser en om førstegangsbaby så går det igjen at de første 6-8 ukene ofte er tøffest nettopp fordi det er en helt ny situasjon, omveltning og mye nytt å sette seg inn i.

Etter 6-8 uker så er en gjerne tryggere på morsrollen, har innarbeidet mer rutiner både med baby og mann som en familie, man kjenner baby bedre og vet mer hva baby vil.

Jeg har ikke hatt noe problemer og er selv førstegangsmor, så er langt i fra erfaren eller ekspert, har vært heldig og har en utrolig rolig og blid baby som snart fyller 6 uker.

Joda, mer opphakket søvn, et par slitsomme økedøgn og dager der mini er så klengete at det å tisse er en utfordring, men alt i alt så har overgangen til å bli mamma vært forbløffende enkel hittil. Han sover hele natten (22.00-07/09.00)med unntak av et par bleieskift og litt amming(vi samsover så da trenger jeg ikke å våkne).

Jeg og mannen har vært flinke å avlaste hverandre og han forstår at det å være hjemme med baby ikke er en ferie(det er dager der jeg ikke kan være ut av syne uten at han skriker seg ihjel og jeg ikke får gjort noenting), men alt i alt har han funnet roen med pappa så lenge jeg har matet han godt nok slik at jeg kan få jogget og stellet meg litt innimellom slagene.

Jeg er fullt klar over at dette kan endre seg til det verre. Utviklingshoppene og økedøgnene er temmelig brutale for kropp og sinn, men så visste jeg jo at det å få en baby ikke ville være bare en dans på roser. Jeg var forberedt på noe så mye verre(kolikk, ekstremt lite søvn etc etc) og selv om det har vært dager der jeg har hatt litt lyst å hoppe ut vinduet så vet en at det bare er for en periode.

Men det er selvsagt viktig at mannen avlaster og hjelper til!

Men har du prøvd å samsove med baby? Om ikke hele natten, men når du trenger ekstra søvn slik at baby bare kan ligge å amme mens du sover?

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at det er fasiten eller gjelder alle, men leser en om førstegangsbaby så går det igjen at de første 6-8 ukene ofte er tøffest nettopp fordi det er en helt ny situasjon, omveltning og mye nytt å sette seg inn i.

Etter 6-8 uker så er en gjerne tryggere på morsrollen, har innarbeidet mer rutiner både med baby og mann som en familie, man kjenner baby bedre og vet mer hva baby vil.

Jeg har ikke hatt noe problemer og er selv førstegangsmor, så er langt i fra erfaren eller ekspert, har vært heldig og har en utrolig rolig og blid baby som snart fyller 6 uker.

Joda, mer opphakket søvn, et par slitsomme økedøgn og dager der mini er så klengete at det å tisse er en utfordring, men alt i alt så har overgangen til å bli mamma vært forbløffende enkel hittil. Han sover hele natten (22.00-07/09.00)med unntak av et par bleieskift og litt amming(vi samsover så da trenger jeg ikke å våkne).

Jeg og mannen har vært flinke å avlaste hverandre og han forstår at det å være hjemme med baby ikke er en ferie(det er dager der jeg ikke kan være ut av syne uten at han skriker seg ihjel og jeg ikke får gjort noenting), men alt i alt har han funnet roen med pappa så lenge jeg har matet han godt nok slik at jeg kan få jogget og stellet meg litt innimellom slagene.

Jeg er fullt klar over at dette kan endre seg til det verre. Utviklingshoppene og økedøgnene er temmelig brutale for kropp og sinn, men så visste jeg jo at det å få en baby ikke ville være bare en dans på roser. Jeg var forberedt på noe så mye verre(kolikk, ekstremt lite søvn etc etc) og selv om det har vært dager der jeg har hatt litt lyst å hoppe ut vinduet så vet en at det bare er for en periode.

Men det er selvsagt viktig at mannen avlaster og hjelper til!

Men har du prøvd å samsove med baby? Om ikke hele natten, men når du trenger ekstra søvn slik at baby bare kan ligge å amme mens du sover?

Det er ikke alle som har pupper som det funker å amme liggende med, eller som må holde de i hamburgergrepet samtidig som en ammer. Da går det ikke an å sove. Regner med de fleste samsover når de har en baby som våkner ofte for mat, det er ikke der problemet ligger. Problemet er når baby våkner ofte og ikke ønsker mat, men ikke skjønner forskjell på dag og natt. Merker du har en enkel baby på måten du skriver, og det er bare bra for deg. Unner ingen en baby som ikke sover sammenhengende opp til den er 8-10 mnd.

Anonymous poster hash: a544b...687

[Gjest Runforit]

Det er ikke alle som har pupper som det funker å amme liggende med, eller som må holde de i hamburgergrepet samtidig som en ammer. Da går det ikke an å sove. Regner med de fleste samsover når de har en baby som våkner ofte for mat, det er ikke der problemet ligger. Problemet er når baby våkner ofte og ikke ønsker mat, men ikke skjønner forskjell på dag og natt. Merker du har en enkel baby på måten du skriver, og det er bare bra for deg. Unner ingen en baby som ikke sover sammenhengende opp til den er 8-10 mnd.

Anonymous poster hash: a544b...687

Trodde ingen babyer visste forskjell på natt og dag før etter 3 mnd?

Jeg tok utgangspunkt på at hun sier at baby ammer hele dagen og om hun da har prøvd å ligge med baby. (Hun opplyser ikke det). For min og ammer hele tiden og ved å ligge så sovner han fortere og dypere enn ved å sitte.

Jeg bare spør TS. Sier ikke at alle kan/klarer det. Men har hun ikke testet det så er det verdt et forsøk.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sjans til å klare å sove mens jeg ammer. Klarer forsåvidt å amme liggende, men ligger på en så ubehagelig måte at å sove igjennom amming er utenkelig.

Anonymous poster hash: 9b404...4b0

[AnonymBruker]

Takk for masse oppmuntrende ord, det er godt å vite at ting blir bedre. I dag har mannen tatt seg fra fra jobb, så i hele dag skal jeg sove når hver minste mulighet byr seg. Vi samsover, og jeg ammer liggende på natten, klarer dog ikke å sove. Synes det er koselig å samsove, men sover nok dårligere på grunn av det. Våkner hver gang baby lager et lite knirk eller rører på seg. Jeg får vel bare bite tennene sammen og holde ut noen uker til som melkemaskin og med dårlig søvn. 

Og dette med pumping, når hadde dere nok melk til å gjøre det? Jeg har manuell pumpe fra Mam, men det kommer bare noen få dråper med melk og det gjør egentlig ganske vondt. 

Anonymous poster hash: 96be8...bd6

[Gjest Lalalala59]

Takk for masse oppmuntrende ord, det er godt å vite at ting blir bedre. I dag har mannen tatt seg fra fra jobb, så i hele dag skal jeg sove når hver minste mulighet byr seg. Vi samsover, og jeg ammer liggende på natten, klarer dog ikke å sove. Synes det er koselig å samsove, men sover nok dårligere på grunn av det. Våkner hver gang baby lager et lite knirk eller rører på seg. Jeg får vel bare bite tennene sammen og holde ut noen uker til som melkemaskin og med dårlig søvn.

Og dette med pumping, når hadde dere nok melk til å gjøre det? Jeg har manuell pumpe fra Mam, men det kommer bare noen få dråper med melk og det gjør egentlig ganske vondt.

Anonymous poster hash: 96be8...bd6

Sånne babyer er det som flest har. Sovebabyer fra første stund er det svært få som har. Sørg for å få avlastning der du kan, og sov når mannen kommer hjem på ettermiddagen og helgene. Jeg gjorde det ned nummer 1, men her går det ikke nå når det er flere barn å ta seg av. Vet det er mange som ikke får ut noe ved å pumpe selv om det er nok melk. Har du forsøkt elektrisk pumpe? Og evt. håndmelke litt før du begynner, eller å amme babyen på den andre puppen samtidig som du pumper?

Hold ut, det blir bedre. Og verre igjen. Og bedre. Men alt er verdt det

[bush babe]

 

Takk for masse oppmuntrende ord, det er godt å vite at ting blir bedre. I dag har mannen tatt seg fra fra jobb, så i hele dag skal jeg sove når hver minste mulighet byr seg. Vi samsover, og jeg ammer liggende på natten, klarer dog ikke å sove. Synes det er koselig å samsove, men sover nok dårligere på grunn av det. Våkner hver gang baby lager et lite knirk eller rører på seg. Jeg får vel bare bite tennene sammen og holde ut noen uker til som melkemaskin og med dårlig søvn. 

Og dette med pumping, når hadde dere nok melk til å gjøre det? Jeg har manuell pumpe fra Mam, men det kommer bare noen få dråper med melk og det gjør egentlig ganske vondt. 

Anonymous poster hash: 96be8...bd6

 

Jeg pumpet litt med min første, men syns det er så mye styr at nå med tredjemann gidder jeg rett og slett ikke det maset. Mine har alle ammet hyppig, så nå er jeg bare innstilt på at jeg ikke kan være borte mer enn to timer av gangen. (så får vi prøve nan når hun er så stor at jeg ikke fulammer).

Men ett tips til pumping er å pumpe ene puppen mens du ammer den andre, for da renner det gjerne litt lettere, særlig de første par månedene.

Og jeg syns også sjokket med første barnet var verst de første ukene, at det ga seg litt rundt tre måneder. Og for min del så er samsoving enklere, men jeg sover nok litt dårligere.

[Gjest Runforit]

Takk for masse oppmuntrende ord, det er godt å vite at ting blir bedre. I dag har mannen tatt seg fra fra jobb, så i hele dag skal jeg sove når hver minste mulighet byr seg. Vi samsover, og jeg ammer liggende på natten, klarer dog ikke å sove. Synes det er koselig å samsove, men sover nok dårligere på grunn av det. Våkner hver gang baby lager et lite knirk eller rører på seg. Jeg får vel bare bite tennene sammen og holde ut noen uker til som melkemaskin og med dårlig søvn.

Og dette med pumping, når hadde dere nok melk til å gjøre det? Jeg har manuell pumpe fra Mam, men det kommer bare noen få dråper med melk og det gjør egentlig ganske vondt.

Anonymous poster hash: 96be8...bd6

Det tar litt tid for noen å komme i gang

med pumping, men Medela sin elektriske er helt fantastisk(bruker den ved melkespreng).

Endret 3. september 2015 av Runforit

[Mafalda]

Jeg er fremdeles sliten, og det har jeg i varierende grad vært siden eldste barnet ble født på slutten av nittitallet. Men i varierende grad, selvsagt- noen perioder har flytt ganske fint, andre er mer utfordrende, men jeg har nok aldri kommet opp på det energinivået jeg hadde før jeg ble mamma (ironisk nok gjør jeg jo nå mye mer, så kanskje det bare virker sånn. Ikke vet jeg). Det går to skritt fram og ett tilbake, og gjerne noen trinn ut til siden av og til også...

 

Med senere barn synes jeg spedbarnsfasen har vært grei skuring, og så blir det mer travelt når de begynner å bevege seg rundt og må passes på hele tiden. Men det store sjokket med førstemann var helt klart noe for seg selv. Bare tanken på å være ansvarlig for et lite menneske man ikke skjønner seg helt på er ganske utmattende i seg selv. Med lite søvn og konstant overberedskap for hvert minste knirk og klynk blir man ofte gående i spenn de første månedene. Du har fått masse gode råd, og jeg håper du prøver ut de fleste Man må i høy grad finne sin egen vei og ta tiden til hjelp (det siste rådet der syntes jeg var ur-teit da jeg fikk det selv, men ser jo nå hva som ligger i det. Men det er kanskje noe som må erfares, i alle fall for de treige av oss )

 

Min oppskrift på overlevelse er å dra inn mannen så mye det lar seg gjøre (mine har ikke tatt flaske, så her har matejobben vært min. Det legger jo visse begrensninger, men det var totalt sett enklere enn å styre med hylende baby som ikke ville spise...), la husarbeidet være nedprioritert en stund, ikke tenke at man må rekke alle mulige avtaler, besøk, turer (sette de grensene man trenger), ikke være redd for de enkle løsningene når det stormer som verst (nei, du trenger ikke setter treåringen på vaskemaskinen for å få ham til å sovne, selv om du gjør det akkurat nå), og hvile/sove når anledningen byr seg. Jeg har akkurat pålagt meg et "legge seg klokka ni om kvelden"-regime selv, og min yngste er snart et år! Men det må til, for å berge vett og forstand når det er hektisk både hjemme og på jobb, og jeg har lært den harde veien at selv om det er kjedelig å ofre alenetid/tid med mannen min, så er det verre å være konstant i søvnmangeltåka...

 

Lykke til, jeg håper du finner de løsningene som passer for deg og ditt barn!