Antidepressiva

[Gjest Unknown]

Erfaringer med det? Positive og negative!

[Gjest Unknown]

Utålmodig, så dytter

[AnonymBruker]

Dårlige erfaringer. Ble helt likegyldig, feit og konstant kvalm. Men alle er forskjellige. Så om dette er noe din lege og/eller psykolog mener du burde prøve, så er det jo greit å ta sjansen. Om du selv vil selvfølgelig. 

Anonymous poster hash: e1ba9...435

[Gjest Unknown]

Dårlige erfaringer. Ble helt likegyldig, feit og konstant kvalm. Men alle er forskjellige. Så om dette er noe din lege og/eller psykolog mener du burde prøve, så er det jo greit å ta sjansen. Om du selv vil selvfølgelig.

Anonymous poster hash: e1ba9...435

Uff, trist å høre om opplevelsen du hadde!

Håper du er bedre!

[AnonymBruker]

Uff, trist å høre om opplevelsen du hadde!

Håper du er bedre!

Jeg er mye bedre. Og det er jeg veldig glad for

Anonymous poster hash: e1ba9...435

[Gjest Unknown]

Jeg er mye bedre. Og det er jeg veldig glad for

Anonymous poster hash: e1ba9...435

Godt å høre! Glad på dine vegne

[AnonymBruker]

Bla en side eller fler tilbake på forumet , eller bruk søkefunksjonen så får du plenty av svar!

Min erfaring er utelukkende negativ. Jeg har gått på antidepressiva i flere omganger gjennom mitt 32 år gamle liv (i ca 15 år)  En av gangene ble jeg bedre og levde bra i ca 2 år, men da må man også spørre seg om det faktisk var medisinen, eller tiden og omstendighetene som gjorde at jeg ble bedre.

Generelt blir jeg veldig flat og tom av SSRI og SNRI (antidepressiva) , man blir også likegyldig av depresjon, men det å ikke kunne føle NOENTING er helt forjævlig. Jeg fikk slør på hjernen og hørte men forstod ikke ord og setninger, glemte ansikts og navn koblinger på venner og bekjente, ble veldig disconnecta fra meg selv og det å føle seg som et menneske, hypnotisert kunne bare sitte å glo tomt ut i rommet uten en eneste tanke i hodet men venner satt rundt meg å pratet og jeg følte meg nesten neddopet, mistet all sexlyst og tenning, kunne onanere til jeg ble blå i armen men ingen tenning overhodet.

Og av de forskjellige antidepressivatypene jeg har vært innom så har jeg blitt zombie av alle, og sendt rett ut i psykose av en av de.  Aldri mer antidepressiva på meg selvom jeg fortsatt er deprimert så dytter jeg aldri igjen en sånn pille i kroppen!

Det er forresten heller aldri bevist at antidepressiva fungerer på serotonin reseptoren i hjernen, de bare går ut i fra det, og da er det ganske skummelt å tilføre hjernen sin kjemiske stoffer som ikke engang nødvendigvis (bare) fungerer på riktig sektor i hodet.

Anonymous poster hash: 1198e...b7f

[Gjest marizz]

Jeg har faktisk fått god hjelp av Zoloft, men da hovedsaklig for sosial angst. Opplevde en del bivirkninger i starten, og kan føle meg litt likegyldig. Alikevel har livet mitt forandret seg på flere måter! Da jeg gikk til psykolog sa hun at jeg ikke må gi all æren til medisinene, fordi jeg faktisk har stått på selv også. Jeg mener selfølgelig at det er medisinene som har gjort det meste, men behandling og det å jobbe med seg selv er også utrolig viktig.

Har bestemt meg for å slutte på de når jeg er tom, så det blir veldig spennende. 

 

Om du skal begynne på antidep. vil jeg sterkt anbefale deg å gå til behandling i tillegg, og ha det som mål å ikke bruke de over alt for mange år.

Endret 4. september 2015 av marizz

[tøydokka]

Må bare gi et svar i denne tråden. Begynte på fluoxetin for ca 10 år siden.( https://en.wikipedia.org/wiki/Selective_serotonin_reuptake_inhibitor)

Hadde alvorlige spiseforstyrrelser(anorektisk bulimi) og dyp depresjon. Jeg har gått i lanvarig behandling hos psykolog, psykiater og indremedisiner. Hadde stort utbytte av timene med psykologen, men det hjalp lite på atferdsmønsteret mitt. Det hjalp vel mer på å lære seg en ny måte å tenke på om meg selv, og å klare å styre en ny form for indre dialog, der jeg omsider kan tillate meg å iallfall tenke at jeg har noe å bidra med, og at jeg er verdifull.. Likevel klarte jeg ikke å føle mening. Så jeg tydde til medikamenter..:

Når det kommer til medisineringen har jeg følgende å si, og dette er kun basert på mine egne erfaringer: Jeg hadde kjempegod effekt av fluoxetin, fikk stabilistert meg slik at jeg klarte å fungere i hverdagen på en normal måte. Livsgnisten kom tilbake og jeg ble klar for å komme tilbake til livet og gjøre noe vettigt med det.

Det gikk så bra at jeg fant ut at jeg ville slutte med medisinen. Da gikk alt til H... Følte alt raknet. Det skumle var at nedturen kom ca 2 måneder etter at jeg var ferdig med nedtrappingen. Så levde jeg x antall måneder i "mørket".. Dyp depresjon, holdt meg oppe ved å handle mat, spise, spy- så gå på jobb// repeat.. Flyttet, begynte på medisin igjen. Denne gang Efexor/venlafaxin. Og sakte men sikkert kom jeg tilbake til meg selv. Går fortsatt på efexor. Har det kjempebra i dag: jobb jeg trives i, kjæreste jeg elsker, egen bolig jeg nyter å bo i.. Har lyst å fungere uten medisinen, men det får komme med tiden. Tar ikke sjangsen på at alt skal rakne nå som alt er så bra!

[Gjest]

Dette er kun mine erfaringer:

En ganske ny antidepressiv medisin på markedet er Brintellix. Denne har hittil få bivirkninger (ingen vektoppgang eller døsiget som mange frykter) og det trengs ingen opptrapping eller nedtrapping (normalt friske voksne 10 mg 1 gang daglig). Mange leger er skeptiske til å skrive ut denne medisinen pga. deres "liten erfaring med medikamentet" og til dette ville jeg svare: Erfaringen blir ikke større av å la være med den begrunnelsen.

Jeg hadde ved oppstart litt uvanlige drømmer og noe nattesvette som bivirkning, men etter 2 uker var disse over og jeg kunne kjenne en positiv effekt. For første gang på 20 år følte jeg at jeg våknet opp med energi fysisk og psykisk til å møte hverdagen. Dette i seg selv er jo en motvirkende faktor til depresjon. Jeg opplevde også å få en bedre søvnkvalitet. Denne har vært den beste antidepressive medisinen jeg har forsøkt. Jeg hadde også effekt av Efexor, men ikke på langt nær så god som på Brintellix.

Endret 4. september 2015 av Erica

[Cata]

Positiv effekt. Brukte Citalopram. Humøret jevnet seg ut og jeg ble meg selv igjen. De humørmessige bølgedalene som depresjonen skapte eller forsterket ble jevnet ut og jeg klarte leve noenlunde normalt igjen. Ingen bivirkninger bortsett fra litt munntørrhet.

Sluttet først med medisinen etter 6 mnd. Det medførte tilbakefall. Begynte igjen med medisin og fortsatte i nesten 2,5 år før jeg prøvde å slutte igjen. Da gikk det bra. Har ikke hatt tilbakefall etter dette.(6 år)

[AnonymBruker]

Dårlige erfaringer. Ble helt likegyldig, feit og konstant kvalm. Men alle er forskjellige. Så om dette er noe din lege og/eller psykolog mener du burde prøve, så er det jo greit å ta sjansen. Om du selv vil selvfølgelig.  Anonymous poster hash: e1ba9...435

Det må jo være drømmenbivirkningene

Anonymous poster hash: b0237...77b

[Gjest Unknown]

Tusen takk for alle svar!

[AnonymBruker]

Positiv effekt. Brukte Citalopram. Humøret jevnet seg ut og jeg ble meg selv igjen. De humørmessige bølgedalene som depresjonen skapte eller forsterket ble jevnet ut og jeg klarte leve noenlunde normalt igjen. Ingen bivirkninger bortsett fra litt munntørrhet.

Sluttet først med medisinen etter 6 mnd. Det medførte tilbakefall. Begynte igjen med medisin og fortsatte i nesten 2,5 år før jeg prøvde å slutte igjen. Da gikk det bra. Har ikke hatt tilbakefall etter dette.(6 år)

Jeg har også ganske lik erfaring med cipramil eller citalopram teva ifbm. virkning på depresjon. Men ble ganske likegyldig. Var en av flere faktorer som hjalp meg ut av depresjonen.

Anonymous poster hash: 1e2f7...c99

[Gjest Vevila]

Fungerer veldig godt når jeg er skikkelig langt nede. Ellers er vel bivirkningene verre enn virkningene så jeg pleier å gå opp og ned i dose alt etter hvor jeg kjenner at jeg er psykisk. Hadde nok ikke klart meg uten i det store og hele.

[AnonymBruker]

Bare gode erfaringer. Ble tatt av de for to år siden etter tre år på, kombinert med psykolog. Hadde ikke klart det uten.

Anonymous poster hash: de985...b2a

[AnonymBruker]

Fungerer veldig godt når jeg er skikkelig langt nede. Ellers er vel bivirkningene verre enn virkningene så jeg pleier å gå opp og ned i dose alt etter hvor jeg kjenner at jeg er psykisk. Hadde nok ikke klart meg uten i det store og hele.

 

Men du gjør det i samråd med lege da sant`? Hver gang jeg gikk opp eller ned i dose så hadde jeg bivirkninger lenge. Om du gjør det ofte så får jo aldri bivirkningene gått helt over fordi kroppen ikke får vent seg til dosen.

Anonymous poster hash: de985...b2a

[AnonymBruker]

Brukte fontex. Ble flat i humøret, mistet følelsene mine, også de positive, falt i en alvorlig depresjon etterhvert.

Føltes ut som at jeg var innesperret i min egen kropp og prøvde å klore meg ut. (Klorte meg ikke fysisk) Pleier å skrive masse, men klarte ikke å få ned en setning engang de månedene jeg gikk på de.

Gir det en ny sjanse, er på dag 2. 

Anonymous poster hash: 266d1...461

[Gjest Unknown]

Brukte fontex. Ble flat i humøret, mistet følelsene mine, også de positive, falt i en alvorlig depresjon etterhvert.

Føltes ut som at jeg var innesperret i min egen kropp og prøvde å klore meg ut. (Klorte meg ikke fysisk) Pleier å skrive masse, men klarte ikke å få ned en setning engang de månedene jeg gikk på de.

Gir det en ny sjanse, er på dag 2.

Anonymous poster hash: 266d1...461

Oi, ikke bra!! Masse lykke til denne gangen, håper det går bedre med deg

[AnonymBruker]

Negativ erfaring for min del. Jeg gikk på Cipralex i et halvt år. Sinnstemningen ble mer utflatet, men absolutt ikke bedre. Jeg la på meg 10 kg, følte meg kvalm og hadde mye migrene, opplevde "brain zaps"og skremmende mareritt. Jeg mistet evnen til å gråte. Da jeg sluttet så kjente jeg igjen på noen av de triste følelsene, men det var akkurat som om "sånn skal det være, dette jeg føler skal jeg føle" Jeg måtte bare lære å håndtere livet bedre. Samtaleterapi, trening, og en aksept av at livet ikke alltid går som man vil hjalp meg mye bedre en medisiner.

Anonymous poster hash: 2bdb2...2c6