Innekatt?

[AnonymBruker]

VI har to skjønne omplasseringspuser som bare er inne. Vi bor i femte etasje i blokk, så det er umulig å slippe dem ut her. Da vi fikk dem av damen som omplasserte katter, fikk vi vite at de var såkalte "innekatter". Jeg vet forøvrig lite om bakgrunnen deres, og jeg regner med at de har vært ute på forskjellige tidspunkt i livet sitt før, hos tidligere "eiere".

Vi har hatt dem i to år nå, og jeg kjenner mer og mer på at jeg er en fangevokter. Jeg lurer på om vi burde omplassere dem til et hjem der de kan være ute. Det virker som om det går greit for hun ene å være innekatt, men hun andre får iblant, altså et par ganger i uka, raptuser og løper fram og tilbake og mjauer. Ja, vi leiker med dem. Jeg lurer på om dette er et tegn på at de trenger å være ute.

Har fått en slags deal med en venn av meg som bor landlig til at han kan ta til seg kattene om sommeren, så kan vi hente dem tilbake når snøen og vinteren kommer. Hvordan høres denne idéen ut? Vil dette gjøre alt verre? Er det noen som har erfaringer med dette? Jeg er redd det vil gjøre alt værre å flytte dem frem og tilbake i løpet av noen måneder. Burde vi heller omplassere dem permanent til et sted de kan være ute? Vil jo det beste for kattene. Ikke noe godt for oss å gi dem bort heller, men vi elsker dem jo og vil det beste for dem.

Neste gang vi flytter blir det et sted kattene kan få være ute, men det kan jo bli noen år til.

Anonymous poster hash: da7e1...fcc

[AnonymBruker]

Så fint at du tenker på kattene på den måten.

Jeg er ingen fan av "innekatter". Jeg mener at katter har enorm glede av å kunne være ute. Ingenting er finere enn en katt som ligger i sola og varmer seg.

Jeg kjenner til en familie som deler på katten. På sommerhalvåret bor den et sted med utemuligheter (og elsker det), men på vinteren bor den et annet sted i byen og er "innekatt". (Hun som har den på sommerhalvåret er mye ute og reiser på vinteren, der av denne løsningen.)

Det ser ut til at det fungerer veldig greit. Hver vår når katten kommer tilbake, kjenner den seg igjen og husker alle stedene ute og slikt.

Anonymous poster hash: 8b434...158

[Aurora M.]

Jeg kjenner flere med såkalte "innekatter" som har med seg pus på hytta/sommerstedet i flere måneder hver sommer der den får være ute. Men: De lengter også ut ellers i året.. Ikke så at de maser for å komme ut, men eier ser at de lengter og er rastløs, spes. når været er fint. Vinter er jo ikke lengre ensbetydende med en meter snø og ruskevær. Så det vil nok alltid være et savn i dem, selv om de fint "venner seg til det" slik at de ikke driver eier til vanvidd med mas.

Det er ikke lett å omplassere to voksne katter (eller èn for den saks skyld). Jeg tror jeg ville ha begynt å "sondere terrenget" litt allerede nå og sjekket muligheter for omplassering. Hold avtalen med han de kan dra på sommerferie til, og belage dere på å gjennomføre det (husk chipping og at han uansett må holde de inne noen uker i starten, før de gradvis får komme ut!). På den måten kan dere bruke god tid på å finne gode, nye eiere.

Det er trist at en skal måtte gjøre den erfaringen dere gjør nå, men dere er dessverre ikke alene. Det at de får "raptuser" er jo noe de gjør for å få ut opplagret energi, noe det dessverre har lett for å bli en del av når de ikke får løpt fra seg ute. Det behøver ikke bety at de har vært ute før.

De som omplasserer har et stort ansvar for å finne riktig hjem til riktig katt.

Det skal noe til å omplassere en katt som "innekatt" . Jeg har erfaring med katter som har vært "innekatter" 6-7 år og som så har blitt omplassert til eiere med utemuligheter. Der har de blitt ihuga utekatter og stolte musejegere som lever livets glade dager! Det er svært sjelden jeg har omplassert katter som "rene innekatter". I de tilfellene det har skjedd, har det enten skyldtes sterk funksjonshemming (f.eks blindhet), eller at årevis med erfaring i fosterhjem har vist at katten nekter plent å gå ut. Sistnevnte er som oftest katter som har vært hjemløse så lenge at de har sultet, frosset, lidd, og kort sagt fått evig nok av "ute".

Endret 15. april 2014 av Aurora M.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere med såkalte "innekatter" som har med seg pus på hytta/sommerstedet i flere måneder hver sommer der den får være ute. Men: De lengter også ut ellers i året.. Ikke så at de maser for å komme ut, men eier ser at de lengter og er rastløs, spes. når været er fint. Vinter er jo ikke lengre ensbetydende med en meter snø og ruskevær. Så det vil nok alltid være et savn i dem, selv om de fint "venner seg til det" slik at de ikke driver eier til vanvidd med mas.

Det er ikke lett å omplassere to voksne katter (eller èn for den saks skyld). Jeg tror jeg ville ha begynt å "sondere terrenget" litt allerede nå og sjekket muligheter for omplassering. Hold avtalen med han de kan dra på sommerferie til, og belage dere på å gjennomføre det (husk chipping og at han uansett må holde de inne noen uker i starten, før de gradvis får komme ut!). På den måten kan dere bruke god tid på å finne gode, nye eiere.

Det er trist at en skal måtte gjøre den erfaringen dere gjør nå, men dere er dessverre ikke alene. Det at de får "raptuser" er jo noe de gjør for å få ut opplagret energi, noe det dessverre har lett for å bli en del av når de ikke får løpt fra seg ute. Det behøver ikke bety at de har vært ute før.

De som omplasserer har et stort ansvar for å finne riktig hjem til riktig katt.

Det skal noe til å omplassere en katt som "innekatt" . Jeg har erfaring med katter som har vært "innekatter" 6-7 år og som så har blitt omplassert til eiere med utemuligheter. Der har de blitt ihuga utekatter og stolte musejegere som lever livets glade dager! Det er svært sjelden jeg har omplassert katter som "rene innekatter". I de tilfellene det har skjedd, har det enten skyldtes sterk funksjonshemming (f.eks blindhet), eller at årevis med erfaring i fosterhjem har vist at katten nekter plent å gå ut. Sistnevnte er som oftest katter som har vært hjemløse så lenge at de har sultet, frosset, lidd, og kort sagt fått evig nok av "ute".

Helt ærlig, dette bekymrer meg. Huskatter er faktisk ikke en naturlig del av biotopen her til lands og gjør langt større skade på miljøet enn det man skulle tro. Selv om det virker greit at katten tar mus eller andre dyr eieren kanskje ikke liker like godt som katten betyr ikke at det er ok for naturen. I enkelte deler av verden, særlig Osceania, er huskatt et så stort problem at det vurderes lovregulering på kattehold fordi de faktisk står i fare for å permanent utrydde flere småfuglarter. I USA dreper tamkatt over 3,7 milliarder småfugl i året (for ikke å snakke om antall smågnagere) og skaper store problemer i balansen mellom rovdyr og byttedyr i naturen. Trusselen er heller ikke noe mindre i Europa, vi får flere og flere katter og det går utover både småfugl og smågnager. Naturen klarer å regulere seg selv så lenge vi ikke kødder med den, men å introdusere en fremmed, effektiv jeger i en allerede veltilpasset biotop er nettopp å kødde med naturen.

Jeg mener faktisk at dersom man ikke er villig for å tilrettelegge for innekatt med det det innebærer av aktivisering og evt kattegård i hage eller på veranda, bør man for miljøets skyld velge et annet kjæledyr. Det er også bevist at innekatter lever lengre, har færre skader og sykdommer og er generelt sunnere enn utekatter, så for katten sin del er det heller ikke noen fordel å la dem være utegående, det er en gammel og seiglivet myte. (Til og med PETA er for innekatter: http://www.peta.org/living/companion-animals/caring-animal-companions/caring-cats/indoor-cats/)

Anonymous poster hash: 2c5dc...dbb

[strawberry]

Ville helst flyttet dem til en plass hvor de iallefall kan være litt ute. Å flytte dem til den du kjenner om sommeren og så tilbake til dere om vinteren, virker bare som en dårlig idé.

[AnonymBruker]

Helt ærlig, dette bekymrer meg. Huskatter er faktisk ikke en naturlig del av biotopen her til lands og gjør langt større skade på miljøet enn det man skulle tro. Selv om det virker greit at katten tar mus eller andre dyr eieren kanskje ikke liker like godt som katten betyr ikke at det er ok for naturen. I enkelte deler av verden, særlig Osceania, er huskatt et så stort problem at det vurderes lovregulering på kattehold fordi de faktisk står i fare for å permanent utrydde flere småfuglarter. I USA dreper tamkatt over 3,7 milliarder småfugl i året (for ikke å snakke om antall smågnagere) og skaper store problemer i balansen mellom rovdyr og byttedyr i naturen. Trusselen er heller ikke noe mindre i Europa, vi får flere og flere katter og det går utover både småfugl og smågnager. Naturen klarer å regulere seg selv så lenge vi ikke kødder med den, men å introdusere en fremmed, effektiv jeger i en allerede veltilpasset biotop er nettopp å kødde med naturen.

Jeg mener faktisk at dersom man ikke er villig for å tilrettelegge for innekatt med det det innebærer av aktivisering og evt kattegård i hage eller på veranda, bør man for miljøets skyld velge et annet kjæledyr. Det er også bevist at innekatter lever lengre, har færre skader og sykdommer og er generelt sunnere enn utekatter, så for katten sin del er det heller ikke noen fordel å la dem være utegående, det er en gammel og seiglivet myte. (Til og med PETA er for innekatter: http://www.peta.org/living/companion-animals/caring-animal-companions/caring-cats/indoor-cats/)

Anonymous poster hash: 2c5dc...dbb

Huskatter er ikke en "naturlig del av biotopen" av den enkle grunn at det er et husdyr. Et tamdyr. I Norge har vi hatt katter i over tusen år. Det er dessverre en del kattehatere der ute som gjør alt de kan for å gi katten dårlig rykte. De kommer alltid med trusler til katten, aldri til menneskene bak som for eksempel ikke sterilserer kattene sine - eller enda verre - forsømmer og vanskjøter kjæledyrene sine.

Det er selvfølgelig ikke katten alene som er med på å senke bestanden av fugler og gnagere selv om noen faktisk skulle tro det. Hvis vi skal snakke om hvilken art som dreper, ødelegger og truer dyrearter og miljøet, er det mennesket som må nevnes.

Anonymous poster hash: 8b434...158

[AnonymBruker]

Sikker på at du gjør nok for å tilfredsstille behovene? Har du nok klatrestativer og klatrehyller? Leker du gentlig nok med dem? Er de kastrerte?

Anonymous poster hash: 05441...fef

[AnonymBruker]

Jeg har innekatter. Har en stor balkong hvor de kan boltre seg på. Jeg tar de også med ut av og til. Kattene mine er rasekatter så blir feil å si at det er dyreplageri som mange mennesker påstår. Kattene mine, og spesielt den eldste hyperventilerer hver gang hun er ute så jeg sluttet med det. Hun er ute på balkongen men lenger enn det vil hun ikke. Hun liker seg best inne. Ja man kan vende dem til det men de har tross alt kommet fra raseoppdrett hvor de er blitt innekatter, og de vet ikke om annet derfor liker de seg inne. Det som derimot er å plage kattene er å ta dem med på hytta på sommeren å gi dem "frihet" for deretter å stenge dem inne! Så derfor er det en dårlig ide. Enten må de være ute eller inne. Du kan ha en utegård men ikke send dem avgårde for så å holde dem inne. Da blir kattene ulykkelige :/

Syns du skal beholde dem og husk de er innekatter de vet ikke annet og derfor har de det bra. Vi skal kjøpe oss et hus etterhvert å der skal vi bygge et fint inngjerdet hageområde hvor de kan styre på.

Anonymous poster hash: 96aed...b38

[AnonymBruker]

Som noen over her skriver er det ikke miljøvennlig å ha utekatter. Jeg selv er veldig for innekatter og min venninne har to birmaer i blokk. Disse får daglig tur i bånd, ca. en time eller mer. Blir ikke likt som en luftetur med hund, men hun har dem i langline ute og lar dem løpe rundt, så klatre litt og utforske. Kanskje vurdere dette?

Anonymous poster hash: b8c79...c1f

[AnonymBruker]

Og jo, legger på en ting til; det er ikke bra å la dem være ute et halvår og deretter "sperre" dem inne hele vinteren. Tror de blir mye mer frustrerte da, ettersom de da vet om friheten av å være ute.

Anonymous poster hash: b8c79...c1f

[Aurora M.]

Helt ærlig, dette bekymrer meg. Huskatter er faktisk ikke en naturlig del av biotopen her til lands og gjør langt større skade på miljøet enn det man skulle tro. Selv om det virker greit at katten tar mus eller andre dyr eieren kanskje ikke liker like godt som katten betyr ikke at det er ok for naturen. I enkelte deler av verden, særlig Osceania, er huskatt et så stort problem at det vurderes lovregulering på kattehold fordi de faktisk står i fare for å permanent utrydde flere småfuglarter. I USA dreper tamkatt over 3,7 milliarder småfugl i året (for ikke å snakke om antall smågnagere) og skaper store problemer i balansen mellom rovdyr og byttedyr i naturen. Trusselen er heller ikke noe mindre i Europa, vi får flere og flere katter og det går utover både småfugl og smågnager. Naturen klarer å regulere seg selv så lenge vi ikke kødder med den, men å introdusere en fremmed, effektiv jeger i en allerede veltilpasset biotop er nettopp å kødde med naturen.

Jeg mener faktisk at dersom man ikke er villig for å tilrettelegge for innekatt med det det innebærer av aktivisering og evt kattegård i hage eller på veranda, bør man for miljøets skyld velge et annet kjæledyr. Det er også bevist at innekatter lever lengre, har færre skader og sykdommer og er generelt sunnere enn utekatter, så for katten sin del er det heller ikke noen fordel å la dem være utegående, det er en gammel og seiglivet myte. (Til og med PETA er for innekatter: http://www.peta.org/living/companion-animals/caring-animal-companions/caring-cats/indoor-cats/)

Anonymous poster hash: 2c5dc...dbb

Vel, skal en begynne å diskutere hvilke arter som ikke opprinnelig er en naturlig del av norsk fauna, så vil man måtte angripe langt flere enn huskatten.

Det finnes bevis for at katten ble temmet for om lag 4000 år siden, men man regner med at de har vært domestisert i så lenge som 10.000 år. Da folk begynte å holde den som husdyr, var det ikke fordi de skulle drepe "mus og andre dyr eieren ikke likte", men de var nødvendige for å holde bestanden av rotter og mus nede, og dermed smittebårne sykdommer som følge av disse.

Da katten kom til Norge for over 1000 år siden, var det altså ikke som kjæledyr, men som et høyt aktet nyttedyr som holdt forekomsten av pest og smittebårne sykdommer nede på et minimum. Den var også helt nødvendig for bønder for å holde mus og rotter unna kornlagre. Så kom hekseforfølgelsene i regi av den katolske kirke, og katten ble så og si utryddet. Resultatet (mange mener det er et direkte resultat, og de fleste er enige om at det har hatt stor innvirkning) ble svartedauen der 2/3 av Europas befolkning døde. Som følge av dette ble katten igjen "tatt inn i varmen" og har vært her siden.

Man kan enes om at katten ikke har den samme nyttefunksjon i dag med moderne bekjempelsesmetoder for rotter, men disse har også sine begrensninger. Når man oppdager en rotte/musepopulasjon har den fått lov til å utvikle seg i fred og ro over tid, og det må settes inn store ressurser for å bli kvitt den. Når det forholdsvis sjelden skjer, er det fordi katten holder bestanden nede. Alle skadedyrbekjempere er skjønt enig om at katten fremdeles er til uvurderlig hjelp for oss på dette området. Det samme kan de aller fleste av Norges bønder skrive under på.

Det har altså ikke noe med at katten dreper de dyrene eieren "ikke liker". Selv synes jeg både rotter og mus er søte skapninger, og jeg finner ikke noe frastøtende ved dem. Men man skal være bra historieløs om man ikke vet hva disse dyrene har forårsaket av skade og sykdom. Vi har hatt, og har fremdeles mye å takke katten for i så måte.

Jeg liker heller ikke det faktum at katten tar fugler, men å sammenligne situasjonen her i Norge med USA holder ikke vann, av den enkle grunn at USA flommer over av "villkatter". Man regner med (i snitt) at for hver 40. mus/rotte en katt tar så går det med èn fugl. Det gjelder først og fremst fugler som er svekket fra før, med unntak om våren med reir og unger. I Norge er det først og fremst snakk om fugler som holder seg nær til menneskene (naturlig nok), som f.eks meis, som er langt fra utrydningstruet.

Det er "villkatter" (altså hjemløse katter) som utvikles til å bli de beste jegerne og som dreper mest (og da naturlig nok også mest fugler fordi det krever eksepsjonelt gode jaktegenskaper). Vi vil ikke ha amerikanske tilstander her til lands (på noen som helst måte) og det er derfor jeg har viet 30 år av mitt liv til å hjelpe disse kattene. De fleste kattekull som er født ute, er det dessverre ikke håp for. De ender sitt liv hos veterinæren. Det gjelder også mange voksne katter som har vært for lenge uten menneskelig kontakt. Mange kan heldigvis berges. De kastreres, vaksineres, chippes og omplasseres i gode, faste hjem. Det er stort sett godt voksne katter jeg har omplassert. Mener du da at disse kattene burde stenges inne etter å ha levd på "fri pote" et halvt liv? Da kan jeg fortelle deg at det er en umulighet, og at det eneste alternativet som gjenstår da er avliving.

Når jeg sier jeg svært sjelden har omplassert katter som "rene innekatter" er det fordi min erfaring har lært meg at det ofte ikke stemmer, kattegård og luftemuligheter til tross.. Resultatet er at det nye hjemmet blir en kortvarig affære, noe som er svært beklagelig både overfor meg og organisasjonen jeg har jobbet for (som ønsker en viss kontroll over kattene), katten selv, og ny eier (jf. TS`erfaring).

Det er ikke sånn at jeg er noen ihuga motstander av innekatter. Jeg kjenner flere katter som er vokst opp inne, som ikke vet av annet, som får nok stimuli og lever et godt liv. Men det må kunne gå an å ha flere tanker i hodet på en gang. Det er lett å sitte og synse bak et tastatur, noe ganske annet blir det ofte når du jobber ute i den grelle virkeligheten.

Når man snakker om å faktisk gjøre noe, tror jeg det er få som gjør mer i forhold til de problemstillingene du har opp enn de som hanker inn "villkatter", kastrerer, merker og jobber aktivt for å få ned kattebestanden (ved å oppfordre til kastering og jobbe for lovpålagt kastrering og merking), og det er de som vier sitt liv til frivillig arbeid.

[Gjest Blomst83]

Nå skal ikke jeg si at det med de raptusene ikke handler om at den ikke trives inne, men alle våre katter som har vært/er utekatter har også hatt sånn raptuser hvor de plutselig begynner å spinne bortover stuegulvet,og løper opp og ned trappa som om de har fanden i hælene,men det stopper like brått som det startet så . Men hvis du føler veldig det på at du fangevokter så er det kanskje greit å gi de bort. Men du har i hvert fall 2.Jeg hadde en venninne som kontaktet dyrebeskyttelsen for å spørre om det med innekatt,og da fikk hun beskjed om at skulle hun ha det anbefalte de at hun hadde to.

[AnonymBruker]

Vel, skal en begynne å diskutere hvilke arter som ikke opprinnelig er en naturlig del av norsk fauna, så vil man måtte angripe langt flere enn huskatten.

Det finnes bevis for at katten ble temmet for om lag 4000 år siden, men man regner med at de har vært domestisert i så lenge som 10.000 år. Da folk begynte å holde den som husdyr, var det ikke fordi de skulle drepe "mus og andre dyr eieren ikke likte", men de var nødvendige for å holde bestanden av rotter og mus nede, og dermed smittebårne sykdommer som følge av disse.

Da katten kom til Norge for over 1000 år siden, var det altså ikke som kjæledyr, men som et høyt aktet nyttedyr som holdt forekomsten av pest og smittebårne sykdommer nede på et minimum. Den var også helt nødvendig for bønder for å holde mus og rotter unna kornlagre. Så kom hekseforfølgelsene i regi av den katolske kirke, og katten ble så og si utryddet. Resultatet (mange mener det er et direkte resultat, og de fleste er enige om at det har hatt stor innvirkning) ble svartedauen der 2/3 av Europas befolkning døde. Som følge av dette ble katten igjen "tatt inn i varmen" og har vært her siden.

Dette er en gammel myte. Svartedauden ble etter absolutt all sannsynlighet spredt via dråpesmitte og hadde ingen verdens ting med rotter å gjøre. Den tidligere hovedmistenkte loppa ville vanskelig være i stand til å spre sykdom så raskt og effektivt at det ville kunne lede til en så omfattende pandemi som svartedauen var. En relativt ny artikkel om dette kan leses her: http://www.theguardian.com/science/2014/mar/29/black-death-not-spread-rat-fleas-london-plague

Jeg liker heller ikke det faktum at katten tar fugler, men å sammenligne situasjonen her i Norge med USA holder ikke vann, av den enkle grunn at USA flommer over av "villkatter". Man regner med (i snitt) at for hver 40. mus/rotte en katt tar så går det med èn fugl. Det gjelder først og fremst fugler som er svekket fra før, med unntak om våren med reir og unger. I Norge er det først og fremst snakk om fugler som holder seg nær til menneskene (naturlig nok), som f.eks meis, som er langt fra utrydningstruet.

Det er "villkatter" (altså hjemløse katter) som utvikles til å bli de beste jegerne og som dreper mest (og da naturlig nok også mest fugler fordi det krever eksepsjonelt gode jaktegenskaper). Vi vil ikke ha amerikanske tilstander her til lands (på noen som helst måte) og det er derfor jeg har viet 30 år av mitt liv til å hjelpe disse kattene. De fleste kattekull som er født ute, er det dessverre ikke håp for. De ender sitt liv hos veterinæren. Det gjelder også mange voksne katter som har vært for lenge uten menneskelig kontakt. Mange kan heldigvis berges. De kastreres, vaksineres, chippes og omplasseres i gode, faste hjem. Det er stort sett godt voksne katter jeg har omplassert. Mener du da at disse kattene burde stenges inne etter å ha levd på "fri pote" et halvt liv? Da kan jeg fortelle deg at det er en umulighet, og at det eneste alternativet som gjenstår da er avliving.

Når jeg sier jeg svært sjelden har omplassert katter som "rene innekatter" er det fordi min erfaring har lært meg at det ofte ikke stemmer, kattegård og luftemuligheter til tross.. Resultatet er at det nye hjemmet blir en kortvarig affære, noe som er svært beklagelig både overfor meg og organisasjonen jeg har jobbet for (som ønsker en viss kontroll over kattene), katten selv, og ny eier (jf. TS`erfaring).

Det er ikke sånn at jeg er noen ihuga motstander av innekatter. Jeg kjenner flere katter som er vokst opp inne, som ikke vet av annet, som får nok stimuli og lever et godt liv. Men det må kunne gå an å ha flere tanker i hodet på en gang. Det er lett å sitte og synse bak et tastatur, noe ganske annet blir det ofte når du jobber ute i den grelle virkeligheten.

Når man snakker om å faktisk gjøre noe, tror jeg det er få som gjør mer i forhold til de problemstillingene du har opp enn de som hanker inn "villkatter", kastrerer, merker og jobber aktivt for å få ned kattebestanden (ved å oppfordre til kastering og jobbe for lovpålagt kastrering og merking), og det er de som vier sitt liv til frivillig arbeid.

Norsk ornitologisk forbund er uenig, de anslår at nåværende huskattbestand i Norge (omlag 700 000 katter, hvorav 93% er utegående) tar omkring 3,5 millioner småfugl i året. Videre, om man ser rasjonelt på det, er tamkatten like fremmed for naturen som andre innførte arter som feks mårhund - selv om den har vært her i mange år. 1000 år er svært lite i den store sammenhengen, mot de titalls tusen år det har tatt å skape den biotopen vi har tatt oss til rette i. (15000 år siden sist istid, men den skandinaviske halvøy har eksistert i over 50 millioner år med klima i utvikling før den tid) Det blir ellers på kanten til absurd å sammenligne dagens tilstander, med stadig økende huskattbestand og løskattbestand, med katten som nyttedyr på gårdsbruk før urbaniseringen av landet. Som sagt, 700 000 katter hvorav omlag 93% går fritt ute uten tilsyn (noe alle vi som har hatt katt vet at er en umulig oppgave uansett, den går dit den vil og gjør som den vil).

Uansett, jeg har stor respekt for det du gjør, og den erfaringen du har. Er også enig i at det er mildt sagt inhumant å tvinge en utekatt til å være inne, skal ikke påstå noe annet. Derimot synes jeg det er unødvendig å gjøre det motsatte, med tanke på at katten etter all sannsynlighet har det tryggere inne enn ute. Det var det denne tråden handlet om, og etter mitt syn bør man også vurdere flere faktorer enn at man tror at katten helst vil være ute. Å gå fra innekatt til utekatt har konsekvenser for flere enn katt og eier, det er det jeg vil frem til her.

Kan også legge til at jeg er langt fra uerfaren med katt her jeg "sitter og synser bak tastaturet", bare så det er nevnt. Man trenger ikke automatisk gå ut fra det bare fordi jeg er uenig med den vanligste oppfatningen. Det kan også sies at det er i Norge denne skråsikkerheten om at katt aller helst skal være utegående virker mest seiglivet, i de fleste andre land har ekspertene forlengst konkludert med at innekatt er tryggere enn utekatt, for både katten og miljøet. Man trenger vel heller ikke være rakettforsker for å kunne fastslå at dersom innekatt var normen ville uønskede kull og villkatter være mindre i antall enn det er?

Anonymous poster hash: 2c5dc...dbb

[maria b]

Jeg vil bare få stille et spørsmål her dere; hvor lenge bør omplasserte katter være innkatter før man kan begynne å slippe dem ut? Erfaring?

[AnonymBruker]

Jeg vil bare få stille et spørsmål her dere; hvor lenge bør omplasserte katter være innkatter før man kan begynne å slippe dem ut? Erfaring?

Omplasserte av hvilken grunn?

Minst 4 uker. Hvis de virker kvikke og oppegående, kan man etter fire uker begynne å ha dem ute, etter å ha vært ute med deg i bånd før den tid.

Anonymous poster hash: 05441...fef

[maria b]

Fra DB. De er 6 mnd. Har aldri vært ute før.

[Aurora M.]

Dette er en gammel myte. Svartedauden ble etter absolutt all sannsynlighet spredt via dråpesmitte og hadde ingen verdens ting med rotter å gjøre. Den tidligere hovedmistenkte loppa ville vanskelig være i stand til å spre sykdom så raskt og effektivt at det ville kunne lede til en så omfattende pandemi som svartedauen var. En relativt ny artikkel om dette kan leses her: http://www.theguardian.com/science/2014/mar/29/black-death-not-spread-rat-fleas-london-plague

Norsk ornitologisk forbund er uenig, de anslår at nåværende huskattbestand i Norge (omlag 700 000 katter, hvorav 93% er utegående) tar omkring 3,5 millioner småfugl i året. Videre, om man ser rasjonelt på det, er tamkatten like fremmed for naturen som andre innførte arter som feks mårhund - selv om den har vært her i mange år. 1000 år er svært lite i den store sammenhengen, mot de titalls tusen år det har tatt å skape den biotopen vi har tatt oss til rette i. (15000 år siden sist istid, men den skandinaviske halvøy har eksistert i over 50 millioner år med klima i utvikling før den tid) Det blir ellers på kanten til absurd å sammenligne dagens tilstander, med stadig økende huskattbestand og løskattbestand, med katten som nyttedyr på gårdsbruk før urbaniseringen av landet. Som sagt, 700 000 katter hvorav omlag 93% går fritt ute uten tilsyn (noe alle vi som har hatt katt vet at er en umulig oppgave uansett, den går dit den vil og gjør som den vil).

Uansett, jeg har stor respekt for det du gjør, og den erfaringen du har. Er også enig i at det er mildt sagt inhumant å tvinge en utekatt til å være inne, skal ikke påstå noe annet. Derimot synes jeg det er unødvendig å gjøre det motsatte, med tanke på at katten etter all sannsynlighet har det tryggere inne enn ute. Det var det denne tråden handlet om, og etter mitt syn bør man også vurdere flere faktorer enn at man tror at katten helst vil være ute. Å gå fra innekatt til utekatt har konsekvenser for flere enn katt og eier, det er det jeg vil frem til her.

Kan også legge til at jeg er langt fra uerfaren med katt her jeg "sitter og synser bak tastaturet", bare så det er nevnt. Man trenger ikke automatisk gå ut fra det bare fordi jeg er uenig med den vanligste oppfatningen. Det kan også sies at det er i Norge denne skråsikkerheten om at katt aller helst skal være utegående virker mest seiglivet, i de fleste andre land har ekspertene forlengst konkludert med at innekatt er tryggere enn utekatt, for både katten og miljøet. Man trenger vel heller ikke være rakettforsker for å kunne fastslå at dersom innekatt var normen ville uønskede kull og villkatter være mindre i antall enn det er?

Anonymous poster hash: 2c5dc...dbb

Det virker som en gjennomgående trend hos deg at du karakteriserer alt som ikke bygger opp under dine argumenter som "myter". Jeg vet godt hva ornitologisk forbund hevder, og jeg vet også at det hersker stor uenighet blant andre fagfolk om deres estimat stemmer. Jeg kunne ha fylt denne siden med linker som hevder det motsatte av det du linker til, både ang. svartedauden og katters nytte kontra katters fare i norsk fauna, men jeg ser det som bortkastet rett og slett. De "foregangslandene" du viser til ang. innekatter, er for øvrig de samme som argumenterer varm for hunder i bur.. Heldigvis finnes sterke krefter på motsatt side også der. Selvsagt er katter tryggere inne! Fugler i bur er også tryggere enn i det fri. Det er et elendig argument. Forekomsten av adferdsproblemer hos innekatter er skyhøy i forhold til de kattene som får bevege seg ute i det fri. Jeg velger å avslutte diskusjonen her. Jeg gikk inn i tråden for å råde TS som tydelig ser at hennes katter ikke har det godt med bare å være inne, og det rådet står jeg for. Så ønsker jeg henne lykke til med å finne den beste løsningen.

[AnonymBruker]

Jeg har innekatter. Har en stor balkong hvor de kan boltre seg på. Jeg tar de også med ut av og til. Kattene mine er rasekatter så blir feil å si at det er dyreplageri som mange mennesker påstår. Kattene mine, og spesielt den eldste hyperventilerer hver gang hun er ute så jeg sluttet med det. Hun er ute på balkongen men lenger enn det vil hun ikke. Hun liker seg best inne. Ja man kan vende dem til det men de har tross alt kommet fra raseoppdrett hvor de er blitt innekatter, og de vet ikke om annet derfor liker de seg inne. Det som derimot er å plage kattene er å ta dem med på hytta på sommeren å gi dem "frihet" for deretter å stenge dem inne! Så derfor er det en dårlig ide. Enten må de være ute eller inne. Du kan ha en utegård men ikke send dem avgårde for så å holde dem inne. Da blir kattene ulykkelige :/

Syns du skal beholde dem og husk de er innekatter de vet ikke annet og derfor har de det bra. Vi skal kjøpe oss et hus etterhvert å der skal vi bygge et fint inngjerdet hageområde hvor de kan styre på.

Anonymous poster hash: 96aed...b38

Er helt enig med deg. Jeg har også rasekatter, som er innekatter. De har rett og slett ikke det instinktet at de vil ut, da de er avlet opp til å være inne. Og ikke tror jeg de ville klart seg ute heller, de har ikke de samme instinktene og er ikke akkurat gatesmarte som andre huskatter. Mine får selvsagt lov til å være med ut på terrassen som dine, men de er heller ikke veldig fan av det

Anonymous poster hash: 212f7...02e

[LempikasPromise]

Ang raptuser så er ikke det noe unormalt, hverken når det gjelder innekatter eller utekatter http://www.simonscat.com/Films/Crazy-Time/ <-- morsom og illustrerende film

Og hvorvidt det er riktig å ha dem inne? Vel, jeg har innekatter, har to rasekatter, den ene vil ikke ut i det hele tatt, han kan strekke seg til å sitte litt på terassen, og den andre kan ikke gå ut pga at hun er blind, men er selvsagt med på verandaen om hun vil det. Jeg synes folk må gjøre det de selv synes er riktig, men jeg hadde absolutt ikke hatt dem ute halve året, og inne andre halvåret. Enten så må de få mulighet til å være ute når de selv vil det, eller at man holder dem inne hele tiden.

[AnonymBruker]

Alle katter får raptuser, så det er helt vanlig. For de kattene som er vant til å være ute fra før, så er det best å kunne få være ute. Når det er sagt, så kan man ikke bare slippe ut puser som er vant til å bare være inne. Man må vente minst fire uker før de kan slippes ut når de er på et nytt sted. Ellers vil de bare prøve å finne veien hjem igjen. Det kan hende de uansett vil lete etter veien hjem, så det er ikke alltid det går heller. Katter er ikke glad i å flytte, da de knytter seg veldig til stedet de bor.

Anonymous poster hash: c8b2c...e4b