AnonymBruker Skrevet 14. april 2014 #1 Del Skrevet 14. april 2014 Har nylig fått kaniner i hus, tre nydelige små unger fra årets kull. Fra før har jeg hatt to kaniner hvorav jeg med et par måneders mellomrom fant dem døde i buret - begge var gamle og det er jo bare naturens gang, men jeg klarer bare ikke å glemme følelsen idet jeg åpnet døren til buret og kaninen lå der og jeg forstod hva som hadde hendt. Jeg føler meg vel litt skyldig også, jeg var veldig nede på den tiden og gav ikke kaninene den stimulien de hadde fortjent. Riktignok var buret stort og de hadde en egen luftegård og alt slikt, men jeg føler jeg ikke gav dem nok kjærlighet... Jeg vet det er irrasjonelt, men jeg er så redd for å gjøre noe feil nå, for å ikke gi kaninene det beste livet de kan få. Akkurat nå er kaninene inne i en lekegrind og den ene ligger og sover på siden med lukkede øyne, og jeg vet jo at de trenger hvile og at det er bra at den føler seg trygg nok til å sove, men jeg er likevel kjemperedd for at den ikke kommer til å våkne igjen eller at den er syk uten at jeg merker det og får gjort noe med det. Trengte bare å få luftet dette... Er det noen andre som har følt det slik? Går det over? Anonymous poster hash: c138e...3d6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. april 2014 #2 Del Skrevet 14. april 2014 Da jeg gikk på barneskolen, i 5.klasse, var det en jente som hadde et hamster hun var veldig glad i. Hamsteret døde da hun kom hjem fra skolen tirsdag. Hun fant det død, og hun ble hjemme onsdagen. Da husker jeg at det var mange elever på skolen som hadde liten forståelse for at hun sørget. Det var jo bare et hamster... Men denne jenta hadde dype følelser for hamsteret, så for henne var det ikke bare et hamster. Det fins jo de som mister fugl, hund, katt og hest, og de sørger jo som mennesker sørger overfor tap av venner og nære. Sorg er sorg, og du har lov til å sørge. Du må gjerne prate med noen om det, eller lufte følelsene dine her inne. Selv har jeg mistet både hund og katt og fugl, og jeg sørget dypt alle gangene... Jeg tror jeg sørget mer, siden jeg hadde dype bånd til disse dyrene, enn når mine nærmeste døde, som jeg ikke hadde noen dype bånd til. God klem fra meg. Anonymous poster hash: 8862f...405 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå