Ville du solgt en hund til noen som var kledd i pels?

[AnonymBruker]

Svaret mitt ville defintivt vært nei, uten tvil.

Anonymous poster hash: 5602c...432

[Wildberry]

Ville du ha solgt hund til noen som gikk kledd i skinn da?

[Gjest heihade]

Nei. Ikke fordi jeg tror hunden ville blitt til pels, men hvis jeg selger dyr så tar jeg meg friheten og retten til å dømme kundene på alle måter. Jeg skal tross alt selge dem et levende liv de skal ha i 10+ år. Synes pels sier nok om moralen til vedkommende at det fører til at jeg ikke liker dem - og jeg selger ikke hund til folk jeg ikke liker.

[Mellowhellow]

Nei, da ville jeg ha beholdt hunden

[AnonymBruker]

Ja, ingen problem...

Anonymous poster hash: 80b71...a4d

[AnonymBruker]

Ville du ha solgt hund til noen som gikk kledd i skinn da?

Ja, jeg går ikke i skinn selv, men det er stor forskjell på pelsindustrien og kjøttindustrien. At hele dyret blir brukt ser jeg kun på som positivt. Det er et hav av instinkt, frykt og behov mellom en ku og et rovdyr. Var det pels fra et dyr flådd etter en jakttur for å regulere bestanden så hadde jeg også solgt.

Vil si det handler mer om mangel på kunnskap, og ikke prinsipp som er grunnen for at jeg ikke ville solgt dersom jeg var oppdretter. Å overlate en hund til en person som ikke har elementær forståelse for hva et rovdyr trenger hadde aldri falt meg inn.

Spør fordi en venninne av meg skal omplassere hunden og hun fikk et helvete fordi hun sa nei til en dame ikledd en revelue... Man vil da ikke risikere at hunden blir plassert i bur hele døgnet uten mosjon, eller hjernetrim. Det er tross alt ikke så stor forskjell på rev og hund, og når noen mennesker tenker at det er et fint liv for et rovdyr å leve hele livet i et bur på under 2 kvadrat, vel...Hvordan liv vil det være for en hund dersom eier har et slikt syn?

Anonymous poster hash: 5602c...432

[Wildberry]

Jeg er enig i at det er stor forskjell på skinn og pels, jeg var bare nysgjerrig på hvor spørsmålet kom fra.

Jeg skjønner godt din venninne. Hvis man må omplassere en hund man er glad i, så vil man gjøre alt for at hunden skal få det bra. Det er umulig å vite helt sikkert om folk er det de gir seg ut for å være, og da er det naturlig at man legger ekstra stor vekt på alt man lærer om personen ut i fra det de sier, måten de går kledd, måten de behandler hunden når de møter den, osv. Det man leser mellom linjene er vel så viktig som hva personen ønsker å formidle.

Jeg går ut i fra at de som ga venninnen din et rent helvette var damen med reveluen eller hennes familie? Det er jo klart de synes det er urettferdig og er totalt uenig i din vennines beslutning. De har jo tydeligvis ikke samme mening om pelsdyrnæringen, og vil neppe se forbindelsene du trekker mellom pelsbruker og uegnet hundeeier.

Jeg synes det er naturlig at en som må omplassere hunden sin (eller selge valper) leter etter folk som har samme forhold til dyr som dem selv. Man har ansvaret for at hunden havner i gode hender, og da dømmer man selvfølgelig ut i fra hva en selv mener er best.

[AnonymBruker]

Jeg er forferdelig glad i hunder, og jeg har hatt hund hele livet. At det da skal være mer relevant at jeg har ei jakke med en pelsbit på er ganske interessant. Jakka har jeg hatt i to år, hund har jeg hatt i tilsammen 20 år.

Det virker som mange har den innstillingen at "hvis de har pels, trenger jeg ikke vite mer om dem, da vet jeg at de er dyremishandlere/inhumane/uopplyste/osv".

Men hva sier det egentlig om deres egen refleksjonsevne? Tror dere virkelig at alle som eier eller kjøper pels er en homogen gruppe?

Anonymous poster hash: 42939...bdd

[Skywise]

Jeg kan si så pass at skulle jeg solgt et valpekull eller omplassert en voksen hund, så hadde jeg hatt helt andre ting å tenke på enn hvorvidt kjøper brukte pels eller ikke. Skulle jeg liksom utelukket alle som brukte klær fra H&M fordi de produseres ved hjelp av barnearbeid også da? Folk som spiser kylling pga. hvordan industrien drives?

Jeg ville sett etter kjøpere som var genuint interessert i min rase og som hadde mer info om den enn at de hadde sett den i en bok, som hadde edruelige holdninger og tanker om hundehold som samstemte noenlunde med mine tanker, at jeg kom godt overens med dem og ikke minst at livssituasjonen deres tilsa at de kunne ta vare på en hund. Om de hadde vært genuint interessert i mine linjer, hadde ambisjoner innen konkurranse eller var meget aktive hundefolk ville det vært et stort pluss. Men hvorvidt kjøperne ga penger under innsamlingsaksjoner, røyket, var tjukke eller brukte pels, er ikke noe jeg ser på som en medvirkende faktor på hvilket liv denne personen kan gi en hund. Og det er jo tross alt det jeg er interessert i som selger, at hunden skal få et bra liv, ikke å dømme folk etter hva de velger å gjøre i sine liv som ikke rammer hunden på noen måte.

Pelsindustrien er ikke særlig mye verre enn kjøttindustrien, men med en gang dyret får store, våte øyne og fluffy pels blir det med en gang rabalder. Hvem bryr seg om de tusenvis av kyllingene som tilbringer hele livet sitt tett i tett og blir hakket i hjel når det sitter noen hundre minker rundt omkring på forskjellige pelsfarmer? Kan noen opplyse meg om hvorfor det er greit å holde griser innelukket i små båser, mens det ikke er greit å holde rev i små bur? Ikke kom med argumentet om optimalitet, fordi det er ikke optimalt for planteetere å stå i små binger, like lite som det er optimalt for rovdyr.

[AnonymBruker]

Ja det er andre ting jeg ville lagt vekt på.

Anonymous poster hash: 84cca...641

[Jolene]

Jeg kan si så pass at skulle jeg solgt et valpekull eller omplassert en voksen hund, så hadde jeg hatt helt andre ting å tenke på enn hvorvidt kjøper brukte pels eller ikke. Skulle jeg liksom utelukket alle som brukte klær fra H&M fordi de produseres ved hjelp av barnearbeid også da? Folk som spiser kylling pga. hvordan industrien drives?

Jeg ville sett etter kjøpere som var genuint interessert i min rase og som hadde mer info om den enn at de hadde sett den i en bok, som hadde edruelige holdninger og tanker om hundehold som samstemte noenlunde med mine tanker, at jeg kom godt overens med dem og ikke minst at livssituasjonen deres tilsa at de kunne ta vare på en hund. Om de hadde vært genuint interessert i mine linjer, hadde ambisjoner innen konkurranse eller var meget aktive hundefolk ville det vært et stort pluss. Men hvorvidt kjøperne ga penger under innsamlingsaksjoner, røyket, var tjukke eller brukte pels, er ikke noe jeg ser på som en medvirkende faktor på hvilket liv denne personen kan gi en hund. Og det er jo tross alt det jeg er interessert i som selger, at hunden skal få et bra liv, ikke å dømme folk etter hva de velger å gjøre i sine liv som ikke rammer hunden på noen måte.

Pelsindustrien er ikke særlig mye verre enn kjøttindustrien, men med en gang dyret får store, våte øyne og fluffy pels blir det med en gang rabalder. Hvem bryr seg om de tusenvis av kyllingene som tilbringer hele livet sitt tett i tett og blir hakket i hjel når det sitter noen hundre minker rundt omkring på forskjellige pelsfarmer? Kan noen opplyse meg om hvorfor det er greit å holde griser innelukket i små båser, mens det ikke er greit å holde rev i små bur? Ikke kom med argumentet om optimalitet, fordi det er ikke optimalt for planteetere å stå i små binger, like lite som det er optimalt for rovdyr.

For et fantastisk bra innlegg! 110% enig i det du skriver!

[Cathrine88]

Nei, jeg ville fått et virkelig dårlig inntrykk av vedkommende, og da ville det selvsagt ikke ha blitt noen hund på dem.

[Tøytigern]

Ja. Hvis hunden likte dem.

[AnonymBruker]

Jeg kan si så pass at skulle jeg solgt et valpekull eller omplassert en voksen hund, så hadde jeg hatt helt andre ting å tenke på enn hvorvidt kjøper brukte pels eller ikke. Skulle jeg liksom utelukket alle som brukte klær fra H&M fordi de produseres ved hjelp av barnearbeid også da? Folk som spiser kylling pga. hvordan industrien drives?

Jeg ville sett etter kjøpere som var genuint interessert i min rase og som hadde mer info om den enn at de hadde sett den i en bok, som hadde edruelige holdninger og tanker om hundehold som samstemte noenlunde med mine tanker, at jeg kom godt overens med dem og ikke minst at livssituasjonen deres tilsa at de kunne ta vare på en hund. Om de hadde vært genuint interessert i mine linjer, hadde ambisjoner innen konkurranse eller var meget aktive hundefolk ville det vært et stort pluss. Men hvorvidt kjøperne ga penger under innsamlingsaksjoner, røyket, var tjukke eller brukte pels, er ikke noe jeg ser på som en medvirkende faktor på hvilket liv denne personen kan gi en hund. Og det er jo tross alt det jeg er interessert i som selger, at hunden skal få et bra liv, ikke å dømme folk etter hva de velger å gjøre i sine liv som ikke rammer hunden på noen måte.

Pelsindustrien er ikke særlig mye verre enn kjøttindustrien, men med en gang dyret får store, våte øyne og fluffy pels blir det med en gang rabalder. Hvem bryr seg om de tusenvis av kyllingene som tilbringer hele livet sitt tett i tett og blir hakket i hjel når det sitter noen hundre minker rundt omkring på forskjellige pelsfarmer? Kan noen opplyse meg om hvorfor det er greit å holde griser innelukket i små båser, mens det ikke er greit å holde rev i små bur? Ikke kom med argumentet om optimalitet, fordi det er ikke optimalt for planteetere å stå i små binger, like lite som det er optimalt for rovdyr.

Hvor mye kunnskap har man dersom man tror at et rovdyr i hundefamilien har det bra i bur? Jeg ville heller ikke tenkt tanken dersom valpekjøperen støttet valpefabrikker, samme greia. Som sagt, det er ikke av prinsipp men i frykt for at personen ikke hadde hatt tilstrekkelig kunnskap om behov for mental og fyisk stimuli, og ikke minst evnen til å forstå språket og psykologien til hunden, det er for meg verdt mer enn allverdens konkurranser og lydighet.

Det har ingenting med søthet å gjøre. Jeg har gått på landbruksskole der vi ble plassert ut på forskjellige gårder, forholdene for kylling var på ingen måte optimalt, men kravene har forandret seg enormt de siste årene, og dyrene har det mye bedre nå enn bare for noen få år siden. Alle grisene hadde stor binge, og kom ut på sommeren, det er ikke slik at de blir plassert i en bøyle der de skal være diemaskiner for ungene. Dyrene her var sosiale, trygge og ingen form for stereotypisk atferd. Ble også pelsfarm-besøk og forskjellen var enorm. Fra trygge, rolige dyr som er avlet frem for et liv blant mennesker, til fryktsomme nervevrak av noen dyr. Det er forskjell på dyr, og rovdyr er skapt for å jakte, utfordre seg selv, tilbakelegge store områder, ha revir, og er avhengig av en fluktvei. Hva tror du skjer når et aktivt rovdyr mister alle mulighetene for denne naturlige atferden, om du er vandt med rovdyr i fangenskap (altså hund) så vet du hva som skjer. Understimulanse, passivitet, apati og til slutt utvikler de tvangslidelser som siste utvei før galskap. Det blir på nøyaktig det samme om man plasserer en hund i bur uten tur, hjernetrim, der den ikke får utløp for noe som helst bortsett fra å spise, drikke og sove (bortsett fra at hunden faktisk er domistisert og vandt med mennesker) Det er ikke pga fluffy pels, og store øyne, men at rovdyr er og vil aldri bli tilpasningsdyktig nok for et slikt liv på lik linje som med kyr, gris, kylling, og sau både mentalt og fysisk. Hva skjer om man setter ut kyr på et beite? De blir, de holder seg på samme område, gresser og tar livet med ro, hva skjer dersom man setter ut en rev eller mink på et beite? De vil stikke så fort de har muligheten for det ligger i instinktene deres, og å holde slike dyr innesperret døgnet rundt i bur på 1,5 kvadrat er intet annet enn ren dyremishandling. Og noen hundre mink? En gjenomsnittelig pelsfarm har flere tusen dyr, og alt de har mulighet til å gjøre er å sove, spise og drikke, intet liv for et rovdyr. Rovdyr har også en helt annen anatomi enn landbruksdyr, de er totalt avhengig av å bruke kroppen noe de gjør hele sitt våkne liv i det fri. Alle avlsdyr som jeg har sett på farmer har benhinnebetennlse i større eller mindre grad, mange gikk på et helt annet ledd, muskelmassen er ødelagt, og dyrene er overvektig, alt dette pga. minimal mosjon, repetiv og unormal bevegelsesmønster (for å ikke snakke om for hvert skritt de tar så forsvinner mye av labben i gitteret, noe som også resulterer i knekte klør da de ikke blir slipt ned av normal slitasje slik de gjør i vill tilstand) Nei, landbruksdyr og rovdyr kan på ingen måte sammenlignes. Det blir som å sammenligne en hest og en hamster. Forskjellige type dyr med totalt forskjellige behov.

Så om en hundekjøper synes at det er helt OK at rovdyr lever et slikt liv, hva forhindrer vel den personen å sette en hund i bur? For den personen kan hunden elske sin elskede trygge hule, mens i realiteten så er hunden passiv, og dette er kun et eksempel. For det ligger mer enn kunnskap om konkurranser, lydighet, utstilling, linjer og rase. Jeg ville heller hatt en person som forsto språk, instinkt, behov, og psykologien til hunden.

Anonymous poster hash: 5602c...432

[AnonymBruker]

Jeg er forferdelig glad i hunder, og jeg har hatt hund hele livet. At det da skal være mer relevant at jeg har ei jakke med en pelsbit på er ganske interessant. Jakka har jeg hatt i to år, hund har jeg hatt i tilsammen 20 år.

Det virker som mange har den innstillingen at "hvis de har pels, trenger jeg ikke vite mer om dem, da vet jeg at de er dyremishandlere/inhumane/uopplyste/osv".

Men hva sier det egentlig om deres egen refleksjonsevne? Tror dere virkelig at alle som eier eller kjøper pels er en homogen gruppe?

Anonymous poster hash: 42939...bdd

Ja, helt ærlig så tror jeg det. Lite opplyste, og manglende interessen av ok dyrehold og å sette seg inn i ting, og da kan man ikke forvente at personen skal sette seg inn i hundehold heller.

Anonymous poster hash: 5602c...432

[Aurora M.]

Etter mange år med omplassering av katter har jeg lært meg å ikke skue hunden på hårene, for å si det sånn. Det viktigste for meg har vært å vite at dyret har fått det godt, og det har det fått hos pene fruer med pels, shabby mannfolk med langt hår/skjegg og omtrent hasjpipa hengende ut munnviken (for å ta litt i), skinheads med skinnjakke og ansiktet fullt av tatoveringer, jeger filibombombom med bøsja hengende over skuldra, kort sagt: Alle typer mennesker!

Det finnes perler av katte eller hundeelskere i alle lag i samfunnet, så her gjelder det å holde hodet kaldt, se bak det ytre og se til hjertet, iaktta væremåte og bli nok kjent til at man finner ut om den rette holdningen til katte/hundehold er på plass.

Man kan ikke la egne fordommer stå i veien for at dyret kanskje kan få den beste eieren det kan få. Skulle jeg ha omplassert kun til mennesker jeg selv kunne tenke meg å være venner med, og som har de samme holdningene som meg, så hadde det ikke blitt mange omplasseringer for å si det sånn.

At man går med pels behøver slett ikke bety at man bifaller pelsdyrhold. Det er enda mange som ikke er bevisstgjort på hva det innebærer, unge som eldre. Man må huske at det å bruke pels har tradisjon her i kalde nord helt tilbake til urtiden. Det tar mer enn en generasjon å snu denne holdningen og før alle har kunnskap nok til å ta et valg ut fra de rette premisser, eller si, før alle føler de må ta et bevisst valg.

Mange har jo arvet pels fra en elsket mor/bestemor, og er milevidt fra å tenke over hva de går og bærer på. Men om de nå vet det, og er for pelsdyrhold, så gjør jo heller ikke det dem automatisk til dårlige hundeeiere.

La oss nå si hvis hunden din "faller for" en snill, voksen dame som har hatt mange flotte godt oppdratte hunder før. Hun har god råd, alt på stell og du vet at hunden ville ha fått all verdens kjærlighet og tid. Ville du da ha sagt nei ene og alene fordi hun hadde pels? Høres merkelig ut synes jeg..

[Shira]

Ville aldri skaffa meg en hund for så å selge den.

[AnonymBruker]

Etter mange år med omplassering av katter har jeg lært meg å ikke skue hunden på hårene, for å si det sånn. Det viktigste for meg har vært å vite at dyret har fått det godt, og det har det fått hos pene fruer med pels, shabby mannfolk med langt hår/skjegg og omtrent hasjpipa hengende ut munnviken (for å ta litt i), skinheads med skinnjakke og ansiktet fullt av tatoveringer, jeger filibombombom med bøsja hengende over skuldra, kort sagt: Alle typer mennesker!

Det finnes perler av katte eller hundeelskere i alle lag i samfunnet, så her gjelder det å holde hodet kaldt, se bak det ytre og se til hjertet, iaktta væremåte og bli nok kjent til at man finner ut om den rette holdningen til katte/hundehold er på plass.

Man kan ikke la egne fordommer stå i veien for at dyret kanskje kan få den beste eieren det kan få. Skulle jeg ha omplassert kun til mennesker jeg selv kunne tenke meg å være venner med, og som har de samme holdningene som meg, så hadde det ikke blitt mange omplasseringer for å si det sånn.

At man går med pels behøver slett ikke bety at man bifaller pelsdyrhold. Det er enda mange som ikke er bevisstgjort på hva det innebærer, unge som eldre. Man må huske at det å bruke pels har tradisjon her i kalde nord helt tilbake til urtiden. Det tar mer enn en generasjon å snu denne holdningen og før alle har kunnskap nok til å ta et valg ut fra de rette premisser, eller si, før alle føler de må ta et bevisst valg.

Mange har jo arvet pels fra en elsket mor/bestemor, og er milevidt fra å tenke over hva de går og bærer på. Men om de nå vet det, og er for pelsdyrhold, så gjør jo heller ikke det dem automatisk til dårlige hundeeiere.

La oss nå si hvis hunden din "faller for" en snill, voksen dame som har hatt mange flotte godt oppdratte hunder før. Hun har god råd, alt på stell og du vet at hunden ville ha fått all verdens kjærlighet og tid. Ville du da ha sagt nei ene og alene fordi hun hadde pels? Høres merkelig ut synes jeg..

At noen velger å kjøpe pels og gå med det vitner for meg som mangel på elementær kunnskap om rovdyr, og jeg ville da ikke solgt et rovdyr til en slik person. Har man kunnskap om hva en hund trenger, så har man også kunnskap og fornuftighet til å forstå at pelsdyr som er i samme familie med de samme type instinktene ikke har et godt liv i et bur uten mosjon, mental og fysisk stimuli. Jeg hadde tenkt mitt om at personen enten ikke brydde seg nevneverdig om dyr, eller at man har et helt feil syn på hva et rovdyr trenger, da også hund.

Anonymous poster hash: 5602c...432

[AnonymBruker]

Hvor mye kunnskap har man dersom man tror at et rovdyr i hundefamilien har det bra i bur? Jeg ville heller ikke tenkt tanken dersom valpekjøperen støttet valpefabrikker, samme greia. Som sagt, det er ikke av prinsipp men i frykt for at personen ikke hadde hatt tilstrekkelig kunnskap om behov for mental og fyisk stimuli, og ikke minst evnen til å forstå språket og psykologien til hunden, det er for meg verdt mer enn allverdens konkurranser og lydighet.

Det har ingenting med søthet å gjøre. Jeg har gått på landbruksskole der vi ble plassert ut på forskjellige gårder, forholdene for kylling var på ingen måte optimalt, men kravene har forandret seg enormt de siste årene, og dyrene har det mye bedre nå enn bare for noen få år siden. Alle grisene hadde stor binge, og kom ut på sommeren, det er ikke slik at de blir plassert i en bøyle der de skal være diemaskiner for ungene. Dyrene her var sosiale, trygge og ingen form for stereotypisk atferd. Ble også pelsfarm-besøk og forskjellen var enorm. Fra trygge, rolige dyr som er avlet frem for et liv blant mennesker, til fryktsomme nervevrak av noen dyr. Det er forskjell på dyr, og rovdyr er skapt for å jakte, utfordre seg selv, tilbakelegge store områder, ha revir, og er avhengig av en fluktvei. Hva tror du skjer når et aktivt rovdyr mister alle mulighetene for denne naturlige atferden, om du er vandt med rovdyr i fangenskap (altså hund) så vet du hva som skjer. Understimulanse, passivitet, apati og til slutt utvikler de tvangslidelser som siste utvei før galskap. Det blir på nøyaktig det samme om man plasserer en hund i bur uten tur, hjernetrim, der den ikke får utløp for noe som helst bortsett fra å spise, drikke og sove (bortsett fra at hunden faktisk er domistisert og vandt med mennesker) Det er ikke pga fluffy pels, og store øyne, men at rovdyr er og vil aldri bli tilpasningsdyktig nok for et slikt liv på lik linje som med kyr, gris, kylling, og sau både mentalt og fysisk. Hva skjer om man setter ut kyr på et beite? De blir, de holder seg på samme område, gresser og tar livet med ro, hva skjer dersom man setter ut en rev eller mink på et beite? De vil stikke så fort de har muligheten for det ligger i instinktene deres, og å holde slike dyr innesperret døgnet rundt i bur på 1,5 kvadrat er intet annet enn ren dyremishandling. Og noen hundre mink? En gjenomsnittelig pelsfarm har flere tusen dyr, og alt de har mulighet til å gjøre er å sove, spise og drikke, intet liv for et rovdyr. Rovdyr har også en helt annen anatomi enn landbruksdyr, de er totalt avhengig av å bruke kroppen noe de gjør hele sitt våkne liv i det fri. Alle avlsdyr som jeg har sett på farmer har benhinnebetennlse i større eller mindre grad, mange gikk på et helt annet ledd, muskelmassen er ødelagt, og dyrene er overvektig, alt dette pga. minimal mosjon, repetiv og unormal bevegelsesmønster (for å ikke snakke om for hvert skritt de tar så forsvinner mye av labben i gitteret, noe som også resulterer i knekte klør da de ikke blir slipt ned av normal slitasje slik de gjør i vill tilstand) Nei, landbruksdyr og rovdyr kan på ingen måte sammenlignes. Det blir som å sammenligne en hest og en hamster. Forskjellige type dyr med totalt forskjellige behov.

Så om en hundekjøper synes at det er helt OK at rovdyr lever et slikt liv, hva forhindrer vel den personen å sette en hund i bur? For den personen kan hunden elske sin elskede trygge hule, mens i realiteten så er hunden passiv, og dette er kun et eksempel. For det ligger mer enn kunnskap om konkurranser, lydighet, utstilling, linjer og rase. Jeg ville heller hatt en person som forsto språk, instinkt, behov, og psykologien til hunden.

Anonymous poster hash: 5602c...432

Anonymous poster hash: 3f954...304

[Wildberry]

Jeg kan si så pass at skulle jeg solgt et valpekull eller omplassert en voksen hund, så hadde jeg hatt helt andre ting å tenke på enn hvorvidt kjøper brukte pels eller ikke. Skulle jeg liksom utelukket alle som brukte klær fra H&M fordi de produseres ved hjelp av barnearbeid også da? Folk som spiser kylling pga. hvordan industrien drives?

Jeg ville sett etter kjøpere som var genuint interessert i min rase og som hadde mer info om den enn at de hadde sett den i en bok, som hadde edruelige holdninger og tanker om hundehold som samstemte noenlunde med mine tanker, at jeg kom godt overens med dem og ikke minst at livssituasjonen deres tilsa at de kunne ta vare på en hund. Om de hadde vært genuint interessert i mine linjer, hadde ambisjoner innen konkurranse eller var meget aktive hundefolk ville det vært et stort pluss. Men hvorvidt kjøperne ga penger under innsamlingsaksjoner, røyket, var tjukke eller brukte pels, er ikke noe jeg ser på som en medvirkende faktor på hvilket liv denne personen kan gi en hund. Og det er jo tross alt det jeg er interessert i som selger, at hunden skal få et bra liv, ikke å dømme folk etter hva de velger å gjøre i sine liv som ikke rammer hunden på noen måte.

Pelsindustrien er ikke særlig mye verre enn kjøttindustrien, men med en gang dyret får store, våte øyne og fluffy pels blir det med en gang rabalder. Hvem bryr seg om de tusenvis av kyllingene som tilbringer hele livet sitt tett i tett og blir hakket i hjel når det sitter noen hundre minker rundt omkring på forskjellige pelsfarmer? Kan noen opplyse meg om hvorfor det er greit å holde griser innelukket i små båser, mens det ikke er greit å holde rev i små bur? Ikke kom med argumentet om optimalitet, fordi det er ikke optimalt for planteetere å stå i små binger, like lite som det er optimalt for rovdyr.

Som vanlig har du veldig gode poenger, og i teorien er jeg enig, men jeg skjønner venninnen til TS likevel. Hvis man er en ihugga pelsmotstander, så skjønner jeg at det blir vanskelig å selge en hund til noen som bruker pels. Spesielt når man skal omplassere en hund som man har et nært forhold til. Man har gjerne en tanke om hva som er det perfekte hjem for en hund, og prøver så godt man kan å få det så nært opp mot det som mulig.

Personlig ville jeg aldri solgt til en som røyker, da forskning viser at hunder og katter også lider under passiv røyking, og det synes jeg at de skal slippe. Det betyr ikke at jeg går rundt å skuler stygt og dømmer alle hundeeiere som røyker, men hvis jeg hadde valper eller en voksen hund til omplassering så ville de vært mitt ansvar. Og personlig ville jeg ha vernet min hund fra passiv røyking, og det inkluderer de hundene jeg må finne gode hjem for.