Et filosofisk spm

[Gjest Corto Maltese]

Dette er et religiøst filosofisk spørsmål.

Hvordan kan den frie vilje sameksistere med guds forutbestemmelse?

[Linealuna]

Interresangt spørsmål!

Jeg er nå av den oppfatning at det ikke er Gud som forutbestemmer sjebnen til oss mennesker! Jeg tror det er vi selv som bestemmer vårt eget livsløp her på jorda!

Hvorfor jeg tror det!

Har skrevet litt om dette før, her inne! Min oppfatning er at vi er her på jorda som studenter. Når vi dør, drar vi hjem...kall det himmel...jeg kaller det universet! Der går vi gjennom livet vårt, ser på alt vi lærte, hva vi gjorde og hvordan vi levde, taklet utfordringer, hvordan vi oppførte oss mot oss selv og andre....osv.

Vi ser på om vi greide å innfri det vi bestemte oss for å lære da vi inkarnerte oss ned til jorden. Om vi fikk fullført oppgavene går vi videre, hvor det nå måtte være. Kanskje vibestemmer vi oss for et nytt liv, med nye muligheter og nye utfordringer! Eller så velger vi å bli født på nytt inn i de samme forholdene og det samme livet vi døde fra, for å få sjansen til å klare oppgavene på nytt.

Vi er født med fri vilje! Når vi har bestemt livsløpet vårt *hjemme* så husker vi jo ikke dette løpet når vi blir født. Men vi alle bærer i oss en vilje til å utføre *noe* som gir livet mål og mening. Men på veien møter vi stadig utfordringer og valg. Vi må ofte velge hva vi vil her nede. Enten innen jobb, familie osv. Men også valgene til hvordan tilføre livet noe som gir det mening.

Vår fri vilje er å kunne velge selv! Men for å fullføre disse oppgavene vi har satt oss hjemme, må vi også våge å bli kjent med *oss* her nede på jorda, finne ut hva vi står for.

Selv om *fasiten* på hvordan vi skal leve her nede ikke ligger svart på hvitt, i bokhylla vår, så ligger den i vårt indre. Men for å kunne få *lese* fasiten, må vi jobbe med oss selv, finne veien inn i vårt indre, åpne opp for innspill fra åndeverden. samt våge å lete etter svarene.

Men...vi kan også velge å IKKE lete, finne....ha skylapper for øynene. Vi kan late som vi ikke vet at det finns, vi kan benekte det, avskrive det helt, fordi det ikke er NORMALT å oppleve dette med ånder og han de kaller Gud!

Det er hva jeg tror. Vi bestemmer vår egen skjebne og har fri vilje til å følge den eller benekte den!

[mysan]

Jeg tror også vi velger de grove trekkene og selve målet selv, og så er det opp til de småbestemmelsene vi gjør underveis, hvordan vi skal klare oppgavene våre.

Klarer vi dem ikke, må vi prøve på nytt. Klarer vi dem, får vi prøve noe annet.

[Tabris]

Noen tolker det slik at vi har fri vilje med Gud vet allerede hva vi kommer til å bestemme oss for.

[Gjest StineSola]

Hvordan kan den frie vilje sameksistere med guds forutbestemmelse?

Den frie viljen er at vi er frie til å tro på Gud eller la vær. Når vi som tror på ham sier vi går i ferdiglagte gjerninger, mener vi at når vi ønsker å være en del av Guds verden, har han lagt ut veier for oss. F.eks nådegaver. Jeg har talent/nådegave for dans og har fått den frie viljen til å bruke det til egen vinning, eller bruke det til å hedre Gud og spre hans ord og rettferdighet. Mange kristne ser på ferdiglagte gjerninger som dwt Gud ønsker å utfordre livenen våres med og den frie viljen er om vi vil ta utfordringen eller ei.

[Gjest StineSola]

Unnskyld skrivefeil, "dwt Gud ønsker å utfordre livenen våres med" skulle være "det Gud ønsker å livene våres med og den frie viljen er om vi vil ta utfordringen eller ei."

Hilsen slurvetryne

[RPM]

Dette er et religiøst filosofisk spørsmål.

Hvordan kan den frie vilje sameksistere med guds forutbestemmelse?

Det må være at Gud er utenfor tid da, så kan vi spør Ham etter dette liv, hvorfor det og det, når du visste alt dette dritet som skjedde. Så svarer Gud deg det beste svaret du noensinne har hørt om du tror Gud er god og rettferdig da. Så står det i bibelen, død og synd skal ikke mer være, opp til vår fantasi om hvordan det skal forestille seg, ganske umulig å forstå fullt ut, men stykkevis og delt kan vi.

Vi gjør hva vi vil, Gud forandrer sinnet ditt til å vandre i kjærlighet, men da må historien være at Gud er kjærlighet, og i tro influerer det våres liv. I musikkens verden er det mye synging om den store kjærligheten som fullkommer våre liv i glede. Et indre ønske, men så kan det bli sunge om kjærlighet som falt i grus, falsk kjærlighet som døde, uten tro på Gud er dette realiteten som verden må forholde seg til. Men som natt blir til dag, finnes det håp i mørke stunder. Gud er nådig, ikke lovisk.

Gud velsigne dere.