Gå til innhold

Jeg klarte ikke bli glad på deres vegne..


Gjest Ljhh

Anbefalte innlegg

For kort tid siden tok jeg abort, noe som jeg angrer ekstremt på. Meg og samboeren var enig på det tidspunktet, men snakk om "klok av skade!" Ingen i familien vet noe om det, uten om en "filletante".. Går igjennom en tøff periode og prøver så godt jeg kan å holde hodet over vannoverflaten, så jeg ikke drukner i vonde og negative tanker.

I går feiret vi min bestefars 75 års dag, og min lillesøster 24 år slapp nyheten om at de ventet en liten en.. Jeg begynte å skjelve og måtte bare gå vekk, også sprakk jeg. Helt ødelagt ble jeg..Klarte ikke glede meg på deres vegne, selvom jeg synes det er flott og spennende og ønsker dem alt godt. Gjorde bare sinnsykt vondt og fikk en klump i magen.

Er dette en normal reaksjon? Hvordan i huleste kan jeg komme meg ovenpå nå? Føler meg som verdens største egoist og en slik person ønsker jeg ikke å være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis dere angrer kan du jo bli gravid igjen? Eller er det bare du som angrer?

Anonymous poster hash: 221fe...22b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok bare meg som angrer, for han mener vi må ha "ting på stell" før vi får barn, og ja selvfølgelig er jeg enig! Vi leier leilighet, har ikke bil, jeg studerer ved siden av jobb.. han ser på dette som et problem. Han vil eie hus og ha bil og ønsker at skolen skal være i boks før vi får familie.

Selvfølgelig er dette en fordel, men ikke en forutsetning. Vi har god økonomi, og begge jobber i Nordsjøen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det helt normalt ut. Ta den tiden du trenger og prøv å forsone deg med at din søster venter barn. Dersom det ikke blir lettere kanskje du kan fortelle henne det, slik at hun lettere forstår hvorfor du kanskje trekker deg unna og ikke involverer deg like mye som hun skulle ønske? Det blir din tur senere!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det helt normalt ut. Ta den tiden du trenger og prøv å forsone deg med at din søster venter barn. Dersom det ikke blir lettere kanskje du kan fortelle henne det, slik at hun lettere forstår hvorfor du kanskje trekker deg unna og ikke involverer deg like mye som hun skulle ønske? Det blir din tur senere!

Ja, for VIL jo være glad på deres vegne. Jeg kan ikke noe for reaksjonen min, ble bare svært overrasket og sjokkert -rett og slett tatt på senga! Visste jeg angret på at jeg tok abort, men har ikke skjønt før nå hvor sårt det er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magdalene

Jeg tror jeg ville forklart søsteren grunnen til reaksjonen jeg.

Ellers så må du jo bare tenke at gjort er gjort, og st du må tvinge deg selv videre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det du følte var helt normalt - og noe jeg tror du "må forvente", delvis fordi du var usikker - og delvis fordi det for mange er tøft å ta abort også når det er 100% sikkert valg for dem. Det er en tøff emosjonell prosess, og endel føler faktisk et tap.

Jeg tror du skal tilgi deg selv helt og fullt for dette - du trenger ikke glede deg nå. Hun ville forstått fullstendig om du fortalte hva som hadde skjedd, og kanskje du kan fortelle det til henne om du viste synlig reaksjonen til dem? Du trenger jo ikke si hva som har skjedd - bare at noe har skjedd som gjorde at det ble veldig tøft der og da - men at du gleder deg masse på hennes vegne(du trenger jo ikke mene sistnevnte engang).

Føler veldig med deg - og det er for sent å snu. For alt du vet kunne du opplevd SA, eller ikke - altså, man vet ikke hvordan en annen avgjørelse ville blitt og virket inn på helse, liv og forhold.

Nå er det som det er - og forsøk å jobbe med å komme deg videre etterhvert.

Stor klem til deg :hug:



Anonymous poster hash: b3205...bf2

Endret av pinar
Redigert for sitering av slettet innlegg
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du ha gått tilbake og latt være å gjøre aborten om du hadde kunnet?

Dere har selvfølgelig tapt det dere valgte bort, og det er helt naturlig å føle ekstra sorg når en av de nærmeste skal gå gjennom alt som ikke ble for dere den gangen. Og det er lov å være lei for det, uansett om du angrer på aborten, eller tenker dere gjorde rett. En svangerskapsavgjørelse følger deg videre, det blir ikke som om det aldri hadde eksistert. Nå fikk du revet av skorpen på såret, og det vil bli bedre igjen. Og det kommer nye påminnelser som river opp litt igjen. Du må bare ta vare på deg selv i prosessen, snakke med dem som gjør deg godt, og godta at gleden over gravid søster og ny baby i familien vil komme litt på langs, og at det kan være en liten sår undertone der.

Anonymous poster hash: 49609...872

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For kort tid siden tok jeg abort, noe som jeg angrer ekstremt på. Meg og samboeren var enig på det tidspunktet, men snakk om "klok av skade!" Ingen i familien vet noe om det, uten om en "filletante".. Går igjennom en tøff periode og prøver så godt jeg kan å holde hodet over vannoverflaten, så jeg ikke drukner i vonde og negative tanker.

I går feiret vi min bestefars 75 års dag, og min lillesøster 24 år slapp nyheten om at de ventet en liten en.. Jeg begynte å skjelve og måtte bare gå vekk, også sprakk jeg. Helt ødelagt ble jeg..Klarte ikke glede meg på deres vegne, selvom jeg synes det er flott og spennende og ønsker dem alt godt. Gjorde bare sinnsykt vondt og fikk en klump i magen.

Er dette en normal reaksjon? Hvordan i huleste kan jeg komme meg ovenpå nå? Føler meg som verdens største egoist og en slik person ønsker jeg ikke å være..

Huff, skjønner at det er vanskelig. Det er vanskelig å forutse ens egen reaksjon på abort, selv om man i utgangspunktet tror at man tar en riktig avgjørelse. Nå viste det seg at dette valget ikke var riktig for deg likevel, og det er klart at denne følelsen forsterkes når en av dine nærmeste da blir gravide.

Jeg tenker at du bør fokusere på de grunnene som gjorde at du/dere valgte abort. At dere vil ha en annen livssituasjon når dere skal ha barn - være etablerte, og kanskje ha en arbeidstid som sammenfaller bedre med familieliv. Det din søster opplever nå, det kan du og kjæresten din få på et senere tidspunkt. :) Dessuten lærer du jo mye av å bli tante - sånn at dere selv kan sette dere bedre inn i hva det vil si å få barn. Det er nok ikke bare en dans på roser, særlig ikke om man både jobber og studerer. Jeg har venninner på studiet med konstant dårlig samvittighet - fordi både barn og studier ikke får så mye prioritet som de skulle ønske.

Videre tenker jeg at du godt kan fortelle din søster om hvordan du har det nå. At det var vanskelig for deg å ta abort, at du angrer, og at det føles ekstra vanskelig nå som hun også skal ha barn. Så skjønner hun kanskje bedre hvorfor du trenger å fordøye nyhetene deres litt...

Og selv om dere valgte abort nå, så kan dere jo stifte familie på et senere tidspunkt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville som flere andre har sagt, tatt en prat med søsteren din og forklare hvorfor du ikke klarer helt å glede deg på deres vegne. Hun vil jo kanskje merke det, og hvis hun får vite grunnen, så forstår hun jo hvorfor det er sånn. Kanskje hun klarer å ta litt hensyn til deg også.

Når det gjelder aborten, så er mitt råd å prøve å akseptere situasjonen. Tilgi deg selv for det, og aksepter at det ikke er noe å gjøre med det. Valget var riktig, for det var det valget dere bestemte dere for å ta. Akseptering er noe jeg har brukt for å komme over flere ting (bl.a. overgrep), så jeg kan si for sikkert at det hjelper.

Og så legger jeg igjen en klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg godt. Gjort er gjort.

Selv knakk jeg sammen to dager etter en abort midt i ett kjøpesenter. Det var ikke kult.

Men som andre her sier, si i fra til søsteren din hva som skjedd og forklar at du er glad på dems vegne, men at det bringer opp minner for deg som ennå er ferske.

Det vil gå bedre etter hvert :)



Anonymous poster hash: 3a968...cf0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig sjokkert over hva folk kan få seg til å skrive på dette forumet.

Det er noe som heter; å ikke legge stein til byrden!

TS har tatt en avgjørelse. Den avgjørelsen var riktig for henne i hennes situasjon der og da.

Tror du har reagert helt normalt på en situasjon som kom uventet og uforberedt på deg. Når tiden går litt og du får vendt deg til situasjonen og så vil nok dette gå seg litt til for deg.

Anonymous poster hash: a19cf...026

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres fullstending normalt ut! Det er klart at du blir enda mer lei deg når du allerede sliter med aborten og søsteren din forteller at hun skal ha barn.

Bare ikke la det gå utover henne. Håper bare ikke følelsene vedvarer. Hvis du fortsetter å føle det sånn, bør du forklare hvorfor til søsteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde en spontanabort for noen år siden og tok det tungt, ett par uker etterpå fortalte jeg det til et par venninner og to dager etter fikk jeg en jubel-sms fra hun ene om at hun var gravid. Så noen folk skjønner bare ikke sorgen, og tydeligvis ikke de frekke her inne. Drit i de, snakk med søstra di og stooor klem :kose:

Anonymous poster hash: 96fc0...dd5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nå har jeg (heldigvis) ikke sett alle de upassende innleggende her før moderator slettet dem, og takker for det -for er det siste jeg trenger!

Takker for alle råd og gode ord jeg har fått av dere over :)

Nå skal jeg bare "manne meg opp" og ta praten med min søster, etter å ha summet meg på hytta ei uke.

fortsatt god sommer til dere alle :) :) klem fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...