Føde uten noe for smerten?

[Arkana]

Jeg har hatt en fødsel med epidural og to fødsler uten noe som helst (ved siste fødsel var det rett og slett aldri tid). Jeg er mer stolt av fødselen med epidural fordi den var tøffere. Det er jo ikke noe problem når fødselen går så greit at man ikke føler behov for smertestillende.

[Gjest Doh]

Jeg hadde vel lystgass et kvarter før de tok den fra meg, så kan vel ikke si at jeg fødte heeeelt uten smertelindring. Hadde ikke epidural (ba om det, men rakk ikke), men hadde likevel en flott fødsel. I ettertid er jeg glad for at jeg ikke hadde epidural, men det er bare fordi jeg tydeligvis ikke trengte den.

[Virginia]

Hvorfor ikke bare ta det som det kommer? Det er helt klart viktig å tenke gjennom det på forhånd, men synes ikke man skal utelukke noe på forhånd, for man vet ikke hva man går til ;-)

Jeg trodde jeg fint skulle takle en fødsel uten epidural. Jeg visste jo at det kom til å bli veldig smertefullt, men riene var veldig mye verre enn forestilt. Jeg er ansett som en tøff jente som tåler en del smerte feks på fotballbanen, men dette var ikke det samme gitt hehe ;-) Riene var så sykt vonde og jeg hadde en lang fødsel, fødte 17 timer etter at riene var begynt å bli veldig vonde. Bestemte meg til slutt for å få epidural og det er det lureste jeg har gjort. Fødselen gikk som en drøm etter det, og jeg angret på at jeg ikke hadde bedt om det før.

Alle fødsler er forskjellige. Noen er lengre enn andre og noen er vondere enn andre. Jeg tror derfor det lureste er å se an hvordan fødselen blir, og hvordan du takler smertene. Jeg synes ikke man skal føle det som et nederlag å be om smertelindring. Det gjorde ihvertfall min fødselsopplevelse mye bedre, og nå er jeg ikke redd for å føde igjen.

Jeg opplevde ingenting negativt med epiduralen. Var i kjempefin form under og etter fødsel, hadde ingen problemer med å gå og kjente riene (de gjorde bare ikke vondt). Veneflonen ble fjernet kort tid etter fødsel.

[Susa]

Jeg fikk varme risposer til å ha på magen som smertelindring. Det hjalp meg mye.

Ble satt igang og fødte på 2,5 time etter at riene startet. Siste 5 minuttene, da jeg gikk fra 8 cm til full åpning, var fryktelig vonde. Husker jeg sa at jeg nekta mer, de fikk finne på noe annet...

Ellers følte jeg aldri noe behov for noe epidural.

[ViljaH]

Jeg har en fødsel med lystgass og en i badekar. Jeg synes den siste var best. Hadde lite effekt av lystgass, mens det varme vannet var godt. Jeg har ikke de tøffeste fødslene, så det holder for meg. Kommer på sykehus med 5 cm og 3,5 time senere er barnet ute, etter par-tre pressrier. Hadde fødsel blitt veldig tøff, hadde jeg nok gått for epidural. Det er lurest og se an behovet underveis, du vet jo ikke hvordan din kropp føder.

[AnonymBruker]

Jeg har bare født en gang. Fødselen gikk raskt, 2 timer fra den begynte med første rie. Jeg rakk ingen ting smertestillende, noe jeg har vært litt lei meg for i ettertid. Fødselen ble ikke som jeg hadde forventet i det hele tatt. Vi rakk så vidt frem til sykehuset, og jeg ville gjerne ha noe smertestillende - men det var ikke tid.

Jeg klarte ikke tenke, klarte ikke å hjelpe til med pressinga (ikke bevisst i alle fall), følte meg helt hjelpeløs, fortvilet, og trodde virkelig at jeg ikke skulle overleve. Det var aldri noen fare, men det gikk så fort/var såiintenst at jeg følte at jeg ikke fikk puste i det hele tatt. Det var skikkelig ekkelt.

Jeg skal innrømme at jeg er redd for å skulle føde igjen. Jeg er redd for å ikke rekke frem til sykehuset. Jeg er redd for at det blir lile intenst/at jeg skal føle at jeg blir kvalt slik som sist.

Jeg trodde jeg var godt forberedt, men jeg hadde jo ikke peiling på hvordan det ville være. Jeg misunner nesten de med fødselsopplevelser der de fikk tenke seg om, det gikk roligere for seg, de fikk smertestillende og kunne prate underveis f.eks.

Jeg følte meg i grunnen mest innestengt i min egen kropp. Uten kontroll i det hele tatt over noen ting.

Anonymous poster hash: 5079d...437

[AnonymBruker]

Fødten uten epidural og noe som helst, jeg var helt i fokus på pusten.

Lang inn-pust, så fem ganger korte utpust, om igjen helt til ria var over.

Da jeg var på 8 cm ville jeg avlyse fødselen, fordi det var så vondt, men hadde lest at det er vanlig at 8 cm gjør innmari vondt, det er overgangen mellom åpningsriene og pressriene.

Jeg håper å slippe smertestillende neste gang, jeg gikk fra 4 cm til fødsel på 3 t 20 minutter.

Vil ikke føle meg bundet og lenket av noe, og i fødebrevet skal jeg skrive at jeg ikke vil at noen skal foreslå at jeg tar epidural eller noe annet med mindre jeg sier det selv.

Anonymous poster hash: f9255...10a

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg fødte med bruk av lystgass. Spurte etter epidural, men da var fødselsforløpet rykket så langt frem at jeg ikke fikk det. Fødselen var for meg et helvete uten like fysisk sett for min egen del. Ikke bare pga at jeg ikke brukte epidural, men mye pga ting som skjedde med kroppen min. Har fått høre fra helsepersonell i ettertid at epidural kanskje hadde kunnet forlenge tiden som jeg brukte på å føde og ikke nødvendigvis gjøre ting bedre der og da.

[AnonymBruker]

Jeg fikk varme risposer til å ha på magen som smertelindring. Det hjalp meg mye.

Ble satt igang og fødte på 2,5 time etter at riene startet. Siste 5 minuttene, da jeg gikk fra 8 cm til full åpning, var fryktelig vonde. Husker jeg sa at jeg nekta mer, de fikk finne på noe annet...

Ellers følte jeg aldri noe behov for noe epidural.

Jeg ble bare irritert av de risposene

Ba om å få det fordi jeg hadde lest om det her inne(de hadde kun naturlig eller epidural, ingenting annet) - og de hang jo bare i nettingstrusa, drev og gled ned og hjalp ingenting.

Den ballen man kan sitte på er fader meg det verste jeg har prøvd - kom meg aldri opp og skalv som et aspeløv av smerter. Ingen skjønte at jeg ikke kom meg opp selv, og jordmora trodde jeg synes det hjalp

Tror jeg bannet til den(jæææævla ball) når jeg endelig kom meg over i senga

Anonymous poster hash: a4ef4...4cb

[AnonymBruker]

Jeg fødte med bruk av lystgass. Spurte etter epidural, men da var fødselsforløpet rykket så langt frem at jeg ikke fikk det. Fødselen var for meg et helvete uten like fysisk sett for min egen del. Ikke bare pga at jeg ikke brukte epidural, men mye pga ting som skjedde med kroppen min. Har fått høre fra helsepersonell i ettertid at epidural kanskje hadde kunnet forlenge tiden som jeg brukte på å føde og ikke nødvendigvis gjøre ting bedre der og da.

Hm.....jeg tror de sa det som "trøst". Det er riktig at det kan forlenge fødetid, og nei - virker den ikke som den skal hjelper det jo ikke særlig, men hos folk flest så forlenger den faktisk ikke tiden noe særlig(den kan også skrus av) og gud som den hjelper.

Anonymous poster hash: a4ef4...4cb

[Ciara]

Jeg har hatt én fødsel med elidural og én uten. Jeg er vel ikke stolt over noen av fødslene, men epiduralfødselen var mye vanskeligere å takle - det var jo derfor det faktisk ble epidural i utgangspunktet. Så når noen sier de er stolte av å ha født uten smertelindring tenker jeg bare "jaha". Man kan ikke vite om de har hatt det helt forjævlig og likevel nektet epidural, eller om de ønsket epidural og ikke fikk, eller om de hadde en enkel fødsel. Uansett skjønner jeg ikke at en fødsel uten smertelindring er noe å skryte av i seg selv.

[Stormborn]

Det som er kjipt med epi, er at du er bundet av den også etter fødsel. Veneflonen må være i minst en time, du får ikke lov å gå ut av sengen og det er i det hele tatt ekstra surr når man egentlig bare vil være ferdig og konse seg om baby. Flott med epi når det trengs, men jeg ville anbefalt å prøve uten og ta det om det trengs.

Er det noe problem da? Vi lå lenge etterpå, er jo ikke sånn at det frista å traske rundt med babyen uansett Jeg fikk forsåvidt lov til å gå på do og sånt, hadde ikke i veneflonen en time...

Jeg syns epidural var helt konge, men så hadde jeg ingen bivirkninger og sånt da Jeg skulle egentlig prøve uten, men etter 12 timer med rier ga jeg etter! Så var jeg deg ville jeg gått inn med et åpent sinn. Prøve uten, men ikke ta det som et nederlag med

[Silfen]

Er det noe problem da? Vi lå lenge etterpå, er jo ikke sånn at det frista å traske rundt med babyen uansett Jeg fikk forsåvidt lov til å gå på do og sånt, hadde ikke i veneflonen en time...

Jeg syns epidural var helt konge, men så hadde jeg ingen bivirkninger og sånt da Jeg skulle egentlig prøve uten, men etter 12 timer med rier ga jeg etter! Så var jeg deg ville jeg gått inn med et åpent sinn. Prøve uten, men ikke ta det som et nederlag med

JEG syns det var kjipt.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt én fødsel med elidural og én uten. Jeg er vel ikke stolt over noen av fødslene, men epiduralfødselen var mye vanskeligere å takle - det var jo derfor det faktisk ble epidural i utgangspunktet. Så når noen sier de er stolte av å ha født uten smertelindring tenker jeg bare "jaha". Man kan ikke vite om de har hatt det helt forjævlig og likevel nektet epidural, eller om de ønsket epidural og ikke fikk, eller om de hadde en enkel fødsel. Uansett skjønner jeg ikke at en fødsel uten smertelindring er noe å skryte av i seg selv.

Syns også det er idiotisk å skryte av fødsel uten smertelindring..For å si det rett ut.Så jævlig smertefult som det er,og så slitsomt og "skadelig" for kroppen-så er det beste å aldri føde barn.Aldri utsette kropp og helse for barnefødsler.Klarer ikke å se at det er verd smertene...

Er ikke så morsomt å få barn...og ha ansvaret 18 år fremover.At det er verd alle smertene og plager i ettertid.Og de store økonomiske utgiftene,barn er i tillegg.

At kvinner orker frivillig å få barn,er et mysterium : ) Men jeg skjønner godt hvorfor flere og flere kvinner velger å være barnløse av eget ønske : )Vi orker rett og slett ikke torturen-folk skryter av...vi ser ikke at det er verd det....meningsløst.Hvorfor få barn når det bare er jævlig og vondt ???Og masse pes og arbeid etterpå....Nei.Er ikke verd det.

Anonymous poster hash: a85a9...429

[Ciara]

Syns også det er idiotisk å skryte av fødsel uten smertelindring..For å si det rett ut.Så jævlig smertefult som det er,og så slitsomt og "skadelig" for kroppen-så er det beste å aldri føde barn.Aldri utsette kropp og helse for barnefødsler.Klarer ikke å se at det er verd smertene...

Er ikke så morsomt å få barn...og ha ansvaret 18 år fremover.At det er verd alle smertene og plager i ettertid.Og de store økonomiske utgiftene,barn er i tillegg.

At kvinner orker frivillig å få barn,er et mysterium : ) Men jeg skjønner godt hvorfor flere og flere kvinner velger å være barnløse av eget ønske : )Vi orker rett og slett ikke torturen-folk skryter av...vi ser ikke at det er verd det....meningsløst.Hvorfor få barn når det bare er jævlig og vondt ???Og masse pes og arbeid etterpå....Nei.Er ikke verd det.

Anonymous poster hash: a85a9...429

Enig med deg i første setning, men deretter slutter det. Jeg tenker helt motsatt: Barn er helt fantastiske (til tross for kostnader og bekymringer) - faktisk er de så fantastiske at de gjør det verdt det å føde.

[sjøhest]

Min erfaring er at det er grusomt uten bedøvelse, jeg fikk ikke epidural som ønsket men en annen type som varte en time. Når den gikk ut var det helt forferdelig. Derfor ville jeg tatt epidural før det blir for seint.

[Susa]

Jeg har hatt én fødsel med elidural og én uten. Jeg er vel ikke stolt over noen av fødslene, men epiduralfødselen var mye vanskeligere å takle - det var jo derfor det faktisk ble epidural i utgangspunktet. Så når noen sier de er stolte av å ha født uten smertelindring tenker jeg bare "jaha". Man kan ikke vite om de har hatt det helt forjævlig og likevel nektet epidural, eller om de ønsket epidural og ikke fikk, eller om de hadde en enkel fødsel. Uansett skjønner jeg ikke at en fødsel uten smertelindring er noe å skryte av i seg selv.

Jeg er litt stolt av meg selv for at JEG faktisk klarte en fødsel uten smertestillende. Men det er fordi jeg er litt av ei pyse når det kommer til smerte.

MEN, jeg hever ikke på et øyebryn engang over de som har fått smertestillende.

Jeg fødte på 2,5 time, de 10 siste minuttene var forferdelige. Noen har jo så vondt i mange timer og blir totalt utslitte. Kan godt hende jeg trenger epidural neste gang, det vet man jo aldri før en står midt oppe i det.

[Ciara]

Jeg er litt stolt av meg selv for at JEG faktisk klarte en fødsel uten smertestillende. Men det er fordi jeg er litt av ei pyse når det kommer til smerte.

MEN, jeg hever ikke på et øyebryn engang over de som har fått smertestillende.

Jeg fødte på 2,5 time, de 10 siste minuttene var forferdelige. Noen har jo så vondt i mange timer og blir totalt utslitte. Kan godt hende jeg trenger epidural neste gang, det vet man jo aldri før en står midt oppe i det.

Det jeg mener er at man ikke vet om man har orket mer smerte enn andre selv om fødselen var uten smertelindring. Fødsler er så forskjellige.

Jeg hadde også en rask andrefødsel hvor jeg ikke rakk epidural, og de siste åpningsriene var et mareritt! Men det varte ti minutter. Alt i alt var den fødselen mye lettere enn den første, hvor jeg mistet totalt kontroll over tid og sted og hadde det så grusomt at jeg kjempet mot gråten hver gang jeg tenkte på fødselen i måneder etterpå - til tross for at jeg hadde velfungerende epidural en periode.

Så jeg skjønner ikke at man er stolt av å føde uten smertelindring i seg selv, men jeg synes derimot at man kan være stolt av å ha født samme hvordan den fødselen foregikk!

[Lune]

Fødte uten smertelindring og synes ikke det var spesielt vondt. Var på bena med engang morkaka var ute, måtte tisse. Dro hjem rett fra føden. Fødselen tok 2t og 45min.

Endret 29. juli 2014 av Lune

[AnonymBruker]

jeg ble spurt om jeg ville ha epidural 4 ganger under min fødsel, men jeg nektet hver bidige gang.

Jeg prøvde lystgass, men for min del var det som å puste uten og jeg kjente ikke noen form for effekt.

Jeg vil helt klart velge å føde naturlig neste gang, fødselen var ikke ille i det heletatt og jeg trodde faktisk at det skulle være mye vondere enn hva det var.

Synes svangerskapet var myyye værre!

Anonymous poster hash: 7592c...8ac