Hvorfor fortjener jeg dette?

[AnonymBruker]

Til deg som var kjæresten min!

Tenkte jeg for mye på deg? Fikk du for mye oppmerksomhet? Var jeg for tolmodig? Ga jeg for mye av min kjærlighet? Hvis så, når gjennom våre fem år sammen ble det et problem?

I retur fikk jeg en ødelagt sommer og nå høst. For det gjør så inderlig vondt å tenke på det. Alt vi har opplevd sammen, og ikke minst alle prosjektene og ønskene mine for oss som nå aldri blir noe av. Selv etter tre måneder gjør det ubeskrivelig vondt.

Dag eller natt spiller ingen rolle, for selv til drømmene mine finner du altfor ofte veien.

Hvis ikke å gi deg alt var nok så vet jeg ikke lengre. Da vet jeg ikke om jeg vil vite mer. Vil lære mer. Tenker stadig at du gjerne fremdeles hadde vært min om jeg hadde gitt mer motstand. Vist mindre kjærlighet. Gitt deg mindre oppmerksomhet. Problemet da er at jeg ikke kunne elsket meg selv.

Men nå, vær så snill å slipp meg fri. La meg få livet tilbake. Jeg klarer snart ikke mer smerte.

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

[AnonymBruker]

https://www.youtube.com/watch?v=s3PWO9xbki8

Anonymous poster hash: 5fb30...7dd

[AnonymBruker]

Hvordan "slipper han deg ikke fri"? Har du bedt ham om å ikke kontakte deg mer?

Anonymous poster hash: be252...02d

[AnonymBruker]

Hvordan "slipper han deg ikke fri"? Har du bedt ham om å ikke kontakte deg mer?

Anonymous poster hash: be252...02d

TS skriver av seg noe i frustrasjon, hun spør ikke om råd.

Synes det var et godt innlegg som jeg kunne kjenne meg igjen i. Takk.

Anonymous poster hash: 5fb30...7dd

[AnonymBruker]

Følte mye av det samme da jeg også hadde hjertesorg. Lykke til TS. Varme tanker og klemmer til deg

Anonymous poster hash: d53de...a67

[AnonymBruker]

Til deg som var kjæresten min!

Tenkte jeg for mye på deg? Fikk du for mye oppmerksomhet? Var jeg for tolmodig? Ga jeg for mye av min kjærlighet? Hvis så, når gjennom våre fem år sammen ble det et problem?

I retur fikk jeg en ødelagt sommer og nå høst. For det gjør så inderlig vondt å tenke på det. Alt vi har opplevd sammen, og ikke minst alle prosjektene og ønskene mine for oss som nå aldri blir noe av. Selv etter tre måneder gjør det ubeskrivelig vondt.

Dag eller natt spiller ingen rolle, for selv til drømmene mine finner du altfor ofte veien.

Hvis ikke å gi deg alt var nok så vet jeg ikke lengre. Da vet jeg ikke om jeg vil vite mer. Vil lære mer. Tenker stadig at du gjerne fremdeles hadde vært min om jeg hadde gitt mer motstand. Vist mindre kjærlighet. Gitt deg mindre oppmerksomhet. Problemet da er at jeg ikke kunne elsket meg selv.

Men nå, vær så snill å slipp meg fri. La meg få livet tilbake. Jeg klarer snart ikke mer smerte.

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

Alt ned til lengden på forholdet og tiden siden bruddet er likt for meg. Sitter med den samme smerten. Det SUGER.

Anonymous poster hash: 8c4c0...0bc

[AnonymBruker]

Leser innlegget ditt om og om igjen, som om det var mitt eget. Klem fra et annet gråtende hjerte.

Anonymous poster hash: 9c464...141

[AnonymBruker]

TS her.

Hun dro, men samtidig lukket hun ikke døren helt. Jeg lukket den heller ikke bak henne, så kan vel kanskje takke meg selv. Men hvordan kunne/kan jeg gjøre det, jeg hadde jo tatt henne tilbake uten å blunke.

Og hvordan kan jeg gjøre det nå? Smerten jeg har i meg alt gjør at jeg nesten ikke klarer hverdagen nå, lukker jeg døren helt er jeg redd for å ikke klare hverdagen.

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

[AnonymBruker]

Visste ikke at TS var mann. Trodde de ikke var i stand til menneskelige følelser. Du er et av de så sjeldne unntak, TS! Du kommer til å finne deg noen som vil sette pris på deg.

Anonymous poster hash: 9c464...141

[AnonymBruker]

Visste ikke at TS var mann. Trodde de ikke var i stand til menneskelige følelser. Du er et av de så sjeldne unntak, TS! Du kommer til å finne deg noen som vil sette pris på deg.

Anonymous poster hash: 9c464...141

Hvordan vet du det? Og vi vet jo ikke hvorfor hun dro fra han. Kanskje han var skikkelig drittsekk mot henne, og fikk som fortjent.

Anonymous poster hash: cd123...8c3

[Zend]

Visste ikke at TS var mann. Trodde de ikke var i stand til menneskelige følelser. Du er et av de så sjeldne unntak, TS! Du kommer til å finne deg noen som vil sette pris på deg.

Anonymous poster hash: 9c464...141

Vi er stort sett ikke istand til det, nei.

Men av og til, hender det at vi av en eller annen grunn blir besatte av djevelen og derfor opptrer som kvinner.

[Zend]

TS her.

Hun dro, men samtidig lukket hun ikke døren helt. Jeg lukket den heller ikke bak henne, så kan vel kanskje takke meg selv. Men hvordan kunne/kan jeg gjøre det, jeg hadde jo tatt henne tilbake uten å blunke.

Og hvordan kan jeg gjøre det nå? Smerten jeg har i meg alt gjør at jeg nesten ikke klarer hverdagen nå, lukker jeg døren helt er jeg redd for å ikke klare hverdagen.

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

Hei, ts:)

Ikke vær så redd. Dette går over skal du se. En av grunnene er at du blant annet har mistet så mye identitet, du var en i to. Det gjør vondt å være uten den man elsker, og det trenger tid, sin tid. Så bruk den godt, tillat deg å føle slik du gjør, for å ta itu med litt etter litt etter tid, som sakte men sikkert kan få deg tilbake til livet og alt det har å by på igjen.

Lykke til veien:)

Endret 18. september 2014 av Zend

[AnonymBruker]

Hvordan vet du det? Og vi vet jo ikke hvorfor hun dro fra han. Kanskje han var skikkelig drittsekk mot henne, og fikk som fortjent.

Anonymous poster hash: cd123...8c3

Det er vel på en måte et godt spørsmål. Har brukt tre måneder på å prøve å finne ut hva jeg gjorde galt, for slik vil jeg aldri mer ha det. Var fra dag en villig til å ofre det meste for at vi skulle ha det fint, at det liksom skulle bli oss to i overskuelig framtid. Jo mer jeg har tenkt, jo mer tror jeg at det var her jeg gikk feil. Det var liksom aldri noen hemmelighet hva jeg ville.

Så joda, noe har jeg nok gjort mot henne. Gjør bare så vondt å ikke forstå, for alt jeg ville var at det skulle være oss to. Alt jeg jobbet mot var det. Hvem vet, kanskje jeg prøvde for hardt.

-ts

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

[AnonymBruker]

Det er vel på en måte et godt spørsmål. Har brukt tre måneder på å prøve å finne ut hva jeg gjorde galt, for slik vil jeg aldri mer ha det. Var fra dag en villig til å ofre det meste for at vi skulle ha det fint, at det liksom skulle bli oss to i overskuelig framtid. Jo mer jeg har tenkt, jo mer tror jeg at det var her jeg gikk feil. Det var liksom aldri noen hemmelighet hva jeg ville.

Så joda, noe har jeg nok gjort mot henne. Gjør bare så vondt å ikke forstå, for alt jeg ville var at det skulle være oss to. Alt jeg jobbet mot var det. Hvem vet, kanskje jeg prøvde for hardt.

-ts

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

Fortalte hun deg aldri hva som var galt? Isåfall er det jo ganske håpløst

Anonymous poster hash: e0577...224

[AnonymBruker]

Vi snakket vel en del om det. Mangel på følelser, ting som var endret, osv...

Men hva vet vel jeg om slikt. Og skal sies at de plager meg. Altså å ikke forstå hva jeg gjorde som utløste det. Hvor jeg trådde feil... Det plager meg at jeg ikke vet.

-ts

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

[AnonymBruker]

Vi snakket vel en del om det. Mangel på følelser, ting som var endret, osv...

Men hva vet vel jeg om slikt. Og skal sies at de plager meg. Altså å ikke forstå hva jeg gjorde som utløste det. Hvor jeg trådde feil... Det plager meg at jeg ikke vet.

-ts

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

Men har du spurt henne, eller vil hun bare ikke svare?

Anonymous poster hash: e0577...224

[AnonymBruker]

Hei, ts:)

Ikke vær så redd. Dette går over skal du se. En av grunnene er at du blant annet har mistet så mye identitet, du var en i to. Det gjør vondt å være uten den man elsker, og det trenger tid, sin tid. Så bruk den godt, tillat deg å føle slik du gjør, for å ta itu med litt etter litt etter tid, som sakte men sikkert kan få deg tilbake til livet og alt det har å by på igjen.

Lykke til veien:)

Hei

Kan du forklare dette?

Hvordan mister man identitet i en slik sammenheng?

Anonymous poster hash: 42d66...7ec

[AnonymBruker]

Vi snakket vel en del om det. Mangel på følelser, ting som var endret, osv...

Men hva vet vel jeg om slikt. Og skal sies at de plager meg. Altså å ikke forstå hva jeg gjorde som utløste det. Hvor jeg trådde feil... Det plager meg at jeg ikke vet.

-ts

Anonymous poster hash: da8a9...3ec

Det trenger ikke å være noe du gjorde feil, som er medvirkende årsak til at hun gikk.

Anonymous poster hash: 42d66...7ec

[Zend]

Hei

Kan du forklare dette?

Hvordan mister man identitet i en slik sammenheng?

Anonymous poster hash: 42d66...7ec

Vel, må huske på alt du la inn i forholdet, det som var deg, hvordan du følte, handlet og var, var jo nettopp relatert til nettopp den du var i dette forholdet.Hun bekreftet jo deg og du henne som et par, i det at man deler hverandre på alle vis og blir nettopp det, et par, en enhet på et vis.

Nå som det er over, er du ikke en som deler disse tingene, og må finne den du er nå, hvem du er uten henne osv.

Det skulle gå fint. Man bruker tiden, og ettervert ser du hva du har lært og tar det med deg videre i livet.

Siste forelskelsen er alltid den største vet du:)

[AnonymBruker]

Hei

Kan du forklare dette?

Hvordan mister man identitet i en slik sammenheng?

Anonymous poster hash: 42d66...7ec

Jeg er ikke personen du spurte, men jeg kjenner meg igjen i utsagnet. Etter årevis sammen med et annet mennesket blir mye av identiteten bygget opp rundt det at man er del av et par. Man er ikke lenger en, man er en av to mennesker. To mennesker som gjerne er like, tenker likt, gjør mye likt, er mye sammen og vokser sammen. Man kan på en måte ikke unngå at en stor del av hvem men er er bygd rundt partneren og ens felles liv med han eller henne. Når man plutselig blir alene mangler noe av identiteten, og man må bygge en ny en.

Anonymous poster hash: bd2f0...1b0