Gå fra mannen min....

[AnonymBruker]

Jeg vurderer sterkt å gå fra min mann, men er allikevel litt usikker! Det er så mange ting å ta stilling til!!

Han er verdens snilleste. Han er hjelpsom, flink med barna, stiller opp og gjør egentlig alt riktig. Men mine følelser for han er borte, er kun glad i han slik som jeg er i andre venner!!! Vi har vært sammen i 16 år og har to flotte barn i tenårene sammen. Men alt av gnist er borte!!! Blir lettere irritert om han ønsker å kysse meg bare. Og så får jeg dårlig samvittighet av min reaksjon etterpå.

En annen ting er jo det å skulle bryte opp et trygt hjem for mine kjære barn? Hvordan vil det påvirke de nå i deres mest usikre tid i livet?

Hvordan fortelle de dette?

I hvilken rekkefølge gjør man ting? Tenker på om jeg da skal flytte ut, så ønsker jeg jo ikke at vi skal selge huset med en gang ( i tilfelle jeg finner ut at dette var feil) Men å skulle sitte å betale på to bosteder er jo heller ikke så lett!!

Noen som har / er i samme situasjon? Ønsker veldig litt råd/ hjelp fra dere der ute.

KLEM

Anonymous poster hash: cbd0a...4bc

[Gjest constance90]

Kjære deg, så trist å høre.

Men som du sier, du vet ikke om et brudd blir feil. Kan du ikke forklare han hvordan du føler, dra i samtaleterapi og prøve å finne gnisten igjen?

[Gjest vian]

Luksus problem.

[AnonymBruker]

Luksus problem.

Luksus å være i en slik situasjon? Neppe...

Anonymous poster hash: bca52...b7a

[AnonymBruker]

Har dere prøvd parterapi? Dersom dere den siste tiden har hatt lite tid til hverandre, bare dere to, kan dette også være en påvirkende faktor til at du kan føle det slik. Hvor mye alenetid får/har dere?

Jeg har vært i "liknende" situasjon, hvor vi hadde omtrent null tid til hverandre på ett år. Vi var ikke inne til parterapi, men innså at vi hadde sklidd vekk fra hverandre og arbeidet med det. Nå er gnisten tilbake og vi har det fint.

Anonymous poster hash: bca52...b7a

[Gjest vian]

Han er verden snilleste og vil bli forlat for det.jeg tror du har ikke noe bekymring i livet med ham .du kjeder deg.kan ikke finne noe spennende sammen,kjøp fine klær ,fikse ham opp, gå ut sammen.du er heldig som har ham.les om "far og barn" i forumen.

[Ciara]

"I tilfelle du finner ut at dette er feil"?

Det var setningen som gjorde utslaget for min del. Skal du bryte opp et hjem og gå fra en mann som er et godt menneske og som åpenbart er glad i deg fremdeles, da skal du være sikker på det du gjør.

Her tror jeg ikke du har forsøkt alt. Vet mannen din om dette? Jeg ville prøvd å gi dette forholdet en ny sjanse. Investert både tid og krefter i det.

[Snakkis]

Å herre min hatt. Jeg er bare 27 år å har for lenge siden skjønt at varig kjærlighet er noe man jobber hardt for. Gnist forsvinner. Dette vet de fleste oppegående mennesker. Føler ditten å datten. Du har ett trygt hjem å en mann som elsker deg. da får du ta fatt i deg selv å jobbe med å vedlikeholde gjensidig kjærlighet. Gnisten vil forsvinne med en annen også med årene. Skjeldent den varer livet ut eller ikke eksisterende, men man elsker personen å ønsker de alt vel å man blir ett lag å sammensveiset som ett. Sex og gnist må man rett å slett jobbe for skal vedvare. Det kan også bare være en periode med mangel på følelser. Selv noen som bare har vært sammen i få år kan oppleve dette som ett diagram som går opp å ned. Syntes du er egoistisk som vil bryte en familie bare fordi "jeg føler" du har jo også en hjerne å tenke med. Blir så irritert over damer som sutrer over ALT! Enten er det penger, eller så får de ikke alt de peker på, eller så er ikke mannen en nikkedukke osv. Åja ikke la oss glemme den sabla forelskelsen som de fleste vet vil ende, men gjensidig kjærlighet jobber man for. Kan ikke man bare være takknemmelig for det gode i livet man har. Evig søken etter enda mer lykke. Prøv å gjøre det med mannen din i steden. Tror du ikke han i perioder har tenkt at det hadde vært deilig med den gnisten innimellom. Men han står ved ditt lag å vil kysse deg å gi kjærlighet. Denne dumme selvrealiseringen er bare egoisme. Godbye kjernefamilien for lengst. Trist, ikke rart ungdommen og barna er så ansvarsløse i dag når foreldre også bare skriver fra seg ansvar "fordi de føler". Er så lei sippete kvinnefolk. Menn i dag er bare noen nikkedukker. Er ikke rart de blir drita lei å bare stikker. Enda ett bevis på at det finnes fantastiske menn der ute men at vi høns ikke får nok av noe.

Hilsen kvinne!!!!

[AnonymBruker]

Hva er det du ønsker å oppnå med å gå fra mannen din??

Det er ikke alltid lett å finne en ny partner i voksen alder, og gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden av gjerdet. Tror du oppriktig at du kan finne en bedre mann, og er du villig til å leve alene resten av livet?

Tenk på at tenåringene snart flytter ut, kanskje de flytter langt vekk og du ser dem et par ganger i året. Hvordan vil du fylle livet ditt alene, om noen få år?

Anonymous poster hash: ead2a...9da

[AnonymBruker]

Luksus å være i en slik situasjon? Neppe...

Anonymous poster hash: bca52...b7a

Beklager men jo, luksusproblem.

Anonymous poster hash: f3ec8...d6f

[Gjest Coolaid]

Dette forholdet slik du beskriver det er absolutt verdt å jobbe for. Ikke bare for deg og mannen men også for resten av familien.

Dere kvinner trenger mye mer følelsesmessig bekreftelse enn det vi menn gjør. Det gjør også at dere savner det muligens mer enn menn. Vi menn kan lettere være bestevenner uten at vi legger merke til det.

Finn tilbake til der dere engang var. Med lidenskap, romantikk og gode følelser for hverandre. Ta rådet med samlivsterapi.

( Og reagerte på det med huset.... ikke selge huset fordi du kanskje vil gå tilbake?... ja da er du langt fra klar for et samlivsbrudd... man kan ikke få i både pose og sekk - forventer du forresten at mannen skal vente tolmodig mens du har avsluttet forholdet ?)

[Gjest Blomsterert]

Jeg vurderer sterkt å gå fra min mann, men er allikevel litt usikker! Det er så mange ting å ta stilling til!!

Han er verdens snilleste. Han er hjelpsom, flink med barna, stiller opp og gjør egentlig alt riktig. Men mine følelser for han er borte, er kun glad i han slik som jeg er i andre venner!!! Vi har vært sammen i 16 år og har to flotte barn i tenårene sammen. Men alt av gnist er borte!!! Blir lettere irritert om han ønsker å kysse meg bare. Og så får jeg dårlig samvittighet av min reaksjon etterpå.

En annen ting er jo det å skulle bryte opp et trygt hjem for mine kjære barn? Hvordan vil det påvirke de nå i deres mest usikre tid i livet?

Hvordan fortelle de dette?

I hvilken rekkefølge gjør man ting? Tenker på om jeg da skal flytte ut, så ønsker jeg jo ikke at vi skal selge huset med en gang ( i tilfelle jeg finner ut at dette var feil) Men å skulle sitte å betale på to bosteder er jo heller ikke så lett!!

Noen som har / er i samme situasjon? Ønsker veldig litt råd/ hjelp fra dere der ute.

KLEM

Anonymous poster hash: cbd0a...4bc

Hva mener mannen din da?

Hva sier han?

[Gjest chisandra]

Jeg får alltid vondt inni meg når jeg hører om at snille, gode menn skal forlates fordi gnisten og spenningen ikke er like intens lenger...!

[pressplay]

Å herre min hatt. Jeg er bare 27 år å har for lenge siden skjønt at varig kjærlighet er noe man jobber hardt for. Gnist forsvinner. Dette vet de fleste oppegående mennesker. Føler ditten å datten. Du har ett trygt hjem å en mann som elsker deg. da får du ta fatt i deg selv å jobbe med å vedlikeholde gjensidig kjærlighet. Gnisten vil forsvinne med en annen også med årene. Skjeldent den varer livet ut eller ikke eksisterende, men man elsker personen å ønsker de alt vel å man blir ett lag å sammensveiset som ett. Sex og gnist må man rett å slett jobbe for skal vedvare. Det kan også bare være en periode med mangel på følelser. Selv noen som bare har vært sammen i få år kan oppleve dette som ett diagram som går opp å ned. Syntes du er egoistisk som vil bryte en familie bare fordi "jeg føler" du har jo også en hjerne å tenke med. Blir så irritert over damer som sutrer over ALT! Enten er det penger, eller så får de ikke alt de peker på, eller så er ikke mannen en nikkedukke osv. Åja ikke la oss glemme den sabla forelskelsen som de fleste vet vil ende, men gjensidig kjærlighet jobber man for. Kan ikke man bare være takknemmelig for det gode i livet man har. Evig søken etter enda mer lykke. Prøv å gjøre det med mannen din i steden. Tror du ikke han i perioder har tenkt at det hadde vært deilig med den gnisten innimellom. Men han står ved ditt lag å vil kysse deg å gi kjærlighet. Denne dumme selvrealiseringen er bare egoisme. Godbye kjernefamilien for lengst. Trist, ikke rart ungdommen og barna er så ansvarsløse i dag når foreldre også bare skriver fra seg ansvar "fordi de føler". Er så lei sippete kvinnefolk. Menn i dag er bare noen nikkedukker. Er ikke rart de blir drita lei å bare stikker. Enda ett bevis på at det finnes fantastiske menn der ute men at vi høns ikke får nok av noe.

Hilsen kvinne!!!!

Hadde tenkt å skrive et lengre innlegg, men nå slapp jeg det! Tiltredes.

[lager83]

Han fortjener at du prøver ditt ytterste hvertfall.

[AnonymBruker]

TS her:

Vi har vært i parterapi tre ganger, har forsøkt å få tilbake følelser i hele sommer, men de utebli. Dette er ikke noe som har kommet over natten. Jeg har jo jobbet med meg selv leeenge før jeg tok det opp med han.

Ja min mann er utrolig snill, men er det riktig å bli i et forhold fordi man ikke blir mishandlet eller utsatt for utroskap? Er det riktig ovenfor han å "late" som han blir elsket? Eller tillate han å få det bedre med en annen som kan gi han det han fortjener!!!!!

Jeg SUTRER ikke, men er mer ute etter gode råd fra noen i samme situasjon slik at jeg kan gjøre dette på best mulig måte ovenfor mine barn.

Anonymous poster hash: cbd0a...4bc

[Havbris]

Har du snakket med han om dette - dvs. har du gitt han en sjanse til å bidra aktivt for at dere skal finne tilbake til hverandre? Det bør du gjøre. Det å finne tilbake til hverandre krever aktivitet og bevisste handlinger hver eneste dag. Dere har en lang historie sammen og jeg synes du skal gi dette en sjanse før du brgynner å detaljplanlegge et brudd. Og stakkars mann hvis han blir presentert for et brudd uten å ha fått sjansen til å gjøre noe for forholdet.

[Havbris]

Nå ser jeg du skriver at dere har vært i parterapi og at du har forsøkt "å få tilbake følelser". Hvilke følelser er det du jakter på? Hvis det ligger et solid vennskap i bunnen som har sprunget ut av en lang historie sammen så har dere et viktig fundament å stå på.

Endret 17. september 2014 av Havbris

[AnonymBruker]

Jeg er på jakt etter de følelsene som man bør ha for sin mann. At man ønsker å sitte i armkroken, gjensynsglede, glede seg til alenetid sammen. Detter er følelser som har vært borte en stund.

Vi fikk barn ganske tidlig i forholdet så vi har ikke så lang fartstid som bare kjærester!

Anonymous poster hash: cbd0a...4bc

[AnonymBruker]

Nå ser jeg du skriver at dere har vært i parterapi og at du har forsøkt "å få tilbake følelser". Hvilke følelser er det du jakter på? Hvis det ligger et solid vennskap i bunnen som har sprunget ut av en lang historie sammen så har dere et viktig fundament å stå på.

Jeg er på jakt etter de følelsene som man bør ha for sin mann. At man ønsker å sitte i armkroken, gjensynsglede, glede seg til alenetid sammen. Detter er følelser som har vært borte en stund.

Vi fikk barn ganske tidlig i forholdet så vi har ikke så lang fartstid som bare kjærester!

Anonymous poster hash: cbd0a...4bc