Gå til innhold

Introvert - Får aldri fred til å slappe av


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei.

Er en mann som er ganske introvert. Jeg forholder meg til mange mennesker daglig og profesjonelt har jeg ingen problemer med å forholde meg til andre mennesker når jeg snakker om ting jeg jobber med. Etter jobb føler jeg med dog ganske sliten, men jeg har samboer og barn. Etter jobb er det mat og lek med barna til leggetid. På kveldstid sitter samboer som regel å titter på boksen og er aldri utendørs. (vi bor i en leilighet)

Mitt problem: Jeg klarer ikke å slappe av når det er folk tilstede i samme rom. Jeg drømmer om å kunne ha noen timer for meg selv hjemme uten at noen andre er hjemme. Det er måndesvis siden jeg var hjemme mer en 2 minutter alene.

Hvordan skal jeg få forklart min samboer at problemet ikke er henne, men at jeg generelt trenger litt fri fra mennesker? Jeg skulle gjerne betalt en ferie for henne og barna slik at jeg fikk slappet av alene hjemme, men jeg er usikker på hvordan jeg skal få henne med på det uten at hun tolker det feil.

Å dra på tur selv er stress det også for meg og har liten verdi. Jeg vil slappe av hjemme alene.



Anonymous poster hash: 58ef5...f37
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan du ikke bare forklare det slik som du gjør her? Min erfaring er at folk må få inn slike ting med teskje, men til gjengjeld har de virkelig skjønt det når jeg først har forklart at jeg er innadvendt. Dersom din samboer kjenner deg godt, vil jeg tro hun kanskje har skjønt det litt allerede?



Anonymous poster hash: 3bf5a...2a9
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er samboeren din av den snakkesalige typen? Jeg har det som deg, uten egne barn - en stesønn i tenårene som bor her annenhver uke. Jeg gjorde samboer klar over, ganske tidlig, at jeg trenger alenetid hver dag. Vi kan godt være i samme rom, men uten å snakke sammen. Han forventer da ingenting av meg, jeg kan sitte med pcen min, en bok, mobilen el.l. og han sitter i den andre sofaen med tilsvarende. Det er nok for meg - men hadde absolutt ikke takla det om han trengte min oppmerksomhet hele tiden. Jeg er avhengig av å koble av.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke bare forklare det slik som du gjør her? Min erfaring er at folk må få inn slike ting med teskje, men til gjengjeld har de virkelig skjønt det når jeg først har forklart at jeg er innadvendt. Dersom din samboer kjenner deg godt, vil jeg tro hun kanskje har skjønt det litt allerede?

Anonymous poster hash: 3bf5a...2a9

Jeg har prøvd et par ganger, men det har kommet skjevt ut (Det har vært et par tilfeller hvor hun tidligere har sagt at hun skulle dra på besøk til noen en ettermiddag med barna og jeg virkelig har gledet meg til noen timer alene og så har hun avlyst, og jeg har blitt skuffet og da har jeg hatt noen kommentar som kom litt uheldig ut)

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er samboeren din av den snakkesalige typen? Jeg har det som deg, uten egne barn - en stesønn i tenårene som bor her annenhver uke. Jeg gjorde samboer klar over, ganske tidlig, at jeg trenger alenetid hver dag. Vi kan godt være i samme rom, men uten å snakke sammen. Han forventer da ingenting av meg, jeg kan sitte med pcen min, en bok, mobilen el.l. og han sitter i den andre sofaen med tilsvarende. Det er nok for meg - men hadde absolutt ikke takla det om han trengte min oppmerksomhet hele tiden. Jeg er avhengig av å koble av.

Hun er forsåvidt av den snakkesalige typen, men det som irriterer at jeg ikke klarer å slappe av når hun er i samme rom. Nå sitter hun og ser på sinnasnekkeren og jeg klarer ikke slappe av. Derfor denne tråden i frustrasjon. Jeg ønsker 100% stillhet og at jeg føler at ingen "følger" med på meg.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sende henne på ferie med ungene alene er nok litt mye å forlange, dette blir jo veldig slitsomt for henne!

Hva om du heller prøver å foreslå at hun kan finne på ting ute om kveldene etter ungene har lagt seg? Si at du trenger litt tid og dermed kan ta på deg barnepass mens hun henger med venninner, trener, shopper osv osv.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er introvert selv, med mann og barn. Jeg synes det er helt greit å be om alenetid, men mener det er urimelig å kreve at huset skal tømmes fordi at du vil være alene. Da får du heller gå ut selv.

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sende henne på ferie med ungene alene er nok litt mye å forlange, dette blir jo veldig slitsomt for henne!

Hva om du heller prøver å foreslå at hun kan finne på ting ute om kveldene etter ungene har lagt seg? Si at du trenger litt tid og dermed kan ta på deg barnepass mens hun henger med venninner, trener, shopper osv osv.

Det er hun nok klar over. Hun har selv mye alenetid da hun jobber bare 40% og ser derfor nok ikke så lett mitt behov for å være alene. (ungene er på skole/sfo/barnehage)

Ingen av oss har dessverre noen venner i Oslo.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er introvert selv, med mann og barn. Jeg synes det er helt greit å be om alenetid, men mener det er urimelig å kreve at huset skal tømmes fordi at du vil være alene. Da får du heller gå ut selv.

Jeg bruker å gå ut selv og kjenner på at jeg må gjøre det nå, for nå er det opptak av noe søppel-TV som er på gang. Men jeg føler ikke at jeg får slappet av på samme måte når jeg blir tvunget til å gå ut.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det som irriterer at jeg ikke klarer å slappe av når hun er i samme rom.

Dette har ingenting med å være introvert å gjøre tror jeg...

Virker jo som at det er et eller annet med henne, du sliter med.

Anonymous poster hash: 02dc1...735

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Ja, hva med å gå tur selv. Eller har dere ikke flere rom i huset slik at du kan trekke seg tilbake til et annet sted enn stuen med TV'en på?

Be fruen bruke hodetelefon slik at det blir ro i stuen?

Jeg er også Introvert - og må ha ro for å få hvile. Men i motsetning til deg skaper jeg denne roen selv enten ved å forlate støyende selskap eller ved å gå tur eller si nei når det blir for mye av noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt dette i Coaching og ledelse på skolen.

Introverte mennesker bruker energi når de er sammen med andre mennesker og lader batteriene når de er alene, dette er det stikk motsatte av ekstroverte personer.

Om du ikke får tid for deg selv ( har ikke noe med deg men hvordan du er som menneske ) vil du slite deg selv ut ( utladet )

Om din bedre halvdel er ekstrovert så kan du si hvordan hadde det vært for deg å sitte helt alene på en kontor hele dagen og komme hjem hvor det ikke var noen / ingen som ville kommunisere med deg.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg forstår deg. Det hsndler ikke om mangel på ro i form av støy eller lignende. Hjelper ikke at hun bruker hodetelefoner eller går på et annet rom. Hjelper ikke at hun går tur og blir borte i alt fra 10 min til 30 min. Hun må fysisk bort. Har vært i avstandsforhorhold jeg, og det fungerte nesten bedre for meg enn da vi flyttet sammen for da kunne jeg søke meg tilbake til hiet igjet etter besøket. Nå har jeg ikke noe hi, bare evig sliten. Husker også folkehøyskolen. Det var mitt livs beste minne, men ekstremt slitsomt. Folk dkjønte ikke hvorfor jeg var så suur og lå i senga. Jeg var ikke sur, jeg skjønte ikke hvorfor de alltid måtte henge oppå hverandre. Jeg følte meg som et hamster i et hjul hvis jeg ikke kom meg vekk. Kkarte kkke å kose meg, savnet senga og stillheten.

Anonymous poster hash: 0a4d6...09f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg bruker å gå ut selv og kjenner på at jeg må gjøre det nå, for nå er det opptak av noe søppel-TV som er på gang. Men jeg føler ikke at jeg får slappet av på samme måte når jeg blir tvunget til å gå ut.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Jeg forstår dette, men du kan ikke kaste de ut heller. Du kan foreslå, men du kan ikke kreve. Tenk hvor avvist hun må føle seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste mennesker trenger litt "rom" rundt seg til å puste ut. Det bør ikke være så vanskelig for henne å forstå om hun tenker litt lenger enn sin egen nese?

Alle fortjener tid til seg selv. Jeg forstår situasjonen din, og trenger selv mye alene tid pga hektisk jobb. Men jeg er ikke i noe forhold nå, så slepper kavet med å tilfredsstille "noens" behov sånn i ukedagen ihvertfall.

Bare for å ha sagt det, så er et kjærlighetsforhold ikke så sunt hvis ikke begge får nok rom og tid til å være selvstendige. Det å ha folk i samme rom/hus hele tiden kan gjøre at en føler seg maktesløs og sliten. Det tærer på forholdet også. Noen mennesker er ikke designet for å være i et slikt "fengsels" forhold.



Anonymous poster hash: b7a25...f9d
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke trekke deg tilbake til soverommet da? Med bok eller PC.



Anonymous poster hash: ffaf4...9da
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er veldig introvert selv og kan identifisere meg med din situasjon. Selv er jeg tiltrukket av ekstroverte menn og selv om vi er forskjellige fungerer det alltid på et vis. Nå har jeg riktignok ikke samboer og kommer heller ikke ha det inntil jeg er gift.

- Dere har vel flere enn ett rom der TVen står? Det er jo helt greit å trekke seg tilbake, enten om det er et rom dere har som gjesterom eller soverommet, og sitte der alene med PCen eller en bok.

Jeg trekker meg tilbake hele tiden når roomien er hjemme og jeg vil ha alenetid og mine foreldre har det likedan, der faren min kan sitte på sitt kontor og moren min i stuen.

- Hvorfor har du valgt en jobb som tapper deg såpass mye? Når man har en familie blir det mye "obligatorisk" sosialt. Selv om man kan ta ut noe alenetid er det begrenset, og dersom man allerede er tappet for energi når man er hjemme fra jobb har man jo knapt overskudd som samboer og som far, hvilket faktisk er det viktigste her. Dersom du vet du er introvert er det jo egentlig langt mer naturlig å velge en jobb der du kan jobbe for deg selv og ikke har folk rundt deg dagen lang?

- Dere må utvide deres sosiale sirkler. Dersom ingen av dere har egne venner i byen vil man bli gal, enten man er introvert eller ekstrovert. Alle trenger tid for seg selv, og det er sunt for forholdet med noe veksling sosialt, der hun har jentekvelder og/eller du guttekvelder. Dere kan ikke bare ha hverandre.



Anonymous poster hash: 50684...8e0
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke trekke deg tilbake til soverommet da? Med bok eller PC.

Anonymous poster hash: ffaf4...9da

Dette. Jeg er både utadvendt og introvert, jeg trenger tid alene for å samle meg og få litt energi. Jeg er på soverommet ca en time daglig alene, med pc/bok eller lignende. Godt å sitte der bare for meg selv. Er bare å si at man trenger litt fred, hva er problemet med det?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig det høres ut som om dere ikke kjenner hverandre så godt, eller kommuniserer godt om hverandres behov. Er introvert selv, men for meg er det ekstremt viktig at partneren min er klar over dette og at det tilrettelegges for at jeg skal kunne få stunder med stillhet og ro i hverdagen. Dette var i det hele tatt en forutsetning for at jeg skulle flytte sammen med samboer i utgangspunktet. Så viktig er dette for meg.

Vi har også barn, en sønn på fire år. I dagliglivet løser vi det på den måten at jeg har et eget rom i leiligheten som er "mitt" (og brukes som gjesterom ved behov) med en behagelig lenestol, en liten TV og litt diverse. Her kan jeg trekke meg tilbake når jeg trenger det, og lese bok, se en episode av mitt favorittprogram, eller bare nyte å være helt alene. Samboer kjenner meg så godt at han instinktivt vet når jeg trenger en sånn alenestund, og gir meg en klem og dytter meg inn på rommet mitt, mens han selv er med sønnen vår.

Er helt, helt sikker på at dette gagner både samboer og barn, ettersom disse alenestundene gir meg energi, godt humør og gnist resten av tiden. Samboer er mer ekstrovert, og jeg tilrettelegger for ham ved at jeg noen kvelder dytter ham ut av huset slik at han kan gå på konsert med venner eller noe annet sosialt, mens jeg er hjemme med barnet.

Så kommunikasjon og forståelse for hverandres behov er helt essensielt, tror jeg. Ellers risikerer man å føle seg helt fanget og "gal" etterhvert. Å måtte sitte og høre på støyen fra programmer av typen Sinnasnekkeren kveld etter kveld hadde tatt knekken på meg, det er sikkert og visst.



Anonymous poster hash: 80171...a4e
  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet rom må da være godt nok! Du kan ikkje kaste ho ut av huset, eg hadde iallfall aldri fått slappe av i ein heim der eg hadde måtte forlate den for at den andre parten skal få slappe av. Eg er introvert sjølv, men å være med mannen min er som å være aleine, eg kan være heilt meg sjølv, slappe heilt av, trenger ikkje å være bevist på uvanene mine ein gong. Og det er godt nok for meg. Når eg i ein kort periode i studietida hadde romkamerat derimot var tortur. Av og til måtte eg låse meg inne og sitte på badegolvet i nokre timar berre fordi det var den einaste plassen eg fekk være heilt aleine.

Har du eit ekstra rom i huset som kan være ditt friområde, der du kan innrede det som du vil og drive på med Akuratt det du treng for å lade batteriene igjen?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...