Gå til innhold

Introvert - Får aldri fred til å slappe av


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har du i det hele tatt lest hva jeg har skrevet? Jeg har ingen problemer med å ta med meg ungene ut slik at samboer får huset for seg selv selv om hun på dagtid også har det for seg selv. Jeg gjør det hver eneste uke. Derfor mitt svar da du tydeligvis ikke mener at det skal gå begge veier.

Dere som kritiserer meg for å ønske om å kunne ha hjemmet for meg selv litt. Er det slik at dere aldri har hjemmet for dere selv og skjønner hva jeg prater om eller har dere mye egentid hjemme som dere ikke skjønner hvor verdifull er?

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Vel, mange reagerer på at du forventer hun skal forstå det uten at du sier det. Jeg kan lett forlate hjemmet vårt en kveld hvis min mann ønsker det. Ingen problem for meg. Men jeg kan ikke lese hans tanker, så jeg forventer at han sier dette til meg. Du må SI DET TIL HENNE!

Så du skrev du er redd hun skal eksplodere hvis du nevner dette for henne. Da har dere større problem enn alenetid. Kommunikasjonen er jo tydeligvis dårlig.

Endret av Talbot
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er helt klart at jeg må ta det opp. Problemet som denne tråden viser er jo at mange mener at jeg ikke har rett til å ønske dette. Jeg må prøve å finne et passende tidspunkt å ta det opp. Nå er jeg redd jeg bare vil eksplodere hvis jeg begynner å prate om det. Nå er det sinnasnekkeren på gang igjen...... Så nå må jeg snart ta min vanlige kveldstur så snart ungene sover.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Hvis du er redd for å eksplodere, så synes jeg du skal skrive det ned på en saklig måte å gi det til henne før du går deg en tur.

Anonymous poster hash: 4185e...488

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mange reagerer på at du forventer hun skal forstå det uten at du sier det. Jeg kan lett forlate hjemmet vårt en kveld hvis min mann ønsker det. Ingen problem for meg. Men jeg kan ikke lese hans tanker, så jeg forventer at han sier dette til meg. Du må SI DET TIL HENNE!

Så du skrev du er redd hun skal eksplodere hvis du nevner dette for henne. Da har dere større problem enn alenetid. Kommunikasjonen er jo tydeligvis dårlig.

Det jeg reagerte på du skrev at det var sånn det var å ha familie (å aldri å ha tid alene hjemme), mens min samboer har mye tid alene hjemme.

Jeg har ikke skrevet at hun kom til å eksplodere. Du klarer tydeligvis ikke å¨lese hva jeg skriver.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for å eksplodere, så synes jeg du skal skrive det ned på en saklig måte å gi det til henne før du går deg en tur.

Anonymous poster hash: 4185e...488

Da er jeg redd hun ikke er der når jeg kommer tilbake.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg redd hun ikke er der når jeg kommer tilbake.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Da er jo problemet løst.

Anonymous poster hash: 2ce09...5b7

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg redd hun ikke er der når jeg kommer tilbake.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Da virker det rett og slett ikke som om noen av dere kan å kommunisere. Hvis det som skjer om du er ærlig, er at enten eksploderer du eller hun forsvinner, så mangler dere noe helt grunnleggende.

Da er det du driver med nå kun brannslukking, dere har dypere problemer.

Anonymous poster hash: 4185e...488

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det jeg reagerte på du skrev at det var sånn det var å ha familie (å aldri å ha tid alene hjemme), mens min samboer har mye tid alene hjemme.

Jeg har ikke skrevet at hun kom til å eksplodere. Du klarer tydeligvis ikke å¨lese hva jeg skriver.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Du henger deg sykt opp i at hun har tid hjemme alene. Det har jo ikke noe med din alenetid å gjøre. Familie = mer folk i hus --> mindre alenetid. Ansvar osv.

Jo det skriver du. Han over siterer deg jo på at du er redd hun skal eksplodere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du henger deg sykt opp i at hun har tid hjemme alene. Det har jo ikke noe med din alenetid å gjøre. Familie = mer folk i hus --> mindre alenetid. Ansvar osv.

Jo det skriver du. Han over siterer deg jo på at du er redd hun skal eksplodere.

Du må nok sjekke synet. Jeg var redd jeg kom til å eksplodere. Det er også det den andre brukeren kommenterer.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må nok sjekke synet. Jeg var redd jeg kom til å eksplodere. Det er også det den andre brukeren kommenterer.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

My bad. Men enda verre. Voks opp!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at man må kunne ta hensyn til sine kjære. Gi litt pusterom om det er behov for det. Ikke på "dikterte tidspunkt", men nå og da. Og hvis man ikke kommer på noe annet å gjøre enn å stå på plenen i 5 minusgrader, så har man gjerne flere problemer man må ta tak i...

Ja, det var kanskje litt bastant skrevet av meg.

Jeg forlater ofte huset, både så min mann får alenetid, og også fordi jeg skal noe annet. Jeg ser veldig godt verdien av alenetid, jeg liker det selv, og sørger også for at mannen min får det.

Men jeg ville ikke likt å bli "kommmandert" ut, som det kan høres ut som noen mener, uten at jeg hadde en plan om hva jeg skulle gjøre borte, liksom. Dette må man snakke om, så det kan planlegges. Jeg liker å være hjemme om kvelden, og vet også at vennene mine er veldig opptatt i ukedagene. Så det å bli bedt om å gå ut en onsdagskveld uten at jeg hadde en plan på forhånd, hadde ført til at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle dra. Og det hadde vært litt utrivelig. Vi har ikke kveldsåpne cafeer her, f.eks.

Jeg liker meg best hjemme når jeg ikke har annet å gjøre, og etter dagens gjøremål, som mange andre av oss. Det er hjemme jeg slapper av, og jeg vil ha rett til å være der uten å føle at jeg er i veien eller at jeg må ut for at den andre skal slappe av. Har man et sterkt behov for å være alene, så kan man trekke seg tilbake til et annet rom heller enn å forlange at den andre skal forlate huset.

Likevel bør man kunne komme til enighet om at begge får alenetid hjemme, og at det planlegges. Det kan være 3-5 timer i helgene, eller at man avtaler med venner å besøke dem på kveldstid i løpet av uka. Det bør bare ikke komme plutselig på, for da er det ikke alltid så lett å finne på noe på strak arm.

Mannen og jeg har forresten alenetid selv om vi sitter i samme rom. Vi har hver vår pc i hver vår ende av stua, og fordyper oss gjerne i hver vår skjerm 2-3 timer om kvelden. Ser film, er på forum, osv. Når den andre har hodetelefoner på, så forstyrrer man ikke. Dermed kan vi føle at vi har alenetid selv om vi er sammen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :) Hadde ikke likt å bli kommandert ut jeg heller. Skal hun ut av huset noen ganger i uken, så må de jo selvsagt finne et tidspunkt som passer for henne, slik at hun faktisk kan bruke tiden til noe hun har glede/nytte av :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vet vel bedre enn oss hva som virker for han?

Han trenger et fristed noen ganger i uken. Dette fristedet ønsker han skal være i hans hjem. HELE hans hjem. Ikke begrenset og "innesperret" på soverommet sitt, med samboeren rett utenfor som lurer på om han kommer ut snart, som hører alt han gjør, som han hører alt hun gjør, som han må samhandle med når han skal ut av rommet for å gå på do (var han ikke på do for en halvtime siden??), for å hente seg noe å drikke, kanskje til og med en øl - på en tirsdag (kan du ikke vente til fredag??? (kanskje hun ikke sier/tenker det, men TS er redd for at hun gjør det - ser for seg at hun gjør det))! Eller lage seg et speilegg, uten å måtte lage til hele familien, eller ikke lage i det hele tatt fordi de bare har ett egg, osv.

Anonymous poster hash: 7636d...48d

Takk. Du beskrev mine følelser perfekt

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Hvis det er dette som er sakens kjerne, TS, så handler det jo ikke om introversjon, men det at du ikke føler at du kan gjøre som du vil i ditt eget hjem.

Er noe av dette reelt? Kommenterer f.eks. samboeren din hva du bruker tiden din på, stusser over toalettvaner eller legger seg oppi når og hva du spiser? (Jeg er introvert og jeg har selv bodd sammen med noen som registrerte og hadde en mening om hva jeg gjorde til enhver tid. Ikke nødvendigvis store ting, men småtterier som gjorde at jeg virkelig ikke følte at jeg kunne gjøre noe uten at det ble lagt merke til. Det gjorde meg utmattet og jeg lengtet etter å være alene hjemme, men ikke på samme måte som når introversjonen krevde alenetid.)

Hvis det virkelig er dette det handler om, så forstår jeg hvorfor forslagene om soverommet ikke frister, men da ser jeg heller ikke på behovet utløst av det å være introvert. Heller et behov for å kunne gjøre som man vil og være seg selv uavhengig av hva den andre parten måtte mene om det. Hva tror du, TS?

Anonymous poster hash: 4ac94...de1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er dette som er sakens kjerne, TS, så handler det jo ikke om introversjon, men det at du ikke føler at du kan gjøre som du vil i ditt eget hjem.

Er noe av dette reelt? Kommenterer f.eks. samboeren din hva du bruker tiden din på, stusser over toalettvaner eller legger seg oppi når og hva du spiser? (Jeg er introvert og jeg har selv bodd sammen med noen som registrerte og hadde en mening om hva jeg gjorde til enhver tid. Ikke nødvendigvis store ting, men småtterier som gjorde at jeg virkelig ikke følte at jeg kunne gjøre noe uten at det ble lagt merke til. Det gjorde meg utmattet og jeg lengtet etter å være alene hjemme, men ikke på samme måte som når introversjonen krevde alenetid.)

Hvis det virkelig er dette det handler om, så forstår jeg hvorfor forslagene om soverommet ikke frister, men da ser jeg heller ikke på behovet utløst av det å være introvert. Heller et behov for å kunne gjøre som man vil og være seg selv uavhengig av hva den andre parten måtte mene om det. Hva tror du, TS?

Anonymous poster hash: 4ac94...de1

Nå skal jeg være forsiktig med å diagnostisere meg selv, men jeg blir sliten av folk og unngår f.eks å spise lunsj med folk på jobb for å få 30 min fri (sitter i åpent landskap og syns de 30 minuttene med lite folk i lokalet er de beste i løpet av dagen). Når jeg da heller aldri får være alene hjemme klarer jeg aldri å lade meg opp med energi.

Min samboer kommenterer ikke slike ting, men jeg som person tenker at de andre i rommet legger merke til hva jeg gjør og det gjør at jeg oppfører meg som folk forventer.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe :) Hadde ikke likt å bli kommandert ut jeg heller. Skal hun ut av huset noen ganger i uken, så må de jo selvsagt finne et tidspunkt som passer for henne, slik at hun faktisk kan bruke tiden til noe hun har glede/nytte av :)

Jeg kan ikke kommandere henne. Å tvinge henne ut blir bare dårlig stemming og da får jeg uansett ikke slappet av hvis jeg skal tenke at samboer er ute å går i sinne over meg. Det er derfor jeg syns det er vanskelig. Jeg kan jo ikke tvinge henne til å skifte personlighet.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være forsiktig med å diagnostisere meg selv, men jeg blir sliten av folk og unngår f.eks å spise lunsj med folk på jobb for å få 30 min fri (sitter i åpent landskap og syns de 30 minuttene med lite folk i lokalet er de beste i løpet av dagen). Når jeg da heller aldri får være alene hjemme klarer jeg aldri å lade meg opp med energi.

Min samboer kommenterer ikke slike ting, men jeg som person tenker at de andre i rommet legger merke til hva jeg gjør og det gjør at jeg oppfører meg som folk forventer.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Det er ikke å være introvert, det er å være paranoid...

Jeg tror både du selv og forholdet deres har problemer som krever mer enn en time alenetid i uka,

Anonymous poster hash: 4ed65...18f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være forsiktig med å diagnostisere meg selv, men jeg blir sliten av folk og unngår f.eks å spise lunsj med folk på jobb for å få 30 min fri (sitter i åpent landskap og syns de 30 minuttene med lite folk i lokalet er de beste i løpet av dagen). Når jeg da heller aldri får være alene hjemme klarer jeg aldri å lade meg opp med energi.

Min samboer kommenterer ikke slike ting, men jeg som person tenker at de andre i rommet legger merke til hva jeg gjør og det gjør at jeg oppfører meg som folk forventer.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Jeg skjønner godt at du velger å spise lunsjen din alene, selv går jeg helt ut av arbeidsplassen i lunsjen for å være sikker på at jeg får være i fred (vinter er med andre ord et mareritt - enten fryse halvt i hjel eller ikke få tiden jeg vil ha).

Legger du merke til hva andre gjør og tenker at de bør oppføre seg i tråd med dine forventninger? Sannsynligvis ikke. Denne tankegangen er noe jeg anbefaler deg å jobbe litt med, jeg tror det på sikt vil kunne gjøre ting litt lettere for deg. :) Det er ikke enkle tanker å snu, men jeg kan garantere deg at folk flest er mer opptatt av å tenke på seg selv enn på deg.

Jeg synes foreløpig det beste alternativet er å forsøke å ta en prat med samboeren din, men å gjøre det så enkelt som mulig. Hva om du førstkommende lørdag sier at du har lyst til å lage middag og foreslår at hun tar med barna ut mens du holder på? Du trenger ikke engang nevne alenetid hvis ikke du vil, men bare spørre som om det er det naturligste i verden: "Kan ikke du ta med barna ut for å leke litt, også ordner jeg middag til oss?" Hvis du vil begynne enda mer forsiktig, så sørg for at dere er tomme for noe på butikken og be henne om å dra og handle mens du passer barna. Det vil gi deg litt pusterom så du kan roe deg ned litt, selv om jeg tror at løsningen ligger i å kunne prate ordentlig og åpent med henne dette.

Anonymous poster hash: 4ac94...de1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg ville ha snakket om behovet for alenetid, og at du trenger det. Og blitt enig om tidsperioder i løpet av uka der du kan være alene hjemme. Når det planlegges, bør det ikke være vanskelig å få til.

Jeg trenger også tid alene, og får det. Så jeg kan godt forstå ditt behov. Samtidig kan du ikke forvente at hun skal forlate huset hver gang du føler for det. De gangene du føler for alenetid uten at hun vil dra ut, så må du finne andre løsninger, som f.eks å være på soverommet.

Det bør være greit om dere har en god balanse ellers, med at du får planlagt alenetid, og at hun føler hun kan slappe av hjemme uten å føle seg i veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være forsiktig med å diagnostisere meg selv, men jeg blir sliten av folk og unngår f.eks å spise lunsj med folk på jobb for å få 30 min fri (sitter i åpent landskap og syns de 30 minuttene med lite folk i lokalet er de beste i løpet av dagen). Når jeg da heller aldri får være alene hjemme klarer jeg aldri å lade meg opp med energi. Min samboer kommenterer ikke slike ting, men jeg som person tenker at de andre i rommet legger merke til hva jeg gjør og det gjør at jeg oppfører meg som folk forventer. Anonymous poster hash: 58ef5...f37

De fleste er ikke så opptatt av hva andre gjør, men er man sensitiv kan det føles sånn. For meg høres det ut som du også er høysensitiv i tillegg til introvert. Å sitte i landskap og ikke i tillegg ikke finne roen hjemme blir altfor slitsomt, det forstår jeg veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heartbeat

Du får spandere spa eller soltime på henne. Da blir du kvitt henne litt. Kjøp blomster og et kort for spabehandling og si at du elsker henne og derfor ville du vise det ved å kjøpe noe slikt :) Da blir det vel noen timer fri på deg ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...