Introvert - Får aldri fred til å slappe av

[AnonymBruker]

Du som vil ha alenetid da får du dra ut. Ditt valg å få deg samboer.

Den er for dum, betyr det å havne i samboerskap at det er forventet at man skal være rundt hverandre 24/7 og at hvis man selv ønsker alenetid, så er man selv den urimelige? Hvorfor skal ikke samboer ta hensyn til at alenetid behøves? Du kan ikke si at det er hans valg å få seg samboer som om det betyr at de fra da av og for all tid er limt sammen ved hofta.

Anonymous poster hash: 0e6b4...24f

[AnonymBruker]

Skaff deg en laptop.

Anonymous poster hash: f0a1d...44d

[Tabris]

Jeg er selv introvert og forstår TS veldig godt. Jeg elsker min samboer, men nyter også de gangene jeg er alene hjemme. Da får jeg virkelig ladet opp batteriene. De gangene vi f.eks er på ferie hos hans familie, evt de er på ferie hos oss, og jeg går oppi folk hele dagene og kveldene så holder jeg på å bli gal. Jeg blir psykisk utmattet av det. Jeg MÅ ha tid for meg selv.

[AnonymBruker]

Jeg og min mann er ganske introverte begge to. Derfor jobber vi 80% begge to (dvs like mye til sammen som deg og din samboer). Da får begge en dag alene til å gjøre husarbeid, trene og være i ro og fred I tillegg har vi stort hus med stue i begge etasjer, og kan derfor trekker oss tilbake med en bok etter at ungene har lagt seg.

Du på rett og slett sette deg ned å snakke med henne om ditt behov og de mulige løsningene. Og der er det jo mange muligheter som vil gi deg alenetid, men dere må finne ut av det sammen. Hinting fungerer IKKE.

Anonymous poster hash: 9d03a...dea

[Jade]

Den er for dum, betyr det å havne i samboerskap at det er forventet at man skal være rundt hverandre 24/7 og at hvis man selv ønsker alenetid, så er man selv den urimelige? Hvorfor skal ikke samboer ta hensyn til at alenetid behøves? Du kan ikke si at det er hans valg å få seg samboer som om det betyr at de fra da av og for all tid er limt sammen ved hofta.

Anonymous poster hash: 0e6b4...24f

Jeg er enig i at damen bør mer ut av huset. Det høres merkelig ut at hun er inne hele tiden. Men jeg synes ikke at TS kan forvente at hun skal forlate huset når han trenger fred. Da må han heller få henne til generelt gå ut mer, f.eks når ungen er i seng. Og så kan TS nyte alenetiden da.

Kanskje damen til TS har angst for å gå ut?

[Fibula]

Jeg er også introvert og forstår behovet for å være alene veldig godt. Det virker imidlertid som du bare ser problemer og ikke løsninger sånn situasjonen er nå.

Du må snakke ordentlig med kona og forklare hvordan du fungerer og hvilke behov du har på en løsningsorientert og ikke-anklagende måte. Slutt med hinting.

Skaff deg en bærbar laptop og trådløst nett og sett deg på soverommet med døra lukket. Hvis du har hatt en god samtale om dine behov bør dette være enklere enn det virker å være nå. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke har tatt dette rommet i bruk allerede?

[Gjest Blomsterert]

Skjønner ikke at du ikke kan snakke med samboeren din,og forklar at du vil ha en time for deg selv iblant.

Hun kan da ikke reagere så negativt om du lukker døra når hun vet grunnen??

Men har det vært sånn hele tiden? Har behovet for alenetid kommet etterhvert?

Uansett må du jo snakke med henne.

Er tildels enig med en her som skrev at det er mer enn at du er introvert som er problemet her.

Du virker egentlig ganske lukket. Husk at samboeren din ikke er tankeleser.

[AnonymBruker]

Dere trenger sannsynligvis uansett litt tid fra hverandre, det er ikke sunt å være hjemme hele tiden, slik hun er.

Anonymous poster hash: cc50a...cb0

[AnonymBruker]

Jeg tror der ehar havnet i en ond sirkel der hun ser på ditt behov for alenetid, som en avvisning av henne.

Hun må forstå at folk er bygget opp forskjellig, og at noen henter energi nettopp fra alenetid. Foreslår at du finner en nettside som forklarer dette med introvert/ekstrovert godt, og ber henne lese igjennom det. Si at du vet selv at du er en introvert person, og at du ber henne lese dette slik at dere skal kunne forstå hverandre.

Deretter prøver du å snakke rolig med henne om ditt behov for alenetid, og mulighet til å få til det. Kanskje hun vil begynne å trene? Der finnes jo ofte barnepass også. Kanskje du må gjøre tilpasningen alene, og begynne å lese på sengen et time hver dag, eller gå deg en lang tur i skogen?

Å reise bort, trenger ikke være så slitsomt. Finnes det en hytte du kan låne, eller familiemedlemmer som har et hus du kan låne mens de er bortreist? Kanksje rett og slett 24 timer på et hotellrom ville hjulpet? Du kan ikke kreve at hun skal komme seg ut av huset hvis hun setter seg på bakbena.

Det er jo dessverre slik at du selv har valgt å få barn. Det var jo litt dumt, når du har så behov for alenetid. I småbarnsfasen er nok muligheten for alenetid relativt liten, dessverre.

Anonymous poster hash: d3afd...1d7

[Harlekin]

Jeg synes du er ganske urimelig. Du vil ikke ut av huset selv, hvordan kan du da forlange det av samboeren din? Og introvert eller ikke, du er like ansvarlig for både barn, husarbeid og matlaging som samboeren din, og jeg synes ikke du kan forlange "alenetid" på bekostning av dette (altså på dagtid).

MEN, jeg er selv introvert og forstår situasjonen din veldig godt, for den er temmelig lik min. Hos oss (ett barn), er det jeg som jobber og min samboer som er hjemme. Han er forsåvidt like avhengig som meg av alenetid, men ettersom han for tiden ikke jobber og er hjemme om dagene, får han alenetid i massevis. Jeg derimot, får ikke så mye alenetid som jeg skulle ønske. Men det er faktisk ikke for meg bare å forlange egentid, jeg må faktisk tenke på barnets og mannens behov like mye som mine egne. Mange kvelder skulle jeg gjerne bare vært helt alene og kjørt helt mitt eget løp, mens mannen ønsker å f.eks. se en film med meg, for han har vært alene hele dagen og trenger selskap. Her må det kompromiss til. Noen dager ser vi film sammen, andre ganger gir jeg beskjed om at jeg trenger å pusle litt for meg selv. Dette fungerer fint.

Ettersom din samboer ikke kan lese tanker, må du faktisk snakke med henne om hvordan du har det. Legg vekt på at det ikke er hun som er problemet, men at du som person trenger alenetid i tillegg til den tiden du er med henne. Jeg kan ikke begripe hvorfor du mener det er "kunstig" å lukke døren til soverommet. Hva er kunstig med det? Fortell samboer bare at i kveld vil du slappe av litt i fred på rommet, og derfor lukker du døren. Jeg synes ikke du kan be henne forlate huset, problemet ligger hos deg, og du må finne en løsning.

Endret 17. september 2014 av Harlekin

[Gjest AnneShirley]

Gå en tur, legg deg på soverommet med en bok osv

[Harlekin]

Glemte å si at jeg synes det er rimelig drøyt å ville sende samboer og barn på ferie uten deg. Det blir ikke så mye ferie for din samboer, alene med barn. Jeg tror du tenker sånn nå fordi du føler deg sulteforet på alenetid, men det er for mye forlagt. Du må begynne med å snakke med din samboer og skaffe deg alenetid i hverdagen.

[AnonymBruker]

Hva med å legge seg i sengen å lese en god bok?

Forstår det godt. Det ikke lett når man bor sammen.

Anonymous poster hash: 8c0bc...96a

[Petra75]

Hva er det du blir sliten av da? Det er et eller annet du tenker/reagerer som gjør deg sliten av å være med andre. I alle fall ikke stikk bare på grunn av dette tullet ditt. Reis eventuelt på turer opp på fjellet og fisk eller finn på noe annet for deg selv. Det gjør bestefaren min ofte.

Leste du hva TS skrev?

Jeg skjønner ham godt, og slet med det samme selv da jeg var samboer. I tillegg var min samboer ekstrovert, og mistrivdes stort med å være alene. Enden på visa var at samme hvor jeg prøvde å "gjemme meg" kom han etter fordi han var selskapssyk. Jeg fikk ingen forståelse for at jeg trengte alenetid hjemme, han fant aldri på noe bare han og barna uten at jeg måtte være med. Det gikk jo ikke i lengden for min del. Jeg var utslitt og på grensen til en depresjon. Jeg tror jeg prøvde alle tips i boka - sendte link til en artikkel om å være introvert (som han for øvrig ikke gadd å lese fordi den var for lang), foreslo ting de kunne gjøre, gikk på et annet rom, osv osv. Ingenting hjalp.

Jeg skjønner ikke at det skal være et problem at den andre parten kan ta med barna og være noen timer borte. Besøke besteforeldre, gå på McDonalds, lekeplassen e.l. Men det fordrer jo selvsagt at man er klar og tydelig på at man trenger det. TS, jeg syns du forklarte det greit i åpningsinnlegget, si det til damen. Og vær klar på at det faktisk er et alvorlig problem for deg.

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen her! Jeg drar ut ofte med venninner, finner på ting så han får være alene hjemme, men han har ikke noen venner!

Jeg får seriøst ALDRI være alene i mitt eget hjem!

Og det er frustrerende, tenker jeg skal flytte ut, kjøpe meg noe eget og bare være kjærester.

Tenkte jo at når vi flyttet sammen så kom vi begge til å være ute litt med andre, men ALDRI han!

Jeg er ute iallefall 1-2 ganger uken med venninner, ute på tur eller noe mens han får slappe av i flere timer alene i leiligheten.

Men han går aldri ut med noen, har ingen kompiser og okkuperer stuen hver dag. Jeg skjønner deg såå godt. Blir ikke det samme å bare dra ut, den andre må fysisk være borte og du ha huset for deg selv..

Vet ikke hvordan du skal løse dette, men du må nesten snakke med henne om dette, at du trenger alenetid for å få energi. Så kanskje kan dere finne måter å løse det på

Anonymous poster hash: 0dfb9...ce2

[Gjest krokodillen]

Å sende henne på ferie med ungene alene er nok litt mye å forlange, dette blir jo veldig slitsomt for henne!

Hva om du heller prøver å foreslå at hun kan finne på ting ute om kveldene etter ungene har lagt seg? Si at du trenger litt tid og dermed kan ta på deg barnepass mens hun henger med venninner, trener, shopper osv osv.

kommer vel litt ann på hvor gamle ungene er

[Gjest Tigress]

Du må jo by til litt sjølv her, då - gå til eit anna rom. Det er ikkje greitt å gje ho dårleg samvit for at ho er heime. Då får du gå til det andre rommet. Gjer grep i kvardagen din.

I vinter måtte mor og far min bo hjå oss i fleire veker. Dei hadde inga anna plass å gjere av seg, og okkuperte stova. Husbonden og eg måtte flykte til andrehøgda. Vi er fire personar som alle har bruk for aleinetid. Eg endte med å sitje i senga og sjå på nettbrett medan husbonden så det han ville på pc. Det funka, av di det måtte funke.

Her er alle løysinga som blir foreslått håplause, verkar det som. Ho må vekk. Det kan du faktisk ikkje krevje. Gå til eit anna rom. Nei, det blir kunstig. Javel, lev med det - det er berre ein overgang. PCen er i same rom som ho ser på tv, javel, kjøp deg ein laptop eller eit nettbrett, då. Gjer noko, liksom, ikkje heng deg opp i at ho må ut, dersom dette ikkje berre er ein tråd som skal leie fram mot at du må forlate dama.

[umwar]

Har ingen egne rom jeg kan sette meg på (annet enn do). Bor i leilighet med 2 soverom og åpen kjøkkenløsning.

Det er vanskelig å forklare, men når man ALDRI føler at man kan være alene en plass så blir jeg utrolig sliten. Hadde jeg hatt litt tid for meg selv (helst litt hver dag) så hadde jeg ikke hatt problemer med å være med folk resten av dagen. Tror ikke jeg har vært alene hjemme siden mai/juni en lørdag hvor samboer var på butikken og handlet i 20 minutt.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

To soverom. Da kan du sette deg på soverommet da. Vi må gjøre det slik her. Det er vel slik de aller fleste som ikke har eneboliger gjør det.

[Gjest krokodillen]

Sett deg i et eget rom da vel

Uansett kan jeg ikke helt forstå hvorfor du skal ha problemer med å være i nærheten av folk hele tiden. Du er ikke bare introvert eller ekstrovert, det handler om hvordan en tenker. Jeg var før ganske introvert, men etter jeg flyttet for meg selv og følte meg ganske alene. Synes jeg det er utrolig fint å være med folk.

da har du misforstått begrepet introvert.. vi har nettopp problemer med å være med folk hele tiden. hvorfor? fordi vi mister energi i stedet for å få energi slik som ekstrovert.

introvert er ikke bare at man har LYST å være alene men at man faktisk trenger det ellers blir man utslitt.

jeg syns og det er veldig fint å være med folk, men jeg blir likevel sliten av det og må derfor ha egotida mi

[Gjest krokodillen]

Jeg har prøvd å hintet et par ganger ved å si til ungene "Kom la oss dra ut å leke, og så kan mamma være inne å slappe av litt" for kanskje at hun skulle tenke at hun skulle gjøre det samme. Begge gangene jeg har gjort det har hun blitt sur fordi at jeg har lagt opp til at hun vil at vi skal ut. (hun tok mao ikke hintet)

Det er nesten som jeg vurdere å begynne å tenke på å flytte ut.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

ikke hint. si det i klartekst. folk er ikke tankelesere