Introvert - Får aldri fred til å slappe av

[miramis]

Har det på samme måten selv. Hun må ta hensyn til deg, spesielt når hun 60% av arbeidstiden din daffer hjemme.

Og det er ikke rett at TS må sitte i et lite rom eller gå en tur, han må få være i stuen litt også, så kunne kvinnen tatt med seg barna ut noen ganger.

[AnonymBruker]

Ja, hva med å gå tur selv. Eller har dere ikke flere rom i huset slik at du kan trekke seg tilbake til et annet sted enn stuen med TV'en på?

Be fruen bruke hodetelefon slik at det blir ro i stuen?

Jeg er også Introvert - og må ha ro for å få hvile. Men i motsetning til deg skaper jeg denne roen selv enten ved å forlate støyende selskap eller ved å gå tur eller si nei når det blir for mye av noe.

Jeg bruker å gå turer på kveldstid for å stresse ned litt, men det blir ikke det samme. Jeg blir på en måte tvunget ut. Det hjelper ikke med hodetelefoner. At det er noen i rommet som observerer hva jeg gjør og som jeg legger merke til gjør at jeg ikke får slappet av ordentlig. Vi har bare 2 soverom og åpen kjøkkenløsning. PC er i stua og eneste plassen jeg får litt ro er på do. Så når jeg sitter med PC sitter jeg rett ved TV på "utstilling". Nå som samboer og ungene har lagt seg må jeg sitte å trykke stille fordi begge soveromsdørene er åpen mot stua. Klarer mao ikke være meg selv selv da.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[AnonymBruker]

Jeg og typen bor på 40kvm hybel, vi forstår mer enn noe at vi trenger alenetid. Vi har minst 1 time hver hver dag og det et deilig, det trengs. Synes faktisk samboeren din kan ta med ungene i lekeplassen en times tid nå og da, alenetid er faktisk viktig selv om en har familie. Bare egoistiske mennesker kaller Ts egoist fordi han trenger tomt hus en time nå og da, er ikke for mye å be om at de andre av og til kommer seg ut.

Anonymous poster hash: 0e6b4...24f

[AnonymBruker]

Jeg er veldig introvert selv og kan identifisere meg med din situasjon. Selv er jeg tiltrukket av ekstroverte menn og selv om vi er forskjellige fungerer det alltid på et vis. Nå har jeg riktignok ikke samboer og kommer heller ikke ha det inntil jeg er gift.

- Dere har vel flere enn ett rom der TVen står? Det er jo helt greit å trekke seg tilbake, enten om det er et rom dere har som gjesterom eller soverommet, og sitte der alene med PCen eller en bok.

Jeg trekker meg tilbake hele tiden når roomien er hjemme og jeg vil ha alenetid og mine foreldre har det likedan, der faren min kan sitte på sitt kontor og moren min i stuen.

- Hvorfor har du valgt en jobb som tapper deg såpass mye? Når man har en familie blir det mye "obligatorisk" sosialt. Selv om man kan ta ut noe alenetid er det begrenset, og dersom man allerede er tappet for energi når man er hjemme fra jobb har man jo knapt overskudd som samboer og som far, hvilket faktisk er det viktigste her. Dersom du vet du er introvert er det jo egentlig langt mer naturlig å velge en jobb der du kan jobbe for deg selv og ikke har folk rundt deg dagen lang?

- Dere må utvide deres sosiale sirkler. Dersom ingen av dere har egne venner i byen vil man bli gal, enten man er introvert eller ekstrovert. Alle trenger tid for seg selv, og det er sunt for forholdet med noe veksling sosialt, der hun har jentekvelder og/eller du guttekvelder. Dere kan ikke bare ha hverandre.

Anonymous poster hash: 50684...8e0

Skulle ønske jeg hadde et eget rom i en egen etasje hvor jeg naturlig var adskilt fra resten. Å lukke døren på soverommet blir bare kunstig for meg og jeg tror min samboer vil reagere. Etter ferien (4 uker konstant med familien) har det bygget seg opp mer og mer frustrasjon. Føler meg totalt utslitt og begynner å følge meg som en gretten gubbe. Sitter i åpent landskap på jobb og kjenner på meg at jeg blir sur hvis jeg kommer tidlig og det er andre på jobb.

Enig det med venner, men det er ikke lett når man er i slutten av 30 årene og få utvidet den sosiale kretsen. Er svært mange år siden jeg gjorde noe sosialt som ikke var jobb relatert.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[AnonymBruker]

Har det alltid vært sånn?

Jeg synes det høres merkelig ut at du har en sosialt "krevende" jobb, så du forventer at hjemmet skal kunne være fristed. Du har dame og unger... Det krever litt av deg. Jeg ville nok sett etter annen jobb, så jeg hadde overskudd til familien.

Men også snakket ordentlig med dama, så hun kanskje tok seg en tur ut i stedet for å sitte å se på trash-tv.

Anonymous poster hash: 02dc1...735

[AnonymBruker]

Jeg og typen bor på 40kvm hybel, vi forstår mer enn noe at vi trenger alenetid. Vi har minst 1 time hver hver dag og det et deilig, det trengs. Synes faktisk samboeren din kan ta med ungene i lekeplassen en times tid nå og da, alenetid er faktisk viktig selv om en har familie. Bare egoistiske mennesker kaller Ts egoist fordi han trenger tomt hus en time nå og da, er ikke for mye å be om at de andre av og til kommer seg ut.

Anonymous poster hash: 0e6b4...24f

1 time i uken ville vært fantastisk for meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til. Hun leker ikke med barna alene ever, det tror jeg kjeder henne. Typisk i helgene gjør vi ting ilag alle sammen, eller jeg og barna er ute, mens hun ordner slik at det er mat når vi kommer hjem. (og da slapper hun nok av 80% av tiden)

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[AnonymBruker]

Synes egentlig det høres ut som om det er mye i livet ditt du hadde tjent på å forbedre.

Du blir utladet av jobben din. Du har ikke gjort noe sosialt utenfor jobb på lang tid, og har ikke venner. Du og samboeren din tilbringer kveldene med å se på trash-tv og har så dårlig kommunikasjon at du ikke engang kan fortelle henne om ditt behov for alenetid og stillhet.

Du er sannsynligvis på straka vegen inn i en depresjon. Du må ta grep om livet ditt, slik at trivselen øker.

Anonymous poster hash: 80171...a4e

[AnonymBruker]

Har det alltid vært sånn?

Jeg synes det høres merkelig ut at du har en sosialt "krevende" jobb, så du forventer at hjemmet skal kunne være fristed. Du har dame og unger... Det krever litt av deg. Jeg ville nok sett etter annen jobb, så jeg hadde overskudd til familien.

Men også snakket ordentlig med dama, så hun kanskje tok seg en tur ut i stedet for å sitte å se på trash-tv.

Anonymous poster hash: 02dc1...735

Ting er nok relativt. Hvis fyrvokter alene på en øy er 1 på skala og å jobbe på turisinformasjonen på Oslo-S er 10 er min jobb 3-4 på sosial skalaen. Vet ikke helt hvilke jobber det finnes hvor man ikke må forholde seg til folk. Uansett så ville jeg ha et behov for å kunne være meg selv en tid hjemme uten at jeg må ta hensyn til andre.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[AnonymBruker]

1 time i uken ville vært fantastisk for meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til. Hun leker ikke med barna alene ever, det tror jeg kjeder henne. Typisk i helgene gjør vi ting ilag alle sammen, eller jeg og barna er ute, mens hun ordner slik at det er mat når vi kommer hjem. (og da slapper hun nok av 80% av tiden) Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Det der hadde jeg faen ikke gitt meg på hvis jeg var deg!! Kjenner det grøsser i meg om jeg skulle vært i din situasjon, jeg er som deg, alenetid lader meg opp og mennesker lader meg ofte ut. Sett deg ned med samboeren din og forklar henne at dette bare er for viktig. Dere får bytte på det å ta ungene ut, hun tar de ut og du blir hjemme og lager mat. Feks 1 time avslappende alenetid og 30 min på å smelle sammen en gryteretter med salat, pizza, eller et eller annet. Blir engasjert på dine vegne, tankeløse samboer du har, beklager ordbruken..

Anonymous poster hash: 0e6b4...24f

[Gjest EnFyr]

Sett deg i et eget rom da vel

Uansett kan jeg ikke helt forstå hvorfor du skal ha problemer med å være i nærheten av folk hele tiden. Du er ikke bare introvert eller ekstrovert, det handler om hvordan en tenker. Jeg var før ganske introvert, men etter jeg flyttet for meg selv og følte meg ganske alene. Synes jeg det er utrolig fint å være med folk.

[AnonymBruker]

Hvorfor jobber hun lite? Sliter hun med et eller annet?

Foreslå at hun koser seg med kidsa, mens du lager middag av og til?

Anonymous poster hash: 02dc1...735

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg faen ikke gitt meg på hvis jeg var deg!! Kjenner det grøsser i meg om jeg skulle vært i din situasjon, jeg er som deg, alenetid lader meg opp og mennesker lader meg ofte ut. Sett deg ned med samboeren din og forklar henne at dette bare er for viktig. Dere får bytte på det å ta ungene ut, hun tar de ut og du blir hjemme og lager mat. Feks 1 time avslappende alenetid og 30 min på å smelle sammen en gryteretter med salat, pizza, eller et eller annet. Blir engasjert på dine vegne, tankeløse samboer du har, beklager ordbruken..

Anonymous poster hash: 0e6b4...24f

Jeg har prøvd å hintet et par ganger ved å si til ungene "Kom la oss dra ut å leke, og så kan mamma være inne å slappe av litt" for kanskje at hun skulle tenke at hun skulle gjøre det samme. Begge gangene jeg har gjort det har hun blitt sur fordi at jeg har lagt opp til at hun vil at vi skal ut. (hun tok mao ikke hintet)

Det er nesten som jeg vurdere å begynne å tenke på å flytte ut.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[AnonymBruker]

Sett deg i et eget rom da vel

Uansett kan jeg ikke helt forstå hvorfor du skal ha problemer med å være i nærheten av folk hele tiden. Du er ikke bare introvert eller ekstrovert, det handler om hvordan en tenker. Jeg var før ganske introvert, men etter jeg flyttet for meg selv og følte meg ganske alene. Synes jeg det er utrolig fint å være med folk.

Har ingen egne rom jeg kan sette meg på (annet enn do). Bor i leilighet med 2 soverom og åpen kjøkkenløsning.

Det er vanskelig å forklare, men når man ALDRI føler at man kan være alene en plass så blir jeg utrolig sliten. Hadde jeg hatt litt tid for meg selv (helst litt hver dag) så hadde jeg ikke hatt problemer med å være med folk resten av dagen. Tror ikke jeg har vært alene hjemme siden mai/juni en lørdag hvor samboer var på butikken og handlet i 20 minutt.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å hintet et par ganger ved å si til ungene "Kom la oss dra ut å leke, og så kan mamma være inne å slappe av litt" for kanskje at hun skulle tenke at hun skulle gjøre det samme. Begge gangene jeg har gjort det har hun blitt sur fordi at jeg har lagt opp til at hun vil at vi skal ut. (hun tok mao ikke hintet) Det er nesten som jeg vurdere å begynne å tenke på å flytte ut. Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Sorry, her kommer klar tale, skjerp deg. Slike hint hjelper ingenting, ikke rart hun blir fornærmet, måten du legger det opp på sier jo nærmest "kom, mamma vil helst være alene fra oss". Du begynner å tenke på å flytte ut, men du tør ikke å si rett ut at du trenger denne alenetiden? Ikke vær feig her, fiks kommunikasjonen dere imellom og start med å si dine behov rett ut, hvordan skal hun ellers skjønne det om du holder gørra inne og later som alt er greit uten å si hva det er? Hun merker jo at det er noe, men du vil jo ikke si ting som de er.

Anonymous poster hash: 0e6b4...24f

[Gjest EnFyr]

Har ingen egne rom jeg kan sette meg på (annet enn do). Bor i leilighet med 2 soverom og åpen kjøkkenløsning.

Det er vanskelig å forklare, men når man ALDRI føler at man kan være alene en plass så blir jeg utrolig sliten. Hadde jeg hatt litt tid for meg selv (helst litt hver dag) så hadde jeg ikke hatt problemer med å være med folk resten av dagen. Tror ikke jeg har vært alene hjemme siden mai/juni en lørdag hvor samboer var på butikken og handlet i 20 minutt.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Hva er det du blir sliten av da? Det er et eller annet du tenker/reagerer som gjør deg sliten av å være med andre. I alle fall ikke stikk bare på grunn av dette tullet ditt. Reis eventuelt på turer opp på fjellet og fisk eller finn på noe annet for deg selv. Det gjør bestefaren min ofte.

[WubWub]

Hvordan våger hun sitte i samme rom som deg å titte på tv?

nei ditta går over stokk og stein. hadde dumpa hu dama på flekken, hu besitter vist frekkhetens nådegave

[Gjest BettyBoop]

Hei.

Er en mann som er ganske introvert. Jeg forholder meg til mange mennesker daglig og profesjonelt har jeg ingen problemer med å forholde meg til andre mennesker når jeg snakker om ting jeg jobber med. Etter jobb føler jeg med dog ganske sliten, men jeg har samboer og barn. Etter jobb er det mat og lek med barna til leggetid. På kveldstid sitter samboer som regel å titter på boksen og er aldri utendørs. (vi bor i en leilighet)

Mitt problem: Jeg klarer ikke å slappe av når det er folk tilstede i samme rom. Jeg drømmer om å kunne ha noen timer for meg selv hjemme uten at noen andre er hjemme. Det er måndesvis siden jeg var hjemme mer en 2 minutter alene.

Hvordan skal jeg få forklart min samboer at problemet ikke er henne, men at jeg generelt trenger litt fri fra mennesker? Jeg skulle gjerne betalt en ferie for henne og barna slik at jeg fikk slappet av alene hjemme, men jeg er usikker på hvordan jeg skal få henne med på det uten at hun tolker det feil.

Å dra på tur selv er stress det også for meg og har liten verdi. Jeg vil slappe av hjemme alene.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Du som vil ha alenetid da får du dra ut. Ditt valg å få deg samboer.

[Jade]

Har dere mulighet til å kjøpe noe større? Det nytter jo ikke å bo oppå hverandre, og være sammen døgnet rundt, når man trenger alenetid, og det ikke hjelper å gå seg en tur alene.

Det høres ærlig talt ut som om du burde bodd alene...

[Jade]

Du kan ikke snu PCen slik at du ikke er på utstilling?

[nocebo]

Du kan ikke hinte og forvente at hun skal skjønne behovene dine, og hvertfall ikke om hun ikke har det sånn selv. Klar tale, og forklar henne hvorfor du lukker døra.

Jeg er akkurat sånn selv, og heldigvis er mannen lik, så vi kan fint sitte på hvert vårt rom uten å tro det er noe galt