Gå til innhold

Mennesker som ikke takler å "berøre" dype temaer..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Traff ei venninne fra ungdommen forleden. Men entusiasmen hennes gled fort over da jeg i en bisetning kom til å nevne at jeg hadde slitt psykisk et år i ungdommen og av den grunn ikke hadde besvart brevene ( Vi ,dvs hun,ei anna jente og jeg brevvekslet dengang ei kort stund i ungdommen), og dermed mistet vi kontakten

Nå har jeg ikke for vane å utbrodere med dem som ikke er samme type som meg men jeg har ikke akkurat noe å skjule og kan gjerne nevne det i bisetninger, men har opplevd at folk blir nærmest paniske å touche et slikt tema, ja ikke alle da , men enkelte

Det er da jeg tenker at de som reagerer sånn kanskje har problemer selv, siden de nesten panisk skifter samtaleevne,uten at jeg utbroderer, merker jeg at de blir kunstige

Kjenner at jeg har ffått en særdeles god psyke etter å blitt ferdigbehandlet hos psykolog, og at det er et godt tegn at jeg ikke frykter å berøre temaet..

men akkurat som de har brent seg om jeg sier ordet psykolog,,ha ha nesten komisk å se og tenke på i ettertid

Andre som har erfart liknende?



Anonymous poster hash: c8267...8cd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja. Jeg tenker at folk ikke helt vet hva de skal si og er redd for å si noe feil, triggende eller sårende, særlig i et slikt type scenario, og at det da er lettere å bare vende tema på noe annet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bruker1000

Mennesker er forskjellige, har forskjellige utgangspunkter, og har kanskje hatt annerledes oppvekst enn din egen. Ja, noen blir mer berørte enn andre når det kommer til "betente" tema. Du kan spekulere i det vide og det brede om hvorfor noen er mer sensitive enn andre, men din plikt som medmenneske mener jeg er å ikke pushe noe som allerede er vondt - som du så på venninnen din, hun likte det ikke. Det viktigste her er at du ikke hever deg over de menneskene som ikke tenker på samme måte som deg. Respekter dem. Når noen først åpner seg for deg, ja, da vet du at de selv følte seg klare for det og at du kanskje har gjort noe rett :)

Glad for deg at du har det bra i dag etter suksessfull behandling hos psykolog, lykke til videre! :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer sånn når jeg blir presentert med info om noen jeg synes er i overkant personlig ut i fra "graden" jeg kjenner de. Jeg blir direkte ille berørt, ikke så mye pga hva vedkommende sier, men fordi vedkommende utbroderer sider av livet sitt jeg ikke vil vite.

En god venninne kunne sagt det du sa til meg uten at jeg hadde tenkt noe mere over det.

En bekjent derimot, som hadde sagt det samme, hadde fått meg meget ukomfortabelt.

Oversharing er ukomfortabelt for den som mottar.



Anonymous poster hash: ffdd5...b32
  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å snakke om dypere ting, ser bare ikke poenget i det når "mottakeren" ikke er i stand til å gi en grei respons. Jeg føler meg i alle fall naken og har ikke så sterkt behov for å plumpe ut med dem, noen er "dømmende" uten å vite det selv. Kjedelig å snakke om ting når den andre ikke forstår eller har helt andre erfaringer. Det går ikke an å presse andre til å være åpne. Andre ganger igjen får jeg en følelse av at den andre parten er en tørrikk og snakker kun om seriøse, dype ting. Kan jo være at denne personen allerede har samtalepartnere.

Endret av Tropisk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Dype?

Det er vel heller PERSONLIGE temaer du mener?

Har du snakket om FAGET psykologi noen gang,og har folk reagert da?

De burde jo det hvis det er sånn at de har problemer selv,så tror heller at de reagerer pga at det er personlig.

Skjønner ikke hvorfor noen tror at det skal være så naturlig å snakke om sånt for alle?

Helt fint at det ikke lenger er tabu-belagt(for generellt er det ikke det lenger),men det kan være vanskelig å vite hvordan en skal respondere på slike opplysninger.

Det er jo greit å spørre om hvordan en brakk beinet,men det er ikke like lett å spørre om psykiske tilstander!

Du har ingenting å skjule,og da mener du egentlig å skamme deg over?

Det har du ikke,og det er jo ganske vanlig å snakke med psykolog osv,men det FØLES ikke alltid naturlig for andre enn de som kjenner en å prate om alltid.

Hva mener du med bisetninger forresten? Kan du ikke gi et eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker at det kan være lurt å graderte hvor detaljert informasjon en gir etter hvor godt man kjenner mottakeren. Uavhengig av om en sliter med psykiske eller mer fysiske plager, er det ikke alltid nødvendig å utlevere alt, eller å ta opp temaet, med mer fjerne bekjente.

I en periode var jeg plaget av stress og gikk til en psykolog for å lære å mestre dette. Jeg fortalte om behandlingen til enkelte kolleger, og noen av dem reagerte som om jeg skulle vært spedalsk. Jeg er derfor egentlig tilhenger av å fjerne mytene rundt psykiske plager, men innser at dette ikke er en sak jeg kan fronte alene.

Anonymous poster hash: 99478...9c5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Jeg tenker at det kan være lurt å graderte hvor detaljert informasjon en gir etter hvor godt man kjenner mottakeren. Uavhengig av om en sliter med psykiske eller mer fysiske plager, er det ikke alltid nødvendig å utlevere alt, eller å ta opp temaet, med mer fjerne bekjente.

I en periode var jeg plaget av stress og gikk til en psykolog for å lære å mestre dette. Jeg fortalte om behandlingen til enkelte kolleger, og noen av dem reagerte som om jeg skulle vært spedalsk. Jeg er derfor egentlig tilhenger av å fjerne mytene rundt psykiske plager, men innser at dette ikke er en sak jeg kan fronte alene.

Anonymous poster hash: 99478...9c5

Hvilke myter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer sånn når jeg blir presentert med info om noen jeg synes er i overkant personlig ut i fra "graden" jeg kjenner de. Jeg blir direkte ille berørt, ikke så mye pga hva vedkommende sier, men fordi vedkommende utbroderer sider av livet sitt jeg ikke vil vite.

En god venninne kunne sagt det du sa til meg uten at jeg hadde tenkt noe mere over det.

En bekjent derimot, som hadde sagt det samme, hadde fått meg meget ukomfortabelt.

Oversharing er ukomfortabelt for den som mottar.

Anonymous poster hash: ffdd5...b32

Signerer denne fullt ut, veldig bra skrevet av AnonymBruker. Reaksjonen dreier seg altså normalt ikke om at personen ikke takler å berøre dype temaer. Jeg finner det i stedet utrolig rart å nevne denne type personlige ting til en person du ikke har truffet på mange år. Min erfaring tilsier at enkelte som har opplevd personlige problemer/psykiske problemer blir utrolig fokusert på seg selv og derfor må "nevne dette i en bisetning" til omtrent alle de prater med. De kaller det å "være åpne", men det oppfattes ikke nødvendigvis på samme måten av mottakeren. Jeg kjenner ei som bare "må" nevne at hun har hatt depresjoner hver eneste gang hun møter nye mennesker. Vedkommende er frisk i dag, men synes det er viktig å "være åpen" om de tidligere problemene sine. Greit nok det, men hun ser ikke at hun deler mer enn nødvendig om et avsluttet kapittel i livet sitt.

Anonymous poster hash: ae2b8...d0a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke myter?

Istedenfor myter kunne jeg like gjerne skrevet tabuer. Det jeg tenker på er at folk gjerne generaliserer psykisk syke og tror at man skal oppføre seg på en bestemt måte (gæren), at man er totalt ustabil eller at man aldri kan bli velfungerende igjen.

Anonymous poster hash: 99478...9c5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Istedenfor myter kunne jeg like gjerne skrevet tabuer. Det jeg tenker på er at folk gjerne generaliserer psykisk syke og tror at man skal oppføre seg på en bestemt måte (gæren), at man er totalt ustabil eller at man aldri kan bli velfungerende igjen.

Anonymous poster hash: 99478...9c5

ok. Det fins vel så lite opplyste mennesker fremdeles. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med AB over.

- Folk flest har ikke problemer med "dype" tema, men personlige tema.

- Folk reagerer utifra hvor godt de kjenner vedkommende, ikke etter hvor komfortable de er med enkelte tema i seg selv.

- Det at noe ikke må skjules er ikke ensbetydende med at det må deles.

- Ingen er fri fra problemer eller personlige intriger, de kunne like godt delt noe liknende i retur, men synes ikke dere er "der".



Anonymous poster hash: a7bf8...0df
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man liksom svare da? Når en man ikke har truffet på 10 år plutselig sier at de har slitt psykisk og gått til psykolog lenge?

Jeg hadde nok svart: Jaha.. OK.. ja..

Jeg vil jo ikke grave i hva det var som var problemet, og jeg vil i grunn ikke vite sånne ting om folk jeg ikke kjenner.

Jeg har jo flere venner som går til psykolog og som sliter psykisk, men jeg vil ikke vite/prate med fremmede om slikt.

Møtte en jeg gikk i klasse med på barneskolen. Har ikke sett vedkommende på 15-20 år og får servert på spørsmålet om hvordan det går med h*n "jo dem sier jeg er gæærn da. Psykologen og legen og de. Jeg klikker liksom.. Men ikke på jenter altså, så du trenger ikke bekymre deg"

Det gjorde meg veldig ukomfortabel - så jeg fant på en unnskyldning og gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kan ofte svare litt kort hvis folk jeg ikke kjenner så godt begynner å snakke om personlige problemer. Er ofte redd for at vi skal bli stående i timesvis og snakke om forholdet hennes til familien, en abort hun tok for ti år siden eller at hun savner hunden sin som døde nylig.

Hvis det bare er en bekjent/ kollega er det ikke alltid jeg orker å engasjere meg så veldig, og å være støttende, forståelsesfull, en skulder å gråte på, psykolog osv kan ofte bli for mye om det ikke er en god venn.

Jeg høres kanskje litt slem ut, men var mye hyggeligere før, og det ble til slutt ganske slitsomt hehe.

Skjønner at du ts ikke hadde planer om å legge ut i det vide og brede, men slikt vet man jo ikke på forhånd:-) og det var jo kanskje fint å få forklart hvorfor dere mistet kontakten:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke reagert på TS sin opplysning, men ville synes det var greit å få vite det som en forklaring. Men om det hadde vært noen som hadde sagt noe som jeg syntes var for åpent og personlig, så ville jeg likevel ikke vist det for vedkommende. Ikke alle kjenner grenser like godt. Synes det viser litt mangel på empati å vise overfor en person at man ikke liker åpenheten. For personen har jo blottstilt seg litt, og da ville jeg aldri kunne reagere kjølig/avvisende tilbake.



Anonymous poster hash: 0b027...079
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det var rart at du nevnte det, i og med at det gav en forklaring på hvorfor kontakten ble brutt. Jeg hadde sikkert ikke reagert med å bare brått skifte samtaleemne i hvert fall, selv om vi ikke hadde møttes på lenge. Mer naturlig å svare noe om at man da fikk en større forståelse for at kontakten ble brutt av, og at det var godt å se at vedkommende har kommet seg fint gjennom den perioden.

Er jo ganske personlige opplysniger - men trådstarter var jo veldig generell og vag i forbindelse med det han sa. Synes ikke det var "too much".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvis en perifer bekjent nevner psykisk sykdom i en bisetning, har man gjerne 2 valg:

1) Gå inn i samtalen, stille oppfølgingsspørsmål, vips så har man stått der en halvtime og vært støttekontakt. Et gatehjørne er ikke riktig tid og sted, hvis i det hele tatt.

2) Omgå temaet, snakk om noe annet. Evt ta det opp i mer passende setting hvis man ønsker. Ellers ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg hadde dette vært å trø litt for langt over i min intimsone. Psykiske problemer har jeg ingen problemer med, hverken at folk har det eller å prate om det. Men at perifere/bekjente forteller meg om sine psykiske problemer er bare rart og uhøflig. Du setter meg da i en utrolig ukomfortabel situasjon!

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg hadde dette vært å trø litt for langt over i min intimsone. Psykiske problemer har jeg ingen problemer med, hverken at folk har det eller å prate om det. Men at perifere/bekjente forteller meg om sine psykiske problemer er bare rart og uhøflig. Du setter meg da i en utrolig ukomfortabel situasjon!

He he. Ja, stakkars deg!

Synes det er litt morsomt med dere som ser på dere selv som ofre i en slik situasjon.

Anonymous poster hash: 0b027...079

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Ja, stakkars deg!

Synes det er litt morsomt med dere som ser på dere selv som ofre i en slik situasjon.

Anonymous poster hash: 0b027...079

Ser på seg selv som ofre?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...