Hvorfor er noen nordmenn så ufattelige dårlig i engelsk?

[Trygve81]

Heller en uforfalsket norsk aksent enn en tillært "internasjonal" amerikansk aksent. Nordmenn er generelt sett ikke gode til å snakke amerikansk, det blir fort både utydelig og grøtete å høre på. Det norske tonefallet er ikke overraskende bedre egnet for en britisk aksent.

Skjønner heller ikke hvorfor man i Norge insisterer på at dersom man allerede skarrer på norsk, så skal man ikke få lov til å gjøre det på engelsk. Skarring er tross alt nærmere den engelske R-en enn østnorsk rulle-R. Veldig mange som skarrer på norsk, ender med å svelge R-ene når de skal snakke engelsk, som bare fører til at de har vanskelig for å gjøre seg forstått.

[AnonymBruker]

Det erdesverre slik at lærere må undervise i fag de ikke 'kan'/føler seg komfortable med. Det går ut over opplæringen. Da jeg studerte engelsk, som del av lærerutd, hadde jeg en litteraturlærer som snakket meget dårlig engelsk. Denne læreren var gift med en ire....

Tidligere har det vært mindre fokus på uttale, og mer på glosepugging, ordlæring. Det funker dårlig uten å kunne grammatikk.

Uansett, mange nordmenn (som andre) har dårlig språkøre, mange sliter med å lære og mange er ikke motivert. Og, som tidligere nevnt, mange bruker det ikke.

Anonymous poster hash: 28608...fea

[Batteri]

Jaha, da må jeg være en av de få da, for jeg vil si at jeg er virkelig god i engelsk. Både skriftlig, muntlig og ved uttalelse. Har alltid hatt et veldig godt språkøre, og jeg var en filmnerd på ekstremt høyt nivå som ikke gjorde annet enn å sitte foran tv-skjermen gjennom tenårene. Filmer og serier var livet mitt, og fra 12 års alderen ble jeg så fascinert av Australia at jeg fikk en flytende naturlig Sydney dialekt når jeg snakket engelsk. Har alltid fått mye skryt på grunn av engelsken min, og hadde 6 i både skriftlig og muntlig fra 8.klasse til Vgs. Når jeg flyttet til England som 17 åring var det ingen av de nye vennene mine som trodde at jeg var en norsk Au-pair som nettopp hadde flyttet til et engelsk talende land noen få dager før. Tok et par uker så hadde jeg skiftet til 100 % klokkeren flytende West County dialekt.

Gratulerer.

[Silfen]

Jeg ble spurt i går, av briter, om jeg var fra yorkshire. Måtte le. Syns nordmenn flest er helt grei i talen, men mange har veldig norsk aksent. Det jeg og syns, er at de som bruker engelsk fagrelatert er bedre enn andre, så der har jeg ikke samme oppfatning som ts.

[AnonymBruker]

Bestemor hadde ikke engelsk på skolen.

Min mor forstår det aller meste på engelsk, ser filmer uten undertekst, kan lese bøker på engelsk osv.

Hun har imidlertid aldri trengt å snakke engelsk annet enn på ferier, så da går det litt i stå. Uttalen blir merkelig, og det er vanskelig for henne å komme på riktig ord å bruke i farten. Hun trenger derfor ekstra lang tid, så hun kan tenke seg om og komme på riktig ord.

Jeg bruker engelsk hver dag på jobb, og behersker dermed språket godt både skriftlig og muntlig. Uttalen min er nok imidlertid ikke perfekt.

Anonymous poster hash: b9407...f52

[AnonymBruker]

Både skriftlig, muntlig og ved uttalelse.

Hvilken uttalelse?

Anonymous poster hash: a7a0a...d89

[Gjest Lille-pus]

Veldig mange nordmenn (- og kvinner) tror jeg hemmes mer av at det er andre nordmenn tilstede som hører dem snakke engelsk, enn at de ikke kan.

De føler seg dumme, finner ikke helt ordene de søker, er sjenert for at de har feilaktig uttale osv.

Endret 6. juli 2014 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Jeg ble spurt i går, av briter, om jeg var fra yorkshire.

Anonymous poster hash: cc7d7...331

[Supraspinatus]

Jeg synes det er synd at det liksom at man blir stemplet som "dårlig i engelsk" dersom man har aksent. Så lenge ordene uttales riktig er det ikke noe gale å ha aksent. Jeg tror veldig mange engelskspråklige synes det er artig med aksent da det er en del av identiteten til personen.

Selv jobber jeg i en (engelskspråklig) bransje hvor det er ganske delt. Noen prøver veldig hardt å snakke engelsk med så lite aksent som mulig gjerne amerikansk, mens andre prøver tydelig å være norsk i engelsken. Sistnevnte blir lettere forstått selv om det noen ganger blir litt mye. Selv prøver jeg å holde meg et sted i midten. Mest fordi jeg ikke klarer å være helt amerikansk eller britisk uten at det høres veldig påtatt ut. Noe som minner meg om en fantastisk sketsj som gjerne mobber disse overamerikanskje nordmennene vi ofte ser på TV:

[Gjest Winza]

Vi er faktisk veldig gode i engelsk sammenligned med finner osv