Hvorfor er noen nordmenn så ufattelige dårlig i engelsk?

[cppdude]

Er rett og slett fordi vi ikke snakker engelsk så ofte. Da blir uttalen dårligere, slik som med alle andre språk.

Har hørt utflytta nordmenn (slektninger) hvor Norsken begynner å bli litt rar, da de stort sett ikke snakker Norsk lenger, selv om det er morsmålet og det var det eneste de snakket de i 20-25 år.

Hører også en klar forskjell på Engelsken til folk som snakker det daglig, og de som ikke gjør det.

[Gjest Elseby13]

Jeg har en venninne på 19 som nesten ikke kan engelsk. Hun har et veldig lite ordforråd, dårlig uttale og tør da heller ikke å snakke. Hun gikk glipp av mye av ungdomsskolen og droppa ut av vgs, og har heller aldri tenkt å bruke det, så da er det ikke så rart.

Jeg både leser og skriver mye på engelsk, og er stort sett komfortabel med å prate også, kommer litt an på hvem jeg prater med. Må innrømme at jeg av og til snakker med meg selv på engelsk for å vedlikeholde litt

Hvorfor måtte du henge ut venninnen din i denne settingen?

[Gjest BettyBoop]

Det er jo forskjell på å lese/forstå og det å snakke virkelig god, flytende engelsk. Særlig når man holder foredrag på avansert faglig nivå.

Det er nesten ingen nordmenn som er virkelig gode i engelsk, og da mener jeg virkelig. Selv ikke de som hevder å være det eller som jobber i et internasjonalt miljø.

Anonymous poster hash: 24cbe...b3e

Men det er mange som er dårlige i hverdagsengelsk og..

[Gjest Applestore]

Jeg syns nordmenn generelt snakker på en slik måte at vi er mye lettere å forstå for engelsktalende enn f.eks asiatere. Vi har en mye tydeligere uttale, og gjør oss godt forstått. Det er hva jeg har erfart fra å bo og studere i et land hvor engelsk er førstespråket og har mye internasjonale studenter rundt meg.

[Gjest brutal_mann]

Dei spiik bæd inglisj bikøs dei ær fråm Åss-lo...

Jeg vil faktisk påstå at det er klare regionale forskjeller der østlendinger generelt rangerer nederst på uttale. Vestlandskysten med sine århundrer med internasjonal handel fremstår som både mer trygge i uttale og valg av ord. Nordover klarer jeg ikke helt å ta igjen hvordan det fremstår Men, dialekter og tonefall virker å påvirke hvor lett en tar uttalen, og dermed får en nok også en forskjell i hvor trygg en føler seg på språket. Som atter smitter på lærelyst.

[Gjest brutal_mann]

Jeg har en venninne på 19 som nesten ikke kan engelsk. Hun har et veldig lite ordforråd, dårlig uttale og tør da heller ikke å snakke. Hun gikk glipp av mye av ungdomsskolen og droppa ut av vgs, og har heller aldri tenkt å bruke det, så da er det ikke så rart.

Jeg både leser og skriver mye på engelsk, og er stort sett komfortabel med å prate også, kommer litt an på hvem jeg prater med. Må innrømme at jeg av og til snakker med meg selv på engelsk for å vedlikeholde litt

Har du noen gang tenkt over hvorfor din venninne sliter med skolen?

[CMHuser]

I think it`s because you need to believe in yourself, in order to communicate in english. If you`re bullyed at school for example, and you feel that your days are being marked by it, your self-esteem lowers, and so does your grades. And then you no longer feel that sure about yourself, so you don`t consider yourself as good in english, and focus on other things.

Bomma sikkert på noe, men. Du tar vel poenget

[AnonymBruker]

Jeg er ikke god i engelsk. Sliter med både lesing, skriving og uttale. Hadde en lærer på skolen som ikke var noe god/flink. De som var flinke i klassen hjalp han, men vi som slet ble regelrett mobbet. Hans datter som ikke var frisk, var mye bedre i engelsk en oss (noen i klassen) og når en hører det ofte nok så tror en det. Jeg kan ikke hjelpe min sønn som nå er ferdig i 7 trinn. Har vært mye i England og klarer å gjøre meg forstått, men ikke ha samtaler.<br /><br />

Anonymous poster hash: 5c7d5...f28

[Gjest Dude91]

Dette forundrer meg hver dag. Jeg jobber i en veldig internasjonal jobb og snakker engelsk titt og ofte. Men har også truffet mange nordmenn som sliter med å snakke engelsk og gruer seg nærmest til å snakke, ikke vet hva de skal osv.

Jeg skjønner det at du misser litt av det engelske språket om man ikke praksiserer dette til vanlig. Men igjen når vi ser på så mange serier og filmer på TV på amerikansk. Vi reiser mye mer en før til utlandet osv, hvordan har det seg da at nordmenn er så ufattelig dårlig i engelsk iblandt?

Anonymous poster hash: a2a2a...dda

I teorien er jeg god i engelsk, men når man kommer opp i somme situasjoner blir det ofte kleint. Og da forsvinner gjerne engelskkunnskapen som dugg for solen.

[AnonymBruker]

Ble ferdig på videregående skole i 1989.

Anonymous poster hash: 5c7d5...f28

[AnonymBruker]

Og vi er den generasjonen som ikke vokste opp med internett og pc spill. Vi fikk ikke inn like mye engelsk.

Anonymous poster hash: 76194...e29

Det der er bare tull og pisspreik. WWW kom ut i 1991, og før det, på midten av 1980-tallet var det noen i akademiske miljøer som hadde tilgang på internett. Dessuten kom spillkonsollen Atari2700 ut i 1977. For å snakke med andre som visste mye om gaming så måtte man gjerne skrive på engelsk på enkelte forum.

Jeg er 39 år og jeg spilte spill og var på nett før 1991. Jeg har og fått mye engelsk språk inn gjennom oppveksten. Snakket mye engelsk hjemme.

Vil også si det er forskjell på generasjoner. Jeg tror de som er født på 80-tallet og senere er bedre i engelsk enn de som er født før 80-tallet (generelt), siden de har vokst opp med mye mer engelsk inflytelse fra TV, musikk, data, internett osv.

Jeg har møtt mange som, hvis de har vært ute i det store utlandet, snakker best engelsk. Uansett om de er fra 50-100 eller fra 80-tallet og oppover.

Men jeg har også møtt dem som ikke kan snakke spesielt godt til tross for at de hevder at de har lært så mye gjennom tv, data, internett osv.

Anonymous poster hash: 066dd...987

[netpuppy]

Jeg har alltid hatt ett godt språkøre, og jeg er ganske god i engelsk. Jeg ser nesten bare serier og filmer på engelsk uten tekst (er det utenlandske filmer ser jeg de gjerne med engelsk tekst), jeg leser stort sett bøker på engelsk, hører lydbøker på engelsk og prater ofte engelsk med kjæresten min (ja jeg vet, vi er sære), tenker ofte på engelsk og har flere enn en gang måttet søke opp ett vanlig engelsk ord fordi jeg ikke husker hva det heter på norsk. Jeg har ett godt ordforråd og grei uttale, men om du hadde hørt meg prate med en som hadde engelsk som morsmål hadde du nesten ikke trodd jeg kunne språket engang. Jeg får så sinnsyk prestasjonsangst, jeg knoter, husker ikke ord, får rare setninger og tyr ofte til enstavelsesord.

Jeg bodde i Australia i ett års tid og jeg husker det tok to gode uker før jeg klarte å prate vanlig.

Så det kan jo være det?

[Gjest Peanut]

Som sikkert en del har nevnt så kommer det vel an på hvor mye man praktiserer engelsk.

(Jeg leser ingen norske bøker, kun engelske. Har sett noen norskoversatte bøker, men poengene blir jo borte som oftest. >_<

I tillegg så leser jeg masse engelskspråklige aviser, er på en rekke engelskspråklige forum, snakker av og til med noen F2F- enten på Skype eller at noen turister spør meg om veien. Har og en veileder på master som er engelsktalende så det går greit det og. Av og til tenker jeg på engelsk og av og til må jeg spørre noen om et spesifikt ord på engelsk hva det er på norsk. Man hører dog at det er en aksent til stede, men det skulle jo bare mangle. <_<

Som oftest, hvis jeg er i utlandet, enten statene eller England, så får jeg vite at jeg snakker så godt engelsk... O_o Tja... o_O )

[Mynona]

Dei spiik bæd inglisj bikøs dei ær fråm Åss-lo...

Jeg vil faktisk påstå at det er klare regionale forskjeller der østlendinger generelt rangerer nederst på uttale. Vestlandskysten med sine århundrer med internasjonal handel fremstår som både mer trygge i uttale og valg av ord. Nordover klarer jeg ikke helt å ta igjen hvordan det fremstår Men, dialekter og tonefall virker å påvirke hvor lett en tar uttalen, og dermed får en nok også en forskjell i hvor trygg en føler seg på språket. Som atter smitter på lærelyst.

Kan hende du er inne på noe, men jeg har truffet på ganske mange rogalendinger som skarrer på R'en på engelsk også. Påfallende mange faktisk.

Det der er bare tull og pisspreik. WWW kom ut i 1991, og før det, på midten av 1980-tallet var det noen i akademiske miljøer som hadde tilgang på internett. Dessuten kom spillkonsollen Atari2700 ut i 1977. For å snakke med andre som visste mye om gaming så måtte man gjerne skrive på engelsk på enkelte forum.

Jeg er 39 år og jeg spilte spill og var på nett før 1991. Jeg har og fått mye engelsk språk inn gjennom oppveksten. Snakket mye engelsk hjemme.

Jeg har møtt mange som, hvis de har vært ute i det store utlandet, snakker best engelsk. Uansett om de er fra 50-100 eller fra 80-tallet og oppover.

Men jeg har også møtt dem som ikke kan snakke spesielt godt til tross for at de hevder at de har lært så mye gjennom tv, data, internett osv.

Anonymous poster hash: 066dd...987

Klart det er mange som er født før 80-tallet som snakker godt engelsk, men jeg snakket i generelle vendinger. Selv om du hadde internett i 1991, så var det ikke vanlig. Du ser vel forskjell på hvordan internett brukes i samfunnet og av barn og ungdom i dag kontra i 1991? Generelt selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Noen får det bare ikke til, men behersker andre ting bedre? Selv føler jeg at jeg får det greit til. Og jeg var en stolt 16åring som fikk til avskjedshilsen av britiske slektninger at engelsken min var perfekt. Stedsansen min, derimot, er like presis som et kompass på Nordpolen.

Anonymous poster hash: 43fbe...308

[Apocalypse]

Hvorfor måtte du henge ut venninnen din i denne settingen?

Har du noen gang tenkt over hvorfor din venninne sliter med skolen?

Det står ingen personopplysninger her, på hvilken måte er det uthenging? Jeg vet veldig godt hvorfor hun sliter med skolen, men det hadde jo ikke vært noe bedre om jeg utleverte det her. Trådtittelen var "Hvorfor er noen nordmenn så ufattelig dårlig i engelsk," så da nevnte jeg min venninne fordi å falle ut av skolen, uansett grunn, kan være en årsak. Men ser at jeg formulerte meg dårlig

Endret 19. juni 2014 av Apocalypse

[Gjest brutal_mann]

Det står ingen personopplysninger her, på hvilken måte er det uthenging? Jeg vet veldig godt hvorfor hun sliter med skolen, men det hadde jo ikke vært noe bedre om jeg utleverte det her. Trådtittelen var "Hvorfor er noen nordmenn så ufattelig dårlig i engelsk," så da nevnte jeg min venninne fordi å falle ut av skolen, uansett grunn, kan være en årsak. Men ser at jeg formulerte meg dårlig

Du ordla deg på en veldig ovenfra og ned måte. Det er det jeg reagerer på.

[AnonymBruker]

Min tante er engelsk og barna snakker engelsk hjemme. De fikk høre på skolen at de ikke var god i engelsk. Nå snakket de dialekt <img title=":)" class="bbc_emoticon" src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/Happy.gif" data-cke-saved-src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/Happy.gif" />

Anonymous poster hash: 5c7d5...f28

[Apocalypse]

Du ordla deg på en veldig ovenfra og ned måte. Det er det jeg reagerer på.

Skjønner hva du mener, det var ikke meningen så det er bra du påpeker det

[Rskre]

Det er skilnad på vestlendingar og austlendingar ....

For å sitera Sylfest Lomheim:

"Mange meiner nynorsk er vakkert, men bokmål er vel meir internasjonalt gangbart? Loddrett feil. Røyndomen er at nynorsk (og vestnorske og nordnorske dialektar) er meir internasjonale enn bokmål, om me med «internasjonal» meiner til dømes engelsk eller svensk. Bokmålet og standard austnorsk tale er meir aparte. Det betyr ikkje at det er noko gale med austnorsk. Det betyr berre at slik er det, austnorsk er litt sært.

For det første i intonasjonen. Standard austnorsk talemelodi går opp i slutten av setninga. I vestnorsk og nordnorsk går me opp når me stiller spørsmål og ned når me avsluttar setningar. Nett som på engelsk og tysk og fransk.

Difor blir mange utlendingar forvirra av personar frå Oslo-regionen som tek med seg setningsmelodien når dei snakkar engelsk. Det høyrest granngiveleg ut som desse nordmennene stiller spørsmål heile tida, medan dei smiler og er høflege. Høgst urovekkjande …

For det andre i vokabularet, om me nyttar globalspråket engelsk som mal: «I» er sjølvsagt «eg». «De synger» heiter «they sing» på engelsk og «dei syng» på nynorsk. Det heiter «jeg tar», men «I take» og «eg tek». Engelsk nyttar «you», andre person fleirtal, som høfleg tiltale. Tysk nyttar tredje person fleirtal, «Sie». Det same gjer dei på dansk, «de», og på bokmål. Uttalt di. På nynorsk? Der er det som på engelsk – pronomenet «de» er andre person fleirtal og skal uttalast de. Mange, blant andre ein del av skodespelarane på Det Norske Teatret, har ikkje fått med seg den detaljen.

Denne situasjonen er lite mystisk; sjå på globusen: Vest-Norge og England ligg nær kvarandre. Ein sogning og ein harding seier «baot», ikkje «båt». Kva seier ein engelsktalande?

Så det skandinaviske perspektivet. «Selja» og «elska» og «velja» og «samvit» og «skilnad» er nynorsk …. og svensk! Må eg minna om at svensk er dobbelt så stort som dansk? Infinitivsending på – a er altså Nordens suverent mest utbreidde.

Når Fredrik Skavlan skal snakka svensk, blir det av gode grunnar mykje nynorsk. Og svenskar forstår nynorsk betre (kva er «betre» på svensk?) enn bokmål. Men svenskane veit det naturlegvis ikkje. Treng eg forklara kvifor eg skriv dette? Eg vil plukka ned fordommar."