bekymret meg hele graviditeten

[AnonymBruker]

hele graviditeten har gått med på å bekymre seg..For det økonomiske, praktiske og for at det skal være gå galt under svangerskap eller fødsel. Klarer ikke å glede meg i det hele tatt, fordi jeg er så pessimistisk anlagt.. Tips?

Anonymous poster hash: bc66e...fb0

[graving]

Jeg har bekymret meg mye selv, vil tro det er ganske normalt det er jo en total omvendig for oss.. Det hjelper kanskje å snakke med noen om det eller være åpen om det?

[idamoor]

Lett svangerskaps depresjon? - den kan gi ubegrunndede bekymringer. Snakk med jordmor om det:)

[AnonymBruker]

har snakket med jordmor om det, men rådene er veldig generelle føler jeg, "ikke bekymre deg, det er ikke bra" (det vet jeg vel), "ikke stress på jobb" (ikke mulig å unngå) Og det går jo flere uker mellom hver kontroll, hvor jeg er alene med bekymringene

Anonymous poster hash: bc66e...fb0

[AnonymBruker]

har snakket med jordmor om det, men rådene er veldig generelle føler jeg, "ikke bekymre deg, det er ikke bra" (det vet jeg vel), "ikke stress på jobb" (ikke mulig å unngå) Og det går jo flere uker mellom hver kontroll, hvor jeg er alene med bekymringene

Anonymous poster hash: bc66e...fb0

Har du en partner du kan snakke med?

Anonymous poster hash: 2cdda...db3

[AnonymBruker]

Ja, har en partner, men han skjønner ikke dette. Han er mye mer positiv anlagt enn meg og ser rett og slett ikke de problemene jeg ser.

Anonymous poster hash: bc66e...fb0

[AnonymBruker]

hele graviditeten har gått med på å bekymre seg..For det økonomiske, praktiske og for at det skal være gå galt under svangerskap eller fødsel. Klarer ikke å glede meg i det hele tatt, fordi jeg er så pessimistisk anlagt.. Tips?

Anonymous poster hash: bc66e...fb0

Jeg har ingen svar å gi deg, men kan opplyse om at du ikke er alene. Min samboer skjønner heller ikke hva jeg bekymrer meg over. Alle sier vi har alle forutsetninger for at dette skal gå bra, men jeg våkner midt på natta likevel. Konstant bekymring. Det er ganske slitsomt.

Anonymous poster hash: 73250...9e2

[AnonymBruker]

Kanskje han kan hjelpe deg å snu tankene da?

Anonymous poster hash: 2cdda...db3

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det har du to valg:

- Gå til psykolog å få hjelp om dette hemmer deg i hverdagen.

-Bit tenna sammen, tenk positivt og ikke krisemaksimer.

Jeg har selv mistet, blødd osv og vet hva det betyr å bekymre seg, men det hjelper ingen verdens ting. Måtte bare si til meg selv når disse bekymringstankene kom at det er fint lite jeg kan gjøre hvis det skulle skje noe med babyen der inne (i alle fall frem til litt ute i svangerskapet).

Det er helt normalt å bekymre seg litt, så prøv å ikke vær hysterisk og heller slappe av. Det tror jeg er til det beste for deg, babyen og partneren.

Anonymous poster hash: d82fe...83d