Noen som har greid å endre håpløst søvnmønster hos baby?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen som har hatt babyer som har vært krevende i forhold til søvn, som har greid å snu dette? Vi er i en helt håpløs situasjon føler jeg, jeg er utslitt og såå fortvilet.

Vi har en baby på 4,5 mnd som siden fødselen har vært ekstremt vanskelig å få til å sove. Allerede som nyfødt sov hun veldig lite, såpass lite at det var vanskelig å få tatt hørselstest på henne på sykehuset, da dette skal gjøres sovende. Første døgnet etter fødselen var hun våken hele natten...Dette har altså vart hele veien.

I ettertid har vi prøvd alt for å få henne til å sove bedre, stakkars lille trenger det jo, hun blir såå trøtt og grinete, men sovner ikke.

Kort fortalt:

- Hun sovner kun på oss i sjal eller i vogn. Det kan ta rundt en time å få henne til å sovne, hun sover da en halv time. Uansett. Det hjelper ikke å trille vognen, bysse, vugge osv. På oss i bæresjal må vi helst ut å gå, gjerne i kupert terreng. Også da sover hun en halv time. Det er stort sett alltid hyling en stund før hun sovner.

-Vi har aldri kunne lagt henne fra oss, vi har prøvd vugge, seng, babynest, vippestol utallige ganger. Ingenting fungerer, hun kan ligge i timesvis uten å sovne. Hun sovner ikke i bil.

-Det fungerer ikke å amme i søvn, dette har aldri fungert. Hun har kun fått morsmelk, og legger fint på seg. Vi har begynt med grøt for en uke siden, men har ikke merket noen endringer ennå.

-På natten våkner hun alt fra 10-20 ganger. Jeg er ganske striks på at hun kun får pupp annenhver time, ellers er det trøsting og byssing det går i. Vi har selvsagt prøvd å ikke ta henne opp, for å se om hun sovner igjen, men da eskalerer det og vi ender med hylgrining. Jeg har prøvd å la pappaen sove med henne, og at jeg bare kommer inn for amming. Ingen forskjell.

-Leggetid er klokken 19 ca hver dag, hun sovner som regel i løpet av en time. Vi har en fast leggerutine som vi følger.

-Hun tar ikke smokk, har prøvd alle typene i verden tror jeg.

-Vi har vært på flere ekstra legesjekker, alt bra. Hun er ferdigbehandlet hos manuellterapaut. Kiropraktor fant ingenting. Hun ligger langt foran fysisk, har rullet rundt begge veier lenge nå, og åler seg fremover.

-Helsesøster sier "stakkars dere" og rister på hodet.

Er det noen som har vært i en tilsvarende situasjon, som har greid å bryte mønsteret? Hva gjør man? Jeg får jo heller aldri sovet.. Føler at alt er prøvd, bortsett fra Vallergan. Sistnevnte vil jeg helst unngå..

Anonymous poster hash: f8870...79e

[Ultiva]

Her var det ganske håpløst frem til 6 mnd alder. Men det hjalp mye med eget soverom til baby ved 4 mnd , full ammestopp ved 6 mnd (fikk mme-flaske av far på nettene i stedet, jeg var halvpsykotisk etter et halvt år uten særlig søvn) og at babyen kom opp i flere måltider daglig med fast føde .

Det er for jævlig, jeg vet det inderlig godt. Trøsta er at alt annet blir lekende lett! Baby nr 2 merket vi egentlig ikke noe til før han rundet året fordi han var normal! ☺

Endret 24. april 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Her var det ganske håpløst frem til 6 mnd alder. Men det hjalp mye med eget soverom til baby ved 4 mnd , full ammestopp ved 6 mnd (fikk mme-flaske av far på nettene i stedet, jeg var halvpsykotisk etter et halvt år uten særlig søvn) og at babyen kom opp i flere måltider daglig med fast føde .

Det er for jævlig, jeg vet det inderlig godt. Trøsta er at alt annet blir lekende lett! Baby nr 2 merket vi egentlig ikke noe til før han rundet året fordi han var normal! ☺

Takk for svar! Det hjelper å se at det er andre som også har hatt slike babyer, og som vet hva man snakker om, og å høre at det blir bedre. Det er ille, men jeg blir nesten bitter på de som har babyer som sover, som de kan trille på tur med og ta med i bilen. Slike ting er bare styr her, med en hylgrinende baby som ikke får sove..

Anonymous poster hash: f8870...79e

[Ultiva]

Takk for svar! Det hjelper å se at det er andre som også har hatt slike babyer, og som vet hva man snakker om, og å høre at det blir bedre. Det er ille, men jeg blir nesten bitter på de som har babyer som sover, som de kan trille på tur med og ta med i bilen. Slike ting er bare styr her, med en hylgrinende baby som ikke får sove..

Anonymous poster hash: f8870...79e

Jeg ble veldig nedstemt og bitter det første halvåret. Trilleturer var et mareritt med unge som bare hylte og skrek så jeg kunne jo ikke gå turer med barselgruppa. Og ungen hylte like jævlig når vi kjøre bil, så det første halvåret var jeg nesten ikke utendørs. Var helt frynsete og det verste jeg kunne høre var "nå må du huske å kooose deg..." Jeg ble sykemeldt når han var 6 1/2 mnd, kuttet ut ammingen og sov mer eller mindre i 2 uker mens faren tok over. Da fikk babyen nye inntrykk og nye forventninger (han og jeg var nok i en ond sirkel hvor jeg forventet en grinete sutreunge og han forventet en frustrert og lei mamma) og det var nok til å komme over på et bedre spor.

Men som sagt så blir det lettere og lettere! Nå er mine barn 2 og 4 år og jeg kan med hånden på hjertet si at det var hundre ganger lettere med to tette enn barseltida jeg hadde med førstemann. Og eldste er en empatisk, omsorgsfull gutt som overhodet ikke har tatt skade av å få mye nærhet, bæring og omsorg. Gikk alene når han var ti mnd gammel og sykla tohjulssykkel alene når han var 3 år og 3 mnd gammel

Endret 24. april 2015 av Ultiva

[Ultiva]

Tror det verste for meg var at jeg følte meg så mislykket som mor. Barnet hadde jo ingen diagnoser så jeg hadde ingen unnskyldning for å ha en vanskelig baby. Virket som om mange tenkte at jeg gjorde noe feil og det var veldig belastende når jeg allerede var så utslitt og lei meg. Men han slet ut to helsesøstre på bare den halvtimen jeg var på 6 ukers kontroll (de passet ham mens jeg var hos legen, han sov jo ikke på dagtid og nektet å ligge i bilstolen) så jeg visste jo godt at han var ekstra krevende.

Endret 24. april 2015 av Ultiva

[Gjest Solstråla88]

Takk for svar! Det hjelper å se at det er andre som også har hatt slike babyer, og som vet hva man snakker om, og å høre at det blir bedre. Det er ille, men jeg blir nesten bitter på de som har babyer som sover, som de kan trille på tur med og ta med i bilen. Slike ting er bare styr her, med en hylgrinende baby som ikke får sove..

Anonymous poster hash: f8870...79e

Det er slitsomt! Du har min dypeste medfølelse, virkelig. Vår sliter mest med dag sovingen, men han er bare 5 uker. Har dere forsøkt babygym? Her er han iallefall mer fornøyd med å ligge alene under den

[AnonymBruker]

Jeg lurte litt på om kanskje veldig kjapp motorisk utvikling kan være noe av årsaken/delforklaring til veldig vanskelig søvnmønster?

Jeg bare ser dere to nevner dette, kanskje andre har samme erfaring?

TS: Det finnes enkelte som velger å kontakte søvnsentre for råd. Har helsesøster eller lege nevnt noe rundt dette?

Anonymous poster hash: f8b1f...0b1

[AnonymBruker]

Jeg lurte litt på om kanskje veldig kjapp motorisk utvikling kan være noe av årsaken/delforklaring til veldig vanskelig søvnmønster?

Jeg bare ser dere to nevner dette, kanskje andre har samme erfaring?

TS: Det finnes enkelte som velger å kontakte søvnsentre for råd. Har helsesøster eller lege nevnt noe rundt dette?

Anonymous poster hash: f8b1f...0b1

Tror kanskje at dette er tilfeldig. Jenta til ei venninne av meg sov nesten døgnet rundt det første halvåret og deretter 18 t i døgnet til hun var halvannet år, og hun har utviklet seg veldig kjapt grovmotorisk.

Anonymous poster hash: 89f82...c3f

[AnonymBruker]

Tror det verste for meg var at jeg følte meg så mislykket som mor. Barnet hadde jo ingen diagnoser så jeg hadde ingen unnskyldning for å ha en vanskelig baby. Virket som om mange tenkte at jeg gjorde noe feil og det var veldig belastende når jeg allerede var så utslitt og lei meg. Men han slet ut to helsesøstre på bare den halvtimen jeg var på 6 ukers kontroll (de passet ham mens jeg var hos legen, han sov jo ikke på dagtid og nektet å ligge i bilstolen) så jeg visste jo godt at han var ekstra krevende.

Det er helt sant! Tror ingen som ikke har hatt en slik søvnløs baby virkelig forstår hvor krevende det er. Hver eneste lur er en kamp, og nettene er jo et kapittel for seg. Det hagler selvsagt med velmenende råd, og jeg får følelsen av at folk innerst inne tenker "hvor vanskelig kan det være"? Min egen far presterte å si sist gang at jeg bare skulle la henne ligge for seg selv, så sovnet hun nok når hun var trøtt nok

Anonymous poster hash: f8870...79e

[Schadenfreude]

Noen av oss får barn som er litt mer utfordrende på søvnfronten. Førstemann her var litt sånn. Dessverre var det ingen magisk løsning for oss, men det ble gradvis bedre. Hjelper kanskje ikke så veldig mye å høre akkurat nå...

Gjør det dere må for å få henne til å sove. Samsov på natta, la henne sove på dere eller i vogna på dagen/kvelden. Prøv jevnlig å legge henne ned, men ikke stress om det ikke går. Vår var rundt seks måneder før han kunne legges ned og fortsette å sove. Og da hadde vi stresset veldig fordi det ikke gikk tidligere, noe som gjorde oss mer frustrerte enn nødvendig. Hadde vi bare godtatt det og gjort det som fungerte, ville det vært mindre frustrasjon for oss.

Alle endringer i rutiner har vi måttet gjøre gradvis, med små steg. Prøve jevnlig, justere etter det som fungerer og finne de rette delstegene på vei til hovedmålet.

[AnonymBruker]

Det er helt sant! Tror ingen som ikke har hatt en slik søvnløs baby virkelig forstår hvor krevende det er. Hver eneste lur er en kamp, og nettene er jo et kapittel for seg. Det hagler selvsagt med velmenende råd, og jeg får følelsen av at folk innerst inne tenker "hvor vanskelig kan det være"? Min egen far presterte å si sist gang at jeg bare skulle la henne ligge for seg selv, så sovnet hun nok når hun var trøtt nok

Anonymous poster hash: f8870...79e

Jeg tror ofte de velmenende rådene fra andre(som avogtil er komplett idiotiske) gjør situasjonen verre for foreldrene.

Det kan nok derfor være lurt å ikke gå inn i en samtale om det, men heller si på en rund måte at "det er såpass utfordrende at jeg ikke orker snakke om det", og så søker man heller råd hos fagpersonell eller spør på et forum som her om noen har tilsvarende erfaring.

Anonymous poster hash: f8b1f...0b1

[AnonymBruker]

Jeg hadde en baby som var ganske lik. Det er 4 år siden nå, og vi tør ikke å få en til. Kanskje om et par år Det var mildt sagt et mareritt. Jeg angret noe voldsomt på hele ungen, klarte ikke å finne glede i noe. Alt handlet om å få han til å sove.

Over til det du spør om: nei, jeg klarte ikke å endre det på den alderen. Det ble bedre da han var 8 mnd. Og etter det har han vært veldig enkel! men fy søren som det sitter i meg.....

Anonymous poster hash: 2e404...cd3

[Ultiva]

Jeg hadde en baby som var ganske lik. Det er 4 år siden nå, og vi tør ikke å få en til. Kanskje om et par år Det var mildt sagt et mareritt. Jeg angret noe voldsomt på hele ungen, klarte ikke å finne glede i noe. Alt handlet om å få han til å sove.

Over til det du spør om: nei, jeg klarte ikke å endre det på den alderen. Det ble bedre da han var 8 mnd. Og etter det har han vært veldig enkel! men fy søren som det sitter i meg.....

Anonymous poster hash: 2e404...cd3

Men da blir det forhåpentligvis a walk in the park med nr 2 Her våkna også andremann for pupp annenhver time døgnet rundt til han var 6 mnd, men han smilte og lo, kunne ligge i babygym, vogn og vippestol og jeg hadde tid til både husarbeid, middagslaging og å ha storebroren mye hjemme fra barnehagen. Nå drømmer jeg om tredjemann...

Endret 25. april 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Jeg tror ofte de velmenende rådene fra andre(som avogtil er komplett idiotiske) gjør situasjonen verre for foreldrene.

Det kan nok derfor være lurt å ikke gå inn i en samtale om det, men heller si på en rund måte at "det er såpass utfordrende at jeg ikke orker snakke om det", og så søker man heller råd hos fagpersonell eller spør på et forum som her om noen har tilsvarende erfaring.

Anonymous poster hash: f8b1f...0b1

Det var et godt råd

Anonymous poster hash: 89f82...c3f

[Sunnfjording]

Den dårlige nyheten er at jeg etter to babyer ikke har et eneste godt svar til deg om hva du kan gjøre. Noen babyer er bare født uten sovegenet, og da er de første månedene knallharde. Kjenner igjen bitterheten din for å si det sånn.

Den gode nyheten er at for de aller fleste bedrer det seg til en situasjon det ihvertfall går an å leve med i løpet av det første året.

Har dere noen som helst sjanse til avlastning, så bruk det for alt det er verdt.

Tillegg:

Det er antagelig ingenting dere gjør feil, og det er antagelig ingenting spesielt som feiler barnet deres, og barnet får antagelig ingen som helst negative følger av dette.

Har kjempemye sympati og medfølelse med dere.

Endret 25. april 2015 av Sunnfjording

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart! Det hjelper å høre at andre har hatt tilsvarende problemer, selv om det ikke virker å være en quick fix på det. Det gjør det lettere å akseptere situasjonen slik den er.

Vi gledet oss til hun ble 3 mnd, for da skulle alt blir så mye bedre. Så var det 4 mnd som var den nye milepælen. Nå er hun 4,5 og ingen bedring enda..

Det er nesten slik at jeg vil ha en ny baby for å få oppleve permisjonstiden slik den er ment til å være. Trilleturer har jeg forsøkt så mange ganger med barselgruppen, jeg ender alltid med å stå å bysse i veikanten, og trille vognen med baby på armen. Kafebesøk, shopping etc er det jo bare å glemme enn så lenge. Om ikke annet så bruker jeg ikke mye penger for tiden, er jo bare hjemme

Heldigvis har mannen tatt så mye fri han bare har kunnet, hvis ikke hadde jeg nok vært ganske koko nå.

Anonymous poster hash: f8870...79e

[AnonymBruker]

Er barnet stort sett tilfreds? Hvordan er mating og humør på dagtid?

Anonymous poster hash: 2910a...8b9

[Susa]

Sånn var den første gutten min også! Brukte en time på,å få han til å sove et kvarter liksom...nettene ble bedre her da pappaen tok nattavvenning da han var 10 mnd. Da ble han kjempeenkel å legge og sov godt ett års tid. Nå er han 2,5 og står ofte opp ørten ganger hver kveld.

jeg tror det kan være noe i teorien om rask utvikling. Han var tidlig ute med å gå, gikk trappa selv da han var året og er generelt veldig tidlig ute grovmotorisk.

Når jeg tenker etter ville han "stå og hoppe" i fanget fra han var 3 mnd, ligge rolig på armen hadde han ikke tid til.

Nå må vi passe veldig på, hjelper ikke låse ytterdør og verandadør, han låser opp selv...

Men lillebror ser ut til å være mye mer rolig☺

[AnonymBruker]

Vi har hatt to babyer som har sovet ekstremt lite. Jeg kunne også glemme trilleturer de første mnd, og nettene har vært fullstendig kaotiske. Ingen av barna har ligget alene på dagtid og den vogga vi hadde i stua, sto bare til pynt. Slitsomt så det holder. Jeg har ingen gode råd å komme med, men det kan kanskje hjelpe å få vite at det går over? Eldste her er snart 5 år og sover kjempegodt. Sovner greit om kvelden og kan sove til 8-9 om morgenen om hun har mulighet. Yngste er bare 1,5 og der er vi ikke i mål, men det går bedre. Hun sovner i vogna på dagtid og kan sove 1,5 t hvis vi er heldige. Nettene er urolige enda, men på en måte stresser vi mindre denne gangen fordi vi så at det løste seg med førstemann. Når det er sagt, så har jeg et lite håp om at tredjemann kommer til å sove litt bedre (og mere!).

Anonymous poster hash: d85e9...3ea

[AnonymBruker]

Er barnet stort sett tilfreds? Hvordan er mating og humør på dagtid?

Anonymous poster hash: 2910a...8b9

Hun er stort sett glad på dagen, smiler og ler, og veldig opptatt av ting rundt seg. Men hun er jo mye trøtt, og da er hun grinete. Og stort sett alltid grinete i forbindelse med legging/soving.

Hun er en travel liten frøken, som synes puppen er ganske kjedelig. Det er vanskelig å få henne til å spise skikkelig på dagen, da alt annet er mer spennende. Håret mitt, klærne, bh-stroppen, nesen min, sofaen vi sitter i, katten osv.. Det som hjelper litt er å amme i ett mørkt rom, da spiser hun bedre. På natten spiser hun bra.

Hun har alltid vært veldig våken og kikkete, det virker som om hun ikke helt har tid til denne sovingen, fordi verden er så spennende...

Anonymous poster hash: f8870...79e