Gå til innhold

Passer det noen gang å bli gravid, egentlig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er nyutdannet nå til sommeren, og har fått lærerjobb på en barneskole fra høsten av. Samboeren har fast jobb og stabil inntekt. Nå for tiden følger vi nøye med på boligmarkedet, og vil slå til når vi finner drømmeleiligheten. Vi er forberedt på at det kan ta litt tid, og synes ikke det er krise om vi må leie noen måneder til. Begge er egentlig klare for barn om ikke så altfor lenge, men jeg blir litt "stresset" med tanke på at jeg starter i ny jobb. Hva om jeg blir gravid i løpet av det første året? Det er jo egentlig litt upassende. I tillegg sier alle at man som nyutdannet bruker det første året på å komme seg inn i rutinene, og at det kan være veldig krevende. Så da passer det jo heller ikke å eventuelt gå ut i permisjon i løpet av det andre året. Det som stresser meg litt mer er at samboeren min er i midten av 30-åra, og jeg bare er i midten av 20-åra. Vi ønsker oss minst to barn, slik at vi får en søskengjeng, men da føler vi at vi må starte snart med tanke på hans alder.

Noen som har noen tanker? Jeg føler liksom at det ikke passer noen gang :vetikke:



Anonymous poster hash: 23d89...d9b
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Idja

Tja, det er jo ikke travelt for hans del ennå? Hva syns han selv? Personlig mener jeg det ikke er for sent for en mann før han har passert midten av førtiårene, men hva din mann mener vet jo bare han.

Hva med å vente med å vurdere det til du har begynt å jobbe? Da er det enklere for deg å vite hva du ønsker. Som du sier passer det jo egentlig aldri. Dessuten kan du komme deg inn i rutinene etter en permisjon også? Har du tenkt å jobbe som lærer i mange år er det jo i den store sammenhengen ikke så viktig når man får barn.

Vi begynte prøvingen rett etter jeg begynte i jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk første barn etter å ha jobbet såvidt over ett år etter utdannelsen. Jeg syns det passet helt fint, følte ikke jeg ble borte for tidlig sånn sett. Kom lett inn i det igjen etter perm. Når alt er så på stell som hos dere, er det mest lysten det kommer an på syns jeg. Har dere begge lyst, begynn å prøve litt ut på høsten, når du har kommet godt i gang på jobb:)

Anonymous poster hash: 51240...d69

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde hvertfall prøve å jobbe ca. et år før dere starter prøvingen, etter min mening da. Husk at du må opparbeide deg penger til permisjonen.

Anonymous poster hash: 7804d...e26

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden det passer virkelig midt i blinken, men jeg synes at fast jobb og opptjent permisjonsrett veier ganske tungt i det regnestykket. Ting blir veldig mye enklere når det økonomiske er på plass, og ikke minst at man har en fast jobb å komme tilbake til. Færre bekymringer, rett og slett.

Jeg ville nok ha jobbet i alle fall et halvt års tid før prøving.

Anonymous poster hash: e7b54...38f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden det passer virkelig midt i blinken, men jeg synes at fast jobb og opptjent permisjonsrett veier ganske tungt i det regnestykket. Ting blir veldig mye enklere når det økonomiske er på plass, og ikke minst at man har en fast jobb å komme tilbake til. Færre bekymringer, rett og slett.

Jeg ville nok ha jobbet i alle fall et halvt års tid før prøving.

Anonymous poster hash: e7b54...38f

Jeg tenkte det samme, men nå som jeg har vært midlertidig(med masterutdanning) i 7 år og er 35 så slutter man å planlegge etter fast jobb. Barneønsket kan ikke vike av den grunn.

Anonymous poster hash: 7165c...ba8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenkte det samme, men nå som jeg har vært midlertidig(med masterutdanning) i 7 år og er 35 så slutter man å planlegge etter fast jobb. Barneønsket kan ikke vike av den grunn.Anonymous poster hash: 7165c...ba8

Selvsagt ikke, men TS er jo i en situasjon der hun kan velge ;)

Da tenker jeg at det lønner seg å vente en liten stund med prøving, framfor å kjøre på før jobbsrart, kanskje ende opp dårlig og sykemeldt de første månedene på jobb, osv.

Anonymous poster hash: e7b54...38f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...i din situasjon ville jeg kanskje jobbet noen mnd før jeg begynte å prøve. Du er jo ung og har sånn sett ikke sånn hast. Skulle det klaffe med en gang, vil du ha rett på fødselspenger og skulle det drøye, har du god tid ift om dere skulle ha behov for hjelp. Men så lenge dere har lyst på barn, vil jeg ikke tenke at dere trenger å vente så lenge. Det meste ordner seg mht det å komme inn i jobb etc. Jeg begynte å jobbe da jeg var 28 og vi begynte å prøve da jeg hadde jobbet i 4 mnd sånn ag jeg da ville ha jobbet litt over et år om det hadde klaffet med en gang. Det viste seg at vi måtte ha IVF og heller ikke deg hjalp. Men etter mange år ble jeg spontant gravid. Andremann kom også spontant, og nå oppdaget jeg akkurat at jeg er gravid for tredje gang. Denne gangen "passer det egentlig ikke" fordi jeg har hatt permisjon uten lønn ei stund, jeg er I dårlig form, men har ikke rett på sykepenger enda, jeg har begynt i ny stilling og rekker bare å jobbe i 7 mnd før jeg på nytt skal ut i permisjon. Alle på jobb snakker om hvor bra det er at jeg har begynt og at det skal bli fint at jeg er der lenge framover...ikke ideelt altså, men det skal nok ordne seg!

Anonymous poster hash: 1014d...213

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville starta prøving etter å ha jobbet noen måneder. Vi damer er eksperter på å alltid ha dårlig samvittighet arbeidsgiver, men en gang må man jo få barn. Det passer jo aldri,og skal du være mange år og denne jobben spiller det lite rolle om du blir gravid nå eller om to år. Lykke til

Anonymous poster hash: abbc0...c8c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solstråla88

For oss passet det veldig bra iallefall. Vi ville ha faste jobber å ha jobbet en stund før vi fikk barn, jeg er på mitt 4 år og ha sitt andre etter jobb bytte. Vi har også rukket å kjøpe bolig og pusset opp denne. Kunne ikke passet bedre når lille ble født❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss har det aldri passet og nå er jeg nok for gammel også. Jaja.



Anonymous poster hash: e3c16...344
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest energystar

Av og til passer det veldig. Jeg lurer på om folk sier at det aldri passer bare for å rettferdighets gjøre sitt eget valg. Vi hadde vært samboere i 3 år, begge høyere utdannelse og god økonomi. Begge i fast jobb. Jeg 28 år, han 31 år. Kjøpt hus, 2 biler. Det viktigste var vell for oss at vi ønsket oss veldig barn.

I ditt tilfelle ville jeg ha ventet et år før dere begynte å prøve, kun fordi det er tungt å begynne i sin "ordentlige" jobb etter endt utdannelse. Lykke til uansett hva enn du velger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til passer det veldig. Jeg lurer på om folk sier at det aldri passer bare for å rettferdighets gjøre sitt eget valg. Vi hadde vært samboere i 3 år, begge høyere utdannelse og god økonomi. Begge i fast jobb. Jeg 28 år, han 31 år. Kjøpt hus, 2 biler. Det viktigste var vell for oss at vi ønsket oss veldig barn.

I ditt tilfelle ville jeg ha ventet et år før dere begynte å prøve, kun fordi det er tungt å begynne i sin "ordentlige" jobb etter endt utdannelse. Lykke til uansett hva enn du velger.

For oss passet det aldri. Alltid noe jeg skulle ha gjort på privaten som er uforenelig med graviditet, noe viktig som skjer på jobben, jobbbytte, videreutdanning, reise.

Har allikevel valgt å prioritere å få barn, men det har aldri passet 100%. Føler man setter seg selv til side minimum ett par år ved graviditet, spedbarn og småbarnstid.

Vi har også kjøpt hus, har biler, høyere utdanning og sikre jobber. Vært samboere i 10 år før første barn. Men selv om alt var i orden på papiret så passet det ikke, måtte bare bestemme oss.

Anonymous poster hash: c5c80...201

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes ikke det skal "passe" og planlegges så nøye bestandig. Det som er viktigst av alt er at begge virkelig vil ha barn, og vil sette barna først i enhver situasjon resten av livet. At man er voksen, har jobb og prøvd å være samboere et år eller to er kanskje en fordel da, men ikke like viktig som førstnevnte.

Anonymous poster hash: 238e0...cb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill! :) Det hjelper alltid å høre litt på hva fremmede sier.

Jeg må si jeg gruer meg veldig til å fortelle arbeidsgiver det en gang. Jeg skal nå uansett opparbeide meg permisjonspenger, ja.



Anonymous poster hash: 23d89...d9b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nyutdannet nå til sommeren, og har fått lærerjobb på en barneskole fra høsten av. Samboeren har fast jobb og stabil inntekt. Nå for tiden følger vi nøye med på boligmarkedet, og vil slå til når vi finner drømmeleiligheten. Vi er forberedt på at det kan ta litt tid, og synes ikke det er krise om vi må leie noen måneder til. Begge er egentlig klare for barn om ikke så altfor lenge, men jeg blir litt "stresset" med tanke på at jeg starter i ny jobb. Hva om jeg blir gravid i løpet av det første året? Det er jo egentlig litt upassende. I tillegg sier alle at man som nyutdannet bruker det første året på å komme seg inn i rutinene, og at det kan være veldig krevende. Så da passer det jo heller ikke å eventuelt gå ut i permisjon i løpet av det andre året. Det som stresser meg litt mer er at samboeren min er i midten av 30-åra, og jeg bare er i midten av 20-åra. Vi ønsker oss minst to barn, slik at vi får en søskengjeng, men da føler vi at vi må starte snart med tanke på hans alder.

Noen som har noen tanker? Jeg føler liksom at det ikke passer noen gang :vetikke:

Anonymous poster hash: 23d89...d9b

Det ercda ikke upassende... Skjer det så skjer det.

Du må bare huske på en ting, jo lengre du jobber før dere får barn jo bedre kommer dere ut fra det med tanke på lønn under permisjon osv :) Men som sagt, skjer det så skjer det, ingenkan bli sur på deg fordi du blir gravid. Det mest naturlige er jo nettopp å få barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg tenker at det aldri passer helt, man kan alltid finne unnskyldninger og for en arbeidsgiver passer det vel egentlig aldri med en såpass lang permisjon, enten den kommer rett etter at man har begynt eller etter at man har jobbet i åresvis.

Man må passe seg for å ta for mye hensyn til arbeidsgiver og la årene gå, plutselig en dag er man kanskje for gammel..Og det er ingen arbeidsgiver som gir deg klapp på skulderen og takker deg for at du ikke ble gravid heller. Det er viktigere for meg personlig å få meg familie enn å skulle gjøre en arbeidsgiver til lags på alle mulige måter.



Anonymous poster hash: 4e295...5cf
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ercda ikke upassende... Skjer det så skjer det.

Du må bare huske på en ting, jo lengre du jobber før dere får barn jo bedre kommer dere ut fra det med tanke på lønn under permisjon osv :) Men som sagt, skjer det så skjer det, ingenkan bli sur på deg fordi du blir gravid. Det mest naturlige er jo nettopp å få barn :)

Jo lengre jeg jobber? Er det ikke sånn at man er sikret permisjonslønn dersom man har jobbet minimum 6 måneder? :)

Anonymous poster hash: 23d89...d9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har jobbet en mnd i 100% fast stilling, har man rett på permisjonspenger. Snakket med nav om dette for noen mnd siden. Videre må man jobbe 4 uker i fast stilling for å ha rett på sykepenger. jeg ville kanskje ventet hvertfall en mnd Før prøvingen, dersom du blir veldig dårlig i starten av svangerskapet er det greit å ha rett på sykepenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har jobbet en mnd i 100% fast stilling, har man rett på permisjonspenger. Snakket med nav om dette for noen mnd siden. Videre må man jobbe 4 uker i fast stilling for å ha rett på sykepenger. jeg ville kanskje ventet hvertfall en mnd Før prøvingen, dersom du blir veldig dårlig i starten av svangerskapet er det greit å ha rett på sykepenger :)

Godt poeng! Jeg har hatt ulønnet permisjon fra jobb noen mnd og begynte på jobb nå nylig. Er gravid og helt uteolig kvalm, men har ikke rett på sykepenger, så biter foreløbig tennene sammen og teller dager.

Anonymous poster hash: 1014d...213

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...